{"collection":"Bible & Christianity","html_url":"https://unchartedknowledge.5gfusion.net/browse/bib/wb/nor/joe.htm","path":"bib/wb/nor/joe.htm","source_url":"https://sacred-texts.com/bib/wb/nor/joe.htm","text":"1:1 Herrens ord som kom til Joel, Petuels s\u00f8nn:\n1:2 H\u00f8r dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er s\u00e5dant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager?\n1:3 I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.\n1:4 Hvad gnageren* har levnet, har vrimleren* ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren* ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren* ett. /\n1:5 V\u00e5kn op, I drukne, og gr\u00e5t, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn.\n1:6 For et folk har draget op over mitt land sterkt og tall\u00f8st; dets tenner er som en l\u00f8ves tenner, og det har jeksler som en l\u00f8vinne.\n1:7 Det har rent \u00f8delagt mine vintr\u00e6r og knekket mine fikentr\u00e6r; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.\n1:8 Klag som en jomfru som b\u00e6rer s\u00f8rgedrakt for sin ungdoms brudgom!\n1:9 Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, s\u00f8rger.\n1:10 Marken er \u00f8delagt, jorden s\u00f8rger; for kornet er \u00f8delagt, mosten er t\u00f8rket bort, oljen er svunnet inn.\n1:11 Akerdyrkerne er skuffet, ving\u00e5rdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens gr\u00f8de, er g\u00e5tt tapt.\n1:12 Vintreet er t\u00f8rket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens tr\u00e6r er t\u00f8rket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn.\n1:13 Kl\u00e6 eder i s\u00f8rgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gj\u00f8r tjeneste ved alteret! G\u00e5 inn og sitt hele natten i s\u00f8rgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus m\u00e5 savne matoffer og drikkoffer.\n1:14 Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!\n1:15 Ve oss, for en dag! For Herrens dag er n\u00e6r og kommer som en \u00f8deleggelse fra den Allmektige.\n1:16 Er ikke maten blitt borte for v\u00e5re \u00f8ine, glede og fryd fra v\u00e5r Guds hus?\n1:17 S\u00e6dekornene er t\u00f8rket inn under mulden som dekker dem; forr\u00e5dshusene er \u00f8delagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet.\n1:18 Hvor buskapen st\u00f8nner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; ogs\u00e5 f\u00e5rehjordene m\u00e5 lide.\n1:19 Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fort\u00e6rt \u00f8rkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens tr\u00e6r.\n1:20 Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er utt\u00f8rket, og ild har fort\u00e6rt \u00f8rkenens beitemarker.\n2:1 St\u00f8t i basun p\u00e5 Sion og bl\u00e5s alarm p\u00e5 mitt hellige berg, alle som bor i landet, beve! For Herrens dag kommer - den er n\u00e6r,\n2:2 en dag med m\u00f8rke og mulm, en dag med skyer og skodde, utbredt over fjellene som morgenr\u00f8de - et stort og sterkt folk, som det ikke har v\u00e6rt make til fra fordums tid og heller ikke siden kommer make til gjennem \u00e5rene, fra slekt til slekt.\n2:3 Foran det fort\u00e6rer ild, og efter det brenner lue; som Edens have er landet foran det, og efter det er det en \u00f8de \u00f8rken, og det er intet som slipper unda det.\n2:4 Som hester er det \u00e5 se til, og som ryttere l\u00f8per de avsted.\n2:5 Det lyder som larm av vogner n\u00e5r de hopper over fjelltoppene, det lyder som n\u00e5r ildsluen fort\u00e6rer halm, de er som et sterkt folk, rustet til krig.