{"collection":"Bible & Christianity","html_url":"https://unchartedknowledge.5gfusion.net/browse/bib/wb/nor/est.htm","path":"bib/wb/nor/est.htm","source_url":"https://sacred-texts.com/bib/wb/nor/est.htm","text":"1:1 I Ahasverus' tid - det var den Ahasverus som regjerte fra India like til Etiopia over hundre og syv og tyve landskaper -\n1:2 i de dager da kong Ahasverus satt p\u00e5 sin kongetrone i borgen Susan,\n1:3 i hans regjerings tredje \u00e5r hendte det at han gjorde et gjestebud for alle sine fyrster og tjenere; Persias og Medias h\u00e6rf\u00f8rere og hans fornemste menn og landskapenes fyrster var samlet hos ham.\n1:4 I mange dager - hundre og \u00e5tti dager - viste han dem sin kongelige herlighet og rikdom og sin storhets glans og prakt.\n1:5 Da de dager var til ende, gjorde kongen et gjestebud i syv dager for alt folket som fantes i borgen Susan, b\u00e5de store og sm\u00e5, i forg\u00e5rden til haven ved kongens slott.\n1:6 Tepper av hvitt linnet, bomullst\u00f8i og bl\u00e5tt purpur var festet med snorer av hvit bomull og r\u00f8dt purpur i s\u00f8lvringer og til marmors\u00f8iler; benker av gull og s\u00f8lv stod p\u00e5 et gulv av alabast og hvitt marmor og perlemor og sort marmor.\n1:7 Drikkene blev skjenket i sk\u00e5ler av gull, og sk\u00e5lene var alle ulik hverandre, og kongelig vin var det i mengde, som det h\u00f8vde hos en konge.\n1:8 Og for drikningen gjaldt den forskrift at ingen skulde n\u00f8des; for kongen hadde befalt alle sine hushovmestere \u00e5 la enhver f\u00e5 s\u00e5 meget han selv \u00f8nsket.\n1:9 Samtidig gjorde dronning Vasti et gjestebud for kvinner i kong Ahasverus kongelige hus.\n1:10 P\u00e5 den syvende dag, da kongen var blitt vel til mote av vinen, sa han til Mehuman, Bista, Harbona, Bigta og Abagta, Setar og Karkas, de syv hoffmenn som gjorde tjeneste hos kong Ahasverus,\n1:11 at de skulde f\u00f8re dronning Vasti frem for kongen, med kongelig krone p\u00e5, s\u00e5 han kunde la folkene og fyrstene f\u00e5 se hennes skj\u00f8nnhet; for hun var meget fager.\n1:12 Men dronning Vasti nektet \u00e5 komme efter den befaling kongen hadde sendt henne gjennem hoffmennene. Da blev kongen harmfull, og hans vrede optendtes.\n1:13 Og kongen sa til vismennene, som forstod sig p\u00e5 tidene - s\u00e5ledes blev kongens saker fremlagt for alle som forstod sig p\u00e5 lov og rett,\n1:14 og de som stod ham n\u00e6rmest, var Karsena, Setar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena, Memukan, persernes og medernes syv fyrster, som alltid hadde adgang til kongen og inntok de \u00f8verste seter i riket - :\n1:15 Hvad er det efter loven \u00e5 gj\u00f8re med dronning Vasti, fordi hun ikke har gjort hvad kong Ahasverus befalte henne gjennem hoffmennene?\n1:16 Da tok Memukan til orde for kongen og fyrstene: Dronning Vasti har ikke bare forbrutt sig mot kongen, men mot alle fyrster og alle folk i alle kong Ahasverus' landskaper.\n1:17 For dronningens adferd vil komme ut blandt alle kvinnene og f\u00e5 dem til \u00e5 forakte sine ektemenn; de vil si: Kong Ahasverus b\u00f8d at dronning Vasti skulde f\u00f8res frem for ham, men hun kom ikke.\n1:18 Ja, allerede idag vil persernes og medernes fyrstinner n\u00e5r de f\u00e5r h\u00f8re om dronningens adferd, si s\u00e5 til alle kongens fyrster, og der vil bli nok av forakt og vrede.\n1:19 Dersom det tykkes kongen godt, s\u00e5 la det utg\u00e5 en kongelig befaling, og la den bli opskrevet blandt persernes og medernes lover, s\u00e5 den st\u00e5r urokkelig fast, at Vasti aldri mere skal komme for kong Ahasverus' \u00f8ine, og kongen skal gi hennes kongelige verdighet til en annen kvinne, som er bedre enn hun!\n1:20 N\u00e5r da det p\u00e5bud som kongen utsteder, blir kjent i hele hans rike, s\u00e5 stort som det er, s\u00e5 vil alle kvinner vise sine ektemenn \u00e6re, b\u00e5de store og sm\u00e5.\n1:21 Disse ord syntes kongen og fyrstene godt om, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt.\n1:22 Han sendte skrivelser til alle kongens landskaper, til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk p\u00e5 dets tungem\u00e5l, at hver mann skulde v\u00e6re herre i sitt hus og tale sitt folks tungem\u00e5l.\n2:1 Da nogen tid var g\u00e5tt, og kongens vrede hadde lagt sig, kom han atter til \u00e5 tenke p\u00e5 Vasti og det hun hadde gjort, og det som var besluttet om henne.\n2:2 Da sa kongens menn som gjorde tjeneste hos ham: Der skulde letes efter unge og fagre jomfruer for kongen,\n2:3 og kongen skulde sette menn i alle sitt rikes landskaper til \u00e5 samle alle unge og fagre jomfruer til kvinnenes hus i borgen Susan under tilsyn av kongens hoffmann Hege, kvinnevokteren, og la dem f\u00e5 salver til \u00e5 salve sig med,\n2:4 og s\u00e5 skulde den unge pike som behager kongen, bli dronning i Vastis sted! Det r\u00e5d syntes kongen godt om, og han gjorde s\u00e5.\n2:5 I borgen Susan var det dengang en j\u00f8disk mann som hette Mordekai; han var s\u00f8nn av Ja'ir, som var s\u00f8nn av Sime'i og s\u00f8nnes\u00f8nn av Kis, av Benjamins \u00e6tt.\n2:6 Han var blitt bortf\u00f8rt fra Jerusalem med de fanger som blev bortf\u00f8rt sammen med Judas konge Jekonja da han blev bortf\u00f8rt av Babels konge Nebukadnesar.\n2:7 Han var fosterfar til Hadassa, det er Ester, en datter av hans farbror; for hun hadde hverken far eller mor. Den unge pike var velskapt og fager, og da hennes far og mor d\u00f8de, hadde Mordekai tatt henne til sig som sin egen datter.\n2:8 Da nu kongens bud og befaling blev kjent, og mange unge piker samledes til borgen Susan under Hegais tilsyn, da blev ogs\u00e5 Ester hentet til kongens hus under tilsyn av Hegai, kvinnevokteren.\n2:9 Den unge pike behaget ham og vant hans yndest; derfor skyndte han sig med \u00e5 gi henne salver til \u00e5 salve sig med og den mat hun skulde ha, og de syv unge piker fra kongens hus som var utsett til \u00e5 tjene henne; og han lot henne og hennes piker flytte inn i de beste rum i kvinnehuset.\n2:10 Ester hadde ikke sagt noget om sitt folk og sin \u00e6tt; for Mordekai hadde p\u00e5lagt henne at hun ikke skulde si noget om det.\n2:11 Hver eneste dag gikk Mordekai frem og tilbake utenfor forg\u00e5rden til kvinnehuset for \u00e5 f\u00e5 vite hvorledes det stod til med Ester, og hvad de gjorde med henne.\n2:12 Nu var det s\u00e5 at n\u00e5r raden kom til en av de unge piker at hun skulde g\u00e5 inn til kong Ahasverus, efterat der i tolv m\u00e5neder var blitt gjort med henne s\u00e5ledes som det var foreskrevet om kvinnene - for s\u00e5 lang tid gikk det med til deres salving, seks m\u00e5neder med myrraolje og seks m\u00e5neder med velluktende saker og med andre salver for kvinner -\n2:13 n\u00e5r da den unge pike gikk inn til kongen, fikk hun ta med sig fra kvinnenes hus til kongens hus alt det hun bad om.\n2:14 Om aftenen gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehus og stod siden under tilsyn av kongens hoffmann Sa'asgas, medhustruenes vokter; hun kom ikke mere inn til kongen, medmindre kongen hadde slik hu til henne at hun blev kalt til ham med navns nevnelse.\n2:15 Da raden til \u00e5 g\u00e5 inn til kongen kom til Ester, datter av Abiha'il, som var farbror til hennes fosterfar Mordekai, krevde hun ikke annet enn det som kongens hoffmann Hegai, kvinnevokteren, r\u00e5det til. Og Ester vant yndest hos alle som s\u00e5 henne.\n2:16 Ester blev hentet til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende m\u00e5ned, det er m\u00e5neden tebet, i hans regjerings syvende \u00e5r.\n2:17 Kongen fikk Ester mere kj\u00e6r enn alle de andre kvinner; hun vant n\u00e5de og yndest hos ham fremfor alle de andre jomfruer. Han satte en kongelig krone p\u00e5 hennes hode og gjorde henne til dronning i Vastis sted.\n2:18 Og kongen gjorde et stort gjestebud for alle sine fyrster og tjenere til \u00e6re for Ester, og han tilstod landskapene eftergivelse av skatter og delte ut gaver, som det h\u00f8vde for en konge.\n2:19 Da det for annen gang blev samlet sammen jomfruer, satt Mordekai i kongens port.