{"collection":"Bible & Christianity","html_url":"https://unchartedknowledge.5gfusion.net/browse/bib/wb/nor/ch2.htm","path":"bib/wb/nor/ch2.htm","source_url":"https://sacred-texts.com/bib/wb/nor/ch2.htm","text":"1:1 Salomo, Davids s\u00f8nn, blev en mektig konge; Herren hans Gud var med ham og lot ham bli overm\u00e5te stor.\n1:2 Og Salomo lot befaling utg\u00e5 til hele Israel, til h\u00f8vedsmennene over tusen og over hundre og til dommerne og til alle h\u00f8vdinger i hele Israel, til familiehodene.\n1:3 Og han og alle de han hadde kalt sammen, drog til offerhaugen i Gibeon; for der stod Guds sammenkomst-telt, det som Herrens tjener Moses hadde gjort i \u00f8rkenen.\n1:4 Men Guds ark hadde David f\u00f8rt op fra Kirjat-Jearim til det sted han hadde gjort i stand for den; for han hadde reist et telt for den i Jerusalem.\n1:5 Og kobberalteret som Besalel, s\u00f8nn til Uri og s\u00f8nnes\u00f8nn til Hur, hadde gjort, stod der foran Herrens tabernakel, og Salomo og de som han hadde kalt sammen, s\u00f8kte dit.\n1:6 Og der, p\u00e5 kobberalteret som h\u00f8rte til sammenkomstens telt, bar Salomo frem offere for Herrens \u00e5syn, tusen brennoffer ofret han p\u00e5 det.\n1:7 Samme natt \u00e5penbarte Gud sig for Salomo og sa til ham: Bed om det du vil jeg skal gi dig!\n1:8 Salomo svarte Gud: Du har vist stor miskunnhet mot min far David og gjort mig til konge i hans sted.\n1:9 S\u00e5 la nu, Herre Gud, ditt ord til min far David bli sannhet! For du har gjort mig til konge over et folk som er like s\u00e5 tallrikt som st\u00f8vet p\u00e5 jorden.\n1:10 Gi mig nu visdom og kunnskap, s\u00e5 jeg kan v\u00e6re leder og f\u00f8rer for dette folk! For hvem kunde ellers d\u00f8mme dette ditt folk som er s\u00e5 stort?\n1:11 Da sa Gud til Salomo: Efterdi det var dette som l\u00e5 dig p\u00e5 hjerte, og du ikke har bedt om rikdom, skatter og \u00e6re eller dine fienders d\u00f8d og heller ikke om et langt liv, men har bedt om visdom og kunnskap, s\u00e5 du kan d\u00f8mme mitt folk, som jeg har gjort dig til konge over,\n1:12 s\u00e5 er visdom og kunnskap gitt dig, og jeg vil ogs\u00e5 gi dig rikdom og skatter og \u00e6re, som hverken de konger som har v\u00e6rt f\u00f8r dig har hatt, eller de som kommer efter dig skal ha maken til.\n1:13 S\u00e5 drog Salomo fra offerhaugen i Gibeon, fra sammenkomstens telt, tilbake til Jerusalem, og han regjerte over Israel.\n1:14 Salomo la sig til mange stridsvogner og hestfolk; han hadde fjorten hundre stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem.\n1:15 Kongen gjorde s\u00f8lvet og gullet i Jerusalem like s\u00e5 almindelig som sten, og sedertre like s\u00e5 almindelig som morb\u00e6rtr\u00e6rne i lavlandet.\n1:16 Sine hester lot Salomo innf\u00f8re fra Egypten; en del kj\u00f8bmenn som kongen sendte avsted, hentet en flokk for en fastsatt pris.\n1:17 Hver vogn som hentedes op fra Egypten og innf\u00f8rtes, kostet seks hundre sekel s\u00f8lv og hver hest hundre og femti. Og p\u00e5 samme m\u00e5te hentet de ogs\u00e5 vogner og hester derfra til alle hetittenes konger og til kongene i Syria.\n2:1 Salomo tenkte nu p\u00e5 \u00e5 bygge et hus for Herrens navn og et hus for sig selv til kongebolig.\n2:2 Han tok ut sytti tusen mann til b\u00e6rere og \u00e5tti tusen til stenhuggere p\u00e5 fjellene og tre tusen og seks hundre til opsynsmenn over dem.\n2:3 S\u00e5 sendte han bud til kongen i Tyrus Hiram og lot si: Gj\u00f8r nu for mig det samme som du gjorde for min far David da du sendte ham sedertre, s\u00e5 han kunde bygge sig et hus til \u00e5 bo i!\n2:4 Nu vil jeg bygge et hus for Herrens, min Guds navn og hellige det til ham, s\u00e5 vi kan brenne velluktende r\u00f8kelse for hans \u00e5syn og legge frem de daglige skuebr\u00f8d og ofre brennoffere morgen og aften p\u00e5 sabbatene og nym\u00e5ne-dagene og p\u00e5 Herrens, v\u00e5r Guds h\u00f8itider; dette er p\u00e5lagt Israel for alle tider.\n2:5 Og det hus som jeg vil bygge, skal v\u00e6re stort; for v\u00e5r Gud er st\u00f8rre enn alle guder.\n2:6 Men hvem makter vel \u00e5 bygge ham et hus? Himlene og himlenes himler rummer ham ikke. Hvem er da jeg, at jeg skulde bygge ham et hus? Jeg vil bare brenne r\u00f8kelse for hans \u00e5syn.\n2:7 S\u00e5 send mig nu en mann som er kyndig i \u00e5 arbeide i gull og s\u00f8lv og kobber og jern og i purpurr\u00f8d og karmosinr\u00f8d og bl\u00e5 ull, og som forst\u00e5r sig p\u00e5 \u00e5 skj\u00e6re ut billeder, s\u00e5 han kan arbeide sammen med de kunstforstandige menn som jeg har her i Juda og Jerusalem, og som min far David har kalt til dette.\n2:8 Send mig ogs\u00e5 sedertre, cypresstre og sandeltre fra Libanon; for jeg vet at dine tjenere forst\u00e5r sig p\u00e5 \u00e5 hugge tr\u00e6rne p\u00e5 Libanon, og mine tjenere skal arbeide sammen med dine,\n2:9 s\u00e5 jeg kan f\u00e5 tre i mengdevis; for det hus jeg vil bygge, skal v\u00e6re stort og prektig.\n2:10 Og t\u00f8mmerhuggerne, dine tjenere som feller tr\u00e6rne, vil jeg gi tyve tusen kor tresket hvete og tyve tusen kor bygg og tyve tusen bat vin og tyve tusen bat olje.\n2:11 Kongen i Tyrus Hiram svarte i et brev som han sendte Salomo: Fordi Herren elsker sitt folk, har han satt dig til konge over dem.\n2:12 Og Hiram skrev videre: Lovet v\u00e6re Herren, Israels Gud, som har gjort himmelen og jorden, fordi han har gitt kong David en vis s\u00f8nn, som har slik visdom og forstand at han kan bygge et hus for Herren og et hus for sig selv til kongebolig!\n2:13 Jeg sender dig nu en kyndig og forstandig mann, Huram, en mester i min tjeneste.\n2:14 Han er s\u00f8nn til en kvinne av Dans d\u00f8tre, men hans far er en mann fra Tyrus; han forst\u00e5r sig p\u00e5 \u00e5 arbeide i gull og s\u00f8lv, kobber, jern, sten og tre og i purpurr\u00f8d og bl\u00e5 ull og i hvit bomull og i karmosinr\u00f8d ull og p\u00e5 \u00e5 skj\u00e6re ut alle slags billeder og uttenke alle slags kunstverker som han f\u00e5r til opgave \u00e5 utf\u00f8re, sammen med dine kyndige menn og min herres, din far Davids kyndige menn.\n2:15 Nu kan min herre sende sine tjenere hveten og bygget, oljen og vinen som han har talt om.\n2:16 S\u00e5 skal vi hugge s\u00e5 mange tr\u00e6r p\u00e5 Libanon som du har bruk for, og sende dem i fl\u00e5ter p\u00e5 havet til Joppe; s\u00e5 kan du selv hente dem op til Jerusalem.\n2:17 S\u00e5 lot Salomo telle alle de fremmede menn som bodde i Israels land, efter den telling hans far David hadde foretatt, og det viste sig at de var hundre og tre og femti tusen og seks hundre.\n2:18 Av dem gjorde han sytti tusen til b\u00e6rere og \u00e5tti tusen til stenhuggere p\u00e5 fjellene og tre tusen og seks hundre til opsynsmenn, som skulde holde folket til arbeid.\n3:1 S\u00e5 begynte Salomo \u00e5 bygge Herrens hus i Jerusalem, p\u00e5 Moriafjellet, der hvor Herren hadde \u00e5penbaret sig for hans far David, p\u00e5 den plass hvor David hadde samlet forr\u00e5d, p\u00e5 jebusitten Ornans treskeplass.\n3:2 Han begynte \u00e5 bygge den annen dag i den annen m\u00e5ned i det fjerde \u00e5r av sin regjering.\n3:3 Da Salomo skulde bygge Guds hus, la han grunnvollen s\u00e5ledes: Lengden var seksti alen efter det eldre m\u00e5l og bredden tyve alen.\n3:4 Og forhallen som l\u00e5 foran huset, var tyve alen bred, svarende til bredden av huset, og hundre og tyve alen h\u00f8i, og han kl\u00e6dde den innentil med rent gull.\n3:5 Det store hus kl\u00e6dde han med cypresstre; dessuten kl\u00e6dde han det med ekte gull og satte palmer og kjeder p\u00e5 det.\n3:6 Han prydet huset med dyre stener. Gullet var gull fra Parva'im.\n3:7 Hele huset, b\u00e5de bjelkene og d\u00f8rtresklene og veggene og d\u00f8rene kl\u00e6dde han med gull og skar ut kjeruber p\u00e5 veggene.\n3:8 Rummet for det Aller-helligste bygget han s\u00e5ledes at lengden var tyve alen, svarende til bredden av huset, og bredden tyve alen, og han kl\u00e6dde det med ekte gull, som veide seks hundre talenter.\n3:9 Vekten p\u00e5 naglene, som var av gull, var femti sekel; ogs\u00e5 loftsrummene kl\u00e6dde han med gull.\n3:10 I rummet for det Aller-helligste gjorde han to kjeruber i billedhuggerarbeid og kl\u00e6dde dem med gull.\n3:11 Kjerubenes vinger var tyve alen i lengde; den ene vinge p\u00e5 den ene kjerub var fem alen og r\u00f8rte ved husets vegg, og den annen vinge var fem alen og r\u00f8rte ved den annen kjerubs vinge;\n3:12 og den ene vinge p\u00e5 den annen kjerub var fem alen og r\u00f8rte ved husets vegg, og den annen vinge var fem alen og n\u00e5dde til den f\u00f8rste kjerubs vinge.\n3:13 S\u00e5ledes m\u00e5lte disse kjerubers vinger i sin fulle utstrekning tyve alen; de stod opreist, og deres ansikter vendte innefter.\n3:14 Forhenget gjorde han av bl\u00e5 og purpurr\u00f8d og karmosinr\u00f8d ull og hvit bomull og satte kjeruber p\u00e5 det.\n3:15 Foran huset gjorde han to s\u00f8iler, som tilsammen var fem og tretti alen h\u00f8ie, og s\u00f8ilehodet ovenp\u00e5 dem var fem alen.\n3:16 Og han gjorde kjeder og satte dem p\u00e5 toppen av s\u00f8ilene, og han gjorde hundre granatepler og satte dem p\u00e5 kjedene.\n3:17 S\u00e5 reiste han s\u00f8ilene foran templet, den ene p\u00e5 h\u00f8ire side og den andre p\u00e5 venstre side; den til h\u00f8ire kalte han Jakin og den til venstre Boas.\n4:1 S\u00e5 gjorde han et alter av kobber, som var tyve alen langt og tyve alen bredt og ti alen h\u00f8it.\n4:2 Og han gjorde det st\u00f8pte hav; det var ti alen fra den ene rand til den andre og var aldeles rundt; det var fem alen h\u00f8it, og en snor p\u00e5 tretti alen n\u00e5dde rundt om det.\n4:3 Nedenfor dets rand var der billeder av okser rundt omkring; de gikk rundt omkring havet, ti p\u00e5 hver alen; det var to rader med okser, og de var st\u00f8pt i ett med havet.\n4:4 Havet stod p\u00e5 tolv okser; tre vendte mot nord, tre vendte mot vest, tre vendte mot syd, og tre vendte mot \u00f8st; havet hvilte p\u00e5 dem, og deres bakkropper vendte alle innefter.\n4:5 Kummens tykkelse var en h\u00e5ndsbredd, og dens rand var som randen p\u00e5 et beger, lik en liljeblomst; den tok mange bat - tre tusen bat rummet den.\n4:6 S\u00e5 gjorde han ti vaskekar og satte fem p\u00e5 h\u00f8ire side og fem p\u00e5 venstre side; i dem skylte de det som h\u00f8rte til brennofferet, men havet hadde prestene til \u00e5 vaske sig i.\n4:7 Videre gjorde han ti gull-lysestaker efter den foreskrevne form og satte dem i det Hellige, fem p\u00e5 h\u00f8ire og fem p\u00e5 venstre side.\n4:8 Og han gjorde ti bord og satte dem i det Hellige, fem p\u00e5 h\u00f8ire og fem p\u00e5 venstre side, og han gjorde hundre sk\u00e5ler av gull.\n4:9 S\u00e5 bygget han prestenes forg\u00e5rd og den store g\u00e5rd og d\u00f8rer til g\u00e5rden, og d\u00f8rene kl\u00e6dde han med kobber.\n4:10 Havet satte han p\u00e5 h\u00f8ire side av huset, mot syd\u00f8st.\n4:11 Huram gjorde askeb\u00f8ttene og ildskuffene og sk\u00e5lene til \u00e5 sprenge blod med. S\u00e5 var Huram ferdig med det arbeid han gjorde for kong Salomo i Guds hus; det var:\n4:12 to s\u00f8iler og de to sk\u00e5ler og s\u00f8ilehoder p\u00e5 toppen av s\u00f8ilene og de to nettverk til \u00e5 dekke de to sk\u00e5ler p\u00e5 s\u00f8ilehodene p\u00e5 toppen av s\u00f8ilene,\n4:13 og de fire hundre granatepler til de to nettverk - to rader granatepler til hvert nettverk - til \u00e5 dekke de to sk\u00e5ler p\u00e5 s\u00f8ilehodene ovenp\u00e5 s\u00f8ilene;\n4:14 og han gjorde fotstykkene og karene p\u00e5 fotstykkene,\n4:15 havet og de tolv okser under det;\n4:16 Og askeb\u00f8ttene og ildskuffene og gaflene og alt det som h\u00f8rte til, gjorde Huram, mesteren som kong Salomo hadde i sin tjeneste, for ham til Herrens hus; det var av blankt kobber.\n4:17 Det var p\u00e5 Jordan-sletten kongen lot dem st\u00f8pe, i lerjorden mellem Sukkot og Seredata.\n4:18 Salomo gjorde alle disse saker i stor mengde; for kobberets vekt blev ikke unders\u00f8kt.\n4:19 Salomo gjorde ogs\u00e5 alle de ting som skulde v\u00e6re i Guds hus: gullalteret og bordene som skuebr\u00f8dene skulde ligge p\u00e5,\n4:20 og lysestakene med sine lamper, som skulde tendes p\u00e5 foreskrevet m\u00e5te, foran koret - de var av fint gull -\n4:21 og blomstene p\u00e5 dem og lampene og lysesaksene av gull - av det reneste gull -\n4:22 og knivene og sk\u00e5lene til \u00e5 sprenge blod med og r\u00f8kelsesk\u00e5lene og fyrfatene, alt av fint gull; og i inngangene til huset var b\u00e5de de indre d\u00f8rer som f\u00f8rte til det Aller-helligste, og de d\u00f8rer som f\u00f8rte til det Hellige, gjort av gull.\n5:1 Da nu alt det arbeid var ferdig som Salomo lot gj\u00f8re for Herrens hus, lot han b\u00e6re inn der de ting som hans far David hadde helliget til Herren; b\u00e5de s\u00f8lvet og gullet og alle karene la han ned i skattkammerne i Guds hus.\n5:2 S\u00e5 kalte Salomo Israels eldste og alle stammeh\u00f8vdingene, overhodene for Israels barns familier, sammen til Jerusalem for \u00e5 f\u00f8re Herrens pakts-ark op fra Davids stad, det er Sion.\n5:3 Og alle Israels menn samlet sig hos kongen p\u00e5 festen i den syvende m\u00e5ned.\n5:4 Da nu alle Israels eldste var kommet, l\u00f8ftet levittene arken op.\n5:5 Og de bar arken op og sammenkomstens telt og alle de hellige redskaper som var i teltet; det var de levittiske prester som bar dem op.\n5:6 Og kong Salomo og hele Israels menighet, som hadde samlet sig hos ham, stod foran arken, og de ofret sm\u00e5fe og storfe i slik mengde at de ikke kunde telles eller regnes.\n5:7 Prestene bar Herrens pakts-ark inn p\u00e5 dens plass i husets kor, i det Aller-helligste, under kjerubenes vinger.\n5:8 For kjerubene bredte sine vinger ut over det sted hvor arken stod, s\u00e5 at kjerubene ovenfra dekket b\u00e5de over arken og dens stenger.\n5:9 Stengene var s\u00e5 lange at deres ender, som stod frem fra arken, kunde sees foran koret, men ikke utenfor. Og der har den v\u00e6rt til denne dag.\n5:10 Det var intet i arken uten de to tavler som Moses hadde lagt ned i den ved Horeb, dengang Herren gjorde pakt med Israels barn da de drog ut av Egypten.\n5:11 S\u00e5 skjedde det, at da prestene gikk ut av helligdommen - for alle de prester som var der, hadde helliget sig, s\u00e5 det ikke var mulig \u00e5 iaktta skiftene -\n5:12 og da alle de levittiske sangere, b\u00e5de Asaf, Heman, Jedutun og deres s\u00f8nner og deres br\u00f8dre stod i hvite bomullskl\u00e6r med cymbler og harper og citarer p\u00e5 \u00f8stsiden av alteret, og sammen med dem hundre og tyve prester som bl\u00e5ste i trompeter,\n5:13 og da trompetbl\u00e5serne og sangerne alle som en og p\u00e5 en gang stemte i for \u00e5 love og prise Herren, og de lot trompetene og cymblene og de andre musikkinstrumenter klinge og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer evindelig - da blev huset - Herrens hus - fylt av en sky.\n5:14 Og for skyens skyld kunde prestene ikke bli st\u00e5ende og gj\u00f8re tjeneste; for Herrens herlighet fylte Guds hus.\n6:1 Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i mulmet;\n6:2 og nu har jeg bygget et hus til bolig for dig, et sted hvor du kan bo til evig tid.\n6:3 S\u00e5 vendte kongen sig om og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet stod.\n6:4 Han sa: Lovet v\u00e6re Herren, Israels Gud, som med sin munn talte med David, min far, og med sin h\u00e5nd har opfylt det han lovte da han sa:\n6:5 Fra den dag jeg f\u00f8rte mitt folk ut av Egyptens land, har jeg ikke utvalgt nogen by blandt alle Israels stammer, s\u00e5 der skulde bygges et hus til bolig for mitt navn, heller ikke har jeg utvalgt nogen mann til \u00e5 v\u00e6re fyrste over mitt folk Israel;\n6:6 men jeg utvalgte Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg utvalgte David til \u00e5 r\u00e5de over mitt folk Israel.\n6:7 Og David, min far, hadde i sinne \u00e5 bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.\n6:8 Men Herren sa til David, min far: At du har hatt i sinne \u00e5 bygge et hus for mitt navn, det har du gjort vel i;\n6:9 men du skal ikke bygge huset; din s\u00f8nn som skal utg\u00e5 av dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.\n6:10 Og Herren opfylte det ord han hadde talt, og jeg er tr\u00e5dt i min far Davids sted og har tatt sete p\u00e5 Israels trone, s\u00e5ledes som Herren hadde sagt, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn.\n6:11 Og der har jeg satt arken, hvori Herrens pakt er, den pakt som han gjorde med Israels barn.\n6:12 S\u00e5 tr\u00e5dte Salomo frem foran Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte ut sine hender.\n6:13 For han hadde gjort en forh\u00f8ining av kobber, fem alen lang og fem alen bred og tre alen h\u00f8i, og satt den midt i g\u00e5rden; p\u00e5 den stod han nu. Og han falt p\u00e5 kne midt for hele Israels menighet og bredte ut sine hender mot himmelen\n6:14 og sa: Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, hverken i himmelen eller p\u00e5 jorden, du som holder din pakt og bevarer din miskunnhet mot dine tjenere, n\u00e5r de vandrer for ditt \u00e5syn av alt sitt hjerte,\n6:15 du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du lovte det med din munn, og med din h\u00e5nd har du opfylt det, som det viser sig idag.\n6:16 S\u00e5 hold nu og, Herre, Israels Gud, det du lovte din tjener David, min far, da du sa: Det skal aldri fattes en mann av din \u00e6tt til \u00e5 sitte p\u00e5 Israels trone for mitt \u00e5syn, s\u00e5 sant dine barn akter p\u00e5 sin vei og vandrer efter min lov, som du har vandret for mitt \u00e5syn.\n6:17 S\u00e5 la nu, Herre, Israels Gud, det ord bli sannhet som du har talt til din tjener David!\n6:18 Men bor da Gud virkelig hos menneskene p\u00e5 jorden? Se, himlene og himlenes himler rummer dig ikke; hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygget!\n6:19 Men du vil allikevel vende dig til din tjeners b\u00f8nn og til hans ydmyke begj\u00e6ring, Herre min Gud, og h\u00f8re p\u00e5 det rop og den b\u00f8nn som din tjener b\u00e6rer frem for ditt \u00e5syn,\n6:20 s\u00e5 dine \u00f8ine m\u00e5 v\u00e6re oplatt mot dette hus dag og natt - det sted hvorom du har sagt at du vil la ditt navn bo der - s\u00e5 du h\u00f8rer p\u00e5 den b\u00f8nn som din tjener beder, vendt mot dette sted.\n6:21 Du vil h\u00f8re p\u00e5 din tjeners og ditt folk Israels ydmyke begj\u00e6ringer, som de b\u00e6rer frem, vendt mot dette sted; du vil h\u00f8re dem fra det sted hvor du bor, fra himmelen; du vil h\u00f8re og tilgi.\n6:22 N\u00e5r nogen synder mot sin n\u00e6ste, og de krever en ed av ham og lar ham sverge, og han s\u00e5 kommer inn og sverger foran ditt alter i dette hus,\n6:23 s\u00e5 vil du h\u00f8re fra himmelen og gripe inn og hjelpe dine tjenere til deres rett, s\u00e5 du gjengjelder den skyldige og lar hans gjerninger komme over hans eget hode, og d\u00f8mmer den rettferdige rettferdig og lar ham f\u00e5 efter sin rettferdighet.\n6:24 N\u00e5r ditt folk Israel blir sl\u00e5tt av fienden fordi de synder mot dig, men de s\u00e5 vender om og bekjenner ditt navn og beder til dig og b\u00f8nnfaller om n\u00e5de for ditt \u00e5syn i dette hus,\n6:25 s\u00e5 vil du h\u00f8re det fra himmelen og forlate ditt folk Israels synd og f\u00f8re dem tilbake til det land du har gitt dem og deres fedre.\n6:26 N\u00e5r himmelen lukkes, s\u00e5 det ikke kommer regn, fordi de synder mot dig, og de s\u00e5 beder, vendt mot dette sted, og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd, fordi du ydmyker dem,\n6:27 s\u00e5 vil du h\u00f8re det i himmelen og forlate dine tjeneres og ditt folk Israels synd, fordi du vil lede dem til den gode vei de skal vandre, og du vil la det regne over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv.\n6:28 N\u00e5r det kommer hungersn\u00f8d i landet, n\u00e5r det kommer pest, n\u00e5r det kommer brand og rust p\u00e5 kornet, gresshopper og gnagere, n\u00e5r deres fiender trenger inn i deres land og kringsetter deres byer, n\u00e5r det kommer nogen plage eller nogen sykdom -\n6:29 hver gang da noget menneske eller hele ditt folk Israel b\u00e6rer frem nogen b\u00f8nn eller ydmyk begj\u00e6ring, fordi de hver for sig kjenner sitt hjertes plage og lidelse som har rammet dem, og de s\u00e5 breder ut sine hender mot dette hus,\n6:30 s\u00e5 vil du h\u00f8re det fra himmelen, der hvor du bor, og du vil tilgi og gi hver mann efter alle hans gjerninger, fordi du kjenner hans hjerte - for du alene kjenner menneskenes hjerte -\n6:31 s\u00e5 de m\u00e5 frykte dig og vandre p\u00e5 dine veier alle de dager de lever i det land du har gitt v\u00e5re fedre.\n6:32 Ogs\u00e5 om en fremmed, en som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navns og din sterke h\u00e5nds og din utrakte arms skyld - kommer og beder, vendt mot dette hus,\n6:33 s\u00e5 vil du h\u00f8re fra himmelen, der hvor du bor, og gj\u00f8re alt som den fremmede roper til dig om, s\u00e5 alle jordens folk m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 kjenne ditt navn og frykte dig likesom ditt folk Israel og forst\u00e5 at det er ditt navn det nevnes med dette hus som jeg har bygget.\n6:34 N\u00e5r ditt folk drar ut i krig mot sine fiender p\u00e5 den vei du sender dem, og de s\u00e5 beder til dig, vendt mot denne stad som du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn,\n6:35 s\u00e5 vil du fra himmelen h\u00f8re deres b\u00f8nn og ydmyke begj\u00e6ring og hjelpe dem til deres rett.\n6:36 N\u00e5r de synder mot dig - for det er intet menneske som ikke synder - og du vredes p\u00e5 dem og gir dem i fiendens vold, og de som tar dem til fange, f\u00f8rer dem bort til et annet land, fjernt eller n\u00e6r,\n6:37 men de s\u00e5 tar sig det til hjerte i det land hvor de holdes fanget, og omvender sig og b\u00f8nnfaller dig om n\u00e5de i sitt fangenskaps land og sier: Vi har syndet, vi har gjort ille og v\u00e6rt ugudelige,\n6:38 og de omvender sig til dig av alt sitt hjerte og av all sin sjel i det land som de er bortf\u00f8rt til og holdes fanget i, og de beder, vendt mot sitt land, som du har gitt deres fedre, og den stad du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn,\n6:39 s\u00e5 vil du fra himmelen, der hvor du bor, h\u00f8re deres b\u00f8nn og ydmyke begj\u00e6ringer og hjelpe dem til deres rett og forlate ditt folk hvad de har syndet mot dig.\n6:40 S\u00e5 la nu, min Gud, dine \u00f8ine v\u00e6re oplatt og dine \u00f8rer merke p\u00e5 den b\u00f8nn som bedes p\u00e5 dette sted!\n6:41 Reis dig nu, Herre Gud, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark! La dine prester, Herre Gud, kl\u00e6 sig i frelse og dine fromme glede sig i det gode!\n6:42 Herre Gud! Vis ikke din salvedes \u00e5syn tilbake, kom i hu den rike miskunnhet som du har lovt David, din tjener!\n7:1 Da Salomo hadde endt sin b\u00f8nn, falt det ild ned fra himmelen og fort\u00e6rte brennofferet og slaktofferne, og Herrens herlighet fylte huset.\n7:2 Og prestene kunde ikke g\u00e5 inn i Herrens hus; for Herrens herlighet fylte Herrens hus.\n7:3 Alle Israels barn s\u00e5 hvorledes ilden falt ned, og Herrens herlighet kom over huset; da kastet de sig ned p\u00e5 gulvet med ansiktet mot jorden og tilbad og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer evindelig.\n7:4 Og kongen og alt folket ofret slaktoffer for Herrens \u00e5syn.\n7:5 To og tyve tusen stykker storfe og hundre og tyve tusen stykker sm\u00e5fe var det slaktoffer som kong Salomo bar frem. S\u00e5ledes var det kongen og alt folket innvidde Guds hus.\n7:6 Og prestene stod p\u00e5 sine poster, og levittene stod med Herrens musikkinstrumenter, som kong David hadde latt gj\u00f8re til \u00e5 prise Herren med, fordi hans miskunnhet varer evindelig; for David lot dem* utf\u00f8re lovsangen. Men prestene stilte sig midt imot dem og bl\u00e5ste i trompeter, mens hele Israel stod. /\n7:7 Og Salomo helliget den midterste del av forg\u00e5rden som var foran Herrens hus; for der ofret han brennofferne og fettstykkene av takkofferne, fordi kobberalteret som Salomo hadde gjort, ikke kunde rumme brennofferet og matofferet og fettstykkene.\n7:8 I syv dager feiret Salomo dengang festen*, og hele Israel med ham, en stor mengde folk som var kommet sammen like fra Hamatveien og til Egyptens bekk. /\n7:9 Og p\u00e5 den \u00e5ttende dag holdt de en festforsamling; for alterets innvielse feiret de i syv dager og festen i syv dager.\n7:10 P\u00e5 den tre og tyvende dag i den syvende m\u00e5ned lot han folket fare hjem igjen, glade og vel til mote over det gode Herren hadde gjort mot David og Salomo og mot sitt folk Israel.\n7:11 Salomo var nu ferdig med \u00e5 bygge Herrens hus og kongens hus; og alt det han hadde hatt i sinne \u00e5 gj\u00f8re i Herrens hus og i sitt eget hus, hadde han lykkelig utf\u00f8rt.\n7:12 Da \u00e5penbarte Herren sig for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har h\u00f8rt din b\u00f8nn og utvalgt dette sted til et offersted for mig.\n7:13 N\u00e5r jeg lukker himmelen, s\u00e5 det ikke kommer regn, og n\u00e5r jeg byder gresshopper \u00e5 fort\u00e6re landet, og n\u00e5r jeg sender pest iblandt mitt folk,\n7:14 og s\u00e5 mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker sig og beder og s\u00f8ker mitt \u00e5syn og vender om fra sine onde veier, s\u00e5 vil jeg h\u00f8re fra himmelen og forlate deres synd og l\u00e6ge deres land.\n7:15 Nu skal mine \u00f8ine v\u00e6re oplatt og mine \u00f8rer merke p\u00e5 den b\u00f8nn som bedes p\u00e5 dette sted.\n7:16 Og nu har jeg utvalgt og helliget dette hus, forat mitt navn skal bo der til evig tid, og mine \u00f8ine og mitt hjerte skal v\u00e6re der alle dager.\n7:17 Hvis du nu vandrer for mitt \u00e5syn, som din far David gjorde, s\u00e5 du gj\u00f8r alt det jeg har befalt dig, og holder mine bud og mine lover,\n7:18 s\u00e5 vil jeg trygge din kongetrone efter den pakt jeg gjorde med din far David da jeg sa: Det skal aldri fattes en mann av din \u00e6tt til \u00e5 r\u00e5de over Israel.\n7:19 Men hvis I vender eder bort og forlater de lover og bud som jeg har forelagt eder, og gir eder til \u00e5 tjene andre guder og tilbede dem,\n7:20 s\u00e5 vil jeg rykke dem op av mitt land, som jeg har gitt dem, og dette hus som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt \u00e5syn og gj\u00f8re det til et ordsprog og til en spott blandt alle folk.\n7:21 Og hver den som g\u00e5r forbi dette hus, som har v\u00e6rt s\u00e5 oph\u00f8iet, skal forferdes, og n\u00e5r nogen da sp\u00f8r: Hvorfor har Herren gjort s\u00e5ledes mot dette land og dette hus?\n7:22 da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som f\u00f8rte dem ut av Egyptens land, og holdt sig til andre guder og tilbad dem og dyrket dem; derfor har han f\u00f8rt all denne ulykke over dem.\n8:1 Da nu de tyve \u00e5r var til ende som Salomo hadde bygget p\u00e5 Herrens hus og sitt eget hus,\n8:2 bygget han op de byer som Hiram hadde gitt Salomo, og lot Israels barn bosette sig i dem.\n8:3 Derefter drog Salomo til Hamat-Soba og la det under sig.\n8:4 Han bygget ogs\u00e5 op Tadmor i \u00f8rkenen og alle de oplagsbyer han har bygget i Hamat.\n8:5 Likeledes bygget han op \u00d8vre-Bet-Horon og Nedre-Bet-Horon og gjorde dem til faste byer med murer, dobbelte porter og bommer,\n8:6 og Ba'alat og alle de oplagsbyer han hadde, og alle byene for stridsvognene og byene for hestfolket og alt annet som han hadde lyst til \u00e5 bygge, b\u00e5de i Jerusalem og p\u00e5 Libanon og i hele det land han r\u00e5det over.\n8:7 Og alt det folk som var blitt tilbake av hetittene, amorittene, ferisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke h\u00f8rte til Israel -\n8:8 deres efterkommere, s\u00e5 mange som var blitt tilbake efter dem i landet fordi Israels barn ikke hadde utryddet dem - dem uttok Salomo til pliktarbeid, og s\u00e5 har det v\u00e6rt til denne dag.\n8:9 Men av Israels barn gjorde Salomo ikke nogen til arbeidstr\u00e6l; de var krigsmenn og h\u00f8vdinger for hans drabanter og h\u00f8vedsmenn for hans stridsvogner og hestfolk.\n8:10 Kong Salomos arbeidsformenn var to hundre og femti i tallet; de r\u00e5det over folkene.\n8:11 Salomo f\u00f8rte Faraos datter fra Davids stad inn i det hus han hadde bygget for henne; for han sa: Det skal ikke bo nogen kvinne i Davids, Israels konges hus; det er hellig, fordi Herrens ark er kommet dit.\n8:12 Dengang ofret Salomo Herren brennoffere p\u00e5 Herrens alter, det som han hadde bygget foran forhallen;\n8:13 han ofret hver dag de offer som var foreskrevet av Moses for den dag, p\u00e5 sabbatene og nym\u00e5nedagene og h\u00f8itidene tre ganger om \u00e5ret, p\u00e5 de usyrede br\u00f8ds fest og p\u00e5 ukenes fest og p\u00e5 l\u00f8vsalenes fest.\n8:14 Han gjorde som hans far David hadde foreskrevet, og satte prestenes skifter til deres tjeneste og levittene til deres gj\u00f8rem\u00e5l, til \u00e5 synge Herrens lov og g\u00e5 prestene til h\u00e5nde, efter som det krevdes for hver dag, og likeledes d\u00f8rvokterne efter deres skifter ved de forskjellige porter, for s\u00e5 hadde den Guds mann David befalt;\n8:15 hverken n\u00e5r det gjaldt skattene eller i nogen annen sak vek de av fra det som kongen hadde befalt prestene og levittene.\n8:16 S\u00e5 var da hele Salomos verk utf\u00f8rt, fra den dag grunnvollen blev lagt til Herrens hus, og til det var fullendt - Herrens hus stod ferdig.\n8:17 Ved den tid drog Salomo til Esjon-Geber og til Elot ved kysten av Edoms land.\n8:18 Og Hiram sendte folk til ham med skiber og sj\u00f8vant mannskap, og de f\u00f3r sammen med Salomos folk til Ofir og hentet derfra fire hundre og femti talenter gull og f\u00f8rte det hjem til kong Salomo.\n9:1 Da dronningen av Saba h\u00f8rte Salomos ry, kom hun til Jerusalem med et stort f\u00f8lge og med kameler som bar krydderier og gull i mengde og dyre stener; hun vilde sette Salomo p\u00e5 pr\u00f8ve med g\u00e5ter. Og da hun var kommet til ham, talte hun med ham om alt som l\u00e5 henne p\u00e5 hjerte.\n9:2 Men Salomo tydet alle hennes g\u00e5ter; det var ikke et ord av det hun sa, som var dulgt for Salomo, s\u00e5 han ikke kunde tyde det.\n9:3 Da dronningen av Saba s\u00e5 Salomos visdom og s\u00e5 det hus han hadde bygget,\n9:4 og rettene p\u00e5 hans bord, og hvorledes hans tjenere satt ved bordet, og bordsvennene stod omkring, og hvorledes de var kl\u00e6dd, og hans munnskjenker og deres drakt og den trapp han gikk op p\u00e5 til Herrens hus, var hun rent ute av sig selv av forundring.\n9:5 Og hun sa til kongen: S\u00e5 var det da sant det jeg h\u00f8rte hjemme i mitt land om dig og din visdom.\n9:6 Jeg trodde ikke det de fortalte, f\u00f8r jeg kom og fikk se det med egne \u00f8ine; men nu ser jeg at de ikke har fortalt mig halvdelen om din store visdom; du overg\u00e5r det rykte jeg har h\u00f8rt.\n9:7 Lykkelige er dine menn og lykkelige disse dine tjenere som alltid st\u00e5r for ditt \u00e5syn og h\u00f8rer din visdom.\n9:8 Lovet v\u00e6re Herren din Gud, som hadde velbehag i dig, s\u00e5 han satte dig p\u00e5 sin trone som konge for Herren din Gud! Fordi din Gud elsker Israel og vil holde det oppe til evig tid, satte han dig til konge over dem for \u00e5 h\u00e5ndheve rett og rettferdighet.\n9:9 S\u00e5 gav hun kongen hundre og tyve talenter gull og krydderier i stor mengde og dyre stener; aldri har det v\u00e6rt slik mengde krydderier i landet som det dronningen av Saba gav kong Salomo.\n9:10 Men ogs\u00e5 Hirams folk og Salomos folk som hentet gull fra Ofir, hadde f\u00f8rt sandeltre og dyre stener med derfra.\n9:11 Av sandeltreet lot kongen gj\u00f8re trapper til Herrens hus og til kongens hus og citarer og harper for sangerne; maken til det var aldri f\u00f8r blitt sett i Juda land.\n9:12 Og kong Salomo gav dronningen av Saba alt det hun hadde lyst til og bad om, foruten det han gav til gjengjeld for det hun hadde hatt med til kongen. S\u00e5 tok hun avsted og drog hjem til sitt land med sine tjenere.\n9:13 Vekten av det gull som i ett \u00e5r kom inn til Salomo, var seks hundre og seks og seksti talenter,\n9:14 foruten det som kom inn fra kj\u00f8bmennene og kremmerne; ogs\u00e5 alle kongene i Arabia og stattholderne i landet avgav gull og s\u00f8lv til Salomo.\n9:15 Og kong Salomo lot gj\u00f8re to hundre store skjold av uthamret gull - det gikk seks hundre sekel uthamret gull med til hvert skjold -\n9:16 Og tre hundre sm\u00e5 skjold av uthamret gull - til hvert av disse skjold gikk det med tre hundre sekel gull - og kongen satte dem i Libanon-skoghuset.\n9:17 Kongen lot ogs\u00e5 gj\u00f8re en stor elfenbenstrone og kl\u00e6dde den med rent gull.\n9:18 Tronen hadde seks trin og en fotskammel av gull, som var fastgjort til tronen; p\u00e5 begge sider av setet var det armer, og tett ved armene stod det to l\u00f8ver;\n9:19 og p\u00e5 begge sider av de seks trin stod det tolv l\u00f8ver. Noget s\u00e5dant har aldri v\u00e6rt gjort i noget annet kongerike.\n9:20 Alle kong Salomos drikkekar var av gull, og alle karene i Libanonskoghuset var av fint gull; s\u00f8lv blev ikke regnet for noget i Salomos dager.\n9:21 For kongen hadde skiber som f\u00f3r til Tarsis sammen med Hirams folk; en gang hvert tredje \u00e5r kom Tarsis-skibene hjem og hadde med gull og s\u00f8lv, elfenben og aper og p\u00e5fugler.\n9:22 Kong Salomo blev st\u00f8rre enn alle jordens konger i rikdom og visdom.\n9:23 Fra alle jordens kanter kom det konger for \u00e5 se Salomo og h\u00f8re hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte,\n9:24 og hver av dem hadde gaver med: s\u00f8lvkar og gullkar og kl\u00e6r, v\u00e5ben og krydderier, hester og mulesler; s\u00e5 gjorde de \u00e5r om annet.\n9:25 Salomo hadde fire tusen stallrum for hester og stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem.\n9:26 Han r\u00e5det over alle kongene fra elven til filistrenes land og like til Egyptens landemerke.\n9:27 Kongen gjorde s\u00f8lvet i Jerusalem like s\u00e5 almindelig som sten, og sedertre like s\u00e5 almindelig som morb\u00e6rtr\u00e6rne i lavlandet.\n9:28 Og hester innf\u00f8rtes til Salomo fra Egypten og fra alle andre land.\n9:29 Hvad som ellers er \u00e5 fortelle om Salomo, b\u00e5de i hans f\u00f8rste og i hans senere dager, er opskrevet i profeten Natans kr\u00f8nike og i Akia fra Silo's sp\u00e5domsbok og i seeren Jedis syn om Jeroboam, Nebats s\u00f8nn.\n9:30 Salomo var konge i Jerusalem over hele Israel i firti \u00e5r.\n9:31 S\u00e5 la Salomo sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i sin far Davids stad; og hans s\u00f8nn Rehabeam blev konge i hans sted.\n10:1 Rehabeam drog til Sikem; for hele Israel var kommet til Sikem for \u00e5 gj\u00f8re ham til konge.\n10:2 Da Jeroboam, Nebats s\u00f8nn, h\u00f8rte det - han var da i Egypten; han var flyktet dit for kong Salomo - da vendte han tilbake fra Egypten.\n10:3 Og de sendte bud efter ham; s\u00e5 kom Jeroboam og hele Israel og talte til Rehabeam og sa:\n10:4 Din far gjorde v\u00e5rt \u00e5k tungt; men lett nu du den h\u00e5rde tjeneste og det tunge \u00e5k som din far la p\u00e5 oss! S\u00e5 vil vi tjene dig.\n10:5 Han svarte dem: G\u00e5 bort og vent i tre dager og kom s\u00e5 hit til mig igjen! S\u00e5 gikk folket bort.\n10:6 Og kong Rehabeam r\u00e5df\u00f8rte sig med de gamle, som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo, mens han ennu levde, og han sa: Hvad r\u00e5der I mig til \u00e5 svare dette folk?\n10:7 De svarte ham: Hvis du vil vise dig vennlig mot dette folk og er n\u00e5dig mot dem og gir dem gode ord, s\u00e5 vil de v\u00e6re dine tjenere for alle tider.\n10:8 Men han aktet ikke p\u00e5 det r\u00e5d som de gamle hadde gitt ham, men r\u00e5df\u00f8rte sig med de unge, som var vokset op sammen med ham, og som nu var i hans tjeneste.