\n2:6 Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende r\u00f8de*. /\n2:7 Som helter l\u00f8per de avsted, som krigsmenn stiger de op p\u00e5 murene; de drar frem hver sin vei og b\u00f8ier ikke av fra sine stier.\n2:8 De trenger ikke hverandre til side; de g\u00e5r frem hver p\u00e5 sin egen vei; mellem kastespyd styrter de frem og stanser ikke i sitt l\u00f8p.\n2:9 I byen vanker de om, p\u00e5 muren l\u00f8per de, i husene stiger de op, gjennem vinduene g\u00e5r de inn som tyver.\n2:10 Foran dem skjelver jorden og ryster himmelen; sol og m\u00e5ne sortner, og stjernene holder op \u00e5 lyse.\n2:11 Og Herren lar sin r\u00f8st h\u00f8re foran sin fylking, for hans h\u00e6r er s\u00e5re stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord; for stor er Herrens dag og s\u00e5re forferdelig - hvem kan utholde den?\n2:12 Men endog nu, sier Herren, vend om til mig med hele eders hjerte og med faste og gr\u00e5t og klage,\n2:13 og s\u00f8nderriv eders hjerte og ikke eders kl\u00e6r, og vend om til Herren eders Gud! For han er n\u00e5dig og barmhjertig, langmodig og rik p\u00e5 miskunnhet, og han angrer det onde.\n2:14 Hvem vet? Han torde vende om og angre og la en velsignelse bli igjen efter sig, til matoffer og drikkoffer for Herren eders Gud.\n2:15 St\u00f8t i basun p\u00e5 Sion, tillys en hellig faste, utrop en festforsamling!\n2:16 Samle folket, tillys en hellig sammenkomst, kall de gamle sammen, samle de sm\u00e5 barn, endog dem som dier morsbryst! La brudgommen g\u00e5 ut av sitt rum og bruden av sitt kammer!\n2:17 Mellem forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, st\u00e5 gr\u00e5tende og si: Spar, Herre, ditt folk, og overgi ikke din arv til van\u00e6re, s\u00e5 hedninger f\u00e5r r\u00e5de over den! Hvorfor skal de si blandt folkene: Hvor er deres Gud?\n2:18 Da blir Herren nidkj\u00e6r for sitt land, og han sparer sitt folk.\n2:19 Og Herren svarer og sier til sitt folk: Se, jeg sender eder korn og most og olje, s\u00e5 I blir mette; og jeg vil ikke mere overgi eder til van\u00e6re blandt hedningene.\n2:20 Og fienden fra Norden vil jeg drive langt bort fra eder og jage ham avsted til et t\u00f8rt og \u00f8de land, hans fortropp til havet i \u00f8st og hans baktropp til havet i vest; og det skal stige op en stank fra ham, en motbydelig lukt; for altfor store ting har han tatt sig fore.\n2:21 Frykt ikke, du land! Fryd dig og v\u00e6r glad! For store ting har Herren gjort.\n2:22 Frykt ikke, I markens dyr! For \u00f8rkenens beitemarker gr\u00f8nnes, tr\u00e6rne b\u00e6rer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft.\n2:23 Og I, Sions barn, fryd og gled eder i Herren eders Gud! For han gir eder l\u00e6reren til rettferdighet; og s\u00e5 sender han regn ned til eder, h\u00f8stregn og v\u00e5rregn, f\u00f8rst*. /\n2:24 Treskeplassene blir fulle av korn, og persekarene flyter over av most og olje.\n2:25 Og jeg godtgj\u00f8r eder de \u00e5r da vrimleren \u00e5t op alt, og slikkeren og skaveren og gnageren, min store h\u00e6r, som jeg sendte mot eder.\n2:26 Og I skal ete og bli mette og prise Herrens, eders Guds navn, han som har stelt s\u00e5 underfullt med eder, og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.\n2:27 Og I skal kjenne at jeg bor midt i Israel, og at jeg er Herren eders Gud, og ingen annen; og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.