\n2:20 Men Ester hadde ikke sagt noget om sin \u00e6tt og sitt folk; for det hadde Mordekai p\u00e5lagt henne, og Ester gjorde i alle ting som Mordekai sa, s\u00e5ledes som hun hadde gjort da hun blev opfostret hos ham.\n2:21 P\u00e5 den tid da Mordekai satt i kongens port, blev Bigtan og Teres, to av de hoffmenn hos kongen som holdt vakt ved d\u00f8rtreskelen, vrede p\u00e5 kong Ahasverus og s\u00f8kte \u00e5 legge h\u00e5nd p\u00e5 ham.\n2:22 Dette fikk Mordekai kunnskap om, og han fortalte det til dronning Ester; og Ester sa det til kongen p\u00e5 Mordekais vegne.\n2:23 Saken blev gransket, og da det viste sig at det var s\u00e5, blev de begge hengt i en galge. Dette blev opskrevet i kr\u00f8nikeboken for kongens \u00f8ine.\n3:1 Nogen tid efter oph\u00f8iet kong Ahasverus agagitten Haman, Hammedatas s\u00f8nn, og gav ham rang og sete over alle de fyrster som var hos ham.\n3:2 Og alle kongens tjenere som var i kongens port, falt p\u00e5 kne og kastet sig ned for Haman, for s\u00e5 hadde kongen befalt om ham; men Mordekai falt ikke p\u00e5 kne og kastet sig ikke ned for ham.\n3:3 Da sa kongens tjenere som var i kongens port, til Mordekai: Hvorfor overtreder du kongens bud?\n3:4 Og da de dag efter dag hadde sagt s\u00e5 til ham, og han ikke h\u00f8rte p\u00e5 dem, s\u00e5 meldte de det til Haman for \u00e5 se om den grunn Mordekai gav, vilde bli tatt for god: for han hadde sagt dem at han var j\u00f8de.\n3:5 Da Haman s\u00e5 at Mordekai ikke falt p\u00e5 kne eller kastet sig ned for ham, blev han full av harme.\n3:6 Men det syntes ham alt for lite \u00e5 legge h\u00e5nd bare p\u00e5 Mordekai; for han hadde f\u00e5tt vite hvilket folk Mordekai h\u00f8rte til; derfor s\u00f8kte han \u00e5 f\u00e5 utryddet alle de j\u00f8der som fantes i hele Ahasverus' rike, fordi det var Mordekais folk.\n3:7 I den f\u00f8rste m\u00e5ned, det er m\u00e5neden nisan, i kong Ahasverus' tolvte \u00e5r blev det kastet pur, det er lodd, i Hamans p\u00e5syn om hver enkelt dag og hver enkelt m\u00e5ned like til den tolvte m\u00e5ned, det er m\u00e5neden adar.\n3:8 Og Haman sa til kong Ahasverus: Her er et folk som bor spredt og for sig selv blandt de andre folk i alle ditt rikes landskaper, og deres lover er forskjellige fra alle andre folks; de holder sig ikke efter kongens lover, og det h\u00f8ver ikke for kongen \u00e5 la dem v\u00e6re i fred.\n3:9 Dersom det tykkes kongen godt, s\u00e5 la det bli utferdiget en skrivelse om at de skal utryddes; og jeg skal da kunne tilveie embedsmennene ti tusen talenter s\u00f8lv til \u00e5 legge i kongens skattkammer.\n3:10 Da trakk kongen signetringen av sin h\u00e5nd og gav den til agagitten Haman, Hammedatas s\u00f8nn, j\u00f8denes fiende,\n3:11 og sa til ham: S\u00f8lvet skal v\u00e6re ditt, og med folket kan du gj\u00f8re som du finner for godt.\n3:12 Kongens skrivere blev da kalt sammen p\u00e5 den trettende dag i den f\u00f8rste m\u00e5ned, og det blev utferdiget en skrivelse aldeles s\u00e5ledes som Haman b\u00f8d, b\u00e5de til kongens stattholdere og til landsh\u00f8vdingene for hvert landskap og til fyrstene over hvert folk - til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk p\u00e5 dets tungem\u00e5l. I kong Ahasverus' navn blev skrivelsene utferdiget, og de blev forseglet med kongens signetring.\n3:13 S\u00e5 sendtes der med ilbud skrivelser til alle kongens landskaper at alle j\u00f8der skulde \u00f8delegges, drepes og utryddes, b\u00e5de unge og gamle, sm\u00e5 barn og kvinner, alle p\u00e5 en dag, p\u00e5 den trettende dag i den tolvte m\u00e5ned, det er m\u00e5neden adar, og deres gods skulde gis til plyndring.\n3:14 Forat befalingen skulde bli kjent i hvert landskap, blev en avskrift av skrivelsen kunngjort for alle folkene, s\u00e5 de kunde holde sig rede til den nevnte dag.\n3:15 P\u00e5 kongens bud drog ilbudene i hast avsted s\u00e5 snart befalingen var utferdiget p\u00e5 borgen Susan. S\u00e5 satte kongen og Haman sig til \u00e5 drikke, men byen Susan var forferdet.