{"collection":"Bible & Christianity","html_url":"https://unchartedknowledge.5gfusion.net/browse/bib/wb/nor/ch1.htm","path":"bib/wb/nor/ch1.htm","source_url":"https://sacred-texts.com/bib/wb/nor/ch1.htm","text":"1:1 Adam, Set, Enos,\n1:2 Kenan, Mahalalel, Jared,\n1:3 Enok, Metusalah, Lamek,\n1:4 Noah, Sem, Kam og Jafet.\n1:5 Jafets s\u00f8nner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras.\n1:6 Og Gomers s\u00f8nner var Askenas og Difat og Togarma.\n1:7 Og Javans s\u00f8nner var Elisa og Tarsisa, Kittim og Rodanim.\n1:8 Kams s\u00f8nner var Kus og Misra'im, Put og Kana'an.\n1:9 Og Kus' s\u00f8nner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka; og Raemas s\u00f8nner var Sjeba og Dedan.\n1:10 Og Kus fikk en s\u00f8nn som hette Nimrod; han var den f\u00f8rste som fikk velde p\u00e5 jorden.\n1:11 Og Misra'im var stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne\n1:12 og patruserne og kasluherne, som filistrene stammer fra, og kaftorerne.\n1:13 Og Kana'an blev far til Sidon - det var hans f\u00f8rstef\u00f8dte - og Het\n1:14 og jebusittene og amorittene og girgasittene\n1:15 og hevittene og arkittene og sinittene\n1:16 og arvadittene og semarittene og hamatittene.\n1:17 Sems s\u00f8nner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram og Us og Hul og Geter og Mesek.\n1:18 Og Arpaksad fikk s\u00f8nnen Salah, og Salah fikk Eber.\n1:19 Og Eber fikk to s\u00f8nner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden, og hans bror hette Joktan.\n1:20 Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah\n1:21 og Hadoram og Usal og Dikla\n1:22 og Ebal og Abimael og Sjeba\n1:23 og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans s\u00f8nner.\n1:24 Sem, Arpaksad, Salah,\n1:25 Eber, Peleg, Re'u,\n1:26 Serug, Nakor, Tarah,\n1:27 Abram, det er Abraham.\n1:28 Abrahams s\u00f8nner var Isak og Ismael.\n1:29 Dette er deres \u00e6tter: Nebajot, Ismaels f\u00f8rstef\u00f8dte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam.\n1:30 Misma og Duma, Massa, Hadad og Tema,\n1:31 Jetur, Nafis og Kedma; dette var Ismaels venner.\n1:32 Og de s\u00f8nner som Abrahams medhustru Ketura f\u00f8dte, var: Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah; og Joksans s\u00f8nner var Sjeba og Dedan;\n1:33 og Midians s\u00f8nner var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a. Alle disse var Keturas s\u00f8nner.\n1:34 Og Abraham fikk s\u00f8nnen Isak. Isaks s\u00f8nner var Esau og Israel.\n1:35 Esaus s\u00f8nner var Elifas, Re'uel og Je'us og Jaelam og Korah.\n1:36 Elifas' s\u00f8nner var Teman og Omar, Sefi og Gatam, Kenas og Timna og Amalek.\n1:37 Re'uels s\u00f8nner var Nahat, Serah, Samma og Missa.\n1:38 Og Se'irs s\u00f8nner var Lotan og Sobal og Sibeon og Ana og Dison og Eser og Disan.\n1:39 Og Lotans s\u00f8nner var Hori og Homam; og Lotans s\u00f8ster var Timna.\n1:40 Sobals s\u00f8nner var Aljan og Manahat og Ebal, Sefi og Onam; og Sibeons s\u00f8nner var Aja og Ana.\n1:41 Anas s\u00f8nn var Dison; og Disons s\u00f8nner var Hamran og Esban og Jitran og Keran.\n1:42 Esers s\u00f8nner var Bilhan og Sa'avan og Ja'akan; Disans s\u00f8nner var Us og Aran.\n1:43 Og dette var de konger som regjerte i Edom-landet f\u00f8r det regjerte nogen konge over Israels barn: Bela, Beors s\u00f8nn; hans by hette Dinhaba.\n1:44 Da Bela d\u00f8de, blev Jobab, Serahs s\u00f8nn, fra Bosra, konge i hans sted.\n1:45 Da Jobab d\u00f8de, blev Husam fra temanittenes land konge i hans sted.\n1:46 Da Husam d\u00f8de, blev Hadad, Bedads s\u00f8nn, konge i hans sted; det var han som slo midianittene p\u00e5 Moabs mark; hans by hette Ajut.\n1:47 Da Hadad d\u00f8de, blev Samla fra Masreka konge i hans sted.\n1:48 Da Samla d\u00f8de, blev Saul fra Rehobot ved elven konge i hans sted.\n1:49 Da Saul d\u00f8de, blev Ba'al-Hanan, Akbors s\u00f8nn, konge i hans sted.\n1:50 Da Ba'al-Hanan d\u00f8de, blev Hadad konge i hans sted; hans by hette Pa'i, og hans hustru hette Mehetabel, datter av Matred, Mesahabs datter.\n1:51 Og Hadad d\u00f8de. Og Edoms stammefyrster var: stammefyrsten Timna, stammefyrsten Alja, stammefyrsten Jetet,\n1:52 stammefyrsten Oholibama, stammefyrsten Ela, stammefyrsten Pinon,\n1:53 stammefyrsten Kenas, stammefyrsten Teman, stammefyrsten Mibsar,\n1:54 stammefyrsten Magdiel, stammefyrsten Iram; dette var Edoms stammefyrster.\n2:1 Dette var Israels s\u00f8nner: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Issakar og Sebulon,\n2:2 Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Aser.\n2:3 Judas s\u00f8nner var Er og Onan og Sela; disse tre fikk han med Suas datter, kana'anittinnen; men Er, Judas f\u00f8rstef\u00f8dte, mishaget Herren, og han lot ham d\u00f8.\n2:4 Og hans s\u00f8nnekone Tamar f\u00f8dte ham Peres og Serah, s\u00e5 at Judas s\u00f8nner i alt var fem.\n2:5 Peres' s\u00f8nner var Hesron og Hamul.\n2:6 Og Serahs s\u00f8nner var Simri* og Etan og Heman og Kalkol og Dara, tilsammen fem. /\n2:7 Og Karmis* s\u00f8nn var Akar**, som f\u00f8rte Israel i ulykke, fordi han bar sig trol\u00f8st at med det bannlyste gods. / /\n2:8 Og Etans s\u00f8nn var Asarja.\n2:9 Og de s\u00f8nner som Hesron fikk, var Jerahme'el og Ram og Kelubai*. /\n2:10 Og Ram fikk s\u00f8nnen Amminadab, og Amminadab fikk s\u00f8nnen Nahson, h\u00f8vding for Judas barn,\n2:11 og Nahson fikk s\u00f8nnen Salma, og Salma fikk s\u00f8nnen Boas,\n2:12 og Boas fikk s\u00f8nnen Obed, og Obed fikk s\u00f8nnen Isai.\n2:13 Og Isai fikk Eliab, som var hans f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nn, og Abinadab, hans annen s\u00f8nn, og Simea, den tredje,\n2:14 Netanel, den fjerde, Raddai, den femte,\n2:15 Osem, den sjette, David, den syvende.\n2:16 Og deres s\u00f8stre var Seruja og Abiga'il. Og Serujas s\u00f8nner var Absai og Joab og Asael, tre i tallet.\n2:17 Og Abiga'il f\u00f8dte Amasa, og Amasas far var ismaelitten Jeter.\n2:18 Og Kaleb, Hesrons s\u00f8nn, fikk barn med sin hustru Asuba og med Jeriot; og dette var hennes* s\u00f8nner: Jeser og Sobab og Ardon. /\n2:19 Da Asuba d\u00f8de, tok Kaleb Efrat til hustru, og med henne fikk han s\u00f8nnen Hur,\n2:20 og Hur fikk s\u00f8nnen Uri, og Uri fikk s\u00f8nnen Besalel.\n2:21 Siden giftet Hesron sig med en datter av Gileads far Makir; han tok henne til hustru da han var seksti \u00e5r gammel, og fikk med henne s\u00f8nnen Segub.\n2:22 Og Segub fikk s\u00f8nnen Ja'ir; han hadde tre og tyve byer i Gileads land.\n2:23 Men gesurittene og arameerne tok Ja'irs byer fra dem og likes\u00e5 Kenat med tilh\u00f8rende landsbyer - i alt seksti byer. Alle disse* var s\u00f8nner av** Gileads far Makir. / /\n2:24 Og efterat Hesron var d\u00f8d i Kaleb-Efrata, f\u00f8dte hans hustru Abia ham Ashur, Tekoas* far. /\n2:25 Og s\u00f8nnene til Jerahme'el, Hesrons f\u00f8rstef\u00f8dte, var Ram, hans f\u00f8rstef\u00f8dte, og Buna og Oren og Osem; dem hadde han med Akia.\n2:26 Jerahme'el hadde ogs\u00e5 en annen hustru, som hette Atara; hun var mor til Onam.\n2:27 Og s\u00f8nnene til Ram, Jerahme'els f\u00f8rstef\u00f8dte, var Ma'as og Jamin og Eker.\n2:28 Og Onams s\u00f8nner var Sammai og Jada. Og Sammais s\u00f8nner var Nadab og Abisur.\n2:29 Abisurs hustru hette Abiha'il, og med henne fikk han Akban og Molid.\n2:30 Og Nadabs s\u00f8nner var Seled og Appa'im; Seled d\u00f8de uten s\u00f8nner.\n2:31 Og Appa'ims s\u00f8nn var Jisi; og Jisis s\u00f8nn var Sesan; og Sesans barn* var Aklai. /\n2:32 Og s\u00f8nnene til Sammais bror Jada var Jeter og Jonatan. Jeter d\u00f8de uten s\u00f8nner.\n2:33 Og Jonatans s\u00f8nner var Pelet og Sasa. Dette var Jerahme'els s\u00f8nner.\n2:34 Sesan hadde ingen s\u00f8nner, bare d\u00f8tre. Men Sesan hadde en egyptisk tjener, som hette Jarha,\n2:35 og han lot sin tjener Jarha f\u00e5 sin datter til hustru, og med henne fikk han s\u00f8nnen Attai.\n2:36 Og Attai fikk s\u00f8nnen Natan, og Natan fikk s\u00f8nnen Sabad,\n2:37 og Sabad fikk s\u00f8nnen Eflal, og Eflal fikk s\u00f8nnen Obed,\n2:38 og Obed fikk s\u00f8nnen Jehu, og Jehu fikk s\u00f8nnen Asarja,\n2:39 og Asarja fikk s\u00f8nnen Hales, og Hales fikk s\u00f8nnen Elasa,\n2:40 og Elasa fikk s\u00f8nnen Sismai, og Sismai fikk s\u00f8nnen Sallum,\n2:41 og Sallum fikk s\u00f8nnen Jekamja, og Jekamja fikk s\u00f8nnen Elisama.\n2:42 Og s\u00f8nnene til Jerahme'els bror Kaleb var Mesa hans f\u00f8rstef\u00f8dte - han var far til Sif - og s\u00f8nnene til Hebrons far Maresa.\n2:43 Og Hebrons s\u00f8nner var Korah og Tappuah og Rekem og Sema.\n2:44 Og Sema fikk s\u00f8nnen Raham, far til Jorkeam, og Rekem fikk s\u00f8nnen Sammai.\n2:45 Og Sammais s\u00f8nn var Maon, og Maon var far til Betsur.\n2:46 Og Kalebs medhustru Efa f\u00f8dte Haran og Mosa og Gases; og Haran fikk s\u00f8nnen Gases.\n2:47 Og Jehdais s\u00f8nner var Regem og Jotam og Gesan og Pelet og Efa og Sa'af.\n2:48 Kalebs medhustru Ma'aka f\u00f8dte Seber og Tirhana;\n2:49 hun f\u00f8dte ogs\u00e5 Sa'af, far til Madmanna, og Seva, far til Makbena og Gibea; og Kalebs datter var Aksa.\n2:50 Dette var Kalebs s\u00f8nner: Sobal, s\u00f8nn til Efratas f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nn Hur og far til Kirjat-Jearim,\n2:51 Salma, far til Betlehem, Haref, far til Betgader.\n2:52 Og s\u00f8nnene til Kirjat-Jearims far Sobal var Haroe* og halvdelen av Hammenuhot-\u00e6tten. /\n2:53 Og Kirjat-Jearims \u00e6tter var jitrittene og putittene og sumatittene og misra'ittene; fra dem stammer soratittene og estaolittene.\n2:54 Salmas s\u00f8nner var Betlehem og netofatittene, Atrot-Bet-Joab og halvdelen av manahtittene, sorittene.\n2:55 Og de skriftl\u00e6rdes \u00e6tter, deres som bodde i Jabes, var tiratittene, simatittene, sukatittene; dette er de kinnitter som nedstammer fra Hammat, far til Rekabs hus.\n3:1 Dette var Davids s\u00f8nner som han fikk i Hebron: Den f\u00f8rstef\u00f8dte, Amnon, fikk han med Akinoam fra Jisre'el; den annen, Daniel*, med Abiga'il fra Karmel; /\n3:2 den tredje, Absalom, var s\u00f8nn av Ma'aka, en datter av kongen i Gesur Talmai; den fjerde, Adonja, var s\u00f8nn av Haggit;\n3:3 den femte, Sefatja, fikk han med Abital; den sjette, Jitream, med sin hustru Egla.\n3:4 Disse seks fikk han i Hebron; der regjerte han i syv \u00e5r og seks m\u00e5neder, og i tre og tretti \u00e5r regjerte han i Jerusalem.\n3:5 Dette er de s\u00f8nner han fikk i Jerusalem: Simea og Sobab og Natan og Salomo - disse fire fikk han med Batsua*, Ammiels datter - /\n3:6 og Jibhar og Elisama og Elifelet\n3:7 og Nogah og Nefeg og Jafia\n3:8 og Elisama og Eljada og Elifelet, ni i tallet.\n3:9 Alle disse var Davids s\u00f8nner foruten de s\u00f8nner han fikk med sine medhustruer; og Tamar var deres s\u00f8ster.\n3:10 Og Salomos s\u00f8nn var Rehabeam; hans s\u00f8nn Abia; hans s\u00f8nn Asa; hans s\u00f8nn Josafat;\n3:11 hans s\u00f8nn Joram; hans s\u00f8nn Akasja; hans s\u00f8nn Joas,\n3:12 hans s\u00f8nn Amasja; hans s\u00f8nn Asarja; hans s\u00f8nn Jotam;\n3:13 hans s\u00f8nn Akas; hans s\u00f8nn Esekias; hans s\u00f8nn Manasse;\n3:14 hans s\u00f8nn Amon; hans s\u00f8nn Josias.\n3:15 Og Josias' s\u00f8nner var Johanan, som var hans f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nn, Jojakim, hans annen s\u00f8nn, Sedekias, den tredje, Sallum, den fjerde.\n3:16 Og Jojakims s\u00f8nner var hans s\u00f8nn Jekonja og hans s\u00f8nn Sedekias.\n3:17 Og den fangne Jekonjas s\u00f8nner var hans s\u00f8nn Sealtiel\n3:18 og Malkiram og Pedaja og Senassar, Jekamja, Hosama og Nedabja.\n3:19 Og Pedajas s\u00f8nner var Serubabel og Sime'i; og Serubabels s\u00f8nner var Mesullam og Hananja - deres s\u00f8ster var Selomit -\n3:20 og Hasuba og Ohel og Berekja, Hasadja og Jusab-Hesed, fem i tallet.\n3:21 Og Hananjas s\u00f8nner var Pelatja og Jesaja, Refajas s\u00f8nner, Arnans s\u00f8nner, Obadjas s\u00f8nner og Sekanjas s\u00f8nner.\n3:22 Og Sekanjas s\u00f8nn var Semaja; og Semajas s\u00f8nner var Hattus og Jigal og Bariah og Nearja og Safat, seks i tallet.\n3:23 Og Nearjas s\u00f8nner var Eljoenai og Hiskia og Asrikam, tre i tallet.\n3:24 Og Eljoenais s\u00f8nner var Hodaiva og Eljasib og Pelaja og Akkub og Johanan og Delaja og Anani, syv i tallet.\n4:1 Judas s\u00f8nner var Peres, Hesron og Karmi og Hur og Sobal.\n4:2 Og Reaja, Sobals s\u00f8nn, fikk s\u00f8nnen Jahat, og Jahat fikk s\u00f8nnene Ahumai og Lahad; dette var soratittenes \u00e6tter.\n4:3 Og dette var Abi-Etams [\u00e6tter]: Jisre'el og Jisma og Jidbas, og deres s\u00f8ster hette Haslelponi.\n4:4 Og Pnuel var far til Gedor, og Eser var far til Husa; de var s\u00f8nner av Hur, Efratas f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nn og far til Betlehem.\n4:5 Og Tekoas far Ashur hadde to hustruer, Hela og Na'ara.\n4:6 Med Na'ara fikk han Ahussam og Hefer og Temeni og Ahastari; dette var Na'aras s\u00f8nner.\n4:7 Og Helas s\u00f8nner var Seret, Jishar og Etnan.\n4:8 Og Kos blev far til Anub og Hassobeba og Aharhels, Harums s\u00f8nns \u00e6tter.\n4:9 Jabes var \u00e6ret fremfor sine br\u00f8dre; hans mor gav ham navnet Jabes*, idet hun sa: Jeg har f\u00f8dt ham med smerte. /\n4:10 Og Jabes p\u00e5kalte Israels Gud og sa: \u00c5, om du vilde velsigne mig og utvide mine landemerker og la din h\u00e5nd v\u00e6re med mig, og om du vilde lage det s\u00e5 at det ingen ulykke kom, og jeg blev fri for smerte! Og Gud lot det komme som han hadde bedt om.\n4:11 Og Suhas bror Kelub fikk s\u00f8nnen Mehir; han var far til Eston.\n4:12 Og Eston var far til Bet-Rafa og Paseah og Tehinna, Ir-Nahas' far dette var mennene fra Reka.\n4:13 Og Kenas' s\u00f8nner var Otniel og Seraja, og Otniels s\u00f8nn var Hatat.\n4:14 Og Meonotai fikk s\u00f8nnen Ofra, og Seraja fikk s\u00f8nnen Joab, som var far til \u00e6tten i T\u00f8mmermannsdalen; for de var t\u00f8mmermenn.\n4:15 Og s\u00f8nnene til Kaleb, Jefunnes s\u00f8nn, var Iru, Ela og Na'am, og Elas s\u00f8nn var Kenas.\n4:16 Og Jehallelels s\u00f8nner var Sif og Sifa, Tirja og Asarel.\n4:17 Og Esras s\u00f8nner var Jeter og Mered og Efer og Jalon; og hun* blev fruktsommelig og f\u00f8dte Mirjam og Sammai og Jisbah, far til Estemoa. /\n4:18 Og hans j\u00f8diske hustru f\u00f8dte Jered, far til Gedor, og Heber, far til Soko, og Jekutiel, far til Sanoah; men de andre* var s\u00f8nner av Faraos datter Bitja, som Mered hadde tatt til hustru. /\n4:19 Og s\u00f8nnene av Hodijas hustru, Nahams s\u00f8ster, var Ke'ilas far, garmitten, og Estemoa, ma'akatitten.\n4:20 Og Simons s\u00f8nner var Amnon og Rinna, Ben-Hanan og Tulon; og Jisis s\u00f8nner var Sohet og Sohets s\u00f8nn.