\n10:9 Han spurte dem: Hvad r\u00e5der I til at vi skal svare dette folk som har sagt til mig: Lett det \u00e5k din far la p\u00e5 oss?\n10:10 Og de unge, som var vokset op sammen med ham, svarte ham: S\u00e5 skal du si til dette folk som sa til dig: Din far gjorde v\u00e5rt \u00e5k tungt, men gj\u00f8r du det lettere for oss - s\u00e5 skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender;\n10:11 har nu min far lagt et tungt \u00e5k p\u00e5 eder, s\u00e5 vil jeg gj\u00f8re eders \u00e5k ennu tyngre; har min far tuktet eder med sveper, s\u00e5 vil jeg tukte eder med skorpioner.\n10:12 S\u00e5 kom Jeroboam og alt folket til Rehabeam den tredje dag, s\u00e5ledes som kongen hadde sagt: Kom til mig igjen om tre dager!\n10:13 Da gav kongen dem et h\u00e5rdt svar; kong Rehabearn aktet ikke p\u00e5 de gamles r\u00e5d,\n10:14 men svarte dem som de unge hadde r\u00e5det til: Har min far gjort eders \u00e5k tungt, s\u00e5 vil jeg gj\u00f8re det ennu tyngre; har min far tuktet eder med sveper, s\u00e5 vil jeg tukte eder med skorpioner.\n10:15 Kongen h\u00f8rte ikke p\u00e5 folket; for Gud styrte det s\u00e5 forat Herrens ord skulde bli opfylt, det som han hadde talt til Jeroboam, Nebats s\u00f8nn, ved Akia fra Silo.\n10:16 Da nu hele Israel s\u00e5 at kongen ikke h\u00f8rte p\u00e5 dem, svarte folket kongen og sa: Hvad del har vi i David? Vi har ingen lodd i Isais s\u00f8nn. Til dine telt, Israel, hver og en! Se nu selv til ditt hus, David! S\u00e5 drog hele Israel hjem igjen.\n10:17 Bare over de Israels barn som bodde i Judas byer, blev Rehabeam konge.\n10:18 Da sendte kong Rehabeam Hadoram avsted, han som hadde opsyn med pliktarbeidet, men Israels barn stenet ham, s\u00e5 han d\u00f8de, og kong Rehabeam selv m\u00e5tte i all hast springe op i sin vogn og flyktet til Jerusalem.\n10:19 S\u00e5ledes falt Israel fra Davids hus, og s\u00e5 har det v\u00e6rt til denne dag.\n11:1 Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han Judas hus og Benjamin, hundre og \u00e5tti tusen utvalgte krigsmenn, forat de skulde stride mot Israel og vinne riket tilbake for Rehabeam.\n11:2 Da kom Herrens ord til Semaja, den Guds mann, og det l\u00f8d s\u00e5ledes:\n11:3 Si til Rehabeam, Salomos' s\u00f8nn Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin:\n11:4 S\u00e5 sier Herren: I skal ikke dra op og stride mot eders br\u00f8dre. Vend hjem igjen hver til sitt hus! For det som har hendt, er kommet fra mig. Da l\u00f8d de Herrens ord; de vendte om og drog ikke mot Jeroboam.\n11:5 Rehabeam blev boende i Jerusalem, og han bygget flere byer i Juda om til festninger.\n11:6 S\u00e5ledes bygget han Betlehem og Etam og Tekoa\n11:7 og Bet-Sur og Soko og Adullam\n11:8 og Gat og Maresa og Sif\n11:9 og Adora'im og Lakis og Aseka\n11:10 og Sor'a og Ajalon og Hebron, som alle l\u00e5 i Juda og i Benjamin, om til faste byer.\n11:11 Og han gjorde festningene sterke og innsatte h\u00f8vedsmenn i dem og forsynte dem med forr\u00e5d av levnetsmidler og olje og vin\n11:12 og hver enkelt av dem med skjold og spyd og gjorde dem s\u00e5ledes meget sterke. Det var Juda og Benjamin han r\u00e5det over.\n11:13 Og prestene og levittene i hele Israel gikk over til ham fra alle de bygder de bodde i;\n11:14 for levittene forlot sine jorder og sin eiendom og drog til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans s\u00f8nner* drev dem bort fra deres tjeneste som prester for Herren, /\n11:15 og han satte andre folk til prester for offerhaugene og for bukkene* og for de kalver han hadde gjort. /\n11:16 Og med dem* fulgte fra alle Israels stammer de som vendte sitt hjerte til \u00e5 s\u00f8ke Herren, Israels Gud; de kom til Jerusalem for \u00e5 ofre til Herren, sine fedres Gud. /\n11:17 De styrket Judas rike og trygget konged\u00f8mmet for Rehabeam, Salomos s\u00f8nn, i tre \u00e5r; for i tre \u00e5r vandret de p\u00e5 Davids og Salomos vei.\n11:18 Rehabeam tok sig en hustru foruten Mahalat, datter av Jerimot, Davids s\u00f8nn; det var Abiha'il, datter av Eliab, Isais s\u00f8nn;\n11:19 Og han fikk med henne s\u00f8nnene Je'us Og Semarja og Saham.\n11:20 Efter henne tok han Ma'aka, Absaloms datter, til hustru; med henne fikk han Abia og Attai og Sisa og Selomit.\n11:21 Rehabeam elsket Ma'aka, Absaloms datter, mere enn alle sine andre hustruer og medhustruer; for han hadde tatt sig atten hustruer og seksti medhustruer; og han fikk \u00e5tte og tyve s\u00f8nner og seksti d\u00f8tre.\n11:22 Rehabeam satte Abia, Ma'akas s\u00f8nn, til overhode og fyrste blandt hans br\u00f8dre; for han hadde i sinne \u00e5 gj\u00f8re ham til konge.\n11:23 Og han lot klokelig alle sine s\u00f8nner bo rundt om i hele Judas og Benjamins land, i alle de faste byer, og gav dem rikelig underhold og s\u00f8rget for at de fikk sig en mengde hustruer.\n12:1 Men da Rehabeams konged\u00f8mme var blitt trygget, og han var blitt mektig, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham.\n12:2 Da hendte det i kong Rehabeams femte \u00e5r at Egyptens konge Sisak drog op mot Jerusalem - for de hadde b\u00e5ret sig trol\u00f8st at mot Herren;\n12:3 han kom med tolv hundre stridsvogner og seksti tusen hestfolk, og det var ikke tall p\u00e5 de folk som fulgte ham fra Egypten - libyere, sukkittere og etiopere.\n12:4 Han inntok de faste byer i Juda og kom like til Jerusalem.\n12:5 Da kom profeten Semaja til Rehabeam og Judas h\u00f8vdinger, som hadde samlet sig i Jerusalem av frykt for Sisak, og han sa til dem: S\u00e5 sier Herren: I har forlatt mig; derfor har ogs\u00e5 jeg forlatt eder og gitt eder i Sisaks h\u00e5nd.\n12:6 Men Israels h\u00f8vdinger og kongen ydmyket sig og sa: Herren er rettferdig.\n12:7 Og da Herren s\u00e5 at de hadde ydmyket sig, kom Herrens ord til Semaja, og det l\u00f8d s\u00e5ledes: De har ydmyket sig; jeg vil ikke \u00f8delegge dem, men la dem s\u00e5 vidt bli frelst, og min harme skal ikke bli ut\u00f8st over Jerusalem ved Sisak;\n12:8 dog skal de bli hans tjenere og f\u00e5 kjenne hvad forskjell det er p\u00e5 \u00e5 tjene mig og \u00e5 tjene hedningelandenes konger.\n12:9 S\u00e5 drog da Egyptens konge Sisak op mot Jerusalem og tok skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus; alt sammen tok han. Han tok ogs\u00e5 de gullskjold som Salomo hadde latt gj\u00f8re.\n12:10 Istedenfor dem lot kong Rehabeam gj\u00f8re kobberskjold og betrodde dem til h\u00f8vedsmennene for drabantene som voktet inngangen til kongens hus;\n12:11 og s\u00e5 ofte kongen gikk inn i Herrens hus, kom drabantene og bar dem og tok dem s\u00e5 med tilbake til vaktstuen.\n12:12 Fordi Rehabeam ydmyket sig, vendte Herrens vrede sig fra ham; han vilde ikke \u00f8delegge ham aldeles, og det fantes dog ennu noget godt i Juda.\n12:13 Siden satt kong Rehabeam atter fast i sitt konged\u00f8mme i Jerusalem og regjerte der; for han var en og firti \u00e5r gammel da han blev konge, og han regjerte sytten \u00e5r i Jerusalem, den stad som Herren hadde utvalgt blandt alle Israels stammer for \u00e5 la sitt navn bo der. Hans mor hette Na'ama og var fra Ammon.\n12:14 Han gjorde hvad ondt var; for han vendte ikke sitt hjerte til \u00e5 s\u00f8ke Herren.\n12:15 Alt hvad som er \u00e5 fortelle om Rehabeam, b\u00e5de i hans f\u00f8rste og i hans senere dager, det er opskrevet i profeten Semajas og seeren Iddos kr\u00f8nike, der hvor \u00e6ttetavlene er optegnet. Mellem Rehabeam og Jeroboam var det krig hele tiden.\n12:16 Og Rehabeam la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad, og hans s\u00f8nn Abia blev konge i hans sted.\n13:1 I kong Jeroboams attende \u00e5r blev Abia konge over Juda.\n13:2 Han regjerte tre \u00e5r i Jerusalem. Hans mor hette Mikaja; hun var datter av Uriel og var fra Gibea. Mellem Abia og Jeroboam var det krig.\n13:3 Abia begynte krigen med en h\u00e6r av djerve stridsmenn, fire hundre tusen utvalgte menn; men Jeroboam stilte sig i fylking mot ham med \u00e5tte hundre tusen utvalgte menn, ogs\u00e5 djerve stridsmenn.\n13:4 Abia gikk op p\u00e5 fjellet Semara'im, som h\u00f8rer til Efra'im-fjellene, og tr\u00e5dte frem og sa: H\u00f8r p\u00e5 mig, Jeroboam og hele Israel!\n13:5 Skulde I ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David konged\u00f8mmet over Israel til evig tid, ham og hans s\u00f8nner, ved en saltpakt*? /\n13:6 Men Jeroboam, Nebats s\u00f8nn, Salomos, Davids s\u00f8nns tjener, gjorde opr\u00f8r mot sin herre.\n13:7 Og det samlet sig om ham en flokk l\u00f8se folk og onde mennesker, og de satte sig med vold op imot Rehabeam, Salomos s\u00f8nn; og Rehabeam var ung og motl\u00f8s og kunde ikke st\u00e5 sig mot dem.\n13:8 Og nu tenker I at I kan st\u00e5 eder mot Herrens konged\u00f8mme, som Davids s\u00f8nner har i hende, fordi I er en stor hop og har hos eder de gullkalver som Jeroboam lot gj\u00f8re forat de skulde v\u00e6re eders guder.\n13:9 Har I ikke jaget bort Herrens prester, Arons s\u00f8nner, og levittene og selv gjort eder prester, som folkene i hedningelandene gj\u00f8r? Hver den som kommer med en ung okse og syv v\u00e6rer for \u00e5 fylle sin h\u00e5nd, han blir prest for disse guder som ikke er guder.\n13:10 Men v\u00e5r Gud er Herren; vi har ikke forlatt ham, og s\u00f8nner av Aron tjener Herren som prester, og levittene utf\u00f8rer sitt arbeid;\n13:11 hver morgen og aften brenner de brennoffer og velluktende r\u00f8kelse for Herren og legger frem skuebr\u00f8d p\u00e5 bordet av rent gull og holder gull-lysestaken og dens lamper i stand og tender den hver aften; vi tar vare p\u00e5 hvad Herren v\u00e5r Gud vil ha varetatt, men I har forlatt ham.\n13:12 Sannelig, Gud er med oss, han er v\u00e5r f\u00f8rer, og vi har hans prester med larmtrompetene for \u00e5 bl\u00e5se til strid mot eder. I Israels barn, strid ikke mot Herren, eders fedres Gud! For det vil ikke lykkes for eder!\n13:13 Men Jeroboam lot et bakhold dra omkring for \u00e5 komme bak p\u00e5 dem, s\u00e5 de selv* var foran Judas menn, og bakholdet i ryggen p\u00e5 dem. /\n13:14 Og da Judas menn vendte sig om, fikk de se fienden b\u00e5de foran sig og bak sig; da ropte de til Herren, og prestene bl\u00e5ste i trompetene.\n13:15 Og Judas menn opl\u00f8ftet krigsrop; da skjedde det, at med det samme Judas menn opl\u00f8ftet krigsropet, da lot Gud Jeroboam og hele Israel bli sl\u00e5tt av Abia og Juda.\n13:16 Israels barn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres h\u00e5nd.\n13:17 Og Abia og hans folk voldte et stort mannefall iblandt dem, og det falt fem hundre tusen utvalgte menn av Israel.\n13:18 S\u00e5ledes blev Israels barn dengang ydmyket; men Judas barn blev sterke, fordi de satte sin lit til Herren, sine fedres Gud.\n13:19 Abia forfulgte Jeroboam og tok fra ham byene Betel med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer og Jesana med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer og Efron med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer.\n13:20 Jeroboam maktet ikke mere noget s\u00e5 lenge Abia levde, og Herren slo ham s\u00e5 han d\u00f8de.\n13:21 Men Abia blev mektig. Han tok sig fjorten hustruer og fikk to og tyve s\u00f8nner og seksten d\u00f8tre.\n13:22 Hvad som ellers er \u00e5 fortelle om Abia, om hans ferd og hans foretagender, det er opskrevet i profeten Iddos historiebok.\n14:1 Og Abia la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad, og hans s\u00f8nn Asa blev konge i hans sted. I hans dager hadde landet ro i ti \u00e5r.\n14:2 Asa gjorde hvad godt og rett var i Herrens, hans Guds \u00f8ine.\n14:3 Han fikk bort de fremmede guders altere og offerhaugene og s\u00f8nderbr\u00f8t st\u00f8ttene og hugg Astartebilledene i stykker.\n14:4 Og han b\u00f8d Juda \u00e5 s\u00f8ke Herren, deres fedres Gud, og holde loven og budene.\n14:5 I alle Judas byer fikk han bort offerhaugene og solst\u00f8ttene, og riket hadde ro under ham.\n14:6 Han bygget festninger i Juda; for landet hadde ro, og ingen f\u00f8rte krig mot ham i de \u00e5r, fordi Herren gav ham ro.\n14:7 Han sa til Juda: La oss bygge disse byer og reise murer og t\u00e5rner, porter og bommer omkring dem! Ennu r\u00e5der vi fritt over landet, fordi vi har s\u00f8kt Herren v\u00e5r Gud; vi har s\u00f8kt ham, og han har gitt oss ro p\u00e5 alle kanter. S\u00e5 tok de til \u00e5 bygge, og det lyktes for dem.\n14:8 Asas h\u00e6r var tre hundre tusen mann av Juda, som var v\u00e6bnet med spyd og store skjold, og to hundre og \u00e5tti tusen av Benjamin, som bar sm\u00e5 skjold og skj\u00f8t med bue; de var alle djerve stridsmenn.\n14:9 Men etioperen Serah drog ut imot dem med en h\u00e6r p\u00e5 tusen ganger tusen mann og tre hundre stridsvogner, og han kom til Maresa.\n14:10 Og Asa drog ut imot ham, og de stilte sig i fylking i Sefata-dalen ved Maresa.\n14:11 Da ropte Asa til Herren sin Gud og sa: Herre, for dig gj\u00f8r det ingen forskjell, enten du hjelper den mektige eller den maktesl\u00f8se. Hjelp oss, Herre v\u00e5r Gud! Til dig setter vi v\u00e5r lit, og i ditt navn er vi g\u00e5tt mot denne store mengde. Herre, du er v\u00e5r Gud; la ikke et menneske st\u00e5 sig imot dig!\n14:12 Da lot Herren etioperne bli sl\u00e5tt av Asa og Juda, og etioperne flyktet.\n14:13 Asa og hans folk forfulgte dem like til Gerar, og av etioperne falt det s\u00e5 mange at ingen av dem blev i live; de blev knust av Herren og hans h\u00e6r. Og de f\u00f8rte et um\u00e5telig stort h\u00e6rfang bort med sig.\n14:14 Og de inntok alle byene rundt omkring Gerar, for frykt for Herren var kommet over dem, og de plyndret alle byene, for det var meget \u00e5 plyndre i dem.\n14:15 Endog teltene for buskapen tok de, og de f\u00f8rte bort en mengde med sm\u00e5fe og kameler, og s\u00e5 vendte de tilbake til Jerusalem.\n15:1 Da kom Guds \u00c5nd over Asarja, Odeds s\u00f8nn,\n15:2 og han gikk ut mot Asa og sa til ham: H\u00f8r p\u00e5 mig, Asa og hele Juda og Benjamin! Herren er med eder n\u00e5r I er med ham, og dersom I s\u00f8ker ham, skal han la sig finne av eder; men dersom I forlater ham, skal han forlate eder.\n15:3 I lange tider var Israel uten sann Gud og uten prest som l\u00e6rte dem, og uten lov.\n15:4 Da vendte de i sin trengsel om til Herren, Israels Gud, og s\u00f8kte ham, og han lot sig finne av dem.\n15:5 Og i de tider kunde ingen ferdes trygt, hverken ute eller hjemme; for det r\u00e5det stor uro blandt alle dem som bodde her i landene.\n15:6 Da st\u00f8tte folk mot folk og by mot by, s\u00e5 de knustes; for Gud voldte uro iblandt dem med alle slags trengsel.\n15:7 Men v\u00e6r I frimodige og la ikke eders hender synke! I skal f\u00e5 l\u00f8nn for eders gjerning.\n15:8 Da Asa h\u00f8rte disse ord og denne profeti av profeten Oded, fattet han mot og s\u00f8rget for \u00e5 f\u00e5 bort de vederstyggelige avgudsbilleder i hele Judas og Benjamins land og i de byer han hadde inntatt i Efra'im-fjellene, og han satte i stand Herrens alter, som stod foran Herrens forhall.\n15:9 S\u00e5 samlet han hele Juda og Benjamin og de fremmede fra Efra'im og Manasse og Simeon som bodde iblandt dem; for mange gikk over til ham fra Israel, da de s\u00e5 at Herren, hans Gud, var med ham.\n15:10 I den tredje m\u00e5ned i det femtende \u00e5r av Asas regjering samlet de sig i Jerusalem\n15:11 Og ofret samme dag til Herren syv hundre stykker storfe og syv tusen stykker sm\u00e5fe av det h\u00e6rfang de hadde f\u00f8rt med sig.\n15:12 Og de gjorde en pakt om at de vilde s\u00f8ke Herren, sine fedres Gud, av alt sitt hjerte og av all sin sjel,\n15:13 og at hver den som ikke s\u00f8kte Herren, Israels Gud, skulde drepes, enten det var en liten eller en stor, mann eller kvinne.\n15:14 Og de svor Herren troskap med h\u00f8i r\u00f8st og jubelrop og under trompeters og basuners lyd.\n15:15 Og hele Juda gledet sig over eden; for av alt sitt hjerte hadde de svoret den, og med all sin vilje s\u00f8kte de ham, og han lot sig finne av dem, og Herren gav dem ro rundt omkring.\n15:16 Kong Asa avsatte endog sin mor Ma'aka fra hennes verdighet, fordi hun hadde gjort et gruelig avgudsbillede for Astarte; Asa hugg hennes gruelige avgudsbillede ned og knuste det og brente det i Kidrons dal.\n15:17 Men offerhaugene blev ikke nedlagt i Israel; dog var Asas hjerte helt med Herren s\u00e5 lenge han levde.\n15:18 Han lot de ting hans far hadde helliget, og dem han selv hadde helliget, f\u00f8re inn i Guds hus, b\u00e5de s\u00f8lv og gull og andre ting.\n15:19 Og det var ingen krig f\u00f8r i det fem og trettiende \u00e5r av Asas regjering.\n16:1 I det seks og trettiende \u00e5r av Asas regjering drog Israels konge Baesa op mot Juda og bygget festningsverker i Rama for \u00e5 hindre enhver fra \u00e5 dra fra eller til Judas konge Asa.\n16:2 Da tok Asa s\u00f8lv og gull ut av skattkammerne i Herrens hus og kongens hus og sendte det til kongen i Syria Benhadad, som bodde i Damaskus, med de ord:\n16:3 Mellem mig og dig er det jo et forbund, som det var mellem min far og din far. Her sender jeg dig s\u00f8lv og gull; bryt nu ditt forbund med Baesa, Israels konge, s\u00e5 han m\u00e5 dra bort fra mig!\n16:4 Benhadad l\u00f8d kong Asa og sendte sine h\u00e6rf\u00f8rere mot Israels byer, og de inntok Ijon og Dan og Abel-Ma'im og alle forr\u00e5dshusene i Naftalis byer.\n16:5 Da Baesa h\u00f8rte dette, holdt han op med \u00e5 bygge festningsverker i Rama og opgav dette arbeid.\n16:6 Men kong Asa tok hele Juda med sig, og de f\u00f8rte bort stenene og t\u00f8mmeret som Baesa hadde brukt til festningsarbeidet i Rama, og bygget med det Geba og Mispa om til festninger.\n16:7 P\u00e5 den tid kom seeren Hanani til Judas konge Asa og sa til ham: Fordi du satte din lit til kongen i Syria og ikke til Herren din Gud, derfor er syrerkongens h\u00e6r sloppet ut av dine hender.\n16:8 Var ikke etioperne og libyerne en stor h\u00e6r med stridsvogner og hestfolk i stor mengde? Men fordi du dengang satte din lit til Herren, gav han dem i din h\u00e5nd.