\n4:1 Da Mordekai fikk vite alt som hadde hendt, s\u00f8nderrev han sine kl\u00e6r og kl\u00e6dde sig i sekk og aske og gikk ut i byen under h\u00f8ie klagerop.\n4:2 Og han kom like til plassen foran kongens port; for ingen som var kl\u00e6dd i sekk, hadde lov til \u00e5 g\u00e5 inn i kongens port.\n4:3 Og i hvert eneste landskap, overalt hvor kongens ord og befaling n\u00e5dde frem, blev det stor sorg blandt j\u00f8dene og faste og gr\u00e5t og jammer, ja, mange redet sig et leie av sekk og aske.\n4:4 Da kom Esters unge piker og hennes hoffmenn og fortalte henne det, og dronningen blev full av angst. Hun sendte kl\u00e6r til Mordekai, som han skulde ta p\u00e5 istedenfor de sekkekl\u00e6r han gikk i; men han tok ikke imot dem.\n4:5 Ester kalte da til sig Hatak, en av kongens hoffmenn, som han hadde satt til \u00e5 tjene henne. og b\u00f8d ham g\u00e5 til Mordekai for \u00e5 f\u00e5 vite hvad som var p\u00e5 ferde, og hvorfor han bar sig s\u00e5ledes at.\n4:6 Hatak gikk ut til Mordekai p\u00e5 byens torv foran kongens port.\n4:7 Og Mordekai fortalte ham alt det som hadde hendt ham, og opgav for ham n\u00f8iaktig hvor meget s\u00f8lv Haman hadde lovt \u00e5 tilveie kongens skattkammer for \u00e5 f\u00e5 utryddet j\u00f8dene.\n4:8 Han gav ham ogs\u00e5 en avskrift av den skrevne befaling som var blitt gitt i Susan om \u00e5 \u00f8delegge dem, forat han skulde vise Ester den og melde henne alt og p\u00e5legge henne \u00e5 g\u00e5 inn til kongen og be og b\u00f8nnfalle ham om n\u00e5de for sitt folk.\n4:9 Hatak kom og fortalte Ester hvad Mordekai hadde sagt.\n4:10 Da b\u00f8d Ester Hatak \u00e5 g\u00e5 til Mordekai og si:\n4:11 Alle kongens tjenere og folket i kongens landskaper vet at hvis nogen, mann eller kvinne, g\u00e5r inn til kongen i den indre g\u00e5rd uten \u00e5 v\u00e6re kalt, gjelder for enhver s\u00e5dan samme lov: at han skal late livet, uten s\u00e5 er at kongen rekker ut sin gullstav mot ham, da f\u00e5r han leve; men jeg er nu i tretti dager ikke blitt kalt til \u00e5 g\u00e5 inn til kongen.\n4:12 Da Mordekai fikk h\u00f8re hvad Ester hadde sagt,\n4:13 sa han at de skulde gi Ester dette svar: Du m\u00e5 ikke tenke at du alene av alle j\u00f8der skal slippe unda, fordi du er i kongens hus.\n4:14 For om du tier stille i denne tid, s\u00e5 vil det nok komme utfrielse og redning for j\u00f8dene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om du ikke nettop for en tid som denne er kommet til dronningverdigheten?\n4:15 Da sa Ester at det skulde gis Mordekai dette svar:\n4:16 G\u00e5 avsted og f\u00e5 samlet alle j\u00f8der som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, s\u00e5 I hverken eter eller drikker noget i tre d\u00f8gn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil ogs\u00e5 faste p\u00e5 samme m\u00e5te. Og s\u00e5 vil jeg g\u00e5 inn til kongen, enda det ikke er efter loven. Skal jeg da omkomme, s\u00e5 f\u00e5r jeg omkomme.\n4:17 Mordekai gikk bort og gjorde alt det som Ester hadde p\u00e5lagt ham.\n5:1 P\u00e5 den tredje dag kl\u00e6dde Ester sig i kongelig skrud og stilte sig i den indre g\u00e5rd til kongens hus, midt for kongens hus, og kongen satt p\u00e5 sin kongetrone i kongens hus, midt imot d\u00f8ren til huset.\n5:2 Da nu kongen s\u00e5 dronning Ester st\u00e5 i g\u00e5rden, fant hun n\u00e5de for hans \u00f8ine; kongen rakte ut gullstaven som han hadde i h\u00e5nden, mot Ester, og Ester gikk frem og r\u00f8rte ved enden av staven.\n5:3 Og kongen sa til henne: Hvad har du p\u00e5 hjerte, dronning Ester, og hvad er ditt \u00f8nske? Var det enn halvdelen av riket, skal du f\u00e5 det.\n5:4 Ester svarte: Tykkes det kongen godt, vilde jeg gjerne at kongen og Haman idag skulde komme til det gjestebud jeg har stelt til for ham!\n5:5 Da sa kongen: Skynd eder og hent Haman, s\u00e5 Ester kan f\u00e5 sitt \u00f8nske opfylt! S\u00e5 kom da kongen og Haman til det gjestebud Ester hadde stelt til.\n5:6 Mens de satt og drakk vin, sa kongen til Ester: Hvad er din b\u00f8nn? Den skal tilst\u00e5es dig. Og hvad er ditt \u00f8nske? Var det enn halvdelen av riket, skal det opfylles.