\n4:21 S\u00f8nnene til Sela, Judas s\u00f8nn, var Er, far til Leka, og Lada, far til Maresa, og de \u00e6tter som tilh\u00f8rte bomulls-arbeidernes hus av Asbeas \u00e6tt,\n4:22 og Jokim og mennene i Koseba og Joas og Saraf, som r\u00e5det over Moab, og Jasubi-Lehem; men dette er gamle ting.\n4:23 Disse folk var pottemakere og bodde i Neta'im og Gedera; de bodde der hos kongen og var i hans arbeid.\n4:24 Simeons s\u00f8nner var Nemuel og Jamin, Jarib, Serah og Saul;\n4:25 hans s\u00f8nn var Sallum; hans s\u00f8nn Mibsam; hans s\u00f8nn Misma.\n4:26 Og Mismas s\u00f8nner var hans s\u00f8nn Hammuel, hans s\u00f8nn Sakkur og hans s\u00f8nn Sime'i.\n4:27 Og Sime'i hadde seksten s\u00f8nner og seks d\u00f8tre; men hans br\u00f8dre hadde ikke mange s\u00f8nner, s\u00e5 hele deres \u00e6tt ikke \u00f8ktes s\u00e5 sterkt som Judas s\u00f8nner.\n4:28 De bodde i Be'erseba og Molada og Hasar-Sual\n4:29 og i Bilha og i Esem og i Tolad\n4:30 og i Betuel og i Horma og i Siklag\n4:31 og i Bet-Markabot og i Hasar-Susim og i Bet-Biri og i Sa'ara'im - det var deres byer inntil David blev konge -\n4:32 med tilh\u00f8rende landsbyer, og i Etam og A'in, Rimmon og Token og Asan - fem byer -\n4:33 og alle de landsbyer som l\u00e5 rundt omkring disse byer helt til Ba'al; dette var deres bosteder, og de hadde sin egen \u00e6tteliste.\n4:34 Og Mesobab og Jamlek og Josa, Amasjas s\u00f8nn,\n4:35 og Joel og Jehu, s\u00f8nn av Josibja, som var s\u00f8nn av Asiels s\u00f8nn Seraja,\n4:36 og Eljoenai og Ja'akoba og Jesohaja og Asaja og Adiel og Jesimiel og Benaja\n4:37 og Sisa, s\u00f8nn av Sifi, som var s\u00f8nn av Allon, som var s\u00f8nn av Jedaja, som var s\u00f8nn av Simri, som var s\u00f8nn av Semaja -\n4:38 disse som er nevnt her ved navn, var h\u00f8vdinger i sine \u00e6tter, og deres familier utbredte sig sterkt.\n4:39 De drog avsted bortimot Gedor like til \u00f8stsiden av dalen for \u00e5 s\u00f8ke beite for sitt sm\u00e5fe;\n4:40 og der fant de fett og godt beite, og landet var vidt og rummelig, og det var rolig og stille; for de som bodde der f\u00f8r, var av Kams \u00e6tt.\n4:41 Da kom i Judas konge Esekias' dager de som her er optegnet ved navn, og \u00f8dela deres telter og hugg ned de meunitter som fantes der, og slo dem med bann, s\u00e5 de nu ikke mere er til, og bosatte sig i deres land; for der var beite for deres sm\u00e5fe.\n4:42 Fem hundre mann av dem - av Simeons barn - drog til Se'irfjellene under anf\u00f8rsel av Pelatja og Nearja og Refaja og Ussiel, Jisis s\u00f8nner;\n4:43 og de slo ihjel resten av de amalekitter som hadde sloppet unda; s\u00e5 bosatte de sig der og bor der den dag idag.\n5:1 Og s\u00f8nnene til Ruben, Israels f\u00f8rstef\u00f8dte - for han var den f\u00f8rstef\u00f8dte, men fordi han vanhelliget sin fars seng, blev hans f\u00f8rstef\u00f8dselsrett gitt til s\u00f8nnene av Josef, Israels s\u00f8nn, som dog ikke blev innf\u00f8rt i \u00e6ttelisten som den f\u00f8rstef\u00f8dte;\n5:2 for Juda blev den mektigste blandt sine br\u00f8dre, og fyrsten skulde v\u00e6re en av hans efterkommere, men f\u00f8rstef\u00f8dselsretten tilh\u00f8rte Josef -\n5:3 s\u00f8nnene til Ruben, Israels f\u00f8rstef\u00f8dte, var Hanok og Pallu, Hesron og Karmi.\n5:4 Joels s\u00f8nner: hans s\u00f8nn Semaja; hans s\u00f8nn Gog; hans s\u00f8nn Sime'i;\n5:5 hans s\u00f8nn var Mika; hans s\u00f8nn Reaja; hans s\u00f8nn Ba'al;\n5:6 hans s\u00f8nn Be'era, som kongen i Assyria Tilgat-Pilneser bortf\u00f8rte i fangenskap; han var h\u00f8vding for rubenittene.\n5:7 Og hans br\u00f8dre var efter sine \u00e6tter, da de blev optegnet efter sine \u00e6tt-ledd, Je'iel, den f\u00f8rste, og Sakarja\n5:8 og Bela, s\u00f8nn av Asas, som var s\u00f8nn av Joels s\u00f8nn Sema; han bodde i Aroer og helt til Nebo og Ba'al-Meon,\n5:9 og mot \u00f8st n\u00e5dde hans bosteder til bortimot \u00f8rkenen som strekker sig fra elven Frat; for deres fe hadde \u00f8ket sterkt i Gileads land.\n5:10 I Sauls dager f\u00f8rte de krig med hagarenerne, som blev undertvunget av dem; s\u00e5 bodde de i deres telter langs hele \u00f8stsiden av Gilead.\n5:11 Og Gads barn hadde sine bosteder midt imot dem i Basans land helt til Salka:\n5:12 Joel, den f\u00f8rste, og Safan, den annen, og Janai og Safat i Basan.\n5:13 Og deres br\u00f8dre var efter sine familier Mikael og Mesullam og Seba og Jorai og Jakan og Sia og Eber, syv i tallet.\n5:14 Disse var s\u00f8nner av Abiha'il, s\u00f8nn av Huri, s\u00f8nn av Jaroah, s\u00f8nn av Gilead, s\u00f8nn av Mikael, s\u00f8nn av Jesisai, s\u00f8nn av Jahdo, s\u00f8nn av Bus.\n5:15 Aki, s\u00f8nn av Gunis s\u00f8nn Abdiel, var deres familiehode.\n5:16 Og de bodde i Gilead i Basan og tilh\u00f8rende byer og p\u00e5 alle Sarons jorder, sa langt de strakte sig.\n5:17 Alle disse blev innf\u00f8rt i \u00e6ttelistene i Judas konge Jotams dager og i Israels konge Jeroboams dager.\n5:18 Rubens barn og gadittene og halvdelen av Manasse stamme var djerve menn, menn som bar skjold og sverd og spente bue og var opl\u00e6rt til krig; de var fire og firti tusen, syv hundre og seksti stridsf\u00f8re menn.\n5:19 De f\u00f8rte krig mot hagarenerne og Jetur og Nafis og Nodab,\n5:20 og de fikk hjelp mot dem, s\u00e5 hagarenerne og alle som var med dem, blev gitt i deres h\u00e5nd; for de ropte til Gud i striden, og han b\u00f8nnh\u00f8rte dem, fordi de satte sin lit til ham.\n5:21 Og de bortf\u00f8rte deres fe, femti tusen kameler og to hundre og femti tusen stykker sm\u00e5fe og to tusen asener, og dessuten hundre tusen mennesker.\n5:22 For mange var falt og drept; for denne krig var fra Gud. Og de bodde i deres bygder like til bortf\u00f8relsen.\n5:23 Den halve Manasse stammes barn bodde i landet fra Basan til Ba'al-Hermon og Senir og Hermon-fjellet; de var tallrike.\n5:24 Og dette var deres familiehoder: Efer og Jisi og Eliel og Asriel og Jirmeja og Hodavja og Jahdiel, veldige stridsmenn, navnkundige menn, hoder for sine familier.\n5:25 Men de bar sig trol\u00f8st at mot sine fedres Gud og holdt sig med de guder som folkene i landet dyrket, de folk som Gud hadde utryddet for dem.\n5:26 Da opegget Israels Gud assyrerkongen Ful og assyrerkongen Tilgat-Pilneser mot dem, og han bortf\u00f8rte dem, b\u00e5de rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme, og flyttet dem til Halah og Habor og Hara og Gosan-elven, og der er de den dag idag.\n6:1 Levis s\u00f8nner var Gerson, Kahat og Merari.\n6:2 Og Kahats s\u00f8nner var Amram, Jishar og Hebron og Ussiel.\n6:3 Og Amrams barn var Aron og Moses og Mirjam; og Arons s\u00f8nner var Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar.\n6:4 Eleasar fikk s\u00f8nnen Pinehas; Pinehas fikk s\u00f8nnen Abisua,\n6:5 og Abisua fikk s\u00f8nnen Bukki, og Bukki fikk s\u00f8nnen Ussi,\n6:6 og Ussi fikk s\u00f8nnen Serahja, og Serahja fikk s\u00f8nnen Merajot;\n6:7 Merajot fikk s\u00f8nnen Amarja, og Amarja fikk s\u00f8nnen Akitub,\n6:8 og Akitub fikk s\u00f8nnen Sadok, og Sadok fikk s\u00f8nnen Akima'as,\n6:9 og Akima'as fikk s\u00f8nnen Asarja, og Asarja fikk s\u00f8nnen Johanan,\n6:10 Johanan fikk s\u00f8nnen Asarja; det var han som gjorde prestetjeneste* i det hus som Salomo hadde bygget i Jerusalem. /\n6:11 Og Asarja fikk s\u00f8nnen Amarja, og Amarja fikk s\u00f8nnen Akitub,\n6:12 og Akitub fikk s\u00f8nnen Sadok, og Sadok fikk s\u00f8nnen Sallum,\n6:13 og Sallum fikk s\u00f8nnen Hilkias, og Hilkias fikk s\u00f8nnen Asarja,\n6:14 og Asarja fikk s\u00f8nnen Seraja, og Seraja fikk s\u00f8nnen Josadak.\n6:15 Josadak drog med da Herren bortf\u00f8rte Juda og Jerusalem i fangenskap ved Nebukadnesar.\n6:16 Levis s\u00f8nner var Gersom, Kahat og Merari.\n6:17 Og dette er navnene p\u00e5 Gersoms s\u00f8nner: Libni og Sime'i.\n6:18 Og Kahats s\u00f8nner var Amram og Jishar og Hebron og Ussiel.\n6:19 Meraris s\u00f8nner var Mahli og Musi. Dette var levittenes \u00e6tter efter deres fedre.\n6:20 Gersoms s\u00f8nner var: hans s\u00f8nn Libni; hans s\u00f8nn Jahat; hans s\u00f8nn Simma;\n6:21 hans s\u00f8nn Joah; hans s\u00f8nn Iddo; hans s\u00f8nn Serah; hans s\u00f8nn Jeatrai.\n6:22 Kahats s\u00f8nner var: hans s\u00f8nn Amminadab; hans s\u00f8nn Korah; hans s\u00f8nn Assir;\n6:23 hans s\u00f8nn Elkana og hans s\u00f8nn Ebjasaf og hans s\u00f8nn Assir;\n6:24 hans s\u00f8nn Tahat; hans s\u00f8nn Uriel; hans s\u00f8nn Ussia og hans s\u00f8nn Saul.\n6:25 Og Elkanas s\u00f8nner var Amasai Og Akimot;\n6:26 hans s\u00f8nn var Elkana; hans s\u00f8nn var Sofai og hans s\u00f8nn Nahat;\n6:27 hans s\u00f8nn Eliab; hans s\u00f8nn Jeroham; hans s\u00f8nn Elkana*. /\n6:28 Og Samuels s\u00f8nner var Vasni, hans f\u00f8rstef\u00f8dte, og Abia.\n6:29 Meraris s\u00f8nn var Mahli; hans s\u00f8nn var Libni; hans s\u00f8nn Sime i; hans s\u00f8nn Ussa;\n6:30 hans s\u00f8nn Simea; hans s\u00f8nn Haggija; hans s\u00f8nn Asaja.\n6:31 Dette var de som David satte til \u00e5 s\u00f8rge for sangen i Herrens hus efterat arken var kommet til ro,\n6:32 og de gjorde tjeneste ved sangen foran sammenkomstens telt - tabernaklet - inntil Salomo bygget Herrens hus i Jerusalem, og de stod der og utf\u00f8rte sin tjeneste s\u00e5ledes som det var dem foreskrevet -\n6:33 dette var de som stod der med sine s\u00f8nner: Av kahatittenes s\u00f8nner: sangeren Heman, s\u00f8nn av Joel, s\u00f8nn av Samuel,\n6:34 s\u00f8nn av Elkana, s\u00f8nn av Jeroham, s\u00f8nn av Eliel, s\u00f8nn av Toah,\n6:35 s\u00f8nn av Sif, s\u00f8nn av Elkana, s\u00f8nn av Mahat, s\u00f8nn av Amasai,\n6:36 s\u00f8nn av Elkana, s\u00f8nn av Joel, s\u00f8nn av Asarja, s\u00f8nn av Sefanja,\n6:37 s\u00f8nn av Tahat, s\u00f8nn av Assir, s\u00f8nn av Ebjasaf, s\u00f8nn av Korah,\n6:38 s\u00f8nn av Jishar, s\u00f8nn av Kahat, s\u00f8nn av Levi, Israels s\u00f8nn.\n6:39 Og hans* bror Asaf, som stod p\u00e5 hans h\u00f8ire side - Asaf, s\u00f8nn av Berekja, s\u00f8nn av Simea, /\n6:40 s\u00f8nn av Mikael, s\u00f8nn av Ba'aseja, s\u00f8nn av Malkija,\n6:41 s\u00f8nn av Etni, s\u00f8nn av Serah, s\u00f8nn av Adaja,\n6:42 s\u00f8nn av Etan, s\u00f8nn av Simma, s\u00f8nn av Sime'i,\n6:43 s\u00f8nn av Jahat, s\u00f8nn av Gersom, s\u00f8nn av Levi.\n6:44 Og Meraris s\u00f8nner, deres br\u00f8dre, stod p\u00e5 venstre side: Etan, s\u00f8nn av Kisi, s\u00f8nn av Abdi, s\u00f8nn av Malluk,\n6:45 s\u00f8nn av Hasabja, s\u00f8nn av Amasja, s\u00f8nn av Hilkias,\n6:46 s\u00f8nn av Amsi, s\u00f8nn av Bani, s\u00f8nn av Semer,\n6:47 s\u00f8nn av Mahli, s\u00f8nn av Musi, s\u00f8nn av Merari, s\u00f8nn av Levi.\n6:48 Og deres br\u00f8dre, de andre levitter, var gitt* til \u00e5 utf\u00f8re alle slags tjeneste i tabernaklet - Guds hus. /\n6:49 Men Aron og hans s\u00f8nner ofret p\u00e5 brennoffer-alteret og p\u00e5 r\u00f8koffer-alteret og var satt til \u00e5 utf\u00f8re all tjeneste i det Aller-helligste og til \u00e5 gj\u00f8re soning for Israel efter alt det som Guds tjener Moses hadde p\u00e5budt.\n6:50 Dette var Arons s\u00f8nner: hans s\u00f8nn Eleasar; hans s\u00f8nn Pinehas; hans s\u00f8nn Abisua;\n6:51 hans s\u00f8nn Bukki; hans s\u00f8nn Ussi; hans s\u00f8nn Serahja;\n6:52 hans s\u00f8nn Merajot; hans s\u00f8nn Amarja; hans s\u00f8nn Akitub;\n6:53 hans s\u00f8nn Saddok; hans s\u00f8nn Akima'as.\n6:54 Dette var deres bosteder efter deres byer innenfor deres landemerker: Arons s\u00f8nner av kahatittenes \u00e6tt, som loddet f\u00f8rst kom ut for,\n6:55 de fikk Hebron i Juda land med tilh\u00f8rende jorder rundt omkring;\n6:56 men byens mark og dens landsbyer fikk Kaleb, Jefunnes s\u00f8nn.\n6:57 Arons s\u00f8nner fikk alts\u00e5 tilfluktsst\u00e6dene Hebron og Libna med tilh\u00f8rende jorder og Jattir og Estemoa med jorder\n6:58 og Hilen med jorder, Debir med jorder\n6:59 Og Asan med jorder og Bet-Semes med jorder,\n6:60 og av Benjamins stamme Geba med tilh\u00f8rende jorder og Allemet med jorder og Anatot med jorder; deres byer var i alt tretten byer efter deres \u00e6tter.\n6:61 Men de andre* Kahats barn av stammens \u00e6tt fikk ved loddkasting ti byer av den halve Manasse stammes halve del. /\n6:62 Og Gersoms barn efter sine \u00e6tter fikk tretten byer av Issakars stamme og av Asers stamme Og av Naftali stamme og av Manasse stamme i Basan.\n6:63 Meraris barn efter sine \u00e6tter fikk ved loddkasting tolv byer av Rubens stamme og av Gads stamme og av Sebulons stamme.\n6:64 S\u00e5ledes gav Israels barn levittene disse byer med tilh\u00f8rende jorder.\n6:65 De gav dem ved loddkasting av Judas barns stamme og av Simeons barns stamme og av Benjamins barns stamme disse byer, som de nevnte ved navn.\n6:66 Og de andre av Kahats barns \u00e6tter* fikk av Efra'ims stamme disse byer som skulde h\u00f8re dem til: /\n6:67 tilfluktsst\u00e6dene Sikem med tilh\u00f8rende jorder i Efra'im-fjellene og Geser med jorder\n6:68 og Jokmeam med jorder og Bet-Horon med jorder\n6:69 og Ajalon med jorder og Gat-Rimmon med jorder,\n6:70 og av den halve Manasse stamme Aner med tilh\u00f8rende jorder og Bileam med jorder. Dette fikk de andre av Kahats barns \u00e6tt.\n6:71 Gersoms barn fikk av den halve Manasse stammes \u00e6tt Golan i Basan med tilh\u00f8rende jorder og Astarot med jorder,\n6:72 og av Issakars stamme Kedes med tilh\u00f8rende jorder, Dobrat med jorder\n6:73 og Ramot med jorder og Anem med jorder,\n6:74 og av Asers stamme Masal med tilh\u00f8rende jorder og Abdon med jorder\n6:75 og Hukok med jorder og Rehob med jorder,\n6:76 og av Naftali stamme Kedes i Galilea med tilh\u00f8rende jorder og Hammon med jorder og Kirjata'im med jorder.\n6:77 Meraris barn - resten av levittene - fikk av Sebulons stamme Rimmono med tilh\u00f8rende jorder og Tabor med jorder,\n6:78 og p\u00e5 hin side Jordan ved Jeriko, \u00f8stenfor Jordan, fikk de av Rubens stamme Beser i \u00f8rkenen med tilh\u00f8rende jorder og Jahsa med jorder\n6:79 og Kedemot med jorder og Mefa'at med jorder,\n6:80 og av Gads stamme Ramot-Gilead med tilh\u00f8rende jorder og Mahana'im med jorder\n6:81 og Hesbon med jorder og Jaser med jorder.\n7:1 Issakars s\u00f8nner var Tola og Pua, Jasib og Simron, fire i tallet.\n7:2 Og Tolas s\u00f8nner var Ussi og Refaja og Jeriel og Jahmai og Jibsam og Samuel, hoder for sine familier, som stammet fra Tola, veldige stridsmenn i sine \u00e6tter; deres tall var i Davids dager to og tyve tusen og seks hundre.\n7:3 Og Ussis s\u00f8nner var Jisrahja og Jisrahjas s\u00f8nner Mikael og Obadja og Joel og Jissija, fem i tallet, alle sammen familiehoder.\n7:4 Til dem h\u00f8rte, efter deres \u00e6tter og fedrenehuser, krigsrustede flokker, seks og tretti tusen mann; for de hadde mange hustruer og barn.