\n16:9 For Herrens \u00f8ine farer over all jorden forat han med sin kraft kan st\u00f8tte dem hvis hjerte er helt med ham. Du har b\u00e5ret dig uforstandig at i dette; for fra nu av skal du alltid ha krig.\n16:10 Men Asa harmedes p\u00e5 seeren og satte ham i fangehuset; s\u00e5 vred var han p\u00e5 ham for dette. P\u00e5 samme tid for han ogs\u00e5 h\u00e5rdt frem mot andre av folket.\n16:11 Hvad som er \u00e5 fortelle om Asa, b\u00e5de i hans f\u00f8rste og i hans senere dager, det er opskrevet i boken om Judas og Israels konger.\n16:12 I sin regjerings ni og trettiende \u00e5r blev Asa syk i f\u00f8ttene, og hans sykdom blev verre og verre; men endog i sin sykdom s\u00f8kte han ikke Herren, men bare l\u00e6gene.\n16:13 Og Asa la sig til hvile hos sine fedre og d\u00f8de i sin regjerings en og firtiende \u00e5r.\n16:14 De begravde ham i det gravsted som han hadde latt hugge ut for sig i Davids stad, og la ham p\u00e5 et leie som var fylt med krydderier av forskjellige slag, tillaget slik som det gj\u00f8res av dem som lager salve; og de brente et veldig b\u00e5l til \u00e6re for ham.\n17:1 Hans s\u00f8nn Josafat blev konge i hans sted. Han s\u00f8kte \u00e5 styrke sig mot Israel\n17:2 og la krigsfolk i alle Judas faste byer og la ogs\u00e5 mannskap i Juda land og i de byer i Efra'im som hans far Asa hadde inntatt.\n17:3 Og Herren var med Josafat, fordi han vandret p\u00e5 de veier hans far David i sin f\u00f8rste tid hadde fulgt, og ikke s\u00f8kte til Ba'alene,\n17:4 men til sin fars Gud og vandret i hans bud og ikke gjorde som Israel.\n17:5 Og Herren trygget konged\u00f8mmet i hans h\u00e5nd, og hele Juda gav Josafat gaver, s\u00e5 han fikk stor rikdom og \u00e6re.\n17:6 Og hans mot vokste mens han skred frem p\u00e5 Herrens veier, og han fikk ogs\u00e5 bort offerhaugene og Astarte-billedene i Juda.\n17:7 I sin regjerings tredje \u00e5r sendte han sine h\u00f8vdinger Benha'il og Obadja og Sakarja og Netanel og Mikaja ut for \u00e5 l\u00e6re i Judas byer\n17:8 og sammen med dem levittene Semaja og Netanja og Sebadja og Asael og Semiramot og Jonatan og Adonja og Tobia og Tob-Adonja og med disse levitter prestene Elisama og Joram.\n17:9 De l\u00e6rte i Juda og hadde Herrens lovbok med sig. de drog omkring i alle Judas byer og l\u00e6rte folket.\n17:10 Og frykt for Herren kom over alle rikene i de land som l\u00e5 rundt omkring Juda, s\u00e5 de ikke torde f\u00f8re krig med Josafat.\n17:11 En del av filistrene kom med gaver til Josafat og med s\u00f8lv som de gav i skatt; ogs\u00e5 araberne f\u00f8rte sm\u00e5fe til ham, syv tusen og syv hundre v\u00e6rer og syv tusen og syv hundre bukker.\n17:12 S\u00e5ledes blev Josafat mektigere og mektigere, til hans makt var meget stor, og han bygget borger og oplagsbyer i Juda.\n17:13 Han hadde store forr\u00e5d i Judas byer og stridsdjerve krigsmenn i Jerusalem.\n17:14 Dette er listen over dem efter deres familier: H\u00f8vedsmennene over tusen i Juda var: h\u00f8vedsmannen Adna med tre hundre tusen djerve stridsmenn\n17:15 og ved siden av ham h\u00f8vedsmannen Johanan med to hundre og \u00e5tti tusen\n17:16 og ved siden av ham Amasja, Sikris s\u00f8nn, som frivillig tjente Herren, med to hundre tusen djerve stridsmenn.\n17:17 Av Benjamin var det Eljada, en djerv stridsmann, med to hundre tusen mann som var v\u00e6bnet med bue og skjold,\n17:18 og ved siden av ham Josabad med hundre og \u00e5tti tusen mann, v\u00e6bnet til strid.\n17:19 Dette var de som tjente kongen, foruten de krigsfolk som kongen hadde lagt i de faste byer i hele Juda.\n18:1 Josafat vant stor rikdom og \u00e6re. Han inngikk svogerskap med Akab;\n18:2 og nogen \u00e5r efter drog han ned til Akab i Samaria, og Akab lot slakte sm\u00e5fe og storfe i mengde for ham og de folk han hadde med sig, og han tilskyndte ham til \u00e5 dra op imot Ramot i Gilead.\n18:3 Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med mig til Ramot i Gilead? Han svarte: Som du, s\u00e5 jeg, og som ditt folk, s\u00e5 mitt folk - vi vil v\u00e6re med dig i krigen.\n18:4 Og Josafat sa fremdeles til Israels konge: S\u00f8k dog f\u00f8rst \u00e5 f\u00e5 vite hvad Herren sier!\n18:5 Da kalte Israels konge profetene sammen; det var fire hundre mann; og han spurte dem: Skal vi dra i strid mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det v\u00e6re? De svarte: Dra op! Gud vil gi det i kongens h\u00e5nd.\n18:6 Men Josafat sa: Er her ikke nogen annen Herrens profet, s\u00e5 vi kunde sp\u00f8rre Herren til r\u00e5ds gjennem ham?\n18:7 Israels konge svarte Josafat: Der er ennu en mann gjennem hvem vi kan sp\u00f8rre Herren til r\u00e5ds; men jeg hater ham fordi han ikke sp\u00e5r godt om mig, men bare ondt alle sine dager, det er Mika, Jimlas s\u00f8nn. Josafat sa: Kongen skulde ikke si s\u00e5!\n18:8 Da kalte Israels konge p\u00e5 en av hoffolkene og sa: Skynd dig og hent Mika, Jimlas s\u00f8nn!\n18:9 Imens satt Israels konge og Josafat, Judas konge, i kongelig skrud, hver p\u00e5 sin trone, p\u00e5 en treskeplass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene stod foran dem og fremsa sine sp\u00e5dommer.\n18:10 Og Sedekias, Kena'anas s\u00f8nn, gjorde sig horn av jern og sa: S\u00e5 sier Herren: Med disse skal du stange syrerne til du f\u00e5r gjort ende p\u00e5 dem.\n18:11 Og alle profetene sp\u00e5dde likedan og sa: Dra op til Ramot i Gilead! S\u00e5 skal du ha lykke med dig, og Herren skal gi det i kongens h\u00e5nd.\n18:12 Og budet som var g\u00e5tt for \u00e5 tilkalle Mika, sa til ham: Profetene sp\u00e5r med en munn godt for kongen; la nu ogs\u00e5 dine ord stemme overens med deres og sp\u00e5 godt!\n18:13 Mika svarte: S\u00e5 sant Herren lever: Hvad min Gud sier, det vil jeg tale.\n18:14 Da han nu kom til kongen, sa kongen til ham: Mika! Skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal jeg la det v\u00e6re? Han svarte: Dra op! S\u00e5 skal I ha lykke med eder, og de skal gis i eders h\u00e5nd.\n18:15 Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge dig at du ikke skal tale annet til mig enn sannhet i Herrens navn?\n18:16 Da sa han: Jeg s\u00e5 hele Israel spredt utover fjellene likesom en f\u00e5rehjord som ikke har hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake i fred, hver til sitt hus!\n18:17 Da sa Israels konge til Josafat: Var det ikke det jeg sa til dig: Han sp\u00e5r ikke godt om mig, men bare ondt?\n18:18 Men Mika sa: S\u00e5 h\u00f8r da Herrens ord! Jeg s\u00e5 Herren sitte p\u00e5 sin trone og hele himmelens h\u00e6r st\u00e5 p\u00e5 hans h\u00f8ire og venstre side.\n18:19 Og Herren sa: Hvem vil overtale Akab, Israels konge, til \u00e5 dra op til Ramot i Gilead, s\u00e5 han faller der? og den ene sa s\u00e5 og den annen s\u00e5.\n18:20 Da gikk \u00e5nden* frem og stilte sig for Herrens \u00e5syn og sa: Jeg skal overtale ham. Og Herren spurte ham: Hvorledes? /\n18:21 Han svarte: Jeg vil g\u00e5 avsted og v\u00e6re en l\u00f8gnens \u00e5nd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Ja, du skal overtale ham, og det skal ogs\u00e5 lykkes dig; g\u00e5 avsted og gj\u00f8r s\u00e5!\n18:22 Se, nu har Herren lagt en l\u00f8gnens \u00e5nd i disse dine profeters munn, men Herren har varslet ulykke for dig.\n18:23 Da tr\u00e5dte Sedekias, Kena'anas s\u00f8nn, frem og slo Mika p\u00e5 kinnet og sa: P\u00e5 hvilken vei er Herrens \u00c5nd g\u00e5tt over fra mig for \u00e5 tale med dig?\n18:24 Mika svarte: Det skal du f\u00e5 se den dag du flykter fra kammer til kammer for \u00e5 skjule dig.\n18:25 Da sa Israels konge: Ta Mika og f\u00f8r ham tilbake til byens h\u00f8vedsmann Amon og til konges\u00f8nnen Joas\n18:26 og si: S\u00e5 sier kongen: Sett ham i fangehuset og la ham leve p\u00e5 fangekost til jeg kommer uskadd hjem igjen!\n18:27 Mika sa: Kommer du uskadd hjem igjen, s\u00e5 har Herren ikke talt gjennem mig. Og han sa: H\u00f8r dette, I folk alle sammen!\n18:28 S\u00e5 drog Israels konge og Judas konge Josafat op til Ramot i Gilead.\n18:29 Og Israels konge sa til Josafat: Jeg vil forkl\u00e6 mig og s\u00e5 g\u00e5 i striden; men ta du dine vanlige kl\u00e6r p\u00e5! S\u00e5 forkl\u00e6dde Israels konge sig, og de gikk i striden.\n18:30 Men kongen i Syria hadde befalt sine vogn-h\u00f8vedsmenn: I skal ikke stride mot nogen, hverken liten eller stor, bare mot Israels konge.\n18:31 Da nu vogn-h\u00f8vedsmennene s\u00e5 Josafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de omringet ham for \u00e5 stride. Da satte Josafat i et h\u00f8it rop, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham.\n18:32 For da vogn-h\u00f8vedsmennene s\u00e5 at det ikke var Israels konge, vendte de sig fra ham igjen.\n18:33 Men en mann spente sin bue p\u00e5 lykke og fromme og traff Israels konge mellem brynjeskj\u00f8rtet og brynjen. Da sa han til vognstyreren: Vend om og f\u00f8r mig ut av h\u00e6ren! Jeg er s\u00e5ret.\n18:34 Men striden blev stadig h\u00e5rdere den dag, og Israels konge holdt sig opreist i vognen mot syrerne like til om aftenen; men p\u00e5 den tid solen gikk ned, d\u00f8de han.\n19:1 Men Judas konge Josafat vendte uskadd hjem igjen til Jerusalem.\n19:2 Da gikk seeren Jehu, Hananis s\u00f8nn, ut imot ham, og han sa til kong Josafat: Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren? For dette hviler det vrede over dig fra Herren.\n19:3 Dog er det ogs\u00e5 funnet noget godt hos dig; for du har utryddet Astarte-billedene av landet og vendt ditt hjerte til \u00e5 s\u00f8ke Gud.\n19:4 Josafat blev nu en tid i Jerusalem, men siden drog han atter ut iblandt folket, fra Be'erseba like til Efra'im-fjellene, og f\u00f8rte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.\n19:5 Og han innsatte dommere i landet, i hver av de faste byer i Juda.\n19:6 Og han sa til dommerne: Akt vel p\u00e5 hvad I gj\u00f8r! For I d\u00f8mmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er hos eder s\u00e5 ofte I d\u00f8mmer.\n19:7 S\u00e5 la nu Herrens frykt v\u00e6re over eder, v\u00e6r varsomme i hvad I gj\u00f8r! For hos Herren v\u00e5r Gud finnes det ingen urett, og han gj\u00f8r ikke forskjell p\u00e5 folk og tar ikke imot gaver.\n19:8 Ogs\u00e5 i Jerusalem innsatte Josafat nogen av levittene og prestene og av Israels familiehoder til \u00e5 d\u00f8mme i Herrens saker og i rettstretter, for de* var vendt tilbake til Jerusalem. /\n19:9 Og han b\u00f8d dem og sa: S\u00e5ledes skal I gj\u00f8re i Herrens frykt, med troskap og med udelt hjerte:\n19:10 Hver gang det blir lagt frem for eder en rettssak av eders br\u00f8dre, som bor rundt om i sine byer - enten det nu gjelder en drapssak eller lov og bud, vedtekter og forskrifter - da skal I advare dem, s\u00e5 de ikke synder mot Herren, og det kommer vrede over eder og eders br\u00f8dre; s\u00e5ledes skal I gj\u00f8re, ellers kommer I til \u00e5 dra skyld over eder.\n19:11 I alle Herrens saker skal ypperstepresten Amarja v\u00e6re eders formann, og i alle kongens saker Sebadja, Ismaels s\u00f8nn, fyrsten for Judas hus, og levittene skal v\u00e6re tilsynsmenn under eder. V\u00e6r nu frimodige og gj\u00f8r dette, og Herren v\u00e6re med den som gj\u00f8r hvad rett er!\n20:1 Nogen tid efter hendte det at Moabs barn og Ammons barn og sammen med dem en del av me'unittene gjorde et krigstog mot Josafat.\n20:2 Folk kom med tidende derom til Josafat og sa: Det kommer en stor h\u00e6r imot dig fra hin side havet*, fra Syria; de er allerede i Haseson-Tamar, det er En-Gedi. /\n20:3 Da blev Josafat redd, og han v endte sig i b\u00f8nn til Herren og lot utrope en faste over hele Juda.\n20:4 Og Juda samlet sig for \u00e5 s\u00f8ke hjelp hos Herren; ja, fra alle Judas byer kom de for \u00e5 s\u00f8ke Herren.\n20:5 Da stod Josafat frem blandt dem som var kommet sammen fra Juda og Jerusalem, i Herrens hus foran den nye forg\u00e5rd\n20:6 og sa: Herre, v\u00e5re fedres Gud! Er det ikke du som er Gud i himmelen? Du r\u00e5der over alle folkenes riker; i din h\u00e5nd er kraft og velde, og det er ingen som kan holde stand mot dig.\n20:7 Har ikke du, v\u00e5r Gud, drevet dette lands innbyggere ut for ditt folk Israel og gitt det til din venn Abrahams efterkommere for alle tider?\n20:8 De bosatte sig der og bygget dig der en helligdom for ditt navn og sa:\n20:9 Om nogen ulykke kommer over oss, sverd, straffedom, pest eller hungersn\u00f8d, s\u00e5 vil vi stille oss foran dette hus og for ditt \u00e5syn, for ditt navn bor i dette hus, og vi vil rope til dig i v\u00e5r trengsel, og du vil h\u00f8re og frelse.\n20:10 Se nu hvorledes Ammons barn og Moab og folket fra Se'ir-fjellet - disse folk som du ikke gav Israel lov til \u00e5 trenge inn iblandt da de kom fra Egyptens land, s\u00e5 de b\u00f8ide av og drog bort fra dem og ikke \u00f8dela dem -\n20:11 se hvorledes de l\u00f8nner oss! Nu kommer de og vil drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss i eie.\n20:12 V\u00e5r Gud! Vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke kraft nok til \u00e5 motst\u00e5 denne store h\u00e6r som kommer imot oss, og vi vet ikke hvad vi skal gj\u00f8re; men til dig er v\u00e5re \u00f8ine vendt.\n20:13 Og hele Juda stod der for Herrens \u00e5syn, endog deres sm\u00e5 barn, deres hustruer og deres s\u00f8nner.\n20:14 Da kom Herrens \u00c5nd midt i forsamlingen over levitten Jahasiel, s\u00f8nn av Sakarja, s\u00f8nn av Benaja, s\u00f8nn av Je'iel, s\u00f8nn av Mattanja, en av Asafs s\u00f8nner,\n20:15 Og han sa: H\u00f8r efter, hele Juda og I Jerusalems innbyggere og du kong Josafat! S\u00e5 sier Herren til eder: Frykt ikke og reddes ikke for denne store h\u00e6r! For dette er ikke eders krig, men Guds.\n20:16 Dra ned mot dem imorgen! Da drar de opefter Hassis-bakken, Og I kommer til \u00e5 m\u00f8te dem ved enden av dalen midt imot Jeruel\u00f8rkenen.\n20:17 Men det er ikke I som skal stride her; I skal bare stille eder op og st\u00e5 og se p\u00e5 hvorledes Herren frelser eder, I fra Juda og Jerusalem! Frykt ikke og reddes ikke! Dra ut imot dem imorgen, og Herren skal v\u00e6re med eder.\n20:18 Da b\u00f8ide Josafat sig med ansiktet til jorden, og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere falt ned for Herrens \u00e5syn og tilbad Herren.\n20:19 Og de levitter som h\u00f8rte til kahatittenes og korahittenes barn, reiste sig og lovet Herren, Israels Gud, med h\u00f8i og lydelig r\u00f8st.\n20:20 Morgenen efter tok de tidlig ut og drog avsted til Tekoa-\u00f8rkenen; og med det samme de drog ut, stod Josafat frem og sa: H\u00f8r p\u00e5 mig, Juda og I Jerusalems innbyggere! Tro p\u00e5 Herren eders Gud, s\u00e5 skal I holde stand! Tro p\u00e5 hans profeter, s\u00e5 skal I ha lykke med eder!\n20:21 Og han r\u00e5df\u00f8rte sig med folket og stilte op sangere som skulde love Herren i hellig skrud mens de drog ut foran den v\u00e6bnede h\u00e6r, og si: Lov Herren, for hans miskunnhet varer evindelig!\n20:22 Og straks de begynte med sine fryderop og lovsanger, lot Herren en flokk bakfra komme over Ammons barn, Moab og folket fra Se'ir-fjellet, som var kommet mot Juda, og de blev sl\u00e5tt.\n20:23 Og Ammons barn og Moab vendte sig mot folket fra Se'ir-fjellet og hugg dem ned og \u00f8dela dem; og da de hadde gjort ende p\u00e5 folket fra Se'ir, hjalp de hverandre med innbyrdes \u00f8deleggelse.\n20:24 Da Juda kom op p\u00e5 h\u00f8iden hvorfra en kunde se ut over \u00f8rkenen, og s\u00e5 sig om efter h\u00e6ren, fikk de se dem ligge d\u00f8de p\u00e5 jorden, og ingen var sloppet unda.\n20:25 Josafat og hans folk drog dit for \u00e5 plyndre, og de fant der b\u00e5de gods og d\u00f8de kropper og kostbare ting i mengde, og det h\u00e6rfang de tok, var s\u00e5 stort at de ikke kunde b\u00e6re det; i tre dager holdt de p\u00e5 med \u00e5 plyndre, s\u00e5 meget h\u00e6rfang var det.\n20:26 Den fjerde dag samlet de sig i Lovprisnings-dalen. Der lovet de Herren; derfor heter dette sted Lovprisnings-dalen den dag idag.\n20:27 S\u00e5 vendte alle Judas og Jerusalems menn om med Josafat foran og drog glade tilbake til Jerusalem; for Herren hadde unt dem den glede \u00e5 vinne over sine fiender.\n20:28 De drog inn i Jerusalem til Herrens hus med harper og citarer og trompeter.\n20:29 Og frykt for Gud kom over alle riker rundt i landene, da de h\u00f8rte at Herren hadde stridt mot Israels fiender.\n20:30 Og Josafats rike hadde nu fred, fordi hans Gud lot ham f\u00e5 ro p\u00e5 alle kanter.\n20:31 S\u00e5ledes regjerte Josafat over Juda. Han var fem og tretti \u00e5r gammel da han blev konge, og regjerte fem og tyve \u00e5r i Jerusalem. Hans mor hette Asuba og var datter av Silhi.\n20:32 Han vandret p\u00e5 sin far Asas vei og vek ikke fra den, men gjorde hvad rett var i Herrens \u00f8ine.\n20:33 Dog blev offerhaugene ikke nedlagt, og folket hadde ennu ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.\n20:34 Hvad som ellers er \u00e5 fortelle om Josafat, b\u00e5de i hans f\u00f8rste og i hans senere dager, det er opskrevet i Jehus, Hananis s\u00f8nns kr\u00f8nike, som er optatt i boken om Israels konger.\n20:35 Siden inngikk Josafat, Judas konge, en overenskomst med Akasja, Israels konge, han som bar sig s\u00e5 ugudelig at.\n20:36 Han kom overens med ham om \u00e5 bygge skiber som skulde g\u00e5 til Tarsis; og de bygget skiber i Esjon-Geber.\n20:37 Da sp\u00e5dde Elieser, Dodavas s\u00f8nn, fra Maresa, mot Josafat og sa: Fordi du har inng\u00e5tt forbund med Akasja, skal Herren la ditt foretagende bli til intet. Og nogen av skibene forliste, s\u00e5 de ikke kunde g\u00e5 til Tarsis.\n21:1 Og Josafat la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i Davids stad; og hans s\u00f8nn Joram blev konge i hans sted.\n21:2 Han hadde flere br\u00f8dre - s\u00f8nner av Josafat - de hette Asarja og Jehiel og Sakarja og Asarja og Mikael og Sefatja; alle disse var s\u00f8nner av Israels konge Josafat.\n21:3 Deres far gav dem mange gaver av s\u00f8lv og gull og kostbare ting og dessuten faste byer i Juda; men konged\u00f8mmet gav han til Joram; for han var den f\u00f8rstef\u00f8dte.