\n5:7 Ester svarte: Min b\u00f8nn og mitt \u00f8nske er:\n5:8 Har jeg funnet n\u00e5de for kongens \u00f8ine, og tykkes det kongen godt \u00e5 tilst\u00e5 mig min b\u00f8nn og \u00e5 opfylle mitt \u00f8nske, s\u00e5 m\u00e5 kongen og Haman komme til det gjestebud jeg vil stelle til for dem! Imorgen vil jeg da gj\u00f8re som kongen sier.\n5:9 Haman gikk den dag glad og vel til mote derfra, men da han fikk se Mordekai i kongens port, og at han hverken reiste sig eller r\u00f8rte sig for ham, blev han full av vrede mot Mordekai.\n5:10 Men han holdt sig rolig og gikk hjem; s\u00e5 sendte han bud efter sine venner og sin hustru Seres\n5:11 og fortalte dem om sin rikdom og herlighet og om sine mange s\u00f8nner og likeledes alt om hvorledes kongen hadde gjort ham stor, og hvorledes han hadde oph\u00f8iet ham over fyrstene og kongens tjenere.\n5:12 Og Haman sa: Heller ikke lot dronning Ester nogen annen enn mig komme med kongen til det gjestebud hun hadde stelt til, og ogs\u00e5 til imorgen er jeg innbudt av henne sammen med kongen.\n5:13 Men alt dette er mig ikke nok all den stund jeg ser j\u00f8den Mordekai sitte i kongens port.\n5:14 Da sa hans hustru Seres og alle hans venner til ham: La dem gj\u00f8re en galge i stand; femti alen h\u00f8i, og be imorgen kongen om at Mordekai m\u00e5 bli hengt i den; s\u00e5 kan du g\u00e5 glad med kongen til gjestebudet! Dette r\u00e5d syntes Haman godt om, og han lot gj\u00f8re galgen i stand.\n6:1 Den natt fikk kongen ikke sove; han b\u00f8d derfor \u00e5 hente kr\u00f8nikeboken, som de minneverdige hendelser var optegnet i, og den blev oplest for kongen.\n6:2 Der fant de optegnet at Mordekai hadde meldt hvorledes Bigtana og Teres, to av de hoffmenn hos kongen som holdt vakt ved d\u00f8rtreskelen, hadde s\u00f8kt \u00e5 legge h\u00e5nd p\u00e5 kong Ahasverus.\n6:3 Kongen spurte da: Hvad \u00e6re og oph\u00f8ielse er det blitt Mordekai til del for dette? Kongens tjenere svarte: Han har ikke f\u00e5tt nogen ting.\n6:4 S\u00e5 sa kongen: Hvem er det som er ute i g\u00e5rden? Da var Haman just kommet inn i den ytre g\u00e5rd til kongens hus for \u00e5 be kongen om at Mordekai m\u00e5tte bli hengt i den galge han hadde gjort i stand for ham.\n6:5 Kongens tjenere svarte: Det er Haman som st\u00e5r der ute i g\u00e5rden. Kongen s\u00e5: La ham komme inn!\n6:6 Da nu Haman kom inn, spurte kongen ham: Hvad skal det gj\u00f8res med den mann kongen har lyst til \u00e5 \u00e6re? Da tenkte Haman ved sig selv: Hvem skulde kongen ha mere lyst til \u00e5 vise \u00e6re enn mig?\n6:7 Og han sa til kongen: Er det en mann kongen har lyst til \u00e5 \u00e6re,\n6:8 s\u00e5 la det bli hentet en kongelig kl\u00e6dning som kongen selv har b\u00e5ret, og en hest som kongen selv har ridd p\u00e5, og p\u00e5 hvis hode det er satt en kongelig krone,\n6:9 og la s\u00e5 kl\u00e6dningen og hesten bli overgitt til en av kongens fornemste fyrster, og han skal la den mann kongen har lyst til \u00e5 \u00e6re, f\u00e5 kl\u00e6dningen p\u00e5 og la ham ride p\u00e5 hesten gjennem byens gater og rope foran ham: S\u00e5ledes gj\u00f8res det med den mann som kongen har lyst til \u00e5 \u00e6re!\n6:10 Da sa kongen til Haman: Skynd dig, ta kl\u00e6dningen og hesten, som du har sagt, og gj\u00f8r s\u00e5ledes med j\u00f8den Mordekai, som sitter i kongens port! La intet bli fors\u00f8mt av alt det du har sagt!\n6:11 Haman tok kl\u00e6dningen og hesten og gav Mordekai kl\u00e6dningen p\u00e5 og lot ham ride gjennem byens gater og ropte foran ham: S\u00e5ledes gj\u00f8res det med den mann som kongen har lyst til \u00e5 \u00e6re!\n6:12 S\u00e5 vendte Mordekai tilbake til kongens port; men Haman skyndte sig hjem, sorgfull og med tildekket hode.\n6:13 Han fortalte sin hustru Seres og alle sine venner alt det som hadde hendt ham; da sa hans vismenn og hans hustru Seres til ham: Hvis Mordekai, som du har begynt \u00e5 st\u00e5 tilbake for, er av j\u00f8disk \u00e6tt, da form\u00e5r du intet mot ham, men vil komme til \u00e5 st\u00e5 aldeles tilbake for ham.