\n7:5 Og deres br\u00f8dre i alle Issakars \u00e6tter var veldige stridsmenn; i alt var de* syv og \u00e5tti tusen mann som var opskrevet. /\n7:6 Benjamins s\u00f8nner var Bela og Beker og Jediael, tre i tallet.\n7:7 Og Belas s\u00f8nner var Esbon og Ussi og Ussiel og Jerimot og Iri, fem i tallet, familiehoder, veldige stridsmenn; i deres \u00e6tteliste stod det to og tyve tusen og fire og tretti mann.\n7:8 Og Bekers s\u00f8nner var Semira og Joas og Elieser og Eljoenai og Omri og Jeremot og Abia og Anatot og Alemet; alle disse var Bekers s\u00f8nner,\n7:9 og efter deres \u00e6ttelister, hvor deres \u00e6tter og deres familiehoder, veldige stridsmenn, var opskrevet, var de tyve tusen og to hundre mann.\n7:10 Og Jediaels s\u00f8nner var Bilhan og Bilhans s\u00f8nner Je'is og Benjamin og Ehud og Kena'ana og Setan og Tarsis og Akisahar;\n7:11 alle disse var Jediaels s\u00f8nner, familiehoder. veldige stridsmenn, sytten tusen og to hundre som krigsrustet drog ut i strid.\n7:12 Enn videre Suppim og Huppim, Irs s\u00f8nner, og Hussim, som stammet fra Aker.\n7:13 Naftalis s\u00f8nner var Jahsiel og Guni og Jeser og Sallum, Bilhas s\u00f8nner.\n7:14 Manasses s\u00f8nner var Asriel, som stammet fra hans syriske medhustru; hun f\u00f8dte Makir, far til Gilead.\n7:15 Og Makir tok til hustru en s\u00f8ster av Huppim og Suppim, og hans* s\u00f8ster hette Ma'aka; og den annen s\u00f8nn hette Selofhad, og Selofhad hadde bare d\u00f8tre. /\n7:16 Og Makirs hustru Ma'aka f\u00f8dte en s\u00f8nn og kalte ham Peres, og hans bror hette Seres, og hans s\u00f8nner var Ulam og Rekem.\n7:17 Og Ulams s\u00f8nn var Bedan. Disse var s\u00f8nner av Gilead, s\u00f8nn av Makir, s\u00f8nn av Manasse.\n7:18 Og hans* s\u00f8ster var Hammoleket; hun f\u00f8dte Ishod og Abieser og Mahla. /\n7:19 Og Semidas s\u00f8nner var Akjan og Sekem og Likhi og Aniam.\n7:20 Og Efra'ims s\u00f8nner var Sutelah - hans s\u00f8nn var Bered og hans s\u00f8nn Tahat og hans s\u00f8nn Elada og hans s\u00f8nn Tahat\n7:21 og hans s\u00f8nn Sabad og hans s\u00f8nn Sutelah - og Eser og Elad*; de blev drept av menn fra Gat som var f\u00f8dt der i landet, fordi de hadde draget ned for \u00e5 r\u00f8ve deres fe, /\n7:22 Og deres far Efra'im s\u00f8rget i lang tid, og hans br\u00f8dre kom for \u00e5 tr\u00f8ste ham.\n7:23 Og han gikk inn til sin hustru, og hun blev fruktsommelig og f\u00f8dte en s\u00f8nn; og han gav ham navnet Beria, fordi der hadde v\u00e6rt ulykke i hans hus.\n7:24 Hans datter var Se'era; hun bygget Nedre- og \u00d8vre-Bet-Horon og Ussen-Se'era.\n7:25 Hans* s\u00f8nn var Refa, og hans s\u00f8nner var Resef og Telah, og hans s\u00f8nn var Tahan, /\n7:26 hans s\u00f8nn Ladan, hans s\u00f8nn Ammihud, hans s\u00f8nn Elisama,\n7:27 hans s\u00f8nn Non, hans s\u00f8nn Josva.\n7:28 Deres eiendom og deres bosteder var Betel med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer og mot \u00f8st Na'aran og mot vest Geser med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer og Sikem med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer like til Gasa med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer.\n7:29 Manasses barn eide Bet-Sean med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer, Ta'anak med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer, Megiddo med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer og Dor med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer. I disse byer bodde Josefs, Israels s\u00f8nns barn.\n7:30 Asers s\u00f8nner var Jimna og Jisva og Jisvi og Beria, og Serah var deres s\u00f8ster.\n7:31 Og Berias s\u00f8nner var Heber og Malkiel; han var far til Birsot.\n7:32 Og Heber blev far til Jaflet og Somer og Hotam og deres s\u00f8ster Sua.\n7:33 Og Jaflets s\u00f8nner var Pasak og Bimhal og Asvat; dette var Jaflets s\u00f8nner.\n7:34 Og Semers s\u00f8nner var Aki og Rohga, Jehubba og Aram.\n7:35 Og hans bror Helems s\u00f8nner var Sofah og Jimna og Seles og Amal.\n7:36 Sofahs s\u00f8nner var Suah og Harnefer og Sual og Beri og Jimra,\n7:37 Beser og Hod og Samma og Silsa og Jitran og Be'era.\n7:38 Og Jeters s\u00f8nner var Jefunne og Pispa og Ara.\n7:39 Og Ullas s\u00f8nner var Arah og Hanniel og Risja.\n7:40 Alle disse var s\u00f8nner av Aser, hoder for sine familier, utvalgte veldige stridsmenn, h\u00f8vdinger blandt fyrstene, og de menn som stod i deres \u00e6tteliste som dugelige til krigstjeneste, var seks og tyve tusen i tallet.\n8:1 Benjamin var far til Bela, som var hans f\u00f8rstef\u00f8dte, Asbel, som var hans annen s\u00f8nn, og Akrah, den tredje,\n8:2 Noka, den fjerde, og Rafa, den femte.\n8:3 Og Bela hadde s\u00f8nnene Addar og Gera og Abihud\n8:4 og Abisua og Na'aman og Akoah\n8:5 og Gera og Sefufan og Huram.\n8:6 Og dette var Ehuds s\u00f8nner, som var familiehoder blandt Gebas innbyggere, og som blev bortf\u00f8rt til Manahat\n8:7 - det var Na'aman som sammen med Akia og Gera f\u00f8rte dem bort - han* fikk s\u00f8nnene Ussa og Akihud. /\n8:8 Og Sahara'im fikk barn i Moabs land efterat han hadde sendt sine hustruer Husim og Ba'ara bort.\n8:9 Og med sin hustru Hodes fikk han Jobab og Sibja og Mesa og Malkam\n8:10 og Je'us og Sokja og Mirma; dette var hans s\u00f8nner; de var familiehoder.\n8:11 Med Husim fikk han Abitub og Elpa'al.\n8:12 Og Elpa'als s\u00f8nner var Eber og Mis'am og Semer - han bygget Ono og Lod med tilh\u00f8rende byer -\n8:13 og Beria og Sema; de var familiehodene blandt Ajalons innbyggere; de drev Gats innbyggere p\u00e5 flukt.\n8:14 Ahjo, Sasak og Jeremot\n8:15 og Sebadia og Arad og Eder\n8:16 og Mikael og Jispa og Johavar Berias s\u00f8nner;\n8:17 og Sebadja og Mesullam og Hiski og Heber\n8:18 og Jismerai og Jislia og Jobab har Elpa'als s\u00f8nner.\n8:19 Og Jakim og Sikri og Sabdi\n8:20 og Elienai og Silletai og Eliel\n8:21 og Adaja og Beraja og Simrat var Sime'is s\u00f8nner.\n8:22 Og Jispan og Eber og Eliel\n8:23 og Abdon og Sikri og Hanan\n8:24 og Hananja og Elam og Antotija\n8:25 og Jifdeja og Pniel var Sasaks s\u00f8nner.\n8:26 Og Samserai og Seharja og Atalja\n8:27 og Ja'aresja og Elia og Sikri var Jerohams s\u00f8nner.\n8:28 Alle disse var familiehoder, hoder for sine \u00e6tter; de bodde i Jerusalem.\n8:29 I Gibeon bodde Gibeons far*; hans hustru hette Ma'aka. /\n8:30 Og hans f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nn var Abdon; s\u00e5 var det Sur og Kis og Ba'al og Nadab\n8:31 og Gedor og Ahjo og Seker.\n8:32 Og Miklot fikk s\u00f8nnen Simea. Ogs\u00e5 disse bodde midt imot sine br\u00f8dre i Jerusalem, sammen med sine br\u00f8dre.\n8:33 Og Ner fikk s\u00f8nnen Kis, og Kis var far til Saul, og Saul fikk s\u00f8nnene Jonatan og Malkisua og Abinadab og Esba'al*. /\n8:34 Og Jonatans s\u00f8nn var Meribba'al*, og Meribba'al fikk s\u00f8nnen Mika. /\n8:35 Og Mikas s\u00f8nner var Piton og Melek og Tarea og Akas.\n8:36 Og Akas fikk s\u00f8nnen Joadda, og Joadda fikk Alemet og Asmavet og Simri, og Simri fikk Mosa.\n8:37 Og Mosa fikk s\u00f8nnen Bina hans s\u00f8nn var Rafa; hans s\u00f8nn Elasa hans s\u00f8nn Asel.\n8:38 Og Asel hadde seks s\u00f8nner, og dette var deres navn: Asrikam, Bokeru og Ismael og Searja og Obadja og Hanan; alle disse var s\u00f8nner av Asel.\n8:39 Og hans bror Eseks s\u00f8nner var Ulam, hans f\u00f8rstef\u00f8dte, Je'us, den annen, og Elifelet, den tredje.\n8:40 Ulams s\u00f8nner var veldige stridsmenn, dyktige bueskyttere; de hadde mange s\u00f8nner og s\u00f8nnes\u00f8nner - hundre og femti. Alle disse var av Benjamins barn.\n9:1 Alle Israels menn blev innf\u00f8rt i \u00e6ttelister og finnes opskrevet i Israels kongers bok; og Juda blev bortf\u00f8rt i fangenskap til Babel for sin trol\u00f8shets skyld.\n9:2 De tidligere innbyggere, som bodde p\u00e5 sin eiendom, i sine byer, var vanlige israelitter, prester, levitter og tempeltjenere.\n9:3 I Jerusalem bodde nogen av Judas barn og av Benjamins barn og av Efra'ims og Manasses barn:\n9:4 Utai, s\u00f8nn av Ammihud, s\u00f8nn av Omri, s\u00f8nn av Imri, s\u00f8nn av Bani, av Judas s\u00f8nn Peres' barn;\n9:5 og av silonittene*: Asaja, den f\u00f8rstef\u00f8dte, og hans s\u00f8nner; /\n9:6 og av Serahs s\u00f8nner: Je'uel og deres br\u00f8dre, seks hundre og nitti i tallet;\n9:7 og av Benjamins barn: Sallu, s\u00f8nn av Mesullam, s\u00f8nn av Hodavja, s\u00f8nn av Hassenua,\n9:8 og Jibneja, s\u00f8nn av Jeroham, og Ela, s\u00f8nn av Ussi, s\u00f8nn av Mikri, og Mesullam, s\u00f8nn av Sefatja, s\u00f8nn av Re'uel, s\u00f8nn av Jibnija,\n9:9 og deres br\u00f8dre efter sine \u00e6tter, ni hundre og seks og femti i tallet; alle disse menn var overhoder for sine familier.\n9:10 Og av prestene: Jedaja og Jojarib og Jakin\n9:11 og Asarja, s\u00f8nn av Hilkias, s\u00f8nn av Mesullam, s\u00f8nn av Sadok, s\u00f8nn av Merajot, s\u00f8nn av Akitub - han var forstander for Guds hus -\n9:12 og Adaja, s\u00f8nn av Jeroham, s\u00f8nn av Pashur, s\u00f8nn av Malkia, og Masai, s\u00f8nn av Adiel, s\u00f8nn av Jahsera, s\u00f8nn av Mesullam, s\u00f8nn av Mesillemit, s\u00f8nn av Immer,\n9:13 og deres br\u00f8dre, overhoder for sine familier, tusen og syv hundre og seksti i tallet, dyktige menn i arbeidet ved tjenesten i Guds hus.\n9:14 Og av levittene: Semaja, s\u00f8nn av Hassub, s\u00f8nn av Asrikam, s\u00f8nn av Hasabja, av Meraris barn,\n9:15 og Bakbakkar, Heres og Galal og Mattanja, s\u00f8nn av Mika, s\u00f8nn av Sikri, s\u00f8nn av Asaf,\n9:16 og Obadja, s\u00f8nn av Semaja, s\u00f8nn av Galal, s\u00f8nn av Jedutun, og Berekja, s\u00f8nn av Asa, s\u00f8nn av Elkana, som bodde i netofatittenes landsbyer.\n9:17 Og portnerne: Sallum og Akkub og Talmon og Akiman og deres br\u00f8dre; Sallum var deres overhode,\n9:18 og like til nu st\u00e5r de* ved Kongeporten, mot \u00f8st. Dette var portnerne i Levis barns leire. /\n9:19 Sallum, s\u00f8nn av Kore, s\u00f8nn av Ebjasaf, s\u00f8nn av Korah, og hans br\u00f8dre, de som var av hans familie, korahittene, hadde som sin tjenestegjerning \u00e5 v\u00e6re voktere ved teltets d\u00f8rtreskler, fordi deres fedre hadde v\u00e6rt voktere ved inngangen til Herrens leir.\n9:20 Og Pinehas, Eleasars s\u00f8nn, hadde fordum v\u00e6rt deres forstander; Herren var med ham.\n9:21 Sakarja, Meselemjas s\u00f8nn, var portner ved inngangen til sammenkomstens telt.\n9:22 Alle disse som var utvalgt til portnere ved d\u00f8rtresklene, var to hundre og tolv i tallet; de var innf\u00f8rt i \u00e6ttelister efter sine landsbyer; David og seeren Samuel hadde innsatt dem som menn de hadde tillit til.\n9:23 De og deres s\u00f8nner stod ved portene til Herrens hus, telthuset, og holdt vakt.\n9:24 Efter de fire verdenshj\u00f8rner hadde portnerne sin plass: mot \u00f8st, vest, nord og syd.\n9:25 Og deres br\u00f8dre, som bodde i sine landsbyer, skulde fra tid til annen komme og hjelpe dem for syv dager ad gangen.\n9:26 For de fire forstandere for portnerne var betrodde menn; de var levitter; de hadde ogs\u00e5 opsyn over kammerne og over skattkammerne i Guds hus.\n9:27 Om natten holdt de sig rundt omkring Guds hus; for det p\u00e5l\u00e5 dem \u00e5 holde vakt, og de skulde lukke op portene hver morgen.\n9:28 Nogen av levittene hadde tilsyn med de redskaper som bruktes ved tjenesten; de tellet dem, b\u00e5de n\u00e5r de bar dem inn, og n\u00e5r de bar dem ut.\n9:29 Og nogen av dem var satt til \u00e5 ha tilsyn med de andre redskaper - alle helligdommens redskaper - og med melet og vinen og oljen og viraken og krydderiene.\n9:30 Og nogen av prestenes s\u00f8nner laget kryddersalven.\n9:31 Og Mattitja, en av levittene, korahitten Sallums f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nn, var betrodd \u00e5 tillage bakverket.\n9:32 Og nogen av deres br\u00f8dre kahatittenes barn hadde tilsyn med skuebr\u00f8dene og skulde legge dem til rette hver sabbat.\n9:33 Dette* var sangerne, familiehoder blandt levittene; de holdt til i kammerne og var fri for annen tjeneste; for de var dag og natt optatt med sitt eget arbeid. /\n9:34 Alle disse* var familiehoder blandt levittene efter sine \u00e6tter - overhoder; de bodde i Jerusalem. /\n9:35 I Gibeon bodde Gibeons far Je'uel; hans hustru hette Ma'aka.\n9:36 Og hans f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nn var Abdon; s\u00e5 var det Sur og Kis og Ba'al og Ner og Nadab\n9:37 og Gedor og Ahjo og Sakarja og Miklot.\n9:38 Og Miklot fikk s\u00f8nnen Simeam; ogs\u00e5 disse bodde midt imot sine br\u00f8dre i Jerusalem, sammen med sine br\u00f8dre.\n9:39 Og Ner fikk s\u00f8nnen Kis, og Kis var far til Saul, og Saul fikk s\u00f8nnene Jonatan og Malkisua og Abinadab og Esba'al.\n9:40 Og Jonatans s\u00f8nn var Meribba'al, og Meribba'al fikk s\u00f8nnen Mika.\n9:41 Og Mikas s\u00f8nner var Piton og Melek og Tahrea.\n9:42 Og Akas fikk s\u00f8nnen Jara, og Jara fikk Alemet og Asmavet og Simri, og Simri fikk Mosa.\n9:43 Og Mosa fikk s\u00f8nnen Bina, og hans s\u00f8nn var Refaja; hans s\u00f8nn Elasa; hans s\u00f8nn Asel.\n9:44 Og Asel hadde seks s\u00f8nner, og dette var deres navn: Asrikam, Bokeru og Ismael og Searja og Obadja og Hanan; dette var Asels s\u00f8nner.\n10:1 Filistrene stred mot Israel, og Israels menn flyktet for filistrene, og det l\u00e5 mange falne p\u00e5 Gilboa-fjellet.\n10:2 Og filistrene var like i h\u00e6lene p\u00e5 Saul og hans s\u00f8nner, og de drepte Jonatan og Abinadab og Malkisua, Sauls s\u00f8nner.\n10:3 Og striden blev h\u00e5rd der hvor Saul stod; og bueskytterne kom over ham, og han blev grepet av redsel for skytterne.\n10:4 Da sa Saul til sin v\u00e5bensvenn: Dra ditt sverd og gjennembor mig med det, s\u00e5 ikke disse uomsk\u00e5rne skal komme og fare ille med mig! Men v\u00e5bensvennen vilde ikke; han var for redd. Da tok Saul sitt sverd og styrtet sig i det.\n10:5 Og da v\u00e5bensvennen s\u00e5 at Saul var d\u00f8d, styrtet ogs\u00e5 han sig i sitt sverd og d\u00f8de.\n10:6 S\u00e5ledes d\u00f8de Saul og hans tre s\u00f8nner og hele hans hus; de d\u00f8de alle sammen.\n10:7 Og da alle israelittene i dalen s\u00e5 at de var flyktet, og at Saul og hans s\u00f8nner var d\u00f8de, forlot de sine byer og flyktet; og filistrene kom og bosatte sig i dem.\n10:8 Dagen efter kom filistrene for \u00e5 plyndre de falne; da fant de Saul og hans s\u00f8nner liggende p\u00e5 Gilboa-fjellet.\n10:9 De plyndret ham og tok hans hode og hans v\u00e5ben og sendte bud rundt omkring i filistrenes land for \u00e5 forkynne det glade budskap for sine avguder og for folket.\n10:10 Og hans v\u00e5ben la de i sin guds hus, og hans hjerneskall hengte de op i Dagons hus.\n10:11 Da hele Jabes i Gilead fikk h\u00f8re alt det filistrene hadde gjort med Saul,\n10:12 drog alle v\u00e5benf\u00f8re menn avsted og tok Sauls og hans s\u00f8nners kropper og f\u00f8rte dem til Jabes; og de begravde deres ben under terebinten i Jabes og holdt faste i syv dager.