\n21:4 Men da Joram hadde tiltr\u00e5dt konged\u00f8mmet efter sin far og trygget sin makt, drepte han alle sine br\u00f8dre med sverdet og likeledes nogen av Israels h\u00f8vdinger.\n21:5 Joram var to og tretti \u00e5r gammel da han blev konge, og regjerte \u00e5tte \u00e5r i Jerusalem.\n21:6 Han vandret p\u00e5 Israels kongers vei, likesom Akabs hus hadde gjort, for han hadde en datter av Akab til hustru; og han gjorde hvad ondt var i Herrens \u00f8ine.\n21:7 Men Herren vilde ikke \u00f8delegge Davids hus for den pakts skyld som han hadde gjort med David, og fordi han hadde sagt at han vilde la en lampe brenne for ham og hans s\u00f8nner gjennem alle tider.\n21:8 I hans dager falt Edom fra Juda og tok sig en konge.\n21:9 Da drog Joram dit med sine h\u00f8vdinger og med alle sine stridsvogner; han br\u00f8t op om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham, og h\u00f8vedsmennene over deres vogner.\n21:10 S\u00e5ledes falt Edom fra Juda og har v\u00e6rt skilt fra dem til den dag idag; p\u00e5 samme tid falt ogs\u00e5 Libna fra ham, fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.\n21:11 Han opf\u00f8rte ogs\u00e5 offerhauger p\u00e5 Juda-fjellene og lokket Jerusalems innbyggere til utukt* og forf\u00f8rte Juda. /\n21:12 Da kom det et brev til ham fra profeten Elias, og i det stod det: S\u00e5 sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret p\u00e5 din far Josafats veier og p\u00e5 Judas konge Asas veier,\n21:13 men har vandret p\u00e5 Israels kongers vei og lokket Juda og Jerusalems innbyggere til utukt, likesom Akabs hus lokket til utukt, og endog har drept dine br\u00f8dre, din egen fars s\u00f8nner, som var bedre enn du,\n21:14 s\u00e5 vil Herren la et h\u00e5rdt slag ramme ditt folk og dine s\u00f8nner og dine hustruer og alt det du eier.\n21:15 Og selv skal du rammes av en sv\u00e6r sykdom, en sykdom i dine innvoller, s\u00e5 dine innvoller efter \u00e5r og dag skal falle ut p\u00e5 grunn av sykdommen.\n21:16 S\u00e5 opegget Herren filistrene og de arabere som bor ved siden av etioperne, s\u00e5 de blev vrede p\u00e5 Joram,\n21:17 og de drog op mot Juda og br\u00f8t inn i landet og f\u00f8rte bort alt gods som fantes i kongens hus, og dessuten hans s\u00f8nner og hustruer, s\u00e5 han ikke hadde igjen nogen av sine s\u00f8nner uten sin yngste s\u00f8nn Joakas*. /\n21:18 Og efter alt dette rammet Herren ham med en ul\u00e6gelig sykdom i hans innvoller.\n21:19 Og efter \u00e5r og dag, da to \u00e5r var g\u00e5tt til ende, falt hans innvoller ut p\u00e5 grunn av sykdommen, og han d\u00f8de under h\u00e5rde lidelser. Hans folk tendte ikke noget b\u00e5l for ham, som de hadde gjort for hans fedre.\n21:20 Han var to og tretti \u00e5r gammel da han blev konge, og regjerte \u00e5tte \u00e5r i Jerusalem. Han gikk bort, og ingen savnet ham, og de begravde ham i Davids stad, men ikke i konge gravene.\n22:1 Derefter gjorde Jerusalems innbyggere hans yngste s\u00f8nn Akasja til konge i hans sted; for alle de eldre var blitt drept av den r\u00f8verflokk som var kommet til leiren sammen med araberne. S\u00e5ledes blev Jorams s\u00f8nn Akasja konge i Juda.\n22:2 Akasja var to og tyve \u00e5r gammel da han blev konge, og regjerte ett \u00e5r i Jerusalem; hans mor hette Atalja og var en datter av Omri.\n22:3 Ogs\u00e5 han vandret p\u00e5 samme veier som Akabs hus; for hans mor forf\u00f8rte ham med sine r\u00e5d til ugudelighet.\n22:4 Han gjorde hvad ondt var i Herrens \u00f8ine, likesom Akabs hus; for efter hans fars d\u00f8d var de hans r\u00e5dgivere til hans egen \u00f8deleggelse.\n22:5 Det var ogs\u00e5 deres r\u00e5d han fulgte da han sammen med Israels konge Joram, Akabs s\u00f8nn, drog ut i krig mot Hasael, kongen i Syria, og stred mot ham ved Ramot i Gilead. Men syrerne s\u00e5ret Joram.\n22:6 Da vendte han tilbake for \u00e5 la sig l\u00e6ge i Jisre'el for de s\u00e5r han hadde f\u00e5tt ved Rama da han stred mot kongen i Syria Hasael, og Judas konge Asarja*, Jorams s\u00f8nn, drog ned til Jisre'el for \u00e5 se til Joram, Akabs s\u00f8nn, fordi han var syk. /\n22:7 Men det var Gud som vilde at Akasja skulde g\u00e5 til grunne, og derfor styrte det s\u00e5 at han kom til Joram; for da han var kommet dit, drog han med Joram ut mot Jehu, Nimsis s\u00f8nn, som Herren hadde salvet til \u00e5 utrydde Akabs hus,\n22:8 og s\u00e5 hendte det at Jehu, da han fullbyrdet dommen over Akabs hus, m\u00f8tte Judas h\u00f8vdinger og Akasjas brors\u00f8nner, som var i Akasjas tjeneste, og drepte dem.\n22:9 S\u00e5 s\u00f8kte han efter Akasja, og han blev grepet mens han holdt sig skjult i Samaria, og de f\u00f8rte ham til Jehu og drepte ham. S\u00e5 begravde de ham; for de sa: Han er en s\u00f8nn av Josafat, som s\u00f8kte Herren av alt sitt hjerte. Men det var ingen igjen av Akasjas hus som var i stand til \u00e5 overta konged\u00f8mmet.\n22:10 Da Akasjas mor Atalja fikk vite at hennes s\u00f8nn var d\u00f8d, tok hun sig for \u00e5 utrydde hele konge\u00e6tten i Judas hus.\n22:11 Men kongedatteren Josabat tok Joas, Akasjas s\u00f8nn, og f\u00f8rte ham hemmelig bort fra konges\u00f8nnene som skulde drepes, og f\u00f8rte ham og hans amme inn i sengkammeret; der skjulte Josabat, kong Jorams datter, presten Jojadas hustru, ham - for hun var s\u00f8ster til Akasja - for Atalja, s\u00e5 hun ikke fikk drept ham.\n22:12 Siden var han hos dem i Guds hus og blev holdt skjult i seks \u00e5r, mens Atalja regjerte i landet.\n23:1 Men i det syvende \u00e5r tok Jojada mot til sig og gjorde en pakt med nogen av h\u00f8vedsmennene over hundre; det var Asarja, Jerohams s\u00f8nn, og Ismael, Johanans s\u00f8nn, og Asarja, Obeds s\u00f8nn, og Ma'aseja, Adajas s\u00f8nn, og Elisafat, Sikris s\u00f8nn.\n23:2 S\u00e5 drog de omkring i Juda og samlet levittene fra alle Judas byer og Israels familiehoder; og da de kom til Jerusalem,\n23:3 gjorde hele forsamlingen en pakt med kongen i Guds hus, og Jojada sa til dem: Kongens s\u00f8nn skal nu v\u00e6re konge, s\u00e5ledes som Herren har sagt om Davids s\u00f8nner*. /\n23:4 H\u00f8r nu hvad I skal gj\u00f8re: Den ene tredjedel av eder, de prester og levitter som tiltreder vakttjenesten p\u00e5 sabbaten, skal st\u00e5 vakt ved d\u00f8rtresklene,\n23:5 og den annen tredjedel ved kongeboligen og den tredje tredjedel ved Jesod-porten, og alt folket i forg\u00e5rdene ved Herrens hus.\n23:6 Men ingen m\u00e5 komme inn i Herrens hus uten prestene og de av levittene som gj\u00f8r tjeneste; de kan g\u00e5 inn, for de er hellige; men alle de andre av folket skal holde sig efter det Herren har foreskrevet.\n23:7 Levittene skal stille sig rundt omkring kongen, hver mann med v\u00e5ben i h\u00e5nd, og den som kommer inn i huset, skal drepes; I skal v\u00e6re om kongen, b\u00e5de n\u00e5r han g\u00e5r inn, Og n\u00e5r han g\u00e5r ut.\n23:8 Levittene og hele Juda gjorde aldeles som presten Jojada hadde befalt; de tok hver sine menn, b\u00e5de dem som tiltr\u00e5dte p\u00e5 sabbaten, og dem som tr\u00e5dte av p\u00e5 sabbaten; for presten Jojada hadde ikke latt skiftene f\u00e5 hjemlov.\n23:9 Og presten Jojada gav h\u00f8vedsmennene de spyd og sm\u00e5 og store skjold som hadde tilh\u00f8rt kong David, og som var i Guds hus.\n23:10 Og han stilte alt folket op, hver mann med v\u00e5ben i h\u00e5nd, fra husets h\u00f8ire side til husets venstre side bortimot alteret Og bortimot huset rundt omkring kongen.\n23:11 S\u00e5 f\u00f8rte de konges\u00f8nnen ut og satte kronen p\u00e5 ham og overgav ham vidnesbyrdet, og de gjorde ham til konge; og Jojada og hans s\u00f8nner salvet ham og ropte: Kongen leve!\n23:12 Da Atalja h\u00f8rte ropet fra folket som sprang frem og hyldet kongen, gikk hun inn i Herrens hus til folket.\n23:13 Der fikk hun se at kongen stod p\u00e5 sin forh\u00f8ining i inngangen, og h\u00f8vedsmennene og trompetbl\u00e5serne stod hos ham, og hele folkemengden gledet sig og st\u00f8tte i trompetene, og sangerne var der med sine instrumenter og sang Herrens lov og pris; da s\u00f8nderrev Atalja sine kl\u00e6r og ropte: Opr\u00f8r, opr\u00f8r!\n23:14 Men presten Jojada lot h\u00f8vedsmennene, dem som var satt over h\u00e6ren, g\u00e5 ut og sa til dem: F\u00f8r henne ut mellem rekkene, og om nogen f\u00f8lger henne, s\u00e5 skal han drepes med sverd. For presten hadde sagt: I skal ikke drepe henne i Herrens hus.\n23:15 S\u00e5 gjorde de plass for henne til begge sider, og da hun kom dit hvor Hesteporten* f\u00f8rer inn til kongens hus, drepte de henne. /\n23:16 Og Jojada gjorde en pakt mellem sig og alt folket og kongen at de skulde v\u00e6re Herrens folk.\n23:17 Og alt folket gikk inn i Ba'als hus og rev det ned; hans altere og hans billeder knuste de, og Ba'als prest Mattan drepte de foran alterne.\n23:18 Og Jojada overlot tilsynet i Herrens hus til de levittiske prester, som David hadde inndelt i skifter for tjenesten i Herrens hus, til \u00e5 ofre Herrens brennoffere, som skrevet er i Mose lov, med glede og sang efter Davids forskrift.\n23:19 Og han satte d\u00f8rvoktere ved portene til Herrens hus, forat ingen som var blitt uren p\u00e5 nogen m\u00e5te, skulde komme inn der.\n23:20 S\u00e5 tok han med sig h\u00f8vedsmennene over hundre og de fornemste og de mektige blandt folket og hele folkemengden og f\u00f8rte kongen ned fra Herrens hus, og de gikk gjennem den \u00f8vre port inn i kongens hus og satte kongen p\u00e5 kongetronen.\n23:21 Og hele folkemengden gledet sig, og byen var rolig; men Atalja hadde de drept med sverd.\n24:1 Joas var syv \u00e5r gammel da han blev konge, og regjerte firti \u00e5r i Jerusalem; hans mor hette Sibja og var fra Be'erseba.\n24:2 Joas gjorde hvad rett var i Herrens \u00f8ine, s\u00e5 lenge presten Jojada levde.\n24:3 Jojada lot ham f\u00e5 to hustruer, og han fikk s\u00f8nner og d\u00f8tre.\n24:4 Siden fikk Joas i sinne \u00e5 sette Herrens hus i stand.\n24:5 Og han samlet prestene og levittene og sa til dem: Dra ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel til \u00e5 utbedre eders Guds hus efter som det trenges fra \u00e5r til \u00e5r, og skynd eder med \u00e5 gj\u00f8re dette! Men levittene skyndte sig ikke dermed.\n24:6 Da kalte kongen til sig ypperstepresten Jojada og sa til ham: Hvorfor har du ikke sett efter at levittene kommer med den avgift fra Juda og fra Jerusalem som er p\u00e5lagt av Herrens tjener Moses, og som Israels menighet skal utrede til vidnesbyrdets telt?\n24:7 For den ugudelige Ataljas s\u00f8nner har \u00f8delagt Guds hus, og endog alle de hellige ting i Herrens hus har de brukt til Ba'alene.\n24:8 S\u00e5 b\u00f8d kongen at de skulde gj\u00f8re en kiste og sette den utenfor porten til Herrens hus.\n24:9 Og det blev kunngjort i Juda og Jerusalem at folk skulde komme til Herren med den avgift som Guds tjener Moses hadde p\u00e5lagt Israel i \u00f8rkenen.\n24:10 Da bar alle h\u00f8vdingene og alt folket pengene frem med glede og kastet dem i kisten, til alt var kommet inn.\n24:11 Og hver gang kisten av levittene blev b\u00e5ret inn til kongens tilsynsmenn, og de s\u00e5 at det var mange penger i den, da kom kongens skriver og den av ypperstepresten innsatte tilsynsmann og t\u00f8mte den, og s\u00e5 bar de den tilbake p\u00e5 dens plass. S\u00e5ledes gjorde de dag efter dag og samlet en mengde penger.\n24:12 S\u00e5 overgav kongen og Jojada dem til dem som forestod arbeidet p\u00e5 Herrens hus, og de leide stenhuggere og t\u00f8mmermenn til \u00e5 sette Herrens hus i stand og likeledes jernsmeder og kobbersmeder til \u00e5 utbedre Herrens hus.\n24:13 Og arbeidsfolkene arbeidet, og utbedringsarbeidet skred frem under deres hender, og de satte Guds hus i stand igjen efter dets rette m\u00e5l og gjorde det sterkt.\n24:14 Og da de var ferdige, bar de resten av pengene til kongen og Jojada, og han lot gj\u00f8re redskaper derav til Herrens hus: redskaper til tjenesten og ofringen og sk\u00e5ler og gullkar og s\u00f8lvkar. Og de ofret stadig brennoffere i Herrens hus, s\u00e5 lenge Jojada levde.\n24:15 Men Jojada blev gammel og mett av dager og d\u00f8de; han var hundre og tretti \u00e5r gammel da han d\u00f8de.\n24:16 De begravde ham i Davids stad hos kongene, fordi han hadde gjort vel mot Israel og mot Gud og hans hus.\n24:17 Men efter Jojadas d\u00f8d kom Judas h\u00f8vdinger og kastet sig ned for kongen*; da gav kongen efter, /\n24:18 og de forlot Herrens, sine fedres Guds hus og dyrket Astartebilledene og de andre avguder; og det kom vrede over Juda og Jerusalem for denne deres br\u00f8de.\n24:19 Og Herren sendte profeter blandt dem for \u00e5 f\u00f8re dem tilbake til sig, og de advarte dem, men de h\u00f8rte ikke p\u00e5 dem.\n24:20 Da kom Guds \u00c5nd over Sakarias, presten Jojadas s\u00f8nn, og han stod frem for folket og sa til dem: S\u00e5 sier Gud: Hvorfor overtreder I Herrens bud? P\u00e5 den m\u00e5te kan det ikke g\u00e5 eder vel. Fordi I har forlatt Herren, forlater han eder.\n24:21 Men de sammensvor sig mot ham og stenet ham p\u00e5 kongens befaling i forg\u00e5rden til Herrens hus.\n24:22 Kong Joas kom ikke i hu den kj\u00e6rlighet som hans far Jojada hadde vist ham - han drepte hans s\u00f8nn; men i det samme han d\u00f8de, ropte han: Herren skal se det og hevne det!\n24:23 S\u00e5 skjedde det, da \u00e5ret var til ende, at syrernes h\u00e6r drog op mot ham; de kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle h\u00f8vdingene i folket og sendte alt det h\u00e6rfang de tok, til kongen i Damaskus.\n24:24 Syrerh\u00e6ren som kom, var bare liten; men enda gav Herren en meget tallrik h\u00e6r i deres h\u00e5nd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. S\u00e5ledes fullbyrdet de straffedommen over Joas.\n24:25 Og da de drog bort fra ham - for de lot ham tilbake i sv\u00e6re lidelser - sammensvor hans tjenere sig mot ham, fordi han hadde drept presten Jojadas s\u00f8nner, og de drepte ham p\u00e5 hans leie. S\u00e5ledes d\u00f8de han, og de begravde ham i Davids stad, men ikke i kongegravene.\n24:26 De som sammensvor sig mot ham, var Sabad, s\u00f8nn av ammonitterkvinnen Sim'at, og Josabad, s\u00f8nn av moabitterkvinnen Simrit.\n24:27 Om hans s\u00f8nner og de mange profetord som blev talt imot ham, og den grundige utbedring av Guds hus, derom er det skrevet i kongenes historiebok; og hans s\u00f8nn Amasja blev konge i hans sted.\n25:1 Amasja var fem og tyve \u00e5r gammel da han blev konge, og regjerte ni og tyve \u00e5r i Jerusalem; hans mor hette Joaddan og var fra Jerusalem.\n25:2 Han gjorde hvad rett var i Herrens \u00f8ine, dog ikke med udelt hjerte.\n25:3 S\u00e5 snart han hadde f\u00e5tt konged\u00f8mmet fast i sin h\u00e5nd, slo han ihjel dem av sine tjenere som hadde sl\u00e5tt ihjel hans far kongen.\n25:4 Men deres barn drepte han ikke; han gjorde efter det som er skrevet i loven, i Mose-boken, hvor Herren har gitt dette bud: Foreldre skal ikke lide d\u00f8den for sine barns skyld, og barn ikke lide d\u00f8den for sine foreldres skyld; men enhver skal d\u00f8 for sin egen synd.\n25:5 Siden samlet Amasja Juda og stilte dem op efter deres familier under h\u00f8vedsmennene over tusen og h\u00f8vedsmennene over hundre i hele Juda og Benjamin; han m\u00f8nstret dem fra tyve\u00e5rsalderen og opover, og han fant ut at det var tre hundre tusen utvalgte stridsdyktige menn, som kunde f\u00f8re spyd og skjold.\n25:6 Dessuten leide han i Israel hundre tusen djerve stridsmenn for hundre talenter s\u00f8lv.\n25:7 Men en Guds mann kom til ham og sa: La ikke israelitt-h\u00e6ren dra med dig, konge! For Herren er ikke med Israel - ikke med nogen av Efra'ims barn.\n25:8 Men dra du frem - gj\u00f8r det og g\u00e5 modig i striden! Ellers vil Gud la dig falle for fienden; for det st\u00e5r i Guds makt b\u00e5de \u00e5 hjelpe og \u00e5 felle.\n25:9 Og Amasja spurte den Guds mann: Men hvad blir det da av de hundre talenter jeg har gitt h\u00e6rflokken av Israel? Den Guds mann svarte: Herren kan vel gi dig mere enn dette.\n25:10 Da skilte Amasja ut den flokk som var kommet til ham fra Efra'im, og lot dem dra hjem igjen. Derfor blev de harme p\u00e5 Juda, og de vendte hjem i brennende vrede.\n25:11 Men Amasia tok mot til sig og drog ut med sine folk og kom til Saltdalen; der hugg han ned ti tusen mann av Se'irs barn.\n25:12 Og ti tusen tok Judas barn levende til fange og f\u00f8rte dem op p\u00e5 toppen av en klippe og styrtet dem ned derfra, s\u00e5 de alle knustes.\n25:13 Men de som h\u00f8rte til den flokk som Amasja hadde sendt tilbake, s\u00e5 de ikke kom til \u00e5 dra med ham i krigen, falt inn i Judas byer fra Samaria like til Bet-Horon; og de hugg ned der tre tusen mann og tok meget h\u00e6rfang.\n25:14 Da Amasja kom tilbake og hadde sl\u00e5tt edomittene, f\u00f8rte han Se'irs barns guder med sig og stilte dem op som sine guder; og han kastet sig ned for dem og brente r\u00f8kelse for dem.\n25:15 Da optendtes Herrens vrede mot Amasja, og han sendte en profet til ham; han sa til ham: Hvorfor s\u00f8ker du dette folks guder, de som ikke har reddet sitt eget folk av din h\u00e5nd?\n25:16 Men da han talte s\u00e5ledes til ham, svarte han ham: Har vi satt dig til r\u00e5dgiver for kongen? Hold op med dette hvis du ikke vil bli sl\u00e5tt ihjel! Da h\u00f8rte profeten op og sa: Jeg vet at Gud har besluttet \u00e5 \u00f8delegge dig, siden du har gjort dette og ikke h\u00f8rt p\u00e5 mitt r\u00e5d.\n25:17 Men Judas konge Amasja holdt r\u00e5d og sendte s\u00e5 bud til Israels konge Joas, s\u00f8nn av Joakas, Jehus s\u00f8nn, og lot si: Kom, la oss pr\u00f8ve styrke med hverandre!\n25:18 Men Israels konge Joas sendte bud til Judas konge Amasja og svarte: Tornebusken p\u00e5 Libanon sendte bud til sederen p\u00e5 Libanon og lot si: La min s\u00f8nn f\u00e5 din datter til hustru! Men de ville dyr p\u00e5 Libanon for frem og tr\u00e5dte tornebusken ned.