\n6:14 Mens de ennu talte med ham, kom kongens hoffmenn for i all hast \u00e5 f\u00f8re Haman til det gjestebud Ester hadde stelt til.\n7:1 S\u00e5 kom da kongen og Haman til gjestebudet hos dronning Ester.\n7:2 Mens de satt og drakk vin, sa kongen ogs\u00e5 denne annen dag til Ester: Hvad er din b\u00f8nn, dronning Ester? Den skal tilst\u00e5es dig. Og hvad er ditt \u00f8nske? Var det enn halvdelen av riket, skal det opfylles.\n7:3 Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet n\u00e5de for dine \u00f8ine, konge, og tykkes det kongen godt, s\u00e5 la mitt liv bli mig gitt p\u00e5 min b\u00f8nn, og mitt folks liv efter mitt \u00f8nske!\n7:4 For vi er solgt, b\u00e5de jeg og mitt folk, til \u00e5 \u00f8delegges, drepes og utryddes; var det enda bare til \u00e5 v\u00e6re tr\u00e6ler og tr\u00e6lkvinner vi var solgt, da hadde jeg tidd, men nu er v\u00e5r fiende ikke i stand til \u00e5 oprette kongens tap.\n7:5 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han som har dristet sig til \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5?\n7:6 Ester svarte: En motstander og fiende, denne onde Haman der! Da blev Haman forferdet for kongens og dronningens \u00e5syn.\n7:7 Kongen reiste sig i harme, forlot gjestebudet og gikk ut i slottshaven; men Haman blev tilbake for \u00e5 be dronning Ester om sitt liv; for han skj\u00f8nte at kongen hadde fast besluttet hans ulykke.\n7:8 Da s\u00e5 kongen kom tilbake fra slottshaven til huset hvor gjestebudet var blitt holdt, l\u00e5 Haman b\u00f8id over den benk som Ester satt p\u00e5; da sa kongen: T\u00f8r han endog \u00f8ve vold mot dronningen her i mitt eget hus? Ikke f\u00f8r var dette ord g\u00e5tt ut av kongens munn, f\u00f8r de tildekket Hamans ansikt.\n7:9 Harbona, en av hoffmennene hos kongen, sa: Se, ved Hamans hus st\u00e5r det allerede en galge, femti alen h\u00f8i, som han selv har latt gj\u00f8re i stand for Mordekai, han hvis ord engang var til s\u00e5 stort gagn for kongen. Da sa kongen: Heng ham i den!\n7:10 S\u00e5 hengte de Haman i den galge han hadde gjort i stand for Mordekai, og kongens vrede la sig.\n8:1 Samme dag gav kong Ahasverus dronning Ester det hus som hadde tilh\u00f8rt Haman, j\u00f8denes fiende; og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvad han var for henne.\n8:2 Kongen trakk av sin signetring, som han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai, og Ester satte Mordekai over Hamans hus.\n8:3 Ester vendte sig atter til kongen, kastet sig ned for hans f\u00f8tter og gr\u00e5t og b\u00f8nnfalt ham om \u00e5 avvende agagitten Hamans ondskap og det r\u00e5d han hadde lagt op mot j\u00f8dene.\n8:4 Kongen rakte ut gullstaven mot Ester; da reiste Ester sig op og tr\u00e5dte frem for kongen.\n8:5 Og hun sa: Tykkes det kongen godt, og har jeg funnet n\u00e5de for hans \u00e5syn, og synes det kongen \u00e5 v\u00e6re rett, og er jeg ham til behag, s\u00e5 la det bli utferdiget skrivelser for \u00e5 tilbakekalle de brev som inneholdt agagitten Hamans, Hammedatas s\u00f8nns onde r\u00e5d, de som han skrev for \u00e5 f\u00e5 utryddet j\u00f8dene i alle kongens landskaper.\n8:6 Hvorledes skulde jeg kunne se p\u00e5 den ulykke som vilde ramme mitt folk, og hvorledes skulde jeg kunne se p\u00e5 min \u00e6tts undergang?\n8:7 Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til j\u00f8den Mordekai: Jeg har jo gitt Ester Hamans hus, og han selv er blitt hengt i galgen, fordi han vilde legge h\u00e5nd p\u00e5 j\u00f8dene.\n8:8 S\u00e5 skriv nu I brev om j\u00f8dene i kongens navn, s\u00e5ledes som I finner for godt, og forsegl dem med kongens signetring! For en skrivelse som er utferdiget i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.