\n10:13 S\u00e5ledes d\u00f8de Saul for den trol\u00f8shets skyld som han hadde vist mot Herren, fordi han ikke hadde holdt sig efter Herrens ord, og likeledes fordi han hadde s\u00f8kt til d\u00f8dningemanere for \u00e5 sp\u00f8rre dem til r\u00e5ds.\n10:14 Men han spurte ikke Herren; derfor lot han ham d\u00f8 og f\u00f8rte konged\u00f8mmet over til David, Isais s\u00f8nn.\n11:1 S\u00e5 kom hele Israel sammen hos David i Hebron og sa: Vi er jo av samme kj\u00f8d og blod som du.\n11:2 Allerede for lenge siden, ennu mens Saul var konge, var det du som f\u00f8rte Israel ut og inn, og Herren din Gud sa til dig: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal v\u00e6re fyrste over mitt folk Israel.\n11:3 Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens \u00e5syn; og de salvet David til konge over Israel efter Herrens ord ved Samuel.\n11:4 S\u00e5 drog David og hele Israel til Jerusalem, det er Jebus; der bodde jebusittene, landets [oprinnelige] innbyggere.\n11:5 Og innbyggerne i Jebus sa til David: Du kommer aldri inn her. Men David inntok Sions borg - det er Davids stad.\n11:6 Og David sa: Den som f\u00f8rst sl\u00e5r jebusittene, skal bli h\u00f8vding og f\u00f8rer. Og Joab, Serujas s\u00f8nn, steg f\u00f8rst op og blev h\u00f8vding.\n11:7 David tok sin bolig i borgen; derfor kaltes den Davids stad.\n11:8 Og han bygget byen rundt omkring, fra Millo og rundt omkring, og Joab bygget resten av byen op igjen.\n11:9 David blev st\u00f8rre og st\u00f8rre, og Herren, h\u00e6rskarenes Gud, var med ham.\n11:10 Dette er de ypperste blandt Davids helter, som sammen med hele Israel kraftig st\u00f8tet ham i hans konged\u00f8mme for \u00e5 gj\u00f8re ham til konge efter Herrens ord om Israel.\n11:11 Dette er Davids helter, s\u00e5 mange de var: Jasobam, Hakmonis s\u00f8nn, h\u00f8vedsmann for drabantene; han svang sitt spyd over tre hundre falne p\u00e5 en gang.\n11:12 Efter ham kom Eleasar, s\u00f8nn av ahohitten Dodo; han var en av de tre helter.\n11:13 Han var med David i Pas-Dammim da filistrene hadde samlet sig der til strid. Der var et jorde som var fullt av bygg, og da folket flyktet for filistrene,\n11:14 stilte de sig midt p\u00e5 jordet og berget det og slo filistrene; og Herren gav dem en stor seier.\n11:15 Engang drog tre av de tretti h\u00f8vdinger ned efter berget til David, som var i hulen ved Adullam. Filistrenes h\u00e6r l\u00e5 da i leir i Refa'im dalen.\n11:16 David var dengang selv i borgen, og filistrenes forpost var i Betlehem.\n11:17 S\u00e5 kom det en br\u00e5 lyst over David, og han sa: Hvem lar mig f\u00e5 vann \u00e5 drikke av den br\u00f8nn som er ved porten i Betlehem?\n11:18 Da br\u00f8t de tre sig igjennem filistrenes leir og \u00f8ste vann op av br\u00f8nnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men David vilde ikke drikke det - han \u00f8ste det ut for Herren.\n11:19 Og han sa: Min Gud, la det v\u00e6re langt fra mig \u00e5 gj\u00f8re dette! Skulde jeg drikke disse menns blod, som har satt sitt liv i fare? For med fare for sitt liv har de b\u00e5ret det hit. Og han vilde ikke drikke det. Dette gjorde de tre helter.\n11:20 S\u00e5 var det Absai, bror til Joab; han var f\u00f8rer for de tre. Han svang sitt spyd over tre hundre falne; og han hadde et navn blandt de tre.\n11:21 Fremfor de tre var han dobbelt \u00e6ret og blev deres h\u00f8vding; men til de tre n\u00e5dde han ikke op.\n11:22 S\u00e5 var det Benaja, s\u00f8nn av Jojada, som var s\u00f8nn av en djerv seierrik stridsmann fra Kabse'el; han slo Moabs to l\u00f8vehelter. En dag det hadde snedd, steg han ned i en br\u00f8nn og slo en l\u00f8ve ihjel.\n11:23 Likeledes slo han ihjel en egypter, en mann som var fem alen lang; egypteren hadde et spyd som en veverstang i h\u00e5nden; men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av h\u00e5nden p\u00e5 egypteren og drepte ham med hans eget spyd.\n11:24 Dette gjorde Benaja, Jojadas s\u00f8nn; han hadde et navn blandt de tre helter.\n11:25 Fremfor de tretti var han \u00e6ret, men til de tre n\u00e5dde han ikke op. David gav ham plass blandt sine fortrolige r\u00e5dgivere.\n11:26 De djerveste i h\u00e6ren var: Asael, bror til Joab; Elhanan, Dodos s\u00f8nn, fra Betlehem;\n11:27 haroritten Sammot; pelonitten Heles;\n11:28 teko'itten Ira, s\u00f8nn av Ikkes; anatotitten Abieser;\n11:29 husatitten Sibbekai; ahohitten Ilai;\n11:30 netofatitten Maharai; netofatitten Heled, s\u00f8nn av Ba'ana;\n11:31 Itai, Ribais s\u00f8nn, fra Gibea i Benjamins stamme; piratonitten Benaja;\n11:32 Hurai fra Ga'as-dalene; arbatitten Abiel;\n11:33 baharumitten Asmavet; sa'albonitten Eljahba;\n11:34 gisonitten Bene-Hasem; hararitten Jonatan, s\u00f8nn av Sage;\n11:35 hararitten Akiam, s\u00f8nn av Sakar; Elifal, s\u00f8nn av Ur;\n11:36 mekeratitten Hefer; pelonitten Akia;\n11:37 karmelitten Hesro; Na'arai, s\u00f8nn av Esbai;\n11:38 Joel, bror til Natan; Mibhar, s\u00f8nn av Hagri;\n11:39 ammonitten Selek; berotitten Nahrai, Joabs, Serujas s\u00f8nns v\u00e5bensvenn;\n11:40 jitritten Ira; jitritten Gareb;\n11:41 hetitten Uria; Sabad, s\u00f8nn av Ahlai;\n11:42 rubenitten Adina, s\u00f8nn av Sisa, overhode for rubenittene, og foruten ham tretti;\n11:43 Hanan, s\u00f8nn av Ma'aka, og mitnitten Josafat;\n11:44 asteratitten Ussia; Sama og Je'uel, s\u00f8nner av aroeritten Hotam;\n11:45 Jediael, s\u00f8nn av Simri, og hans bror Joha, tisitten;\n11:46 Eliel Hammahavim og Jeribai og Josavja, s\u00f8nner av Elna'am, og moabitten Jitma;\n11:47 Eliel og Obed og Ja'asiel Hammesobaja.\n12:1 Dette er de som kom til David i Siklag mens han ennu m\u00e5tte holde sig der av frykt for Saul, Kis' s\u00f8nn. De h\u00f8rte til de helter som hjalp ham i krigen;\n12:2 de var v\u00e6bnet med bue og op\u00f8vd i \u00e5 slynge stener og skyte piler med buen, b\u00e5de med h\u00f8ire og venstre h\u00e5nd; de h\u00f8rte til Sauls stammefrender, til benjaminittene.\n12:3 Det var Akieser, den \u00f8verste av dem, og Joas, s\u00f8nner av gibeatitten Sema'a, og Jesuel og Pelet, s\u00f8nner av Asmavet, og Beraka og anatotitten Jehu\n12:4 og gibeonitten Jismaja, en av de tretti helter og h\u00f8vding over de tretti, og Jirmeja og Jahasiel og Johanan og gederatitten Josabad,\n12:5 Elusai og Jerimot og Bealja og Semarja og harusitten Sefatja,\n12:6 koharittene Elkana og Jissija og Asarel og Joeser og Jasobam,\n12:7 og Joela og Sebadja, s\u00f8nner av Jeroham, fra Gedor.\n12:8 Og av gadittene gikk nogen over til David i fjellborgen i \u00f8rkenen, djerve helter, krigsvante stridsmenn v\u00e6bnet med skjold og spyd; de var \u00e5 se til som l\u00f8ver, og de var snare som r\u00e5dyr p\u00e5 fjellene.\n12:9 Eser var den f\u00f8rste, Obadja den annen, Eliab den tredje,\n12:10 Mismanna den fjerde, Jirmeja den femte,\n12:11 Attai den sjette, Eliel den syvende,\n12:12 Johanan den \u00e5ttende, Elsabad den niende,\n12:13 Jirmeja den tiende, Makbannai den ellevte.\n12:14 Disse h\u00f8rte til Gads barn og var h\u00f8vedsmenn i h\u00e6ren; den ringeste av dem var over hundre og den st\u00f8rste over tusen.\n12:15 Det var disse som gikk over Jordan i den f\u00f8rste m\u00e5ned, da elven gikk over alle sine bredder, og som drev alle dalboerne p\u00e5 flukt b\u00e5de mot \u00f8st og mot vest.\n12:16 Det kom ogs\u00e5 nogen av Benjamins og Judas barn til David, helt til fjellborgen.\n12:17 David gikk ut til dem og tok til orde og sa til dem: Kommer I til mig med fred og vil hjelpe mig, da skal mitt hjerte h\u00f8re eder til, og vi skal holde sammen; men kommer I for \u00e5 forr\u00e5de mig til mine fiender, skj\u00f8nt det ingen urett er i mine hender, da se vare fedres Gud dertil og straffe det!\n12:18 Da kom \u00c5nden over Amasai, h\u00f8vedsmannen for de tretti, og han sa: Dine er vi, David, og med dig holder vi fred, du Isais s\u00f8nn! Fred v\u00e6re med dig, og fred v\u00e6re med dine hjelpere! For din Gud hjelper dig. Da tok David imot dem og satte dem til h\u00f8vedsmenn for sin krigerflokk.\n12:19 Av Manasse gikk nogen over til David da han sammen med filistrene drog ut i strid mot Saul, uten at han dog kom til \u00e5 hjelpe dem; for filistrenes h\u00f8vdinger hadde holdt r\u00e5d og s\u00e5 sendt ham bort, idet de sa: Det vil koste oss v\u00e5re hoder, om han nu g\u00e5r over til sin herre Saul.\n12:20 Da han s\u00e5 drog til Siklag, gikk nogen av Manasse over til ham; det var Adna og Josabad og Jedial og Mikael og Josabad og Elihu og Silletai, h\u00f8vedsmennene for de tusener som h\u00f8rte til Manasse.\n12:21 Disse hjalp David mot r\u00f8verflokken; for de var alle djerve stridsmenn, og de blev h\u00f8vedsmenn i h\u00e6ren.\n12:22 For dag efter dag kom det folk til David for \u00e5 hjelpe ham, inntil det blev til en stor h\u00e6r, som en Guds h\u00e6r.\n12:23 Dette er tallet p\u00e5 de krigsv\u00e6bnede flokker som kom til David i Hebron for \u00e5 f\u00f8re Sauls konged\u00f8mme over til ham efter Herrens ord:\n12:24 Judas barn som bar skjold og spyd, seks tusen og \u00e5tte hundre, v\u00e6bnet til strid;\n12:25 av Simeons barn djerve krigsvante stridsmenn, syv tusen og ett hundre;\n12:26 av Levis barn fire tusen og seks hundre,\n12:27 og dessuten Jojada, h\u00f8vdingen for Arons \u00e6tt, og med ham tre tusen og syv hundre,\n12:28 og likes\u00e5 Sadok, en ung djerv stridsmann med sin familie, to og tyve h\u00f8vedsmenn;\n12:29 og av Benjamins barn, Sauls stammefrender, tre tusen; for inntil den tid hadde den st\u00f8rste del av dem holdt sig til Sauls hus;\n12:30 og av Efra'ims barn tyve tusen og \u00e5tte hundre, djerve stridsmenn, navnkundige menn i sine familier;\n12:31 og av den halve Manasse stamme atten tusen navngitte menn, som var utvalgt til \u00e5 dra avsted og gj\u00f8re David til konge;\n12:32 og av Issakars barn menn som forstod sig p\u00e5 tidene, s\u00e5 de visste hvad Israel hadde \u00e5 gj\u00f8re; deres h\u00f8vedsmenn var to hundre, og alle deres stammefrender rettet sig efter deres ord;\n12:33 av Sebulon menn som drog ut i strid og var rustet til krig med alle slags krigsv\u00e5ben, femti tusen; de fylket sig til slag med hjerter uten svik;\n12:34 og av Naftaii tusen h\u00f8vedsmenn og med dem syv og tretti tusen mann med skjold og spyd;\n12:35 og av danittene menn som var rustet til krig, \u00e5tte og tyve tusen og seks hundre;\n12:36 og av Aser menn som drog ut i strid for \u00e5 fylke sig til slag, firti tusen;\n12:37 og fra hin side Jordan, av rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme, menn som var rustet med alle slags krigsv\u00e5ben, hundre og tyve tusen.\n12:38 Alle disse krigsmenn kom i ordnet fylking til Hebron med opriktig hjerte for \u00e5 gj\u00f8re David til konge over hele Israel; ogs\u00e5 hele resten av Israel var enig om \u00e5 gj\u00f8re David til konge.\n12:39 Og de var der hos David i tre dager og \u00e5t og drakk; for deres landsmenn hadde laget til m\u00e5ltid for dem.\n12:40 Ogs\u00e5 de som bodde dem n\u00e6rmest, like til Issakar og Sebulon og Naftali, kom med mat p\u00e5 asener og kameler og mulesler og okser: mel, fikenkaker og rosinkaker og vin og olje og storfe og sm\u00e5fe i mengde; for det var glede i Israel.\n13:1 Og David holdt r\u00e5d med h\u00f8vedsmennene over tusen og over hundre, med alle h\u00f8vdingene.\n13:2 Og David sa til hele Israels menighet: Dersom det tykkes eder godt, og det kommer fra Herren v\u00e5r Gud, s\u00e5 la oss sende bud til alle kanter til v\u00e5re andre br\u00f8dre i alle Israels land, og dessuten til prestene og levittene i de byer de har med jorder omkring, at de skal samle sig hos oss,\n13:3 og la oss s\u00e5 flytte v\u00e5r Guds ark hit til oss! For i Sauls dager spurte vi ikke efter den.\n13:4 Da sa hele menigheten at s\u00e5 burde gj\u00f8res; for hele folket syntes det var rett.\n13:5 S\u00e5 samlet David hele Israel fra Sihor* i Egypten til bortimot Hamat for \u00e5 hente Guds ark fra Kirjat-Jearim. /\n13:6 Og David og hele Israel drog op til Ba'ala, til Kirjat-Jearim, som h\u00f8rer til Juda, for \u00e5 f\u00f8re op derfra Gud Herrens ark, han som troner p\u00e5 kjerubene, hvor hans navn nevnes.\n13:7 Og de satte Guds ark p\u00e5 en ny vogn og f\u00f8rte den bort fra Abinadabs hus, og Ussa og Ahjo kj\u00f8rte vognen.\n13:8 Og David og hele Israel lekte for Guds \u00e5syn av all makt b\u00e5de til sanger og citarer og harper og trommer og cymbler og trompeter.\n13:9 Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa sin h\u00e5nd ut for \u00e5 ta fatt i arken; for oksene var blitt ustyrlige.\n13:10 Da optendtes Herrens vrede mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rakt sin h\u00e5nd ut mot arken, s\u00e5 han d\u00f8de der for Guds \u00e5syn.\n13:11 Men David blev ille til mote fordi Herren hadde sl\u00e5tt Ussa ned; derfor er dette sted blitt kalt Peres-Ussa like til denne dag.\n13:12 Den dag blev David opfylt av frykt for Gud og sa: Hvorledes skulde jeg kunne f\u00f8re Guds ark inn til mig?\n13:13 Og David flyttet ikke arken inn til sig i Davids stad, men lot den f\u00f8re bort til gititten Obed-Edoms hus.\n13:14 Guds ark blev st\u00e5ende hos Obed-Edoms familie i hans hus i tre m\u00e5neder; og Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt hvad hans var.\n14:1 Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og t\u00f8mmermenn til \u00e5 bygge et hus for ham.\n14:2 Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans konged\u00f8mme over Israel; for hans rike var blitt hevet h\u00f8it for hans folk Israels skyld.\n14:3 David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere s\u00f8nner og d\u00f8tre.\n14:4 Dette er navnene p\u00e5 de s\u00f8nner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo\n14:5 og Jibhar og Elisua og Elpelet\n14:6 og Nogah og Nefeg og Jafia\n14:7 og Elisama og Be'eljada og Elifelet.\n14:8 Da filistrene h\u00f8rte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for \u00e5 s\u00f8ke efter David; og da David h\u00f8rte det, drog han ut imot dem.\n14:9 Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.\n14:10 Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min h\u00e5nd? Og Herren svarte: Dra ut! S\u00e5 vil jeg gi dem i din h\u00e5nd.\n14:11 S\u00e5 drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min h\u00e5nd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim.\n14:12 Der lot de efter sig sine guder, og David b\u00f8d at de skulde brennes op med ild.\n14:13 Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.