\n25:19 Du tenker: Jeg har sl\u00e5tt Edom, og derfor er du blitt overmodig og vil vinne ennu mere \u00e6re. Bli bare hjemme! Hvorfor vil du kalle ulykken ned over dig, s\u00e5 du g\u00e5r til grunne, b\u00e5de du og Juda med dig?\n25:20 Men Amasja h\u00f8rte ikke p\u00e5 ham; for det var Gud som styrte det s\u00e5ledes; han vilde gi dem i fiendeh\u00e5nd, fordi de hadde s\u00f8kt Edoms guder.\n25:21 Da drog Israels konge Joas op, og han og Judas konge Amasja pr\u00f8vde styrke med hverandre ved Bet-Semes, som h\u00f8rer til Juda.\n25:22 Og Judas menn blev sl\u00e5tt av Israel, og de flyktet hver til sitt hjem;\n25:23 men Judas konge Amasja, s\u00f8nn av Joas, Joakas' s\u00f8nn blev tatt til fange av Israels konge Joas ved Bet-Semes, og han f\u00f8rte ham til Jerusalem, og han rev ned et stykke av Jerusalems mur, fra Efra'im-porten til Hj\u00f8rneporten, fire hundre alen.\n25:24 Og han tok alt det gull og s\u00f8lv og alle de kar som fantes i Guds hus hos Obed-Edom*, og skattene i kongens hus og dessuten gislene; s\u00e5 vendte han tilbake til Samaria. /\n25:25 Judas konge Amasja, Joas' s\u00f8nn, levde femten \u00e5r efterat Israels konge Joas, Joakas' s\u00f8nn, var d\u00f8d.\n25:26 Hvad som ellers er \u00e5 fortelle om Amasja, b\u00e5de i hans f\u00f8rste og i hans senere dager, det er opskrevet boken om Judas og Israels konger.\n25:27 Men fra den tid Amasja falt fra Herren, gjorde de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakis; men de sendte folk efter ham til Lakis, og de drepte ham der.\n25:28 S\u00e5 kj\u00f8rte de ham derfra med hester og begravde ham hos hans fedre i Judas stad.\n26:1 Og alt Judas folk tok og gjorde Ussias, som da var seksten \u00e5r gammel, til konge i hans far Amasjas sted.\n26:2 Han gjorde Elot til en fast by og vant det tilbake for Juda, efterat kongen hadde lagt sig til hvile hos sine fedre.\n26:3 Ussias var seksten \u00e5r gammel da han blev konge, og regjerte to og femti \u00e5r i Jerusalem; hans mor hette Jekilja og var fra Jerusalem.\n26:4 Han gjorde hvad rett var i Herrens \u00f8ine, aldeles som hans far Amasja hadde gjort.\n26:5 Og han s\u00f8kte Gud s\u00e5 lenge Sakarja levde, han som skj\u00f8nte sig p\u00e5 Guds syner; og s\u00e5 lenge han s\u00f8kte Herren, lot Gud det g\u00e5 ham vel.\n26:6 Han drog ut og stred mot filistrene og rev ned bymurene i Gat og Jabne og Asdod; og han bygget byer ved Asdod og p\u00e5 andre steder i filistrenes land.\n26:7 Gud hjalp ham mot filistrene og mot de arabere som bodde i Gur-Ba'al, og mot me'unittene.\n26:8 Og ammonittene kom med gaver til Ussias, og hans navn n\u00e5dde like til Egypten; for han blev overm\u00e5te mektig.\n26:9 Ussias bygget t\u00e5rn i Jerusalem ved Hj\u00f8rneporten og ved Dalporten og ved Vinkelen* og gjorde s\u00e5ledes disse steder faste og sterke. /\n26:10 Han bygget ogs\u00e5 t\u00e5rn i \u00f8rkenen og hugg ut mange br\u00f8nner; for han hadde stor buskap b\u00e5de i lavlandet og p\u00e5 h\u00f8isletten, og han hadde jordbrukere og ving\u00e5rdsmenn p\u00e5 fjellene og i havene; for jordbruket l\u00e5 ham p\u00e5 hjerte.\n26:11 Ussias hadde en krigsdyktig h\u00e6r, som drog ut i strid i flokker, m\u00f8nstret og tellet av statsskriveren Je'uel og tilsynsmannen Ma'aseja, under ledelse av Hananja, en av kongens h\u00f8vdinger.\n26:12 To tusen og seks hundre var det fulle tall p\u00e5 de djerve stridsmenn som var familiehoder,\n26:13 og under dem stod en krigsh\u00e6r p\u00e5 tre hundre og syv tusen og fem hundre mann, som gjorde krigstjeneste med kraft og mot og hjalp kongen mot fienden.\n26:14 Hele denne h\u00e6r forsynte Ussias med skjold og spyd og hjelmer og brynjer og buer og slyngestener.\n26:15 I Jerusalem lot han gj\u00f8re kunstig innrettede krigsmaskiner, som skulde stilles op p\u00e5 t\u00e5rnene og murhj\u00f8rnene til \u00e5 skyte ut piler og store stener. Og hans navn n\u00e5dde vidt omkring; for han blev hjulpet p\u00e5 underfull m\u00e5te, s\u00e5 han fikk stor makt.\n26:16 Men da han var blitt mektig, blev han overmodig i sitt hjerte, s\u00e5 han forsyndet sig; han var ulydig mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens helligdom for \u00e5 brenne r\u00f8kelse p\u00e5 r\u00f8koffer-alteret.\n26:17 Men presten Asarja gikk inn efter ham og med ham \u00e5tti av Herrens prester, modige menn.\n26:18 De tr\u00e5dte op mot kong Ussias og sa til ham: Det tilkommer ikke dig, Ussias, \u00e5 brenne r\u00f8kelse for Herren, men bare prestene, Arons s\u00f8nner, de som er vidd til det. G\u00e5 ut av helligdommen! For du har v\u00e6rt ulydig, og det blir dig ikke til \u00e6re for Gud Herren.\n26:19 Da blev Ussias vred. Han holdt et r\u00f8kelsekar i h\u00e5nden og vilde nettop til \u00e5 brenne r\u00f8kelse; men da hans vrede br\u00f8t l\u00f8s mot prestene, slo spedalskheten ut i hans panne, som han stod der foran prestene i Herrens hus ved r\u00f8koffer-alteret.\n26:20 Og da ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte sig mot ham, s\u00e5 de at han var spedalsk p\u00e5 pannen. Da drev de ham i hast bort derfra; og selv skyndte han sig ogs\u00e5 \u00e5 komme ut, for Herren hadde sl\u00e5tt ham.\n26:21 Siden var kong Ussias spedalsk like til sin d\u00f8dsdag, og han bodde i et hus for sig selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Hans s\u00f8nn Jotam forestod kongens hus og d\u00f8mte landets folk.\n26:22 Hvad som ellers er \u00e5 fortelle om Ussias, b\u00e5de i hans f\u00f8rste og i hans senere dager, har profeten Esaias, Amos' s\u00f8nn*, skrevet op. /\n26:23 Og Ussias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre p\u00e5 den begravelsesplass som tilh\u00f8rte kongene; for de sa: Han er spedalsk. Og hans s\u00f8nn Jotam blev konge i hans sted.\n27:1 Jotam var fem og tyve \u00e5r da han blev konge, og regjerte seksten \u00e5r i Jerusalem; hans mor hette Jerusa og var datter av Sadok.\n27:2 Han gjorde hvad rett var i Herrens \u00f8ine, aldeles som hans far Ussias hadde gjort; men han gikk ikke inn i Herrens helligdom*. Men folket vedblev med \u00e5 gj\u00f8re hvad ondt var. /\n27:3 Han bygget den \u00f8vre port til Herrens hus, og p\u00e5 Ofel-muren bygget han meget.\n27:4 Han bygget ogs\u00e5 byer i Judafjellene, og i skogene bygget han borger og t\u00e5rn.\n27:5 Han f\u00f8rte krig med Ammons barns konge og overvant dem, s\u00e5 at Ammons barn det \u00e5r m\u00e5tte gi ham hundre talenter s\u00f8lv og ti tusen kor hvete og ti tusen kor bygg; det samme m\u00e5tte Ammons barn gi ham ogs\u00e5 i det annet og det tredje \u00e5r.\n27:6 S\u00e5ledes blev Jotam mektig, fordi han stadig vandret for Herrens, sin Guds \u00e5syn.\n27:7 Hvad som ellers er \u00e5 fortelle om Jotam, om alle hans kriger og alt det han tok sig fore, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger.\n27:8 Han var fem og tyve \u00e5r gammel da han blev konge, og regjerte seksten \u00e5r i Jerusalem.\n27:9 Og Jotam la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Davids stad; og hans s\u00f8nn Akas blev konge i hans sted.\n28:1 Akas var tyve \u00e5r gammel da han blev konge, og regjerte seksten \u00e5r i Jerusalem. Han gjorde ikke hvad rett var i Herrens \u00f8ine, som hans far David,\n28:2 men vandret p\u00e5 Israels kongers veier og gjorde endog st\u00f8pte billeder for Ba'alene.\n28:3 Han brente r\u00f8kelse i Hinnoms s\u00f8nns dal og lot sine s\u00f8nner g\u00e5 igjennem ilden efter de vederstyggelige skikker hos de folk som Herren hadde drevet bort for Israels barn,\n28:4 og han ofret og brente r\u00f8kelse p\u00e5 haugene og bakkene og under hvert gr\u00f8nt tre.\n28:5 S\u00e5 gav Herren hans Gud ham i syrerkongens h\u00e5nd, og de slo ham og f\u00f8rte mange av hans folk bort som fanger til Damaskus. Han blev ogs\u00e5 gitt i Israels konges h\u00e5nd, som vant en stor seier over ham.\n28:6 Pekah, Remaljas s\u00f8nn, drepte p\u00e5 en dag hundre og tyve tusen mann i Juda, alle sammen djerve menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.\n28:7 Og Sikri, en stor stridsmann fra Efra'im, drepte konges\u00f8nnen Ma'aseja og slottsh\u00f8vdingen Asrikam og Elkana, som var den n\u00e6ste efter kongen.\n28:8 Israels barn f\u00f8rte bort med sig to hundre tusen fanger fra sine br\u00f8dre - deres hustruer, s\u00f8nner og d\u00f8tre; de tok ogs\u00e5 meget h\u00e6rfang blandt dem og f\u00f8rte det til Samaria.\n28:9 Der var det en Herrens profet som hette Oded; han gikk ut imot h\u00e6ren da den kom til Samaria, og sa til dem: H\u00f8r, Herren, eders fedres Gud, har i sin harme over Juda gitt dem i eders h\u00e5nd, men I har hugget ned iblandt dem med slik vrede at det er n\u00e5dd like til himmelen.\n28:10 Og nu tenker I p\u00e5 \u00e5 tvinge Judas og Jerusalems barn til \u00e5 v\u00e6re tr\u00e6ler og tr\u00e6lkvinner for eder; har I ikke selv skyld nok p\u00e5 eder for Herren eders Gud?\n28:11 S\u00e5 h\u00f8r nu p\u00e5 mig og send fangene tilbake som I har bortf\u00f8rt fra eders br\u00f8dre! For Herrens brennende vrede er over eder.\n28:12 Da var det nogen menn blandt overhodene for Efra'ims barn som tr\u00e5dte frem for dem som kom fra krigen - det var Asarja, Johanans s\u00f8nn, Berekja, Mesillemots s\u00f8nn, og Hiskias, Sallums s\u00f8nn, og Amasa, Hadlais s\u00f8nn -\n28:13 og de sa til dem: I skal ikke f\u00f8re fangene her inn; I tenker vel p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke v\u00e5re synder og v\u00e5r br\u00f8de og s\u00e5ledes riktig f\u00f8re skyld over oss for Herren; men v\u00e5r skyld er alt stor nok, og der er brennende vrede over Israel.\n28:14 Da gav krigsfolket fra sig fangene og h\u00e6rfanget for h\u00f8vdingenes og hele folkemengdens \u00f8ine.\n28:15 Og de menn som nettop er nevnt, kom og tok fangene og kl\u00e6dde alle som var nakne iblandt dem, med kl\u00e6r som de tok av h\u00e6rfanget; de gav dem b\u00e5de kl\u00e6r og sko, b\u00e5de mat og drikke, og salvet dem, og alle de skr\u00f8pelige iblandt dem satte de op p\u00e5 asener og f\u00f8rte dem til Jeriko, Palmestaden, til deres br\u00f8dre; s\u00e5 vendte de selv hjem igjen til Samaria.\n28:16 P\u00e5 denne tid sendte kong Akas bud til kongene i Assyria og bad dem om hjelp.\n28:17 For ogs\u00e5 edomittene kom og slo Juda og f\u00f8rte bort fanger,\n28:18 og filistrene falt inn i byene i Juda, b\u00e5de i lavlandet og i sydlandet, og inntok Bet-Semes og Ajalon og Gederot, likeledes Soko med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer og Timna med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer og Gimso med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer og bosatte sig der.\n28:19 For Herren vilde ydmyke Juda for Israels konge Akas' skyld, fordi han hadde forf\u00f8rt Juda til tuktl\u00f8shet og b\u00e5ret sig s\u00e5 trol\u00f8st at mot Herren.\n28:20 S\u00e5 kom kongen i Assyria Tilgat-Pilneser mot ham og f\u00f3r fiendtlig frem mot ham istedenfor \u00e5 st\u00f8tte ham.\n28:21 For enda Akas plyndret Herrens hus og kongens hus og h\u00f8vdingene og gav det til Assyrias konge, s\u00e5 hjalp det ham ikke.\n28:22 Og p\u00e5 den tid han var stedt i n\u00f8d, bar han sig ennu mere trol\u00f8st at mot Herren - han, kong Akas;\n28:23 han ofret til gudene i Damaskus, som hadde sl\u00e5tt ham, og sa: Siden syrerkongenes guder har hjulpet dem, s\u00e5 vil jeg ofre til dem, forat de skal hjelpe mig. Men de blev til fall for ham og for hele Israel.\n28:24 Akas samlet ogs\u00e5 karene i Guds hus og br\u00f8t gullet av dem og stengte d\u00f8rene til Herrens hus og gjorde sig alter ved hvert hj\u00f8rne i Jerusalem.\n28:25 Og i hver eneste by i Juda gjorde han hauger til \u00e5 brenne r\u00f8kelse p\u00e5 for fremmede guder og vakte s\u00e5ledes harme hos Herren, sine fedres Gud.\n28:26 Hvad som ellers er \u00e5 fortelle om ham og om alt det han tok sig fore, b\u00e5de i sine f\u00f8rste og i sine senere dager, det er opskrevet i boken om Judas og Israels konger.\n28:27 Og Akas la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i staden - i Jerusalem, men de vilde ikke legge ham i Israels kongers graver. Og hans s\u00f8nn Esekias blev konge i hans sted.\n29:1 Esekias blev konge da han var fem og tyve \u00e5r gammel, og regjerte ni og tyve \u00e5r i Jerusalem; hans mor hette Abia, Sakarjas datter.\n29:2 Han gjorde hvad rett var i Herrens \u00f8ine, aldeles som hans far David hadde gjort.\n29:3 I sin regjerings f\u00f8rste \u00e5r, i den f\u00f8rste m\u00e5ned, \u00e5pnet han igjen d\u00f8rene til Herrens hus og satte dem i stand.\n29:4 S\u00e5 lot han prestene og levittene hente og samlet dem p\u00e5 den \u00e5pne plass mot \u00f8st.\n29:5 Og han sa til dem: H\u00f8r p\u00e5 mig, I levitter! Hellige nu eder selv og hellige Herrens, eders fedres Guds hus og f\u00e5 urenheten ut av helligdommen!\n29:6 For v\u00e5re fedre har b\u00e5ret sig trol\u00f8st at og gjort hvad ondt er i Herrens, v\u00e5r Guds \u00f8ine, og forlatt ham; de har vendt sitt \u00e5syn bort fra Herrens tabernakel og vendt ham ryggen.\n29:7 De har ogs\u00e5 stengt d\u00f8rene til forhallen og slukket lampene og ikke brent r\u00f8kelse og ikke ofret brennoffer i helligdommen for Israels Gud.\n29:8 Derfor er Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til mishandling, til \u00f8deleggelse og til spott, s\u00e5ledes som I ser det med egne \u00f8ine.\n29:9 Og derfor er v\u00e5re fedre falt for sverdet, og v\u00e5re s\u00f8nner og d\u00f8tre og hustruer er i fangenskap.\n29:10 Nu har jeg i sinne \u00e5 gj\u00f8re en pakt med Herren, Israels Gud, s\u00e5 hans brennende vrede kan vende sig bort fra oss.\n29:11 S\u00e5 la det nu ikke skorte eder p\u00e5 iver, mine s\u00f8nner! For eder har Herren utvalgt til \u00e5 st\u00e5 for hans \u00e5syn og tjene ham, til \u00e5 v\u00e6re hans tjenere og brenne r\u00f8kelse for ham.\n29:12 Da tok levittene fatt p\u00e5 arbeidet - det var Mahat, Amasais s\u00f8nn, og Joel, Asarjas s\u00f8nn, av kahatittenes barn, og av Meraris barn Kis, Abdis s\u00f8nn, og Asarja, Jehallelels s\u00f8nn, og av gersonittene Joah, Simmas s\u00f8nn, og Eden, Joahs s\u00f8nn,\n29:13 og av Elisafans barn Simri og Je'uel og av Asafs barn Sakarja og Mattanja,\n29:14 og av Hemans barn Jehuel og Sime'i og av Jedutuns barn Semaja og Ussiel.\n29:15 De samlet sine br\u00f8dre og helliget sig og gikk s\u00e5 inn for \u00e5 rense Herrens hus, s\u00e5ledes som kongen hadde befalt efter Herrens ord.\n29:16 Og prestene gikk inn i det indre av Herrens hus for \u00e5 rense det, og all den urenhet som de fant i Herrens tempel, f\u00f8rte de ut i forg\u00e5rden til Herrens hus; der tok levittene imot det og bar det ut til Kidron-bekken.\n29:17 P\u00e5 den f\u00f8rste dag i den f\u00f8rste m\u00e5ned begynte de \u00e5 hellige sig, og p\u00e5 den \u00e5ttende dag i m\u00e5neden gikk de inn i Herrens forhall og helliget Herrens hus i \u00e5tte dager, og p\u00e5 den sekstende dag i den f\u00f8rste m\u00e5ned var de ferdige.\n29:18 Derefter gikk de inn til kong Esekias og sa: Vi har renset hele Herrens hus og brennoffer-alteret med alt som til det h\u00f8rer, og skuebr\u00f8dsbordet med alt som h\u00f8rer til det.\n29:19 Og alle de kar som kong Akas i sin trol\u00f8shet hadde vanhelliget mens han var konge, dem har vi satt i stand og helliget, og nu st\u00e5r de foran Herrens alter.\n29:20 Tidlig den n\u00e6ste morgen samlet kong Esekias byens h\u00f8vdinger og gikk op til Herrens hus.\n29:21 Og de kom med syv okser, syv v\u00e6rer, syv lam og syv gjetebukker til syndoffer for riket og for helligdommen og for Juda; og han b\u00f8d Arons barn, prestene, \u00e5 ofre dem p\u00e5 Herrens alter.\n29:22 De slaktet da oksene, og prestene tok imot blodet og sprengte det p\u00e5 alteret; s\u00e5 slaktet de v\u00e6rene og sprengte blodet p\u00e5 alteret, og s\u00e5 slaktet de lammene og sprengte blodet p\u00e5 alteret.\n29:23 Derefter f\u00f8rte de syndoffer-bukkene frem foran kongen og menigheten, og de la sine hender p\u00e5 dem,\n29:24 og prestene slaktet dem og sprengte blodet av dem p\u00e5 alteret som syndoffer, til soning for hele Israel; for kongen hadde befalt at brennofferet og syndofferet skulde v\u00e6re for hele Israel.\n29:25 Og han lot levittene stille sig op i Herrens hus med cymbler, harper og citarer, s\u00e5ledes som David og kongens seer Gad og profeten Natan hadde foreskrevet; for det var Herren som hadde gitt denne forskrift gjennem sine profeter.\n29:26 Levittene stod med Davids musikkinstrumenter og prestene med trompetene.\n29:27 S\u00e5 b\u00f8d Esekias \u00e5 ofre brennofferet p\u00e5 alteret; og p\u00e5 samme tid som ofringen begynte, begynte ogs\u00e5 sangen for Herren og trompetene \u00e5 lyde, ledsaget av Davids, Israels konges instrumenter.\n29:28 Og hele menigheten kastet sig ned mens sangen l\u00f8d og trompetene klang, og alt dette varte til ofringen var til ende.\n29:29 Da de var ferdig med ofringen, falt de p\u00e5 kne, b\u00e5de kongen og alle de som var der sammen med ham, og de tilbad.\n29:30 S\u00e5 b\u00f8d kong Esekias og h\u00f8vdingene at levittene skulde love Herren med Davids og seeren Asafs ord; og de lovet ham med fryd og b\u00f8ide sig ned og tilbad.\n29:31 Og Esekias tok til orde og sa: I har nu fylt eders h\u00e5nd* for Herren; kom nu hit og f\u00f8r frem slaktoffere og takkoffere til Herrens hus! Da kom menigheten med slaktoffere og takkoffere, og enhver hvis hjerte drev ham til det, kom med brennoffere. /\n29:32 Og tallet p\u00e5 de brennoffer som menigheten f\u00f8rte frem, var sytti okser, hundre v\u00e6rer og to hundre lam; alt dette var til brennoffer for Herren.\n29:33 De andre offer som blev fremb\u00e5ret, var seks hundre stykker storfe og tre tusen stykker sm\u00e5fe.\n29:34 Men det var ikke prester nok til \u00e5 fl\u00e5 alle brennofferne, derfor fikk de hjelp av sine br\u00f8dre levittene til arbeidet var ferdig, og til de andre prester hadde helliget sig; for levittene hadde vist en redeligere vilje til \u00e5 hellige sig enn prestene.