\n8:9 S\u00e5 blev da straks kongens skrivere kalt sammen p\u00e5 den tre og tyvende dag i den tredje m\u00e5ned - det er m\u00e5neden sivan - og det blev skrevet aldeles som Mordekai b\u00f8d, til j\u00f8dene og til stattholderne og landsh\u00f8vdingene og landskapenes fyrster fra India like til Etiopia, hundre og syv og tyve landskaper, til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk p\u00e5 dets tungem\u00e5l, ogs\u00e5 til j\u00f8dene i deres skrift og p\u00e5 deres tungem\u00e5l.\n8:10 Han skrev i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signetring. S\u00e5 sendte han brevene avsted med ilbud, som red p\u00e5 travere fra kongens egne staller,\n8:11 og i dem stod at kongen gav j\u00f8dene i hver by lov til \u00e5 sl\u00e5 sig sammen og verge sitt liv og i hvert folk og landskap \u00e5 \u00f8delegge, drepe og utrydde alle v\u00e6bnede skarer som angrep dem, endog sm\u00e5 barn og kvinner, og plyndre deres gods,\n8:12 alt p\u00e5 en og samme dag i alle kong Ahasverus' landskaper, p\u00e5 den trettende dag i den tolvte m\u00e5ned, det er m\u00e5neden adar.\n8:13 Forat befalingen skulde bli kjent i hvert landskap, blev en avskrift av skrivelsen kunngjort for alle folkene, s\u00e5 j\u00f8dene kunde holde sig rede til den dag og hevne sig p\u00e5 sine fiender.\n8:14 P\u00e5 kongens bud drog ilbudene, som red p\u00e5 de kongelige travere, avsted i st\u00f8rste hast s\u00e5 snart befalingen var utferdiget i borgen Susan.\n8:15 Mordekai gikk ut fra kongen i kongelig kl\u00e6dning av bl\u00e5tt purpur og hvitt linnet og med en stor gullkrone og en k\u00e5pe av hvitt bomullst\u00f8i og r\u00f8dt purpur; og byen Susan jublet h\u00f8it og gledet sig.\n8:16 Hos j\u00f8dene var det nu lys og glede og fryd og \u00e6re,\n8:17 og i hvert eneste landskap og i hver eneste by, overalt hvor kongens ord og befaling n\u00e5dde frem, blev det glede og fryd blandt j\u00f8dene med gjestebud og h\u00f8itid; og mange av folkene i landet blev j\u00f8der, for frykt for j\u00f8dene var falt p\u00e5 dem.\n9:1 P\u00e5 den trettende dag i den tolvte m\u00e5ned, det er m\u00e5neden adar, den dag da kongens ord og bud skulde settes i verk, og j\u00f8denes fiender hadde h\u00e5pet \u00e5 f\u00e5 dem i sin makt - nu hadde det vendt sig s\u00e5 at j\u00f8dene fikk sine fiender i sin makt -\n9:2 den dag slo j\u00f8dene sig sammen i sine byer i alle kong Ahasverus' landskaper for \u00e5 legge h\u00e5nd p\u00e5 dem som s\u00f8kte deres ulykke; og ingen kunde st\u00e5 sig mot dem, for frykt for dem var falt p\u00e5 alle folkene.\n9:3 Alle landskapenes fyrster og stattholderne og landsh\u00f8vdingene og kongens embedsmenn hjalp j\u00f8dene, for frykt for Mordekai var falt p\u00e5 dem;\n9:4 for Mordekai var nu en stor mann i kongens hus, og hans ry gikk viden om i alle landskapene, for han - Mordekai - blev st\u00f8rre og st\u00f8rre.\n9:5 S\u00e5 slo da j\u00f8dene alle sine fiender med sverd og d\u00f8d og undergang, og de gjorde som de vilde, mot dem som hatet dem.\n9:6 I borgen Susan drepte og \u00f8dela j\u00f8dene fem hundre mann.\n9:7 Ogs\u00e5 Parsandata og Dalfon og Aspata\n9:8 og Porata og Adalja og Aridata\n9:9 og Parmasta og Arisai og Aridai og Vaisata,\n9:10 de ti s\u00f8nner til Haman, Hammedatas s\u00f8nn, j\u00f8denes fiende, drepte de; men p\u00e5 byttet la de ikke h\u00e5nd.\n9:11 Samme dag fikk kongen vite tallet p\u00e5 dem som var drept i borgen Susan.\n9:12 Da sa kongen til dronning Ester: I borgen Susan har j\u00f8dene drept og utryddet fem hundre mann og Hamans ti s\u00f8nner; hvad har de da ikke gjort i kongens andre landskaper? Hvad er nu din b\u00f8nn? Den skal tilst\u00e5es dig. Og hvad \u00f8nsker du mere? Ditt \u00f8nske skal bli opfylt.\n9:13 Ester svarte: Tykkes det kongen godt, s\u00e5 la j\u00f8dene i Susan ogs\u00e5 imorgen f\u00e5 lov til \u00e5 gj\u00f8re likedan som idag, og la Hamans ti s\u00f8nner bli hengt i galgen!\n9:14 Kongen b\u00f8d at s\u00e5 skulde gj\u00f8res, og det blev utferdiget en befaling derom i Susan; Hamans ti s\u00f8nner blev hengt.\n9:15 J\u00f8dene i Susan slo sig sammen ogs\u00e5 p\u00e5 den fjortende dag i m\u00e5neden adar og drepte i Susan tre hundre mann; men p\u00e5 byttet la de ikke h\u00e5nd.