\n14:14 Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, s\u00e5 du kommer over dem midt for bakatr\u00e6rne,\n14:15 og n\u00e5r du h\u00f8rer lyden av skritt i bakatr\u00e6rnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for \u00e5 sl\u00e5 filistrenes h\u00e6r.\n14:16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes h\u00e6r og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.\n14:17 og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.\n15:1 Siden bygget han sig huser i Davids stad og gjorde i stand et sted for Guds ark og reiste et telt for den.\n15:2 Da sa David: Ingen skal b\u00e6re Guds ark uten levittene; for dem har Herren utvalgt til \u00e5 b\u00e6re Guds ark og til \u00e5 tjene ham for alle tider.\n15:3 S\u00e5 samlet David hele Israel til Jerusalem for \u00e5 f\u00f8re Herrens ark op til det sted som han hadde gjort i stand for den.\n15:4 Og David kalte Arons barn og levittene sammen:\n15:5 av Kahats barn Uriel, den \u00f8verste, og hans br\u00f8dre, hundre og tyve,\n15:6 av Meraris barn Asaja, den \u00f8verste, og hans br\u00f8dre, to hundre og tyve,\n15:7 av Gersoms barn Joel, den \u00f8verste, og hans br\u00f8dre, hundre og tretti,\n15:8 av Elisafans barn Semaja, den \u00f8verste, og hans br\u00f8dre, to hundre,\n15:9 av Hebrons barn Eliel, den \u00f8verste, og hans br\u00f8dre, \u00e5tti.\n15:10 av Ussiels barn Amminadab, den \u00f8verste, og hans br\u00f8dre, hundre og tolv.\n15:11 S\u00e5 kalte David til sig prestene Sadok og Ebjatar og levittene Uriel, Asaja og Joel, Semaja og Eliel og Amminadab.\n15:12 Og han sa til dem: I familiehoder for levittene, hellige eder, b\u00e5de I og eders br\u00f8dre, og f\u00f8r Herrens, Israels Guds ark op til det sted jeg har gjort i stand for den!\n15:13 Det var fordi I ikke var med f\u00f8rste gang at Herren v\u00e5r Gud br\u00f8t inn iblandt oss; for vi s\u00f8kte ham ikke p\u00e5 rette m\u00e5te.\n15:14 Da helliget prestene og levittene sig for \u00e5 f\u00f8re Herrens. Israels Guds ark op.\n15:15 Og levittenes barn bar Guds ark p\u00e5 sine skuldrer ved hjelp av b\u00e6restengene, s\u00e5ledes som Moses hadde p\u00e5budt efter Herrens ord.\n15:16 S\u00e5 b\u00f8d David de \u00f8verste blandt levittene at de skulde stille sine br\u00f8dre sangerne frem med musikkinstrumenter, harper og citarer og cymbler, som de skulde spille p\u00e5, idet de lot gledesangen tone.\n15:17 Da stilte levittene frem Heman, s\u00f8nn av Joel, og av hans br\u00f8dre Asaf, s\u00f8nn av Berekja, og av deres br\u00f8dre Meraris barn Etan, s\u00f8nn av Kusaja,\n15:18 og sammen med dem deres br\u00f8dre av annen rang, Sakarja, Ben og Ja'asiel og Semiramot og Jehiel og Unni, Eliab og Benaja og Ma'aseja og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je'iel, d\u00f8rvokterne.\n15:19 Sangerne Heman, Asaf og Etan skulde sl\u00e5 p\u00e5 kobbercymbler;\n15:20 Sakarja og Asiel og Semiramot og Jehiel og Unni og Eliab og Ma'aseja og Benaja skulde spille p\u00e5 harper efter Alamot*, /\n15:21 og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je'iel og Asasja p\u00e5 citarer efter Sjeminit* for \u00e5 lede sangen. /\n15:22 Kenanja, levittenes sangmester, underviste i sangen; for han var kyndig i det.\n15:23 Berekja og Elkana var d\u00f8rvoktere ved arken.\n15:24 Prestene Sebaina og Josafat og Netanel og Amasai og Sakarja og Benaja og Elieser bl\u00e5ste i trompeter foran Guds ark, og Obed-Edom og Jehia var d\u00f8rvoktere ved arken.\n15:25 S\u00e5 gikk David og Israels eldste og h\u00f8vedsmennene over tusen avsted for \u00e5 hente Herrens pakts-ark op fra Obed-Edoms hus under jubel.\n15:26 Og da nu Gud hjalp levittene som bar Herrens pakts-ark, ofret de syv okser og syv v\u00e6rer.\n15:27 David var kl\u00e6dd i en k\u00e5pe av hvitt bomullst\u00f8i, og likes\u00e5 alle de levitter som bar arken, og sangerne og Kenanja, sangmesteren, som ledet sangen; dessuten hadde David en livkjortel av lerret p\u00e5.\n15:28 Og hele Israel f\u00f8rte Herrens pakts-ark op med fryderop og med basunklang og med trompeter og cymbler, under harpe- og citarspill.\n15:29 Men da Herrens pakts-ark kom inn i Davids stad, da s\u00e5 Mikal, Sauls datter, ut gjennem vinduet, og hun s\u00e5 kong David hoppe og danse, og hun foraktet ham i sitt hjerte.\n16:1 S\u00e5 f\u00f8rte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds \u00e5syn.\n16:2 Og da David var ferdig med \u00e5 ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn.\n16:3 Og han utdelte til hver enkelt i Israel, b\u00e5de mann og kvinne, et br\u00f8d og et stykke kj\u00f8tt og en rosinkake.\n16:4 Og han satte nogen av levittene til \u00e5 gj\u00f8re tjeneste foran Herrens ark og til \u00e5 prise og takke og love Herren, Israels Gud:\n16:5 Asaf var den \u00f8verste, n\u00e6st efter ham kom Sakarja og s\u00e5 Je'iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je'iel med harper og citarer; Asaf skulde sl\u00e5 p\u00e5 cymblene\n16:6 og prestene Benaja og Jahasiel stadig bl\u00e5se i trompetene foran Guds pakts-ark.\n16:7 Den dag satte David f\u00f8rste gang Asaf og hans br\u00f8dre til \u00e5 synge Herrens pris:\n16:8 Pris Herren, p\u00e5kall hans navn, kunngj\u00f8r blandt folkene hans store gjerninger!\n16:9 Syng for ham, lovsyng ham, grund p\u00e5 alle hans undergjerninger!\n16:10 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som s\u00f8ker Herren!\n16:11 Sp\u00f8r efter Herren og hans makt, s\u00f8k hans \u00e5syn all tid!\n16:12 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer,\n16:13 I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!\n16:14 Han er Herren v\u00e5r Gud; hans dommer er over all jorden.\n16:15 Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,\n16:16 den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak!\n16:17 Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,\n16:18 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd,\n16:19 da I var en liten flokk, f\u00e5 og fremmede der.\n16:20 Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk.\n16:21 Han tillot ikke nogen \u00e5 gj\u00f8re vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:\n16:22 R\u00f8r ikke ved mine salvede, og gj\u00f8r ikke mine profeter noget ondt!\n16:23 Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse!\n16:24 Fortell blandt hedningene hans \u00e6re, blandt alle folkene hans undergjerninger!\n16:25 For stor er Herren og h\u00f8ilovet, og forferdelig er han over alle guder.\n16:26 For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen.\n16:27 H\u00f8ihet og herlighet er for hans \u00e5syn, styrke og glede er p\u00e5 hans sted.\n16:28 Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren \u00e6re og makt!\n16:29 Gi Herren hans navns \u00e6re, b\u00e6r frem gaver og kom for hans \u00e5syn, tilbed Herren i hellig prydelse!\n16:30 Bev for hans \u00e5syn, all jorden! Jorderike st\u00e5r fast, det rokkes ikke.\n16:31 Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge.\n16:32 Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er p\u00e5 den!\n16:33 Da jubler tr\u00e6rne i skogen for Herrens \u00e5syn; for han kommer for \u00e5 d\u00f8mme jorden.\n16:34 Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig.\n16:35 Og si: Frels oss, du v\u00e5r frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til \u00e5 love ditt hellige navn, rose oss av \u00e5 kunne prise dig!\n16:36 Lovet v\u00e6re Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren.\n16:37 S\u00e5 lot han Asaf og hans br\u00f8dre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig \u00e5 gj\u00f8re tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gj\u00f8res p\u00e5 den dag,\n16:38 og Obed-Edom og deres br\u00f8dre, \u00e5tte og seksti, Obed-Edom, s\u00f8nn av Jeditun, og Hosa som d\u00f8rvoktere.\n16:39 Men presten Sadok og hans br\u00f8dre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel p\u00e5 haugen i Gibeon.\n16:40 forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer p\u00e5 brennofferalteret morgen og aften og gj\u00f8re alt det som skrevet st\u00e5r i den lov som Herren hadde gitt Israel,\n16:41 og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig,\n16:42 og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns s\u00f8nner var d\u00f8rvoktere.\n16:43 Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for \u00e5 velsigne sitt hus.\n17:1 Som nu David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre mens Herrens pakts-ark bor under telttepper.\n17:2 Natan sa til David: Gj\u00f8r du alt det du har i sinne! For Gud er med dig.\n17:3 Men samme natt kom Guds ord til Natan, og det l\u00f8d s\u00e5ledes:\n17:4 G\u00e5 og si til min tjener David: S\u00e5 sier Herren: Ikke skal du bygge mig det hus jeg skal bo i.\n17:5 Jeg har jo ikke bodd i hus fra den dag jeg f\u00f8rte Israel op, og til denne dag, men jeg vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel*. /\n17:6 Hvor jeg s\u00e5 vandret om i hele Israel, har jeg vel nogensinne talt s\u00e5ledes til nogen av Israels dommere, som jeg satte til \u00e5 vokte mitt folk: Hvorfor har I ikke bygget mig et hus av sedertre?\n17:7 Og nu skal du si s\u00e5 til min tjener David: S\u00e5 sier Herren, h\u00e6rskarenes Gud: Jeg tok dig fra havnegangen, hvor du gikk bak f\u00e5rene, forat du skulde v\u00e6re fyrste over mitt folk Israel.\n17:8 Og jeg var med dig overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for dig, og jeg har latt dig vinne et navn s\u00e5 stort som de st\u00f8rstes p\u00e5 jorden.\n17:9 Og jeg har gjort i stand et bosted for mitt folk Israel, og jeg har plantet det der, s\u00e5 det bor i sitt hjem og ikke uroes mere, og urettferdige mennesker ikke herjer det lenger som f\u00f8r,\n17:10 like fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, og jeg har ydmyket alle dine fiender. Og nu forkynner jeg dig at Herren vil bygge dig et hus.\n17:11 N\u00e5r dine dagers tall er fullt, og du g\u00e5r til dine fedre, da vil jeg efter dig opreise din \u00e6tt, en av dine s\u00f8nner, og jeg vil grunnfeste hans konged\u00f8mme.\n17:12 Han skal bygge mig et hus, og jeg vil trygge hans trone til evig tid.\n17:13 Jeg vil v\u00e6re hans far, og han skal v\u00e6re min s\u00f8nn, og min miskunnhet vil jeg ikke la vike fra ham, s\u00e5ledes som jeg lot den vike fra ham som var f\u00f8r dig,\n17:14 men jeg vil la ham bli i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og hans trone skal v\u00e6re grunnfestet til evig tid.\n17:15 Alle disse ord og hele dette syn bar Natan frem for David.\n17:16 Da gikk kong David inn og blev der inne for Herrens \u00e5syn, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hvad er mitt hus, at du har f\u00f8rt mig hertil?\n17:17 Og enda var dette for lite dine \u00f8ine, Gud, og du talte om din tjeners hus langt frem i tiden, og du har sett til mig p\u00e5 menneskers vis, sa du kunde oph\u00f8ie mig, Herre Gud!\n17:18 Hvad skal s\u00e5 David mere si til dig om den \u00e6re du har vist din tjener? Du kjenner jo din tjener.\n17:19 Herre! For din tjeners skyld og efter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt alle disse store ting.\n17:20 Herre! Det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten dig, efter alt det vi har h\u00f8rt med v\u00e5re \u00f8rer.\n17:21 Og hvor er det p\u00e5 jorden et eneste folk som ditt folk Israel, et folk som Gud kom og fridde ut, s\u00e5 det skulde v\u00e6re hans eget folk, for \u00e5 gj\u00f8re dig et navn ved store og forferdelige gjerninger, ved \u00e5 drive ut hedningefolk for ditt folks skyld, som du fridde ut fra Egypten?\n17:22 Og du satte ditt folk Israel til \u00e5 v\u00e6re ditt folk til evig tid, og du, Herre, er blitt deres Gud.\n17:23 S\u00e5 la nu, Herre, det ord du har talt om din tjener og om hans hus, st\u00e5 fast til evig tid, og gj\u00f8r som du har sagt!\n17:24 Ja, la det st\u00e5 fast! Da skal ditt navn bli stort til evig tid, s\u00e5 folk skal si: Herren, h\u00e6rskarenes Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal v\u00e6re grunnfestet for ditt \u00e5syn.\n17:25 For du, min Gud, har \u00e5penbaret for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener f\u00e5tt frimodighet til \u00e5 bede for ditt \u00e5syn.\n17:26 Og nu, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne lykke.\n17:27 S\u00e5 la det nu behage dig \u00e5 velsigne din tjeners hus, s\u00e5 det m\u00e5 bli st\u00e5ende for ditt \u00e5syn til evig tid! For det som du, Herre, velsigner, er velsignet i all evighet.\n18:1 Derefter slo David filistrene og ydmyket dem, og han tok Gat med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer ut av filistrenes hender.\n18:2 Han slo ogs\u00e5 moabittene, og moabittene blev Davids tjenere og m\u00e5tte svare ham skatt.\n18:3 Likeledes slo David kongen i Soba Hadareser ved Hamat, da han drog avsted for \u00e5 styrke sitt herred\u00f8mme ved Frat-elven.\n18:4 Og David tok fra ham tusen vognhester og syv tusen hestfolk og tyve tusen mann fotfolk; og David lot skj\u00e6re fotsenene over p\u00e5 alle vognhestene; bare hundre vognhester sparte han.\n18:5 Syrerne fra Damaskus kom for \u00e5 hjelpe Hadareser, kongen i Soba; men David slo to og tyve tusen mann av dem.\n18:6 Og David la krigsmannskap i det damaskenske Syria, og syrerne blev Davids tjenere og m\u00e5tte svare ham skatt. S\u00e5ledes hjalp Herren David overalt hvor han drog frem.\n18:7 David tok de gullskjold som Hadaresers tjenere hadde b\u00e5ret, og f\u00f8rte dem til Jerusalem.\n18:8 Og fra Hadaresers byer Tibhat og Kun tok David en stor mengde kobber; av det gjorde Salomo kobberhavet og s\u00f8ilene og kobberkarene.\n18:9 Da kongen i Hamat To'u h\u00f8rte at David hadde sl\u00e5tt hele Soba-kongen Hadaresers h\u00e6r,\n18:10 sendte han sin s\u00f8nn Hadoram til kong David for \u00e5 hilse p\u00e5 ham og \u00f8nske ham til lykke, fordi han hadde stridt mot Hadareser og sl\u00e5tt ham; for Hadareser hadde jevnlig f\u00f8rt krig mot To'u. Han sendte ogs\u00e5 alle slags gullkar og s\u00f8lvkar og kobberkar.\n18:11 Ogs\u00e5 dem helliget kong David til Herren sammen med det s\u00f8lv og gull han hadde tatt fra alle hedningefolkene: fra Edom og fra Moab og fra Ammons barn og fra filistrene og fra amalekittene.\n18:12 Det var Absai, Serujas s\u00f8nn, som slo edomittene i Saltdalen, atten tusen mann.\n18:13 S\u00e5 la han krigsmannskap i Edom, og alle edomittene blev Davids tjenere. S\u00e5ledes hjalp Herren David overalt hvor han drog frem.\n18:14 S\u00e5 regjerte nu David over hele Israel, og han gjorde rett og rettferdighet mot hele sitt folk.