\n29:35 Det var ogs\u00e5 en mengde brennoffer, og dertil kom fettstykkene av takkofferne og de drikkoffer som h\u00f8rte til brennofferne. S\u00e5ledes kom tjenesten i Herrens hus i sin rette skikk.\n29:36 Og Esekias og hele folket gledet sig over det som Gud hadde gjort for folket; for alt dette var skjedd med \u00e9n gang.\n30:1 S\u00e5 sendte Esekias bud omkring til hele Israel og Juda og skrev ogs\u00e5 brev til Efra'im og Manasse at de skulde komme til Herrens hus i Jerusalem og holde p\u00e5ske for Herren, Israels Gud.\n30:2 Og kongen og hans h\u00f8vdinger og hele menigheten i Jerusalem holdt r\u00e5d om \u00e5 holde p\u00e5ske i den annen m\u00e5ned;\n30:3 for de kunde ikke holde den med det samme*, fordi det ennu ikke var prester nok som hadde helliget sig, og folket ikke var samlet i Jerusalem. /\n30:4 Det syntes kongen og hele menigheten var rett.\n30:5 De vedtok derfor \u00e5 la utrope i hele Israel, fra Be'erseba like til Dan, at folk skulde komme og holde p\u00e5ske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for de hadde ikke holdt den i samlet mengde, s\u00e5ledes som foreskrevet er.\n30:6 S\u00e5 tok da ilbudene avsted med brevene fra kongen og hans h\u00f8vdinger og drog omkring i hele Israel og Juda, s\u00e5ledes som kongen hadde befalt, og sa: I Israels barn! Vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, s\u00e5 han kan vende sig til den levning av eder som har sloppet unda assyrerkongenes h\u00e5nd;\n30:7 v\u00e6r ikke som eders fedre og eders br\u00f8dre, som bar sig trol\u00f8st at mot Herren, sine fedres Gud, s\u00e5 han overgav dem til \u00f8deleggelse, s\u00e5ledes som I selv ser.\n30:8 V\u00e6r nu ikke h\u00e5rdnakkede som eders fedre! Gi Herren h\u00e5nden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider, og tjen Herren eders Gud, s\u00e5 hans brennende vrede m\u00e5 vende sig bort fra eder.\n30:9 For n\u00e5r I vender om til Herren, da skal eders br\u00f8dre og eders s\u00f8nner finne barmhjertighet hos dem som holder dem fangne, og komme tilbake til dette land; for Herren eders Gud er n\u00e5dig og barmhjertig; han vil ikke vende sitt \u00e5syn bort fra eder, dersom I vender om til ham.\n30:10 Ilbudene drog omkring fra by til by i Efra'ims og Manasses land og like til Sebulon; men folk bare lo av dem og spottet dem.\n30:11 Det var bare nogen f\u00e5 i Aser og Manasse og Sebulon som ydmyket sig og kom til Jerusalem.\n30:12 Ogs\u00e5 i Juda r\u00e5det Guds h\u00e5nd, s\u00e5 han gav dem et samdrektig sinn til \u00e5 gj\u00f8re det som kongen og h\u00f8vdingene hadde befalt efter Herrens ord.\n30:13 S\u00e5ledes samlet det sig en mengde folk i Jerusalem for \u00e5 holde de usyrede br\u00f8ds h\u00f8itid i den annen m\u00e5ned - det blev en meget stor forsamling.\n30:14 F\u00f8rst fikk de bort de alter som fantes i Jerusalem; ogs\u00e5 alle r\u00f8kelsekarene tok de bort og kastet dem i Kidron-bekken.\n30:15 S\u00e5 slaktet de p\u00e5skelammet p\u00e5 den fjortende dag i den annen m\u00e5ned, og prestene og levittene blev skamfulle og helliget sig og f\u00f8rte frem brennoffere til Herrens hus;\n30:16 de stilte sig p\u00e5 sin plass, som det var dem foreskrevet, efter den Guds mann Moses' lov; og prestene sprengte blodet, som levittene rakte dem.\n30:17 For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget sig, og derfor utf\u00f8rte levittene slaktningen av p\u00e5skelammene for alle dem som ikke var rene, s\u00e5 de kunde hellige dem for Herren.\n30:18 For en mengde av folket, mange fra Efra'im og Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset sig, men \u00e5t p\u00e5skelammet uten \u00e5 iaktta det som var foreskrevet; men Esekias bad for dem og sa: Herren, som er god, vil tilgi\n30:19 hver den som har vendt sig av alt sitt hjerte til \u00e5 s\u00f8ke Gud Herren, sine fedres Gud, om han enn ikke er ren s\u00e5ledes som helligdommen krever det*! /\n30:20 Og Herren b\u00f8nnh\u00f8rte Esekias og helbredet* folket. /\n30:21 S\u00e5ledes holdt de av Israels barn som var til stede i Jerusalem, de usyrede br\u00f8ds h\u00f8itid i syv dager med stor glede; og prestene og levittene lovet Herren dag for dag med instrumenter som priste Herrens makt.\n30:22 Og Esekias talte vennlig til alle de levitter som hadde vist sig s\u00e6rlig dyktige i Herrens tjeneste; og de \u00e5t h\u00f8itidsofferet i syv dager og ofret takkoffere og lovet Herren, sine fedres Gud.\n30:23 Og hele menigheten kom overens om \u00e5 holde h\u00f8itid ennu syv dager; og s\u00e5 holdt de h\u00f8itid med glede i syv dager til.\n30:24 For Esekias, Judas konge, gav menigheten tusen okser og syv tusen stykker sm\u00e5fe, og h\u00f8vdingene gav menigheten tusen okser og ti tusen stykker sm\u00e5fe; og mange prester helliget sig.\n30:25 Og hele Judas menighet gledet sig, og prestene og levittene og alle de som var kommet sammen fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land eller bodde i Juda.\n30:26 Det var stor glede i Jerusalem; for siden Israels konge Salomos, Davids s\u00f8nns dager hadde det ikke hendt noget s\u00e5dant i Jerusalem.\n30:27 Og de levittiske prester stod op og velsignet folket, og deres r\u00f8st blev h\u00f8rt, og deres b\u00f8nn n\u00e5dde til himmelen, hans hellige bolig.\n31:1 Da de nu var ferdig med alt dette, drog alle de israelitter som var til stede, ut til byene i Juda og s\u00f8nderslo billedst\u00f8ttene og hugg Astarte-billedene i stykker og rev ned offerhaugene og alterne i hele Juda og Benjamin og i Efra'im og Manasse, til det intet var igjen av dem; og s\u00e5 vendte alle Israels barn hjem igjen til sine byer, enhver til sin eiendom.\n31:2 S\u00e5 ordnet Esekias prestenes og levittenes skifter, efter som de h\u00f8rte til det ene eller det annet skifte, s\u00e5 b\u00e5de prestene og levittene fikk hver sin s\u00e6rskilte tjeneste med \u00e5 b\u00e6re frem brennoffer og takkoffer, \u00e5 utf\u00f8re gudstjenesten og \u00e5 synge Herrens lov og pris i portene til hans leir.\n31:3 Det som kongen gav av sin eiendom, skulde brukes til brennofferne, morgen- og aften-brennofferne og brennofferne p\u00e5 sabbatene og nym\u00e5nedagene og h\u00f8itidene, s\u00e5ledes som skrevet st\u00e5r i Herrens lov.\n31:4 Og han b\u00f8d folket som bodde i Jerusalem, at de skulde gi prestene og levittene deres del, s\u00e5 de kunde holde fast ved Herrens lov.\n31:5 Da denne befaling blev kjent, gav Israels barn f\u00f8rstegr\u00f8de i rikelig mengde, b\u00e5de av korn og most og olje og honning og av all annen gr\u00f8de p\u00e5 marken, og de kom med tiende av alt sammen i rikelig mengde.\n31:6 De av Israels og Judas barn som bodde i Judas byer, kom ogs\u00e5 med tiende av storfe og sm\u00e5fe og tiende av de hellige gaver som var helliget til Herren deres Gud, og la dem op haug ved haug.\n31:7 I den tredje m\u00e5ned begynte de \u00e5 hope op haugene, og i den syvende m\u00e5ned blev de ferdig med det.\n31:8 Og da Esekias og h\u00f8vdingene kom og s\u00e5 haugene, priste de Herren og hans folk Israel.\n31:9 Da s\u00e5 Esekias spurte prestene og levittene om haugene,\n31:10 svarte ypperstepresten Asarja av Sadoks hus: Siden de begynte \u00e5 komme med gaver til Herrens hus, har vi ett oss mette og f\u00e5tt rikelig tilovers; for Herren har velsignet sitt folk, s\u00e5 vi har f\u00e5tt all denne rikdom tilovers.\n31:11 Da b\u00f8d Esekias at det skulde innrettes forr\u00e5dskammere i Herrens hus, og da det var gjort,\n31:12 kom folket \u00e6rlig og redelig med f\u00f8rstegr\u00f8den og tienden og de hellige gaver og la dem inn der. Levitten Konanja hadde opsyn med dette og n\u00e6st efter ham hans bror Sime'i.\n31:13 Men Jehiel og Asasja og Nahat og Asael og Jerimot og Josabad og Eliel og Jismakja og Mahat og Benaja var opsynsmenn under Konanja og hans bror Sime'i efter p\u00e5legg av kong Esekias og Asarja, forstanderen for Guds hus.\n31:14 Levitten Kore, Jimnas s\u00f8nn, som var d\u00f8rvokter mot \u00f8st, hadde opsynet over de frivillige gaver til Gud og skulde utdele Herrens offergaver og de h\u00f8ihellige gaver.\n31:15 Under ham stod Eden og Minjamin og Jesua og Semaja, Amarja og Sekanja; de skulde v\u00e6re tillitsmenn i prestenes byer og utdele gavene til sine br\u00f8dre efter deres skifter, b\u00e5de til store og sm\u00e5,\n31:16 med undtagelse av alle dem av mannkj\u00f8nn, fra tre\u00e5rsalderen og opover, som var opskrevet i \u00e6ttelistene, og som kom til Herrens hus for hver dag \u00e5 f\u00e5 hvad de den dag trengte under den tjeneste de hadde \u00e5 vareta efter sine skifter -\n31:17 prestene var opskrevet i listene efter sine familier, og levittene fra tyve\u00e5rsalderen og opover, efter det de hadde \u00e5 vareta i sin skifter - .\n31:18 De skulde ogs\u00e5 utdele gavene til dem som var opskrevet av deres sm\u00e5 barn, hustruer, s\u00f8nner og d\u00f8tre, s\u00e5 mange de var; for med troskap helliget de sig til sin tjeneste.\n31:19 For dem av Arons s\u00f8nner, prestene, som bodde p\u00e5 l\u00f8kkene omkring sine byer, var det i hver by nogen navngitte menn som skulde utdele til alt mannkj\u00f8nn blandt prestene det som tilkom dem, og likes\u00e5 til alle dem av levittene som var opskrevet i \u00e6ttelistene.\n31:20 S\u00e5ledes gjorde Esekias i hele Juda, og han gjorde hvad godt og rett og sant var i Herrens, hans Guds \u00f8ine.\n31:21 Og alt det som han tok sig fore, idet han s\u00f8kte sin Gud, enten det gjaldt tjenesten i Guds hus, eller det gjaldt loven og budet, det gjorde han av alt sitt hjerte, og det lyktes for ham.\n32:1 Nogen tid efterat Esekias hadde utf\u00f8rt dette og vist s\u00e5dan troskap, kom kongen i Assyria Sankerib og drog inn i Juda; han kringsatte de faste byer og tenkte han skulde f\u00e5 dem i sin makt.\n32:2 Da Esekias fikk vite at Sankerib var kommet og hadde i sinne \u00e5 angripe Jerusalem,\n32:3 r\u00e5dslo han med sine h\u00f8vdinger og sine ypperste stridsmenn om \u00e5 tilstoppe vannet i kildene utenfor byen; og de hjalp ham.\n32:4 Det samlet sig da meget folk, og de tilstoppet alle kildene og den bekk som rant midt igjennem landet; for de sa: Hvorfor skulde assyrerkongene komme og finne rikelig vann?\n32:5 S\u00e5 tok han mot til sig og bygget op igjen hele den mur som var revet ned, og f\u00f8rte den helt op til t\u00e5rnene, og utenfor bygget han en annen mur; han satte ogs\u00e5 Millo i Davids stad i fast stand og lot gj\u00f8re kastev\u00e5ben i mengde og skjold.\n32:6 Og han satte krigsh\u00f8vedsmenn over folket og samlet dem hos sig p\u00e5 plasser ved byporten og talte til dem for \u00e5 vekke deres mot og sa:\n32:7 V\u00e6r frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for kongen i Assyria og hele den h\u00e6r han har med sig! For med oss er der en st\u00f8rre enn der er med ham;\n32:8 med ham er en arm av kj\u00f8d, men med oss er Herren v\u00e5r Gud, og han skal hjelpe oss og f\u00f8re v\u00e5re kriger. Og folket stolte p\u00e5 Esekias' Judas konges ord.\n32:9 Derefter sendte kongen i Assyria Sankerib, som selv l\u00e5 for Lakis med hele sin krigsmakt, sine tjenere til Jerusalem, til Judas konge Esekias og til alle dem av Juda som var i Jerusalem, og lot si:\n32:10 S\u00e5 sier Sankerib, kongen i Assyria: Hvad er det I setter eders lit til, siden I blir sittende innestengt i Jerusalem!\n32:11 Esekias forf\u00f8rer eder bare for \u00e5 la eder d\u00f8 av hunger og t\u00f8rst, n\u00e5r han sier: Herren v\u00e5r Gud skal redde oss av assyrerkongens h\u00e5nd.\n32:12 Har ikke denne Esekias tatt hans offerhauger og hans altere bort og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran ett alter skal I tilbede, og p\u00e5 det skal I brenne r\u00f8kelse?\n32:13 Vet I ikke hvad jeg har gjort, jeg og mine fedre, med alle folkene rundt om i landene? Har vel de guder som dyrkes av folkene rundt om i landene, maktet \u00e5 redde sine land av min h\u00e5nd?\n32:14 Hvem av alle gudene hos disse folk som mine fedre har utryddet, er det som har maktet \u00e5 redde sitt folk av min h\u00e5nd, og s\u00e5 skulde eders Gud makte \u00e5 redde eder av min h\u00e5nd?\n32:15 S\u00e5 la nu ikke Esekias f\u00e5 narret eder! La ham ikke s\u00e5ledes forf\u00f8re eder! Tro ham ikke! For ingen gud hos noget folk eller rike har maktet \u00e5 redde sitt folk av min h\u00e5nd eller av mine fedres h\u00e5nd; hvor meget mindre vil da eders guder kunne redde eder av min h\u00e5nd!\n32:16 Og ennu flere ord talte hans tjenere mot Gud Herren og mot hans tjener Esekias.\n32:17 Han skrev ogs\u00e5 et brev for \u00e5 h\u00e5ne Herren, Israels Gud, og tale mot ham; i det stod det: Likesom folkenes guder rundt om i landene ikke har reddet sine folk av min h\u00e5nd, s\u00e5ledes skal heller ikke Esekias' Gud redde sitt folk av min h\u00e5nd.\n32:18 Og de ropte med h\u00f8i r\u00f8st p\u00e5 j\u00f8disk til folket i Jerusalem som stod p\u00e5 muren, for \u00e5 skremme og forferde dem, s\u00e5 de kunde innta byen;\n32:19 og de talte om Jerusalems Gud p\u00e5 samme vis som om folkenes guder p\u00e5 jorden, de som er et verk av menneskehender.\n32:20 Da kong Esekias og profeten Esaias, Amos' s\u00f8nn h\u00f8rte dette, bad de og ropte til himmelen.\n32:21 Og Herren sendte en engel som tilintetgjorde alle de djerve stridsmenn og fyrstene og h\u00f8vedsmennene i assyrerkongens leir, s\u00e5 han med skam m\u00e5tte vende tilbake til sitt land. Og da han engang gikk inn i sin guds hus, kom nogen av hans egne s\u00f8nner og hugg ham ned der med sverdet.\n32:22 S\u00e5ledes frelste Herren Esekias og Jerusalems innbyggere av assyrerkongen Sankeribs h\u00e5nd og av alle andre fienders h\u00e5nd og vernet dem til alle sider.\n32:23 Det var mange som kom til Jerusalem med gaver til Herren og med kostbare ting til Judas konge Esekias; og han blev efter dette h\u00f8it \u00e6ret blandt alle folk.\n32:24 Ved den tid blev Esekias d\u00f8dssyk; da bad han til Herren, og Herren svarte ham og gav ham et underfullt tegn.\n32:25 Men Esekias gjengjeldte ikke den velgjerning som var vist ham; han blev overmodig i sitt hjerte, og det kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem.\n32:26 Da ydmyket Esekias sig, fordi han hadde v\u00e6rt overmodig i sitt hjerte, og det samme gjorde Jerusalems innbyggere; derfor kom Herrens vrede ikke over dem s\u00e5 lenge Esekias levde.\n32:27 Esekias hadde overm\u00e5te stor rikdom og \u00e6re; han gjorde sig skattkammere, hvor han gjemte s\u00f8lv og gull og dyre stener og krydderier og skjold og alle slags kostbare ting;\n32:28 og han gjorde sig forr\u00e5dshus for det som blev avlet av korn og most og olje, og fj\u00f8s for alle slags fe, og han la sig til buskap for sine fj\u00f8s.\n32:29 Likeledes bygget han byer og fikk sig en mengde med sm\u00e5fe og storfe; for Gud hadde gitt ham overm\u00e5te meget gods.\n32:30 Det var ogs\u00e5 Esekias som tilstoppet det \u00f8vre utl\u00f8p av Gihonvannet og ledet det ned vestenfor Davids stad. I alt det han tok sig fore, hadde han lykke med sig,\n32:31 s\u00e5ledes ogs\u00e5 da sendemennene kom fra Babels fyrster, som sendte bud til ham for \u00e5 sp\u00f8rre om det underfulle tegn som var skjedd i landet; Gud forlot ham bare for \u00e5 sette ham p\u00e5 pr\u00f8ve og for \u00e5 kjenne alt hvad som var i hans hjerte*. /\n32:32 Hvad som ellers er \u00e5 fortelle om Esekias og hans fromme gjerninger, det er opskrevet i profeten Esaias', Amos' s\u00f8nns syn i boken om Judas og Israels konger.\n32:33 Og Esekias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham ved opgangen til Davids efterkommeres graver. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham stor \u00e6re ved hans d\u00f8d. Og hans s\u00f8nn Manasse blev konge i hans sted.\n33:1 Manasse var tolv \u00e5r gammel da han blev konge, og han regjerte fem og femti \u00e5r i Jerusalem.\n33:2 Han gjorde hvad ondt var i Herrens \u00f8ine, efter de vederstyggelige skikker hos de hedningefolk som Herren hadde drevet bort for Israels barn.\n33:3 Han bygget op igjen de offerhauger som hans far Esekias hadde revet ned, og reiste altere for Ba'alene og gjorde Astarte-billeder, og han tilbad hele himmelens h\u00e6r og dyrket den.\n33:4 Og han bygget altere i Herrens hus, enda Herren hadde sagt: I Jerusalem skal mitt navn bo til evig tid.\n33:5 For hele himmelens h\u00e6r bygget han altere i begge forg\u00e5rdene til Herrens hus.\n33:6 Han lot sine s\u00f8nner g\u00e5 gjennem ilden i Hinnoms s\u00f8nns dal og gav sig av med \u00e5 sp\u00e5 av skyene og tyde varsler og drive trolldom, og han fikk sig d\u00f8dningemanere og sannsigere; han gjorde meget som var ondt i Herrens \u00f8ine, s\u00e5 han vakte hans harme.\n33:7 Og han satte det utsk\u00e5rne billede han hadde gjort, i Guds hus, hvorom Gud hadde sagt til David og hans s\u00f8nn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blandt alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid,\n33:8 og jeg vil ikke mere la Israel vandre hjeml\u00f8s bort fra det land jeg bestemte for deres fedre, s\u00e5 sant de bare gir akt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re alt det jeg har p\u00e5lagt dem, efter hele den lov, de bud og de forskrifter de fikk gjennem Moses.\n33:9 Men Manasse forf\u00f8rte Juda og Jerusalems innbyggere, s\u00e5 de gjorde ennu mere ondt enn de hedningefolk Herren hadde utryddet for Israels barn.\n33:10 Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de aktet ikke p\u00e5 det.\n33:11 Derfor lot Herren assyrerkongens h\u00e6rf\u00f8rere komme over dem, og de fanget Manasse med kroker og bandt ham med to kobberlenker og f\u00f8rte ham til Babel.\n33:12 Men da han var stedt i n\u00f8d, b\u00f8nnfalt han Herren sin Gud og ydmyket sig dypt for sine fedres Guds \u00e5syn.