\n9:16 De andre j\u00f8der i kongens landskaper slo sig ogs\u00e5 sammen og verget sitt liv og fikk ro for sine fiender; de drepte fem og sytti tusen av dem som hatet dem; men p\u00e5 byttet la de ikke h\u00e5nd.\n9:17 Dette hendte den trettende dag i m\u00e5neden adar; og p\u00e5 den fjortende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.\n9:18 Men j\u00f8dene i Susan slo sig sammen b\u00e5de p\u00e5 den trettende dag og p\u00e5 den fjortende dag i m\u00e5neden, og p\u00e5 den femtende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag.\n9:19 Derfor h\u00f8itideligholder j\u00f8dene p\u00e5 landet - de som bor i landsbyene - den fjortende dag i m\u00e5neden adar som en gledesdag med gjestebud og h\u00f8itid, og p\u00e5 den sender de hverandre gaver av den mat de har laget til.\n9:20 Mordekai skrev op disse hendelser og sendte brev til alle j\u00f8dene i alle kong Ahasverus' landskaper, n\u00e6r og fjern,\n9:21 og fastsatte det som en lov for dem at de \u00e5r efter \u00e5r skulde h\u00f8itideligholde den fjortende dag og den femtende dag i m\u00e5neden adar,\n9:22 fordi det var p\u00e5 de dager j\u00f8dene hadde fatt ro for sine fiender, og fordi det var i den m\u00e5ned deres bedr\u00f8velse hadde vendt sig til glede og deres sorg til h\u00f8itid; derfor skulde de gj\u00f8re disse dager til gjestebuds- og gledesdager og sende mat til hverandre og gaver til de fattige.\n9:23 J\u00f8dene vedtok som fast skikk hvad de hadde begynt \u00e5 gj\u00f8re, og hvad Mordekai hadde skrevet til dem om;\n9:24 for agagitten Haman, Hammedatas s\u00f8nn, alle j\u00f8ders fiende, hadde lagt r\u00e5d op mot j\u00f8dene for \u00e5 utrydde dem og kastet pur, det er lodd, for \u00e5 \u00f8delegge og utrydde dem,\n9:25 men da det kom kongen for \u00f8re, hadde han ved et brev p\u00e5budt at det onde r\u00e5d han hadde lagt op mot j\u00f8dene, skulde vende tilbake p\u00e5 hans eget hode, s\u00e5 han selv og hans s\u00f8nner blev hengt i galgen.\n9:26 Derfor kalte de disse dager purim efter ordet pur. Og p\u00e5 grunn av alt det som stod i dette brev, og det som de selv hadde sett, og som hadde hendt dem,\n9:27 fastsatte j\u00f8dene og vedtok som ubrytelig skikk for sig og sine efterkommere og for alle som gikk over til deres tro, at de \u00e5r efter \u00e5r skulde h\u00f8itideligholde disse to dager efter forskriften om dem og p\u00e5 den for dem fastsatte tid,\n9:28 og at disse dager skulde ihukommes og h\u00f8itideligholdes gjennem alle tider, i hver \u00e6tt, i hvert landskap og i hver by, og at disse purim-dager ikke skulde falle bort blandt j\u00f8dene, og minnet om dem aldri oph\u00f8re blandt deres efterkommere.\n9:29 Dronning Ester, Abiha'ils datter, og j\u00f8den Mordekai skrev atter et brev med myndige ord for \u00e5 sl\u00e5 fast som lov det som stod i dette nye brev om purim.\n9:30 Og han sendte skrivelser til alle j\u00f8dene i de hundre og syv og tyve landskaper i Ahasverus' rike med vennlige og alvorlige ord,\n9:31 for \u00e5 sl\u00e5 fast som lov at de skulde holde disse purim-dager p\u00e5 de for dem fastsatte tider, s\u00e5ledes som j\u00f8den Mordekai og dronning Ester hadde foreskrevet om dem, og s\u00e5ledes som de hadde vedtatt det for sig selv og sine efterkommere om fastene og klageropene p\u00e5 dem.\n9:32 S\u00e5ledes blev disse forskrifter om purim-festen fastsatt som lov ved Esters bud, og det blev opskrevet i en bok.\n10:1 Kong Ahasverus la skatt p\u00e5 fastlandet og p\u00e5 \u00f8ene i havet.\n10:2 Men alt det han gjorde i sin makt og velde, og en n\u00f8iaktig fremstilling av den h\u00f8ie rang som kongen oph\u00f8iet Mordekai til, det er opskrevet i de mediske og persiske kongers kr\u00f8nike.\n10:3 For j\u00f8den Mordekai var den n\u00e6ste efter kong Ahasverus, og han var h\u00f8it \u00e6ret blandt j\u00f8dene og avholdt av sine mange br\u00f8dre; han s\u00f8kte sitt folks vel og talte til beste for hele sin \u00e6tt.","title":"Norwegian Bible: Esther","type":"page"}