\n18:15 Joab, Serujas s\u00f8nn, var h\u00f8vding over h\u00e6ren, og Josafat, Akiluds s\u00f8nn, historieskriver;\n18:16 Sadok, Akitubs s\u00f8nn, og Abimelek, Ebjatars s\u00f8nn, var prester og Savsa statsskriver;\n18:17 Benaja, Jojadas s\u00f8nn, var h\u00f8vding over livvakten, og Davids s\u00f8nner var de f\u00f8rste ved kongens side.\n19:1 S\u00e5 hendte det at Nahas, Ammons barns konge, d\u00f8de, og hans s\u00f8nn blev konge i hans sted.\n19:2 Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas' s\u00f8nn, vennskap, for hans far viste mig vennskap. Og David sendte bud for \u00e5 tr\u00f8ste ham i hans sorg over faren. S\u00e5 kom da Davids tjenere til Ammons barns land, til Hanun for \u00e5 tr\u00f8ste ham.\n19:3 Da sa Ammons barns h\u00f8vdinger til Hanun: Tror du det er for \u00e5 \u00e6re din far at David har sendt folk som skal tr\u00f8ste dig? Mon det ikke heller er for \u00e5 utforske og \u00f8delegge og utspeide landet at hans tjenere er kommet til dig?\n19:4 Da tok Hanun Davids tjenere og lot dem rake og skar av deres kl\u00e6r midt p\u00e5 like til setet og lot dem s\u00e5 fare.\n19:5 Og det kom nogen og meldte David hvad som hadde hendt hans menn; da sendte han folk som skulde m\u00f8te dem; for de var grovelig van\u00e6ret; og kongen lot si: Bli i Jeriko til eders skjegg er vokset ut igjen, og kom s\u00e5 tilbake!\n19:6 Da nu Ammons barn s\u00e5 at de hadde gjort sig forhatt hos David, sendte Hanun og Ammons barn tusen talenter s\u00f8lv for \u00e5 leie sig vogner og hestfolk fra Mesopotamia og fra syrerne i Ma'aka og fra Soba.\n19:7 S\u00e5 leide de sig da to og tretti tusen vogner og kongen i Ma'aka og hans folk, og de kom og leiret sig foran Medba; men ogs\u00e5 Ammons barn samlet sig fra sine byer og drog ut til strid.\n19:8 Da David h\u00f8rte dette, sendte han Joab avsted med hele h\u00e6ren, de krigsvante menn.\n19:9 Og Ammons barn rykket ut og stilte sig i fylking foran inngangen til byen; men kongene som var kommet dit, stod for sig selv p\u00e5 marken.\n19:10 Da Joab s\u00e5 at han hadde fienden mot sig b\u00e5de foran og bak, valgte han ut en del av alt det utvalgte mannskap i Israel og stilte dem op mot syrerne.\n19:11 Men resten av folket overgav han til sin bror Absai, og de stilte sig i fylking mot Ammons barn.\n19:12 Og han sa: Dersom syrerne blir mig for sterke, skal du komme mig til hjelp, og dersom Ammons barn blir dig for sterke, skal jeg hjelpe dig.\n19:13 V\u00e6r modig, og la oss vise oss modige for v\u00e5rt folk og for var Guds byer, s\u00e5 lar Herren gj\u00f8re hvad. godt er i hans \u00f8ine!\n19:14 S\u00e5 rykket Joab frem med sine folk til strid mot syrerne, og de flyktet for ham.\n19:15 Og da Ammons barn s\u00e5 at syrerne flyktet, s\u00e5 flyktet ogs\u00e5 de for hans bror Absai og drog sig inn i byen. Da drog Joab tilbake til Jerusalem.\n19:16 Da syrerne s\u00e5 at de var blitt sl\u00e5tt av Israel, sendte de bud at de syrere som bodde p\u00e5 hin side av elven*, skulde dra ut; og Sofak, h\u00f8vdingen over Hadaresers h\u00e6r, f\u00f8rte dem. /\n19:17 Da dette blev meldt David, samlet han hele Israel og gikk over Jordan, og da han kom frem til dem, stilte han sig op imot dem - han fylket sin h\u00e6r mot syrerne, og de stred mot ham.\n19:18 Men syrerne flyktet for Israel, og David drepte blandt syrerne mannskapet p\u00e5 syv tusen vogner og firti tusen mann fotfolk; ogs\u00e5 h\u00e6rf\u00f8reren Sofak drepte han.\n19:19 Da Hadaresers menn s\u00e5 at de var blitt sl\u00e5tt av Israel, gjorde de fred med David og blev hans tjenere; og syrerne vilde ikke mere hjelpe Ammons barn.\n20:1 \u00c5ret efter, ved den tid da kongene pleier \u00e5 dra ut i krig, tok Joab ut med krigsh\u00e6ren og herjet Ammons barns land, og da han kom til Rabba, kringsatte han det; men David blev i Jerusalem; og Joab tok Rabba og \u00f8dela byen.\n20:2 Og David tok deres konges krone fra hans hode; det viste sig at den veide en talent gull, og der var p\u00e5 den en kostbar sten; nu kom den p\u00e5 Davids hode. Og det store h\u00e6rfang han hadde tatt i byen, f\u00f8rte han med sig bort.\n20:3 Og folket som bodde der, f\u00f8rte han ut og skar dem over med sager og treskesleder av jern eller hugg dem s\u00f8nder med \u00f8kser. S\u00e5 gjorde David med alle Ammons barns byer. Derefter vendte David og alt folket tilbake til Jerusalem.\n20:4 Siden kom det til et slag med filistrene ved Geser; da slo husatitten Sibbekai Sippai, som h\u00f8rte til Rafas barn, og de blev ydmyket.\n20:5 S\u00e5 kom det atter til strid med filistrene; og Elhanan, Ja'urs s\u00f8nn, slo Lahmi, en bror av gittitten Goliat, som hadde et spyd hvis skaft var som en veverstang.\n20:6 Ennu en gang kom det til strid ved Gat. Der var en h\u00f8ivoksen mann, som hadde seks fingrer p\u00e5 hver h\u00e5nd og seks t\u00e6r p\u00e5 hver fot - i alt fire og tyve fingrer og t\u00e6r; han var og en efterkommer av Rafa.\n20:7 Han h\u00e5nte Israel; men Jonatan, s\u00f8nn av Davids bror Simea, hugg ham ned.\n20:8 Disse var efterkommere av Rafa i Gat, og de falt for Davids og hans menns h\u00e5nd.\n21:1 Men Satan stod op imot Israel og egget David til \u00e5 telle Israel.\n21:2 Da sa David til Joab og folkets h\u00f8vedsmenn: G\u00e5 avsted og tell Israel fra Be'erseba like til Dan og kom s\u00e5 til mig med melding, s\u00e5 jeg kan f\u00e5 vite tallet p\u00e5 dem.\n21:3 Da sa Joab: Herren legge hundre ganger s\u00e5 mange til sitt folk som de er nu! Er de ikke, herre konge, alle sammen min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal det bli til skyld for Israel?\n21:4 Men kongen holdt fast ved sin befaling og gav ikke efter for Joab. S\u00e5 tok da Joab ut og drog omkring i hele Israel og kom s\u00e5 tilbake til Jerusalem.\n21:5 Og Joab opgav for David det tall som var utkommet ved folkem\u00f8nstringen. I hele Israel var det elleve hundre tusen mann som kunde dra sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen.\n21:6 Men Levi og Benjamin hadde han ikke m\u00f8nstret sammen med de andre; for kongens ord var en vederstyggelighet for Joab.\n21:7 Det som var skjedd, var ondt i Guds \u00f8ine, og han slo Israel.\n21:8 Da sa David til Gud: Jeg har syndet storlig ved \u00e5 gj\u00f8re dette; men tilgi nu din tjeners misgjerning, for jeg har b\u00e5ret mig meget uforstandig at.\n21:9 Men Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:\n21:10 G\u00e5 og tal til David og si: S\u00e5 sier Herren: Tre ting forelegger jeg dig; velg en av dem, sa vil jeg gj\u00f8re s\u00e5 mot dig!\n21:11 Da kom Gad til David og sa til ham: S\u00e5 sier Herren: Velg nu\n21:12 enten hungersn\u00f8d i tre \u00e5r eller \u00e5 ligge under for dine motstandere i tre m\u00e5neder, s\u00e5 du ikke kan undfly dine fienders sverd, eller at Herrens sverd og pest skal komme over landet i tre dager, og Herrens engel skal volde \u00f8deleggelse i hele Israels landemerke! Tenk nu efter hvad jeg skal svare ham som har sendt mig!\n21:13 David sa til Gad: Jeg er i stor angst; la mig da helst falle i Herrens h\u00e5nd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers h\u00e5nd vil jeg n\u00f8dig falle.\n21:14 S\u00e5 lot Herren det komme en pest i Israel, og det falt sytti tusen mann av Israel.\n21:15 Og Gud sendte en engel til Jerusalem for \u00e5 \u00f8delegge det. Men da han holdt p\u00e5 med \u00e5 \u00f8delegge, s\u00e5 Herren det, og han angret det onde og sa til engelen som gjorde \u00f8deleggelse: Det er nok; dra nu din h\u00e5nd tilbake! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass.\n21:16 Som nu David s\u00e5 op, fikk han se Herrens engel, som stod mellem jorden og himmelen med draget sverd i sin h\u00e5nd og rakte det ut mot Jerusalem. Da falt David og de eldste ned p\u00e5 sitt ansikt, kl\u00e6dd i sekk.\n21:17 Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som b\u00f8d at folket skulde telles? Det er jeg som har syndet og gjort ille; men denne min hjord, hvad har de gjort? Herre min Gud, la heller din h\u00e5nd komme over mig og over min fars hus, men ikke over ditt folk, s\u00e5 det blir hjems\u00f8kt!\n21:18 Da b\u00f8d Herrens engel Gad \u00e5 si til David at han skulde g\u00e5 op og reise et alter for Herren p\u00e5 jebusitten Ornans treskeplass.\n21:19 S\u00e5 gikk David dit op efter det ord som Gad hadde talt i Herrens navn.\n21:20 Da nu Ornan vendte sig om, fikk han se engelen, og hans fire s\u00f8nner, som var med ham, skjulte sig; Ornan holdt just p\u00e5 med \u00e5 treske hvete.\n21:21 Da David kom til Ornan, s\u00e5 Ornan ut og fikk se David; s\u00e5 gikk han ut av treskeplassen og kastet sig ned for David med ansiktet mot orden.\n21:22 Og David sa til Ornan: La mig f\u00e5 det sted hvor du har din treskeplass, s\u00e5 jeg kan bygge et alter for Herren der! La mig f\u00e5 det for dets fulle pris, forat hjems\u00f8kelsen kan stanse og vike fra folket!\n21:23 Da sa Ornan til David: Ta det bare! Min herre kongen m\u00e5 gj\u00f8re hvad han finner for godt! Her gir jeg dig oksene til brennofferne og treskesledene til ved og hveten til matofferet; alt sammen gir jeg som gave.\n21:24 Men kong David svarte: Nei, jeg vil kj\u00f8pe det for full pris; jeg vil ikke ta til Herren det som ditt er, og ofre brennoffere som jeg har f\u00e5tt for intet.\n21:25 S\u00e5 gav David Ornan for stedet seks hundre sekel gull efter vekt.\n21:26 Og David bygget der et alter for Herren og ofret brennoffere og takkoffere; og han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen p\u00e5 brennoffer-alteret.\n21:27 Og Herren b\u00f8d engelen at han skulde stikke sitt sverd i skjeden igjen.\n21:28 Da David s\u00e5 at Herren hadde b\u00f8nnh\u00f8rt ham p\u00e5 jebusitten Ornans treskeplass, s\u00e5 ofret han der p\u00e5 den tid.\n21:29 Herrens tabernakel, som Moses hadde latt gj\u00f8re i \u00f8rkenen, og brennoffer-alteret stod dengang p\u00e5 haugen i Gibeon;\n21:30 men David torde ikke g\u00e5 ditt for \u00e5 s\u00f8ke Gud; s\u00e5 forferdet var han for Herrens engels sverd.\n22:1 Og David sa: Her skal Herren Guds hus st\u00e5, og her skal brennofferalteret for Israel v\u00e6re.\n22:2 Og David b\u00f8d at de fremmede som bodde i Israels land, skulde kalles sammen, og han satte stenhuggere til \u00e5 hugge til stenene som Guds hus skulde bygges av.\n22:3 Og David samlet jern i mengde til nagler i portd\u00f8rene og til kramper og en slik mengde kobber at det ikke kunde veies,\n22:4 og s\u00e5 meget sedertre at det ikke var tall p\u00e5 det; for sidonierne og tyrierne f\u00f8rte sedertre i mengde til David.\n22:5 For David tenkte: Min s\u00f8nn Salomo er ung og vek, og huset som skal bygges for Herren, m\u00e5 gj\u00f8res overm\u00e5te stort, s\u00e5 det kan v\u00e6re til pris og \u00e6re for ham i alle land; jeg vil derfor samle forr\u00e5d for ham! S\u00e5 samlet David forr\u00e5d i mengde, f\u00f8r han d\u00f8de.\n22:6 Og han kalte sin s\u00f8nn Salomo til sig og b\u00f8d ham bygge et hus for Herren, Israels Gud.\n22:7 Og David sa til sin s\u00f8nn Salomo: Jeg hadde i sinne \u00e5 bygge et hus for Herrens, min Guds navn.\n22:8 Men Herrens ord kom til mig, og det l\u00f8d s\u00e5: Du har ut\u00f8st meget blod og f\u00f8rt store kriger; du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har ut\u00f8st meget blod p\u00e5 jorden for mitt \u00e5syn.\n22:9 Men du skal f\u00e5 en s\u00f8nn; han skal v\u00e6re en fredens mann, og jeg vil la ham f\u00e5 fred for alle sine fiender rundt omkring; for Salomo* skal v\u00e6re hans navn, og jeg vil la Israel ha fred og ro i hans dager. /\n22:10 Han skal bygge et hus for mitt navn, og han skal v\u00e6re min s\u00f8nn, og jeg skal v\u00e6re hans far, og jeg skal trygge hans kongetrone over Israel for all tid.\n22:11 S\u00e5 v\u00e6re nu Herren med dig, min s\u00f8nn, og v\u00e6r lykkelig og bygg Herrens, din Guds hus, s\u00e5ledes som han har lovt om dig!\n22:12 Bare Herren vil gi dig visdom og forstand og sette dig over Israel, og du m\u00e5 holde Herrens, din Guds lov.\n22:13 Da skal du ha lykke med dig, n\u00e5r du akter vel p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re efter de bud og lover som Herren b\u00f8d Moses \u00e5 p\u00e5legge Israel; v\u00e6r frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke!\n22:14 Her har jeg med megen m\u00f8ie samlet hundre tusen talenter gull og tusen ganger tusen talenter s\u00f8lv til Herrens hus, dessuten mere kobber og jern enn at det kan veies; s\u00e5 meget er det; tre og sten har jeg og samlet, og mere kan du selv legge til.\n22:15 Arbeidere har du ogs\u00e5 i mengde, stenhuggere og murere og t\u00f8mmermenn og dessuten alle slags folk som er kyndige i alle andre slags arbeid.\n22:16 Av gull, s\u00f8lv, kobber og jern er det s\u00e5 meget at det ikke er tall p\u00e5 det. S\u00e5 ta da fatt p\u00e5 verket, og Herren v\u00e6re med dig!\n22:17 Og David b\u00f8d alle Israels h\u00f8vdinger \u00e5 hjelpe Salomo, hans s\u00f8nn, og sa:\n22:18 Herren eders Gud er jo med eder og har gitt eder ro p\u00e5 alle kanter. For han har gitt landets innbyggere i min h\u00e5nd, og landet er lagt under Herren og hans folk.\n22:19 Vend nu eders hjerte og sjel til \u00e5 s\u00f8ke Herren eders Gud, og gj\u00f8r eder rede og bygg Gud Herrens helligdom, s\u00e5 I kan f\u00f8re Herrens pakts-ark og Guds hellige kar inn i det hus som skal bygges for Herrens navn!\n23:1 Da David var blitt gammel og mett av dager, gjorde han sin s\u00f8nn Salomo til konge over Israel.\n23:2 Og han samlet alle Israels h\u00f8vdinger og prestene og levittene.\n23:3 Og levittene blev tellet fra tyve\u00e5rsalderen og opover, og tallet p\u00e5 dem - en for en, alle som var av mannkj\u00f8nn - var \u00e5tte og tretti tusen.\n23:4 Av disse [sa David] skal fire og tyve tusen forest\u00e5 arbeidet p\u00e5 Herrens hus, og seks tusen skal v\u00e6re tilsynsmenn og dommere,\n23:5 og fire tusen skal v\u00e6re d\u00f8rvoktere, og fire tusen skal lovsynge Herren til de instrumenter jeg har latt gj\u00f8re til lovsangen.\n23:6 Og David delte dem i skifter efter Levis s\u00f8nner, Gerson, Kahat og Merari.\n23:7 Til gersonittene h\u00f8rte Ladan og Sime'i.\n23:8 Ladans s\u00f8nner var Jehiel, overhodet, s\u00e5 Setam og Joel - tre i tallet.\n23:9 Sime'is s\u00f8nner var Selomot og Hasiel og Haran - tre i tallet; dette var overhodene for Ladans familier.\n23:10 Og Sime'is s\u00f8nner var Jahat, Sisa og Je'us og Beria; dette var Sime'is s\u00f8nner - fire i tallet.\n23:11 Jahat var overhodet, og Sisa den annen; men Je'us og Beria hadde ikke mange s\u00f8nner, og de utgjorde derfor bare en familie, en embedsklasse.