\n33:13 Og da han bad til Herren, b\u00f8nnh\u00f8rte han ham; han h\u00f8rte hans ydmyke begj\u00e6ring og f\u00f8rte ham tilbake til Jerusalem, s\u00e5 han fikk sitt rike igjen. Da sannet Manasse at Herren er Gud.\n33:14 Siden bygget han en ytre mur for Davids stad vestenfor Gihon i dalen og til inngangen gjennem Fiske-porten og lot den g\u00e5 rundt omkring Ofel, og han gjorde den meget h\u00f8i. Og i alle de faste byer i Juda innsatte han krigsh\u00f8vedsmenn.\n33:15 Han tok bort de fremmede guder og avgudsbilledet fra Herrens hus og alle de alter han hadde bygget p\u00e5 det berg hvor Herrens hus stod, og i Jerusalem, og kastet dem utenfor byen.\n33:16 S\u00e5 satte han Herrens alter i stand og ofret takkoffere og lovoffere p\u00e5 det; og han bad Juda \u00e5 tjene Herren, Israels Gud.\n33:17 Dog ofret folket ennu p\u00e5 haugene, men bare til Herren sin Gud.\n33:18 Hvad som ellers er \u00e5 fortelle om Manasse og om hans b\u00f8nn til sin Gud og om de ord som seerne talte til ham i Herrens, Israels Guds navn, det er opskrevet i Israels kongers kr\u00f8nike.\n33:19 Og hans b\u00f8nn og b\u00f8nnh\u00f8relse og all hans synd og trol\u00f8shet og de steder hvor han bygget offerhauger og satte op Astarte-billedene og de utsk\u00e5rne billeder, f\u00f8r han ydmyket sig, derom er det skrevet i Hosais kr\u00f8nike.\n33:20 Og Manasse la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i hans hus; og hans s\u00f8nn Amon blev konge i hans sted.\n33:21 Amon var to og tyve \u00e5r gammel da han blev konge, og han regjerte to \u00e5r i Jerusalem.\n33:22 Han gjorde hvad ondt var i Herrens \u00f8ine, likesom hans far Manasse hadde gjort; alle de utsk\u00e5rne billeder som hans far Manasse hadde gjort, dem ofret Amon til og dyrket dem.\n33:23 Men han ydmyket sig ikke for Herrens \u00e5syn, som hans far Manasse hadde gjort; han - Amon - dynget skyld p\u00e5 skyld.\n33:24 Hans tjenere sammensvor sig mot ham og drepte ham i hans hus.\n33:25 Men landets folk slo ihjel alle dem som hadde sammensvoret sig mot kong Amon, og s\u00e5 gjorde de hans s\u00f8nn Josias til konge i hans sted.\n34:1 Josias var \u00e5tte \u00e5r gammel da han blev konge, og han regjerte en og tretti \u00e5r i Jerusalem.\n34:2 Han gjorde hvad rett var i Herrens \u00f8ine, og vandret p\u00e5 sin far Davids veier; han vek ikke av hverken til h\u00f8ire eller til venstre.\n34:3 I det \u00e5ttende \u00e5r av sin regjering, da han ennu var en ungdom, begynte han \u00e5 s\u00f8ke Davids, sin fars Gud, og i det tolvte \u00e5r begynte han \u00e5 rense Juda og Jerusalem for offerhaugene og Astarte-billedene og de utsk\u00e5rne og st\u00f8pte billeder.\n34:4 De rev ned Ba'alenes altere, mens han s\u00e5 p\u00e5 det, og solst\u00f8ttene som stod ovenp\u00e5 dem, hugg han i stykker, og Astarte-billedene og de utsk\u00e5rne og st\u00f8pte billeder s\u00f8nderslo han og knuste dem, og st\u00f8vet av dem str\u00f8dde han p\u00e5 de folks graver som hadde ofret til dem,\n34:5 og prestenes ben brente han p\u00e5 deres altere. S\u00e5ledes renset han Juda og Jerusalem.\n34:6 Og rundt omkring i Manasses og Efra'ims og Simeons byer like til Naftali gjennems\u00f8kte han husene,\n34:7 og han rev ned alterne og Astarte-billedene, og de utsk\u00e5rne billeder s\u00f8nderslo han og knuste dem, og alle solst\u00f8ttene i hele Israels land hugg han i stykker; s\u00e5 vendte han tilbake til Jerusalem.\n34:8 Og i det attende \u00e5r av sin regjering, mens han holdt p\u00e5 \u00e5 rense landet og Herrens hus, sendte han Safan, Asaljas s\u00f8nn, og byens h\u00f8vedsmann Ma'aseja og historieskriveren Joah, Jaokas' s\u00f8nn, avsted for \u00e5 sette i stand Herrens, hans Guds hus.\n34:9 Da de kom til ypperstepresten Hilkias, gav de fra sig de penger som var kommet inn til Guds hus, og som de levitter som var voktere ved d\u00f8rtreskelen, hadde samlet inn fra Manasse og Efra'im og hele resten av Israel og fra hele Juda og Benjamin og Jerusalems innbyggere -\n34:10 de overgav dem til dem som forestod arbeidet og hadde tilsyn med Herrens hus; og de gav dem til dem som utf\u00f8rte arbeidet - dem som arbeidet i Herrens hus og skulde utbedre huset og sette det i stand,\n34:11 til t\u00f8mmermennene og bygningsmennene til innkj\u00f8p av hugne stener og tre til bindingsbjelkene og til \u00e5 t\u00f8mre op igjen de bygninger som Judas konger hadde latt forfalle.\n34:12 Mennene arbeidet med troskap p\u00e5 verket. Nogen av levittene var satt til \u00e5 ha tilsyn med dem; det var Jahat og Obadja av Meraris barn og Sakarja og Mesullam av kahatittenes barn og alle de levitter som forstod sig p\u00e5 musikkinstrumenter.\n34:13 De hadde ogs\u00e5 r\u00e5dighet over b\u00e6rerne og tilsyn med alle arbeiderne ved hvert enkelt arbeid. Nogen av levittene var ogs\u00e5 skrivere og opsynsmenn og d\u00f8rvoktere.\n34:14 Da de nu tok ut de penger som var kommet inn til Herrens hus, fant presten Hilkias boken med Herrens lov, som var gitt ved Moses.\n34:15 Da tok Hilkias til orde og sa til statsskriveren Safan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkias overgav boken til Safan.\n34:16 Safan bar boken til kongen, og han gav med det samme melding til kongen og sa: Dine tjenere gj\u00f8r alt som er dem p\u00e5lagt;\n34:17 de har t\u00f8mt ut de penger som fantes i Herrens hus, og overgitt dem til tilsynsmennene og til dem som forest\u00e5r arbeidet.\n34:18 Og statsskriveren Safan fortalte kongen at presten Hilkias hadde overgitt ham en bok. Og Safan leste op av den for kongen.\n34:19 Da kongen h\u00f8rte lovens ord, s\u00f8nderrev han sine kl\u00e6r.\n34:20 Og kongen b\u00f8d Hilkias og Akikam, Safans s\u00f8nn, og Abdon, Mikas s\u00f8nn, og statsskriveren Safan og kongens tjener Asaja:\n34:21 G\u00e5 og sp\u00f8r Herren for mig og for dem som er blitt igjen i Israel og Juda, om det som st\u00e5r i den bok som nu er funnet! For stor er Herrens vrede, som er ut\u00f8st over oss fordi v\u00e5re fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke gjort alt det som skrevet er i denne bok.\n34:22 S\u00e5 gikk Hilkias og de andre som kongen sendte avsted, til profetinnen Hulda, hustru til kl\u00e6deskammer-vokteren Sallum, s\u00f8nn av Tokhat, Kasras s\u00f8nn; hun bodde i Jerusalem i den annen bydel; og de talte med henne s\u00e5ledes som det var dem p\u00e5lagt.\n34:23 Hun sa til dem: S\u00e5 sier Herren, Israels Gud: Si til den mann som har sendt eder til mig:\n34:24 S\u00e5 sier Herren: Se, jeg f\u00f8rer ulykke over dette sted og dets innbyggere - alle de forbannelser som er skrevet i den bok de har lest for Judas konge,\n34:25 fordi de har forlatt mig og brent r\u00f8kelse for andre guder for \u00e5 vekke min harme med alt sine henders verk; min vrede skal ut\u00f8ses over dette sted, og den skal ikke utslukkes.\n34:26 Og til Judas konge, som sendte eder for \u00e5 sp\u00f8rre Herren, til ham skal I si s\u00e5ledes: S\u00e5 sier Herren, Israels Gud, om de ord som du har h\u00f8rt:\n34:27 Fordi ditt hjerte blev bl\u00f8tt, og du ydmyket dig for Guds \u00e5syn da du h\u00f8rte hans ord mot dette sted og dets innbyggere - fordi du ydmyket dig for mitt \u00e5syn og s\u00f8nderrev dine kl\u00e6r og gr\u00e5t for mitt \u00e5syn, s\u00e5 har ogs\u00e5 jeg h\u00f8rt, sier Herren.\n34:28 S\u00e5 vil jeg da samle dig til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred, og dine \u00f8ine skal ikke se all den ulykke jeg vil f\u00f8re over dette sted og dets innbyggere. Med dette svar kom de tilbake til kongen.\n34:29 Da sendte kongen bud og lot kalle sammen alle Judas og Jerusalems eldste.\n34:30 Og kongen gikk op til Herrens hus, og hver mann av Juda og Jerusalems innbyggere fulgte ham, prestene og levittene og alt folket, b\u00e5de store og sm\u00e5; og han leste op for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.\n34:31 Og kongen stod p\u00e5 sin plass og gjorde den pakt for Herrens \u00e5syn at han vilde f\u00f8lge Herren og holde hans bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at han vilde gj\u00f8re efter paktens ord, som var skrevet i denne bok.\n34:32 Og han lot alle som fantes i Jerusalem og Benjamin, trede inn i pakten; og Jerusalems innbyggere gjorde efter den pakt de hadde inng\u00e5tt med Gud, sine fedres Gud.\n34:33 Og Josias tok bort alle vederstyggeligheter fra alle de land som h\u00f8rte Israels barn til, og han holdt alle som fantes i Israel, til \u00e5 tjene Herren sin Gud. S\u00e5 lenge han levde, vek de ikke av fra Herren, sine fedres Gud.\n35:1 S\u00e5 holdt Josias p\u00e5ske for Herren i Jerusalem, og de slaktet p\u00e5skelammet p\u00e5 den fjortende dag i den f\u00f8rste m\u00e5ned.\n35:2 Han satte prestene til det de skulde vareta, og styrket dem til tjenesten i Herrens hus.\n35:3 Og han sa til levittene, som l\u00e6rte hele Israel, og som var helliget til Herren: Sett den hellige ark i det hus som Israels konge Salomo, Davids s\u00f8nn, har bygget! I har ikke mere noget \u00e5 b\u00e6re p\u00e5 skuldrene; tjen nu Herren eders Gud og hans folk Israel!\n35:4 Gj\u00f8r eder rede efter eders familier, i eders skifter, s\u00e5ledes som det er foreskrevet av Israels konge David og av hans s\u00f8nn Salomo,\n35:5 og still eder op i helligdommen efter eders br\u00f8dres, det menige folks familie-avdelinger, s\u00e5ledes at det p\u00e5 hver av dem kommer en avdeling av en levitt-familie!\n35:6 Slakt s\u00e5 p\u00e5skelammet og hellige eder og lag det til for eders br\u00f8dre, s\u00e5 I gj\u00f8r efter Herrens ord ved Moses!\n35:7 Josias gav det menige folk tretti tusen stykker sm\u00e5fe, lam og kje, alt sammen til p\u00e5skeoffer for alle som var der, og likeledes tre tusen stykker storfe; dette gav kongen av sin egen eiendom.\n35:8 Og hans h\u00f8vdinger gav frivillige gaver til folket, til prestene og levittene; Hilkias og Sakarja og Jehiel, forstanderne for Guds hus, gav prestene to tusen og seks hundre stykker sm\u00e5fe til p\u00e5skeoffer og tre hundre stykker storfe.\n35:9 Og Konanja og hans br\u00f8dre Semaja og Netanel, og Hasabja og Je'iel og Josabad, de \u00f8verste blandt levittene, gav levittene fem tusen stykker sm\u00e5fe til p\u00e5skeoffer og fem hundre stykker storfe.\n35:10 S\u00e5ledes kom tjenesten i sin rette skikk, og prestene stod p\u00e5 sin plass og likes\u00e5 levittene efter sine skifter, s\u00e5ledes som kongen hadde befalt.\n35:11 De* slaktet p\u00e5skelammene, og prestene sprengte blodet, som de rakte dem, og levittene fl\u00e5dde dem. /\n35:12 S\u00e5 skilte de fra brennofferet* og gav det til det menige folk efter deres familie-avdelinger, s\u00e5 de kunde ofre det til Herren, som foreskrevet er i Mose bok. P\u00e5 samme m\u00e5te gjorde de ogs\u00e5 med storfeet. /\n35:13 P\u00e5skelammet stekte de over ilden, som foreskrevet var, og offerkj\u00f8ttet* kokte de i gryter, kjeler og panner og skyndte sig \u00e5 b\u00e6re det ut til hele det menige folk. /\n35:14 S\u00e5 laget de det til for sig selv og for prestene; for prestene, Arons s\u00f8nner, holdt helt til om natten p\u00e5 med \u00e5 ofre fettstykkene av brennofferet; derfor laget levittene det til for sig selv og for prestene, Arons s\u00f8nner.\n35:15 Sangerne, Asafs s\u00f8nner, stod p\u00e5 sin plass, s\u00e5ledes som David og Asaf og Heman og kongens seer Jedutun hadde foreskrevet, og d\u00f8rvokterne ved hver sin port; de hadde ikke n\u00f8dig \u00e5 g\u00e5 fra sin tjeneste, for deres br\u00f8dre, de andre levitter, laget til for dem.\n35:16 S\u00e5ledes kom hele Herrens tjeneste den dag i sin rette skikk, og de holdt p\u00e5ske og ofret brennoffere p\u00e5 Herrens alter, s\u00e5ledes som kong Josias hadde befalt.\n35:17 De av Israels barn som var til stede, holdt dengang p\u00e5ske og de usyrede br\u00f8ds h\u00f8itid i syv dager.\n35:18 En p\u00e5ske som denne var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager, heller ikke hadde nogen av Israels konger holdt en p\u00e5ske som den Josias og prestene og levittene og hele Juda og de av Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere nu holdt.\n35:19 Det var f\u00f8rst i det attende \u00e5r av Josias' regjering at en s\u00e5dan p\u00e5ske blev holdt.\n35:20 En tid efterat alt dette hadde g\u00e5tt for sig, og da Josias hadde f\u00e5tt huset i stand, drog kongen i Egypten Neko op for \u00e5 stride ved Karkemis ved Frat; og Josias drog ut mot ham.\n35:21 Da sendte Neko bud til ham og lot si: Hvad har jeg med dig \u00e5 gj\u00f8re, Judas konge? Det er ikke mot dig jeg kommer idag, men mot det kongehus som jeg stadig ligger i krig med*, og Gud har sagt at jeg skulde v\u00e6re snar. La v\u00e6re \u00e5 stride mot Gud! Han er med mig. Ta dig i vare s\u00e5 han ikke \u00f8delegger dig! /\n35:22 Men Josias vendte ikke om fra ham; han forkl\u00e6dde sig og vilde stride med ham og h\u00f8rte ikke p\u00e5 Nekos ord, som kom fra Guds munn, men drog ut for \u00e5 stride med ham i Megiddo-dalen.\n35:23 Men bueskytterne rammet kong Josias; da sa kongen til sine tjenere: F\u00f8r mig bort! Jeg er h\u00e5rdt s\u00e5ret.\n35:24 Hans tjenere bar ham da bort fra vognen og kj\u00f8rte ham p\u00e5 en annen av hans vogner til Jerusalem; der d\u00f8de han og blev begravet i sine fedres graver; og hele Juda og Jerusalem s\u00f8rget over Josias.\n35:25 Og Jeremias kvad en klagesang over Josias, og alle sangerne og sangerinnene talte i sine klagesanger om Josias, og det har de gjort like til denne dag; det blev til en fast skikk i Israel \u00e5 synge disse sanger, og de finnes opskrevet blandt klagesangene.\n35:26 Hvad som ellers er \u00e5 fortelle om Josias og om de fromme gjerninger han gjorde i lydighet mot det som skrevet er i Herrens lov,\n35:27 hvad som er \u00e5 fortelle om ham, b\u00e5de i hans f\u00f8rste og i hans senere dager, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger.\n36:1 Landets folk tok og gjorde Joakas, Josias' s\u00f8nn, til konge i hans fars sted i Jerusalem.\n36:2 Joakas var tre og tyve \u00e5r gammel da han blev konge, og han regjerte tre m\u00e5neder i Jerusalem.\n36:3 Men kongen i Egypten avsatte ham, s\u00e5 han ikke lenger var konge i Jerusalem, og lot landet b\u00f8te hundre talenter s\u00f8lv og en talent gull.\n36:4 S\u00e5 gjorde kongen i Egypten Neko hans bror Eljakim til konge over Juda og Jerusalem og forandret hans navn til Jojakim, men hans bror Joakas tok han med sig og f\u00f8rte ham til Egypten.\n36:5 Jojakim var fem og tyve \u00e5r gammel da han blev konge, og han regjerte elleve \u00e5r i Jerusalem. Han gjorde hvad ondt var i Herrens, hans Guds \u00f8ine.\n36:6 Kongen i Babel Nebukadnesar drog op mot ham og lot ham binde med to kobberlenker for \u00e5 f\u00f8re ham til Babel.\n36:7 Nebukadnesar f\u00f8rte ogs\u00e5 en del av karene i Herrens hus til Babel og satte dem i sitt tempel i Babel.\n36:8 Hvad som ellers er \u00e5 fortelle om Jojakim og om de vederstyggelige ting han gjorde sig skyldig i, og hvad ondt det ellers fantes hos ham, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger. Og hans s\u00f8nn Jojakin blev konge i hans sted.\n36:9 Jojakin var atten \u00e5r gammel da han blev konge, og han regjerte tre m\u00e5neder og ti dager i Jerusalem. Han gjorde hvad ondt var i Herrens \u00f8ine.\n36:10 Ved \u00e5rsskiftet sendte kong Nebukadnesar krigsfolk avsted og lot ham f\u00f8re til Babel, og med ham de kostbare kar i Herrens hus, og han gjorde hans bror* Sedekias til konge over Juda og Jerusalem. /\n36:11 Sedekias var en og tyve \u00e5r gammel da han blev konge, og han regjerte elleve \u00e5r i Jerusalem.\n36:12 Han gjorde hvad ondt var i Herrens, hans Guds \u00f8ine; han ydmyket sig ikke for profeten Jeremias, hvis ord kom fra Herrens munn.\n36:13 Han gjorde ogs\u00e5 opr\u00f8r mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge sig troskap ved Gud; han var h\u00e5rdnakket og forherdet sitt hjerte, s\u00e5 han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.\n36:14 Ogs\u00e5 alle prestenes og folkets h\u00f8vdinger forsyndet sig storlig og fulgte alle hedningefolkenes vederstyggelige skikker, og de gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem.\n36:15 Herren, deres fedres Gud, sendte sine ord til dem ved sine sendebud tidlig og sent; for han ynkedes over sitt folk og over sin bolig.\n36:16 Men de spottet Guds sendebud og foraktet hans ord og h\u00e5nte hans profeter, inntil Herrens vrede mot sitt folk blev s\u00e5 sterk at det ikke lenger var nogen l\u00e6gedom.\n36:17 Da lot han kaldeernes konge dra op mot dem, og han drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus og sparte hverken unggutter eller jomfruer eller gamle og gr\u00e5h\u00e5rede - alle gav han i hans h\u00e5nd.\n36:18 Alle karene i Guds hus, b\u00e5de store og sm\u00e5, og skattene i Herrens hus og kongens og hans h\u00f8vdingers skatter - alt f\u00f8rte han til Babel.\n36:19 De brente op Guds hus og rev ned Jerusalems mur; alle dets palasser brente de op med ild, og alle dets kostbare kar blev \u00f8delagt.\n36:20 Dem som sverdet hadde levnet, f\u00f8rte han som fanger til Babel, og de blev hans og hans s\u00f8nners tr\u00e6ler, til perserriket fikk makten,\n36:21 forat Herrens ord i Jeremias' munn skulde bli opfylt - til landet hadde gjort fyldest for sine sabbats\u00e5r; alle de dager det l\u00e5 \u00f8de, hadde det hvile - til sytti \u00e5r var g\u00e5tt til ende.\n36:22 S\u00e5 var det i perserkongen Kyros' f\u00f8rste \u00e5r; da vakte Herren, forat hans ord i Jeremias' munn skulde opfylles, slike tanker i perserkongen Kyros' \u00e5nd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngj\u00f8re ved en skrivelse:\n36:23 S\u00e5 sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt mig alle jordens riker, og han har p\u00e5lagt mig \u00e5 bygge ham et hus i Jerusalem i Juda. Er det nogen blandt eder av alt hans folk, s\u00e5 v\u00e6re Herren hans Gud med ham, og han kan dra dit!","title":"Norwegian Bible: 2 Chronicles","type":"page"}