\n3:1 Og derefter skal det skje at jeg vil utgyde min \u00c5nd over alt kj\u00f8d, og eders s\u00f8nner og eders d\u00f8tre skal tale profetiske ord; eders oldinger skal ha dr\u00f8mmer, eders unge menn skal se syner;\n3:2 ja, endog over tr\u00e6lene og over tr\u00e6lkvinnene vil jeg i de dager utgyde min \u00c5nd.\n3:3 Og jeg vil gj\u00f8re underfulle tegn p\u00e5 himmelen og p\u00e5 jorden: blod og ild og r\u00f8kst\u00f8tter.\n3:4 Solen skal omskiftes til m\u00f8rke, og m\u00e5nen til blod, f\u00f8r Herrens dag kommer, den store og forferdelige.\n3:5 Og det skal skje: Hver den som p\u00e5kaller Herrens navn, skal bli frelst; for p\u00e5 Sions berg og i Jerusalem skal det v\u00e6re en flokk av undkomne, s\u00e5ledes som Herren har sagt, og blandt de undslopne skal de v\u00e6re som Herren kaller.\n3:6 For se, i de dager og p\u00e5 den tid, n\u00e5r jeg gj\u00f8r ende p\u00e5 Judas og Jerusalems fangenskap,\n3:7 da vil jeg samle alle hedningefolk og f\u00f8re dem ned i Josafats* dal, og jeg vil der g\u00e5 i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land; /\n3:8 om mitt folk kastet de lodd, de gav en gutt for en skj\u00f8ge, de solgte en pike for vin, og den drakk de op.\n3:9 Og I, Tyrus og Sidon og alle Filisterlands bygder! Hvad vil mig? Er det noget I vil gjengjelde mig, eller vil I gj\u00f8re mig noget? Snart, i en hast, skal jeg la eders gjerning falle tilbake p\u00e5 eders eget hode,\n3:10 I som tok mitt s\u00f8lv og gull og f\u00f8rte mine dyreste skatter bort til eders templer,\n3:11 og Judas barn og Jerusalems barn solgte I til Javans barn for \u00e5 f\u00e5 dem langt bort fra sitt land.\n3:12 Se, jeg kaller dem fra det sted som I har solgt dem til, og lar eders gjerning falle tilbake p\u00e5 eders eget hode.\n3:13 Og jeg vil selge eders s\u00f8nner og d\u00f8tre til Judas barn, og de skal selge dem til sabeerne, et folk som bor langt borte; for Herren har talt.\n3:14 Rop dette ut blandt hedningefolkene, rust eder til en hellig krig, kall p\u00e5 heltene, la alle krigsmenn stige frem og dra ut!\n3:15 Smi eders hakker om til sverd og eders ving\u00e5rdskniver til spyd! Den veke si: Jeg er en helt!\n3:16 Skynd eder og kom, alle I hedningefolk fra alle kanter, og samle eder sammen! Dit la du, Herre, dine helter* stige ned! /\n3:17 Hedningefolkene skal v\u00e5kne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og d\u00f8mme alle hedningefolk fra alle kanter.\n3:18 Send sigden ut, for h\u00f8sten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor!\n3:19 Skare p\u00e5 skare samler sig i avgj\u00f8relsens dal. For n\u00e6r er Herrens dag i avgj\u00f8relsens dal.\n3:20 Sol og m\u00e5ne sortner, og stjernene holder op \u00e5 lyse.\n3:21 Og Herren skal br\u00f8le* fra Sion og la sin r\u00f8st h\u00f8re fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn. /\n3:22 Og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, som bor p\u00e5 Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal v\u00e6re et hellig sted, og fremmede skal ikke mere trenge inn der.\n3:23 Og det skal skje p\u00e5 den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda str\u00f8mme med vann; og det skal utg\u00e5 en kilde fra Herrens hus og vanne Sittims dal.\n3:24 Egypten skal bli til en \u00f8demark og Edom til en \u00f8de \u00f8rken for deres vold mot Judas barn, fordi de har ut\u00f8st uskyldig blod i sitt land.\n3:25 Men Juda skal bli til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt.\n3:26 Og jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke f\u00f8r har hevnet. Og Herren bor p\u00e5 Sion.","title":"Norwegian Bible: Joel","type":"page"}