\n23:12 Kahats s\u00f8nner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel - fire i tallet.\n23:13 Amrams s\u00f8nner var Aron og Moses. Aron blev utskilt for \u00e5 helliges som h\u00f8ihellig, b\u00e5de han og hans s\u00f8nner gjennem alle tider, s\u00e5 de skulde brenne r\u00f8kelse for Herren og tjene ham og velsigne i hans navn til evig tid.\n23:14 Men s\u00f8nnene til den Guds mann Moses regnes til Levi stamme.\n23:15 Moses' s\u00f8nner var Gersom og Elieser.\n23:16 Av Gersoms s\u00f8nner var Sebuel overhodet.\n23:17 Og av Eliesers barn var Rehabja overhodet; Elieser hadde ikke andre s\u00f8nner, men Rehabjas s\u00f8nner var overm\u00e5te tallrike.\n23:18 Av Jishars s\u00f8nner var Selomit overhodet.\n23:19 Av Hebrons s\u00f8nner var Jerija overhodet, Amarja den annen, Jahasiel den tredje og Jekamam den fjerde.\n23:20 Av Ussiels s\u00f8nner var Mika overhodet, og Jissija den annen.\n23:21 Meraris s\u00f8nner var Mahli og Musi. Mahlis s\u00f8nner var Eleasar og Kis.\n23:22 Da Eleasar d\u00f8de, var det ingen s\u00f8nner efter ham, men bare d\u00f8tre, og dem tok deres frender Kis' s\u00f8nner til ekte.\n23:23 Musis s\u00f8nner var Mahli og Eder og Jeremot - tre i tallet.\n23:24 Dette var Levis s\u00f8nner efter sine familier, overhodene for familiene, s\u00e5 mange av dem som blev m\u00f8nstret, efter sine navn, en for en, de som gjorde arbeidet ved tjenesten i Herrens hus, fra tyve\u00e5rsalderen og opover.\n23:25 For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro og har nu sin bolig i Jerusalem til evig tid;\n23:26 derfor har heller ikke levittene lenger n\u00f8dig \u00e5 b\u00e6re tabernaklet og alle de til tjenesten der h\u00f8rende redskaper.\n23:27 For det var efter Davids siste ord at Levis barn blev tellet fra tyve\u00e5rsalderen og opover.\n23:28 Og de blev satt til \u00e5 g\u00e5 Arons s\u00f8nner til h\u00e5nde ved tjenesten i Herrens hus; de skulde ha tilsyn med forg\u00e5rdene og kammerne og s\u00f8rge for rengj\u00f8ringen av alt det hellige og utf\u00f8re arbeidet ved tjenesten i Guds hus,\n23:29 b\u00e5de med skuebr\u00f8dene og det fine mel til matofferet og med de usyrede br\u00f8dleiver og med hellene og med det mel som skulde knaes, og med alle hulm\u00e5l og lengdem\u00e5l;\n23:30 hver morgen skulde de st\u00e5 og love og prise Herren, og likes\u00e5 hver aften,\n23:31 og de skulde hjelpe til ved enhver ofring av brennoffer til Herren p\u00e5 sabbatene, p\u00e5 nym\u00e5ne-dagene og p\u00e5 h\u00f8itidene, i fastsatt tall, s\u00e5ledes som det var foreskrevet for dem - all tid for Herrens \u00e5syn.\n23:32 S\u00e5ledes skulde de da ta vare p\u00e5 hvad som var \u00e5 vareta ved sammenkomstens telt, og hvad som var \u00e5 vareta ved helligdommen, og hvad som var \u00e5 vareta for deres br\u00f8dre Arons s\u00f8nner ved tjenesten i Herrens hus.\n24:1 Vedkommende Arons s\u00f8nner, s\u00e5 var deres skifter de som nu skal nevnes: Arons s\u00f8nner var Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar.\n24:2 Men Nadab og Abihu d\u00f8de f\u00f8r sin far; de hadde ingen s\u00f8nner, og bare Eleasar og Itamar blev prester.\n24:3 Sammen med Sadok av Eleasars s\u00f8nner og Akimelek av Itamars s\u00f8nner inndelte David dem efter deres embede i tjeneste-klasser.\n24:4 Da det viste sig at Eleasars s\u00f8nner hadde flere overhoder enn Itamars s\u00f8nner, inndelte de dem s\u00e5ledes at Eleasars s\u00f8nner fikk seksten overhoder for sine familier og Itamars s\u00f8nner \u00e5tte for sine familier.\n24:5 Og de inndelte dem ved loddkasting, begge \u00e6tter; for det fantes fyrster for helligdommen og Guds fyrster b\u00e5de blandt Eleasars s\u00f8nner og blandt Itamars s\u00f8nner.\n24:6 Skriveren Semaja, Netanels s\u00f8nn, av Levi stamme, skrev dem op, mens kongen og h\u00f8vdingene og presten Sadok og Akimelek, Ebjatars s\u00f8nn, og familiehodene for prestene og levittene s\u00e5 p\u00e5 det; de tok ut en familie for Eleasar og derefter skiftevis en for Itamar.\n24:7 Det f\u00f8rste lodd kom ut for Jojarib, det annet for Jedaja,\n24:8 det tredje for Harim, det fjerde for Seorim,\n24:9 det femte for Malkia, det sjette for Mijamin,\n24:10 det syvende for Hakkos, det \u00e5ttende for Abia,\n24:11 det niende for Jesua, det tiende for Sekanja,\n24:12 det ellevte for Eljasib, det tolvte for Jakim,\n24:13 det trettende for Huppa, det fjortende for Jesebab,\n24:14 det femtende for Bilga, det sekstende for Immer,\n24:15 det syttende for Hesir, det attende for Happisses,\n24:16 det nittende for Petahja, det tyvende for Esekiel,\n24:17 det en og tyvende for Jakin, det to og tyvende for Gamul,\n24:18 det tre og tyvende for Delaja, det fire og tyvende for Ma'asja.\n24:19 Dette var den orden som de skulde gj\u00f8re tjeneste i, n\u00e5r de gikk inn i Herrens hus, s\u00e5ledes som det var foreskrevet dem av Aron, deres far, efter den befaling Herren, Israels Gud, hadde gitt ham.\n24:20 Vedkommende Levis andre barn, s\u00e5 h\u00f8rte til Amrams s\u00f8nner Subael, til Subaels s\u00f8nner Jehdeja.\n24:21 Av Rehabjas s\u00f8nner var Jissia overhodet.\n24:22 Til jisharittene h\u00f8rte Selomot, til Selomots s\u00f8nner Jahat.\n24:23 Og [Hebrons] s\u00f8nner var Jeria, Amarja - hans annen s\u00f8nn - Jahasiel, den tredje, Jekamam, den fjerde.\n24:24 Ussiels s\u00f8nn var Mika; til Mikas s\u00f8nner h\u00f8rte Samur.\n24:25 Jissia var Mikas bror; til Jissias sunner h\u00f8rte Sakarja.\n24:26 Meraris s\u00f8nner var Mahli og Musi, s\u00f8nner av hans s\u00f8nn Ja'asia.\n24:27 Meraris s\u00f8nner gjennem hans s\u00f8nn Ja'asia var ogs\u00e5 Soham og Sakkur og Ibri.\n24:28 Mahlis s\u00f8nn var Eleasar; men han hadde ingen s\u00f8nner.\n24:29 Til Kis, det er Kis' s\u00f8nner, h\u00f8rte Jerahme'el.\n24:30 Musis s\u00f8nner var Mahli og Eder og Jerimot. Dette var levittenes s\u00f8nner efter sine familier.\n24:31 De kastet og lodd likesom deres br\u00f8dre Arons s\u00f8nner, mens kong David og Sadok og Akimelek og prestenes og levittenes familiehoder var til stede - overhodene for familiene like s\u00e5 vel som deres yngste br\u00f8dre.\n25:1 S\u00e5 skilte David og h\u00e6rf\u00f8rerne ut til gudstjenesten Asafs og Hemans og Jedutuns s\u00f8nner, som i profetisk begeistring* spilte p\u00e5 citarer, harper og cymbler. Dette er listen over de menn som denne tjeneste var p\u00e5lagt: /\n25:2 Av Asafs barn Sakkur og Josef og Netanja og Asarela, Asafs s\u00f8nner, under ledelse av Asaf, som spilte i profetisk begeistring efter kongens forskrift;\n25:3 av Jedutun, det er Jedutuns s\u00f8nner: Gedalja og Seri og Jesaja, Hasabja og Mattitja, seks* i tallet, med citarer, under ledelse av deres far Jedutun, som spilte i profetisk begeistring til Herrens lov og pris; /\n25:4 av Heman, det er Hemans s\u00f8nner: Bukkia, Mattanja, Ussiel, Sebuel og Jerimot, Hananja, Hanani, Eliata, Giddalti og Romamti-Eser, Josbekasa, Malloti, Hotir, Mahasiot;\n25:5 alle disse var s\u00f8nner av Heman, kongens seer i Guds ord; for \u00e5 oph\u00f8ie hans horn gav Gud Heman fjorten s\u00f8nner og tre d\u00f8tre.\n25:6 Alle disse stod under sin fars ledelse ved sangen i Herrens hus; de spilte p\u00e5 cymbler, harper og citarer ved tjenesten i Guds hus, under ledelse av kongen, Asaf og Jedutun og Heman.\n25:7 Og tallet p\u00e5 dem og deres br\u00f8dre som var opl\u00e6rt i sangen for Herren, alle dem som var kyndige deri, var to hundre og \u00e5tte og \u00e5tti.\n25:8 Og de kastet lodd om hvad de skulde ivareta, den minste s\u00e5 vel som den st\u00f8rste, l\u00e6reren s\u00e5 vel som l\u00e6rlingen.\n25:9 Det f\u00f8rste lodd kom ut for Asaf, det vil si for Josef; Gedalja blev den annen, han selv med sine br\u00f8dre og s\u00f8nner, tolv i tallet;\n25:10 den tredje blev Sakkur med sine s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:11 det fjerde lodd kom ut for Jisri, med hans s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:12 den femte blev Netanja med sine s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:13 den sjette blev Bukkia med sine s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:14 den syvende blev Jesarela med sine s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:15 den \u00e5ttende blev Jesaia med sine s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:16 den niende blev Mattanja med sine s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:17 den tiende blev Sime'i med sine s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:18 den ellevte blev Asarel med sine s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:19 det tolvte lodd kom ut for Hasabja, med hans s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:20 den trettende blev Subael med sine s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:21 den fjortende blev Mattitja med sine s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:22 det femtende lodd kom ut for Jeremot, med hans s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:23 det sekstende for Hananja, med hans s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:24 det syttende for Josbekasa, med hans s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:25 det attende for Hanani, med hans s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:26 det nittende for Malloti, med hans s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:27 det tyvende for Eliata, med hans s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:28 det en og tyvende for Hotir, med hans s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:29 det to og tyvende for Giddalti, med hans s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:30 det tre og tyvende for Mahasiot, med hans s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet;\n25:31 det fire og tyvende for Romamti-Eser, med hans s\u00f8nner og br\u00f8dre, tolv i tallet.\n26:1 Vedkommende d\u00f8rvokternes skifter, s\u00e5 h\u00f8rte til korahittene Meselemja, Kores s\u00f8nn, av Asafs barn.\n26:2 Og Meselemjas s\u00f8nner var: Sakarja, den f\u00f8rstef\u00f8dte, Jediael, den annen, Sebadja, den tredje, Jatniel, den fjerde,\n26:3 Elam, den femte, Johanan, den sjette, Eljoenai, den syvende.\n26:4 Obed-Edoms s\u00f8nner var: Semaja, den f\u00f8rstef\u00f8dte, Josabad, den annen, Joah, den tredje, og Sakar, den fjerde, og Netanel, den femte,\n26:5 Ammiel, den sjette, Issakar, den syvende, Pe'ulletai, den \u00e5ttende; for Gud hadde velsignet ham.\n26:6 Hans s\u00f8nn Semaja fikk og s\u00f8nner, som blev de r\u00e5dende i sin \u00e6tt; for de var dyktige menn.\n26:7 Semajas s\u00f8nner var: Otni og Refael og Obed, Elsabad og hans br\u00f8dre, dyktige menn, Elihu og Semakja.\n26:8 Alle disse var efterkommere av Obed-Edom, b\u00e5de de og deres s\u00f8nner og br\u00f8dre, dyktige og sterke menn til tjenesten - i alt to og seksti efterkommere av Obed-Edom.\n26:9 Meselemja hadde ogs\u00e5 s\u00f8nner og br\u00f8dre, dyktige menn - i alt atten.\n26:10 S\u00f8nnene til Hosa, som h\u00f8rte til Meraris barn, var: Simri, overhodet - for vel var han ikke den f\u00f8rstef\u00f8dte, men hans far satte ham til \u00e5 v\u00e6re overhode -\n26:11 Hilkia, den annen, Tebalja, den tredje, Sakarja, den fjerde; Hosas s\u00f8nner og br\u00f8dre var i alt tretten.\n26:12 Disse d\u00f8rvokter-skifter, det vil si deres overhoder, p\u00e5l\u00e5 det \u00e5 gj\u00f8re vakttjeneste i Herrens hus sammen med sine br\u00f8dre.\n26:13 Og de kastet lodd om hver port, den minste som den st\u00f8rste, efter sine familier.\n26:14 Loddet mot \u00f8st falt p\u00e5 Selemja; ogs\u00e5 for hans s\u00f8nn Sakarja, en klok r\u00e5dgiver, kastet de lodd, og hans lodd kom ut mot nord.\n26:15 For Obed-Edom falt loddet mot syd, og for hans s\u00f8nner falt det ved forr\u00e5dshuset.\n26:16 For Suppim og Hosa falt loddet mot vest ved Salleket-porten p\u00e5 allfarveien som g\u00e5r opover, den ene vaktpost ved den andre.\n26:17 Mot \u00f8st stod seks levitter, mot nord hver dag fire, mot syd hver dag fire, og ved forr\u00e5dshuset to og to.\n26:18 Ved Parbar mot vest stod fire ved veien og to ved selve Parbar.\n26:19 Dette var d\u00f8rvokternes skifter av korahittenes barn og av Meraris barn.\n26:20 Av levittene hadde Akia opsyn over skattene i Guds hus og over de til Herren helligede ting.\n26:21 Ladans s\u00f8nner, gersonittenes efterkommere gjennem Ladan, overhodene for gersonitten Ladans familier, var jehielittene.\n26:22 Jehielittenes s\u00f8nner Setam og hans bror Joel hadde opsyn over skattene i Herrens hus.\n26:23 Vedkommende amramittene, jisharittene, hebronittene, ossielittene,\n26:24 s\u00e5 var Sebuel, s\u00f8nn av Moses' s\u00f8nn Gersom, overopsynsmann over skattene.\n26:25 Og hans frender av Eliesers \u00e6tt var Eliesers s\u00f8nn Rehabja Og hans s\u00f8nn Jesaja og hans s\u00f8nn Joram Og hans s\u00f8nn Sikri Og hans s\u00f8nn Selomot.\n26:26 Denne Selomot Og hans br\u00f8dre hadde opsyn over alle de til Herren helligede ting, som kong David og familiehodene blandt h\u00f8vedsmennene over tusen og over hundre og h\u00e6rf\u00f8rerne hadde helliget;\n26:27 efter krigene hadde de helliget det av h\u00e6rfanget for \u00e5 sette Herrens hus i stand.\n26:28 Og alt det seeren Samuel og Saul, Kis' s\u00f8nn, og Abner, Ners s\u00f8nn, og Joab, Serujas s\u00f8nn, hadde helliget - alt som nogen hadde helliget - var under opsyn av Selomit og hans br\u00f8dre.\n26:29 Blandt jisharittene var Kenanja og hans s\u00f8nner satt til \u00e5 r\u00f8kte de verdslige gj\u00f8rem\u00e5l i Israel som tilsynsmenn og dommere.\n26:30 Blandt hebronittene var Hasabja og hans br\u00f8dre, dyktige menn, tusen og syv hundre i tallet, satt over Israel i landet p\u00e5 vestsiden av Jordan i alt som vedkom Herrens gjerning og kongens tjeneste.\n26:31 Til hebronittene h\u00f8rte Jerija, overhodet for hebronittene efter deres \u00e6tter og familier; i det firtiende \u00e5r av Davids regjering blev det foretatt unders\u00f8kelse blandt dem, og det fantes blandt dem dyktige krigsmenn i Jaser i Gilead.\n26:32 Hans frender, dyktige menn, var to tusen og syv hundre, som alle var familiehoder; dem satte kong David over rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme i alle Guds saker og kongens saker.\n27:1 Dette er Israels barn efter deres tall, med deres familiehoder og h\u00f8vedsmennene over tusen og over hundre og deres tilsynsmenn, som tjente kongen i alt som vedkom h\u00e6r-delingene; disse h\u00e6r-delinger tiltr\u00e5dte og fratr\u00e5dte skiftevis hver m\u00e5ned gjennem hele \u00e5ret, og hver deling var p\u00e5 fire og tyve tusen mann.\n27:2 Over den f\u00f8rste h\u00e6r-deling, som gjorde tjeneste i den f\u00f8rste m\u00e5ned, stod Jasobam, Sabdiels s\u00f8nn, og til hans deling h\u00f8rte fire og tyve tusen mann;\n27:3 han var en av Peres' efterkommere, den \u00f8verste av alle h\u00e6rf\u00f8rerne som gjorde tjeneste i den f\u00f8rste m\u00e5ned.\n27:4 Over den h\u00e6r-deling som gjorde tjeneste i den annen m\u00e5ned, stod ahohitten Dodai; ved hans deling var fyrsten Miklot, og til hans deling h\u00f8rte fire og tyve tusen mann.\n27:5 Den tredje h\u00e6rf\u00f8rer, som gjorde tjeneste i den tredje m\u00e5ned, var Benaja, presten Jojadas s\u00f8nn, som var den \u00f8verste, og til hans deling h\u00f8rte fire og tyve tusen mann;\n27:6 denne Benaja var en helt blandt de tretti og stod over de tretti, og ved hans h\u00e6r-deling var hans s\u00f8nn Ammisabad.\n27:7 Den fjerde, som gjorde tjeneste i den fjerde m\u00e5ned, var Asael, Joabs bror, og efter ham hans s\u00f8nn Sebadja, og til hans h\u00e6r-deling h\u00f8rte fire og tyve tusen mann.\n27:8 Den femte, som gjorde tjeneste i den femte m\u00e5ned, var h\u00f8vdingen Samhut, jisrahitten, og til hans h\u00e6rdeling h\u00f8rte fire og tyve tusen mann.\n27:9 Den sjette, som gjorde tjeneste i den sjette m\u00e5ned, var Ira, Ikkes' s\u00f8nn, fra Tekoa, og til hans h\u00e6rdeling h\u00f8rte fire og tyve tusen mann.\n27:10 Den syvende, som gjorde tjeneste i den syvende m\u00e5ned, var pelonitten Heles av Efra'ims barn, og til hans h\u00e6r-deling h\u00f8rte fire og tyve tusen mann.\n27:11 Den \u00e5ttende, som gjorde tjeneste i den \u00e5ttende m\u00e5ned, var husatitten Sibbekai av serahittenes \u00e6tt, og til hans h\u00e6r-deling h\u00f8rte fire og tyve tusen mann.\n27:12 Den niende, som gjorde tjeneste i den niende m\u00e5ned, var Abieser fra Anatot, av Benjamins stamme, og til hans h\u00e6r-deling h\u00f8rte fire og tyve tusen mann.\n27:13 Den tiende, som gjorde tjeneste i den tiende m\u00e5ned, var Maharai fra Netofa, av serahittenes \u00e6tt, og til hans h\u00e6r-deling h\u00f8rte fire og tyve tusen mann.\n27:14 Den ellevte, som gjorde tjeneste i den ellevte m\u00e5ned, var Benaja fra Piraton, av Efra'ims barn, og til hans h\u00e6r-deling h\u00f8rte fire og tyve tusen mann.\n27:15 Den tolvte, som gjorde tjeneste i den tolvte m\u00e5ned, var Heldai fra Netofa, av Otrliels \u00e6tt, og til hans h\u00e6r-deling h\u00f8rte fire og tyve tusen mann.\n27:16 Israels stammefyrster var: for rubenittene Elieser, Sikris s\u00f8nn, for simeonittene Sefatja, Ma'akas s\u00f8nn,\n27:17 for Levi Hasabja, Kemuels s\u00f8nn, for Arons \u00e6tt Sadok,\n27:18 for Juda Elihu, en av Davids br\u00f8dre, for Issakar Omri, Mikaels s\u00f8nn,\n27:19 for Sebulon Jismaja, Obadjas s\u00f8nn, for Naftali Jerimot, Asriels s\u00f8nn,\n27:20 for Efra'ims barn Hosea, Asasjas s\u00f8nn, for den halve Manasse stamme Joel, Pedajas s\u00f8nn,\n27:21 for den halve Manasse stamme i Gilead Jiddo, Sakarjas s\u00f8nn, for Benjamin Ja'asiel, Abners s\u00f8nn,\n27:22 for Dan Asar'el, Jerohams s\u00f8nn. Dette var h\u00f8vdingene for Israels stammer.\n27:23 Men David tok ikke tall p\u00e5 dem som var under tyve \u00e5r; for Herren hadde sagt at han vilde gj\u00f8re Israel tallrikt som himmelens stjerner.\n27:24 Joab, Serujas s\u00f8nn, begynte \u00e5 telle, men fullendte det ikke, og Guds vrede kom over Israel for dette, og tallet blev ikke opf\u00f8rt i manntallet i kong Davids kr\u00f8nike.\n27:25 Opsynet over kongens skatter hadde Asmavet, Adiels s\u00f8nn, over forr\u00e5dene p\u00e5 marken, i byene og landsbyene og i festningst\u00e5rnene Jonatan, Ussias s\u00f8nn,\n27:26 over dem som arbeidet p\u00e5 marken og dyrket jorden, Esri, Kelubs s\u00f8nn,\n27:27 over ving\u00e5rdene Sime'i fra Rama, over vinforr\u00e5dene i ving\u00e5rdene sifmitten Sabdi,\n27:28 over oljetr\u00e6rne og morb\u00e6rtr\u00e6rne i lavlandet Ba'al-Hanan fra Geder, over oljeforr\u00e5dene Joas,\n27:29 over storfeet som beitet i Saron, Sitrai fra Saron, over storfeet i dalene Safat, Adlais s\u00f8nn,\n27:30 over kamelene ismaelitten Obil, over aseninnene Jehdeja fra Meronot\n27:31 og over sm\u00e5feet hagaritten Jasi; alle disse var opsynsmenn over kong Davids eiendeler.\n27:32 Davids farbror Jonatan var hans r\u00e5dgiver; han var en forstandig og skriftl\u00e6rd mann. Jehiel, Hakmonis s\u00f8nn, var hos kongens s\u00f8nner.\n27:33 Akitofel var kongens r\u00e5dgiver, og arkitten Husai var kongens venn.\n27:34 Efter Akitofel kom Jojada, Benajas s\u00f8nn, og Ebjatar. Joab var kongens h\u00e6rf\u00f8rer.\n28:1 Og David kalte alle Israels h\u00f8vdinger sammen til Jerusalem, b\u00e5de stammenes h\u00f8vdinger og h\u00f8vdingene over de h\u00e6r-delinger som var i kongens tjeneste, og h\u00f8vedsmennene over tusen og over hundre og opsynsmennene over alle kongens og hans s\u00f8nners eiendeler og hjorder og dessuten hoffmennene og heltene og alle andre gj\u00e6ve menn.\n28:2 Og kong David reiste sig fra sitt sete og sa: H\u00f8r p\u00e5 mig, mine br\u00f8dre og mitt folk! Jeg hadde i sinne \u00e5 bygge et hus til hvilested for Herrens pakts-ark og for v\u00e5r Guds fotskammel, og jeg har samlet forr\u00e5d til \u00e5 bygge;\n28:3 men Gud sa til mig: Du skal ikke bygge hus for mitt navn, for du er krigsmann og har ut\u00f8st blod.\n28:4 Herren, Israels Gud, har av hele min fars hus utvalgt mig til \u00e5 v\u00e6re konge over Israel for all tid; for Juda utvalgte han til \u00e5 v\u00e6re fyrste, og av Judas hus min fars hus, og blandt min fars s\u00f8nner hadde han behag i mig, s\u00e5 han gjorde mig til konge over hele Israel.\n28:5 Og av alle mine s\u00f8nner - for Herren har gitt mig mange s\u00f8nner - utvalgte han min s\u00f8nn Salomo til \u00e5 sitte p\u00e5 Herrens kongetrone og r\u00e5de over Israel.\n28:6 Og han sa til mig: Din s\u00f8nn Salomo, han er den som skal bygge mitt hus og mine forg\u00e5rder; for jeg har utvalgt ham til \u00e5 v\u00e6re min s\u00f8nn, og jeg vil v\u00e6re hans far,\n28:7 og jeg vil grunnfeste hans konged\u00f8mme til evig tid, dersom han trofast blir ved \u00e5 holde mine bud og mine lover, s\u00e5ledes som han nu gj\u00f8r.\n28:8 Og nu st\u00e5r jeg her, hvor hele Israel, Herrens menighet, ser mig, og v\u00e5r Gud h\u00f8rer mig, og jeg sier: Hold alle Herrens, eders Guds bud og gransk dem vel, s\u00e5 I kan f\u00e5 eie dette gode land og la det g\u00e5 i arv til eders barn efter eder til evig tid!\n28:9 Og du, min s\u00f8nn Salomo, l\u00e6r din fars Gud \u00e5 kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For Herren ransaker alle hjerter og forst\u00e5r alle menneskers tanker og r\u00e5d; dersom du s\u00f8ker ham, skal han la sig finne av dig, men dersom du forlater ham, skal han forkaste dig for alltid.\n28:10 S\u00e5 se nu til, for Herren har utvalgt dig til \u00e5 bygge et hus til helligdom; v\u00e6r frimodig og g\u00e5 til verket!\n28:11 S\u00e5 gav David sin s\u00f8nn Salomo et billede av forhallen og tempelbygningene, skattkammerne, loftsrummene, de indre rum og rummet for n\u00e5destolen,\n28:12 og et billede av alt det som i \u00e5nden stod for ham, av forg\u00e5rdene til Herrens hus og alle kammerne rundt omkring for skattene som h\u00f8rte til Guds hus, og for de helligede ting\n28:13 og for prestenes og levittenes skifter og for alt arbeid ved tjenesten i Herrens hus og for alle kar til tjenesten i Herrens hus,\n28:14 og et billede av det som skulde v\u00e6re av gull, med opgave over gullets vekt, av alle de kar som h\u00f8rte til hver enkelt tjeneste, og av alle s\u00f8lvkarene efter vekt, av alle de kar som h\u00f8rte til hver enkelt tjeneste.\n28:15 Og han opgav ham vekten p\u00e5 gull-lysestakene med tilh\u00f8rende lamper av gull - vekten p\u00e5 hver enkelt lysestake med tilh\u00f8rende lamper - og p\u00e5 s\u00f8lvlysestakene - vekten p\u00e5 hver enkelt lysestake med tilh\u00f8rende lamper - alt efter det hver lysestake skulde brukes til,\n28:16 og vekten p\u00e5 gullet til skuebr\u00f8ds-bordene - til hvert enkelt bord - og p\u00e5 s\u00f8lvet til s\u00f8lvbordene.\n28:17 Og han gav ham et billede av gaflene og sk\u00e5lene til \u00e5 sprenge blod med og kannene av rent gull og av gullbegerne efter hvert begers vekt og av s\u00f8lvbegerne efter hvert begers vekt\n28:18 og av r\u00f8koffer-alteret av renset gull efter vekt og et billede av vognen, det vil si kjerubene av gull, som holdt vingene utbredt og dekket over Herrens pakts-ark.\n28:19 Om alt dette [sa David], om alt som skal gj\u00f8res efter billedet, har Herren oplyst mig ved et skrift fra sin h\u00e5nd.\n28:20 S\u00e5 sa David til sin s\u00f8nn Salomo: V\u00e6r frimodig og sterk og g\u00e5 til verket, frykt ikke og v\u00e6r ikke redd! For Gud Herren, min Gud, er med dig; han vil ikke slippe dig og ikke forlate dig, f\u00f8r alt arbeid for tjenesten ved Herrens hus er fullf\u00f8rt.\n28:21 Se, her er prestenes og levittenes skifter, som skal utf\u00f8re all tjeneste i Guds hus, og til alt arbeid har du folk hos dig som alle er villige og kyndige i alt slags arbeid, og h\u00f8vdingene og hele folket er rede til \u00e5 gj\u00f8re alt det du sier.\n29:1 Derefter sa kong David til alle dem som var kommet sammen: Salomo, min s\u00f8nn, den eneste som Gud har utvalgt, er ung og vek, og arbeidet er stort; for den herlige bygning skal ikke v\u00e6re for et menneske, men for Herren Gud.\n29:2 Av all min kraft har jeg samlet sammen for min Guds hus gull til det som skal v\u00e6re av gull, og s\u00f8lv til det som skal v\u00e6re av s\u00f8lv, og kobber til det som skal v\u00e6re av kobber, og jern til det som skal v\u00e6re av jern, og tre til det som skal v\u00e6re av tre, dessuten onyks-stener og andre edelstener, stener til innfatning, sorte glansstener og brokete stener - alle slags dyre stener og en mengde marmorstener.\n29:3 Og fordi jeg har min Guds hus kj\u00e6rt, vil jeg ogs\u00e5 gi hvad jeg eier av gull og s\u00f8lv, til min Guds hus - foruten alt det jeg har samlet sammen til det hellige hus,\n29:4 tre tusen talenter gull, gull fra Ofir, og syv tusen talenter renset s\u00f8lv til \u00e5 kl\u00e6 tempelrummenes vegger med,\n29:5 s\u00e5 der kan v\u00e6re gull og s\u00f8lv til alt det som skal v\u00e6re av gull og av s\u00f8lv, og til alle slags arbeid av kunstneres hender. Hvem er nu villig til idag \u00e5 fylle sin h\u00e5nd med gaver til Herren?\n29:6 Da kom de villig med gaver, b\u00e5de familienes overhoder og Israels stammeh\u00f8vdinger og h\u00f8vedsmennene over tusen og over hundre og opsynsmennene over kongens arbeid:\n29:7 Fem tusen talenter og ti tusen dariker gull og ti tusen talenter s\u00f8lv og atten tusen talenter kobber og hundre tusen talenter jern gav de til arbeidet p\u00e5 Guds hus;\n29:8 og de som eide edelstener, gav dem til skatten i Herrens hus, som gersonitten Jehiel hadde opsyn over.\n29:9 Og folket gledet sig over at de gav s\u00e5 villig; for med udelt hjerte gav de frivillig sine gaver til Herren; kong David gledet sig ogs\u00e5 storlig.\n29:10 Og David lovet Herren i hele forsamlingens p\u00e5h\u00f8r, og han sa: Lovet v\u00e6re du, Herre, v\u00e5r far Israels Gud, fra evighet og til evighet!\n29:11 Dig, Herre, tilh\u00f8rer storheten og makten og \u00e6ren og herligheten og majesteten, ja alt i himmelen og p\u00e5 jorden; ditt, Herre, er riket, og du er oph\u00f8iet over alt og har alt i din makt.\n29:12 Rikdom og \u00e6re kommer fra dig, og du r\u00e5der over alle ting; i din h\u00e5nd er styrke og makt, og i din h\u00e5nd st\u00e5r det \u00e5 gj\u00f8re hvad som helst stort og sterkt.\n29:13 S\u00e5 priser vi nu dig, v\u00e5r Gud, og lover ditt herlige navn.\n29:14 For hvem er vel jeg, og hvad er mitt folk, at vi skulde v\u00e6re i stand til \u00e5 gi en frivillig gave som denne. Fra dig kommer det alt sammen, og av det som din h\u00e5nd har gitt oss, har vi gitt dig.\n29:15 For vi er fremmede for ditt \u00e5syn og gjester, som alle v\u00e5re fedre; som en skygge er v\u00e5re dager p\u00e5 jorden og uten h\u00e5p*. /\n29:16 Herre v\u00e5r Gud! Alle disse rikdommer som vi har samlet sammen for \u00e5 bygge dig et hus for ditt hellige navn, de kommer fra din h\u00e5nd, og ditt er det alt sammen.\n29:17 Jeg vet, min Gud, at du ransaker hjerter og har behag i opriktighet; av et opriktig hjerte har jeg villig gitt dig alt dette, og med glede har jeg nu sett hvorledes ditt folk som st\u00e5r her, frivillig har gitt dig sine gaver.\n29:18 Herre, du Abrahams, Isaks og Israels, v\u00e5re fedres Gud! La dette alltid v\u00e6re ditt folks hjertelag og tanker, og vend deres hjerte til dig!\n29:19 Og gi min s\u00f8nn Salomo et udelt hjerte til \u00e5 holde dine bud, dine vidnesbyrd og dine lover og utf\u00f8re det alt sammen og bygge den herlige bygning som jeg har samlet forr\u00e5d til.\n29:20 Derefter sa David til hele forsamlingen: Lov Herren eders Gud! Og hele forsamlingen lovet Herren, sine fedres Gud, og b\u00f8ide sig og kastet sig ned for Herren og for kongen.\n29:21 S\u00e5 bar de slaktoffere frem for Herren; og dagen efter ofret de brennoffere til Herren: tusen okser, tusen v\u00e6rer, tusen lam, med tilh\u00f8rende drikkoffere, og slaktoffere i mengde for hele Israel.\n29:22 Og den dag \u00e5t og drakk de for Herrens \u00e5syn med stor glede, og de gjorde annen gang* Davids s\u00f8nn Salomo til konge og salvet ham til en Herrens fyrste og Sadok til prest. /\n29:23 Og Salomo satt p\u00e5 Herrens trone som konge i sin far Davids sted; han hadde lykken med sig, og hele Israel var ham lydig,\n29:24 og alle h\u00f8vdingene og heltene og likes\u00e5 alle kong Davids s\u00f8nner hyldet kong Salomo.\n29:25 Og Herren lot Salomo bli overm\u00e5te stor for hele Israels \u00f8ine og gav ham en kongelig herlighet som ingen konge i Israel f\u00f8r ham hadde hatt.\n29:26 David, Isais s\u00f8nn, hadde v\u00e6rt konge over hele Israel.\n29:27 Den tid han var konge over Israel, var firti \u00e5r; i Hebron regjerte han i syv \u00e5r, og i Jerusalem regjerte han i tre og tretti \u00e5r.\n29:28 Og han d\u00f8de i h\u00f8i alder, mett av dager, rikdom og \u00e6re, og hans s\u00f8nn Salomo blev konge i hans sted.\n29:29 Hvad som er \u00e5 fortelle om kong David, b\u00e5de i hans f\u00f8rste og i hans senere dager, det er opskrevet i seeren Samuels kr\u00f8nike og i profeten Natans kr\u00f8nike og i seeren Gads kr\u00f8nike;\n29:30 der er og fortalt om hele hans regjering og hans store gjerninger og om de tider som kom over ham og Israel og over alle andre land og riker.","title":"Norwegian Bible: 1 Chronicles","type":"page"}