{"collection":"Bible & Christianity","html_url":"https://unchartedknowledge.5gfusion.net/browse/bib/wb/nor/jos.htm","path":"bib/wb/nor/jos.htm","source_url":"https://sacred-texts.com/bib/wb/nor/jos.htm","text":"1:1 Efter Moses', Herrens tjeners d\u00f8d sa Herren til Josva, Nuns s\u00f8nn, Moses' tjener:\n1:2 Moses, min tjener, er d\u00f8d; s\u00e5 gj\u00f8r dig nu rede og dra over Jordan her med hele dette folk til det land som jeg vil gi Israels barn!\n1:3 Hvert sted I setter eders fot p\u00e5, gir jeg eder, som jeg sa til Moses:\n1:4 Fra \u00f8rkenen og Libanon der nord like til den store elv, elven Frat - over hele hetittenes land og helt til det store hav i vest skal eders land n\u00e5.\n1:5 Ingen skal kunne st\u00e5 sig mot dig alle ditt livs dager; likesom jeg var med Moses, vil jeg v\u00e6re med dig; jeg vil ikke slippe dig og ikke forlate dig.\n1:6 V\u00e6r frimodig og sterk! For du skal skifte ut til arv blandt dette folk det land som jeg tilsvor deres fedre \u00e5 ville gi dem.\n1:7 V\u00e6r du bare riktig frimodig og sterk, s\u00e5 du akter vel p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re efter hele den lov som Moses, min tjener, l\u00e6rte dig! Vik ikke av fra den, hverken til h\u00f8ire eller til venstre, s\u00e5 du kan g\u00e5 viselig frem i alt det du tar dig fore!\n1:8 Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunde p\u00e5 den dag og natt, s\u00e5 du akter vel p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re efter alt det som st\u00e5r skrevet i den; da skal du ha lykke p\u00e5 dine veier, og da skal du g\u00e5 viselig frem.\n1:9 Har jeg ikke befalt dig: V\u00e6r frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke? For Herren din Gud er med dig i alt det du tar dig fore.\n1:10 Da b\u00f8d Josva folkets tilsynsmenn og sa:\n1:11 G\u00e5 midt igjennem leiren og byd folket og si: Lag i stand reisekost for eder! For om tre dager skal I g\u00e5 over Jordan her, s\u00e5 I kan komme og innta det land som Herren eders Gud gir eder til eie.\n1:12 Og til rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme sa Josva:\n1:13 Kom i hu det som Moses, Herrens tjener, b\u00f8d eder da han sa: Herren eders Gud lar eder nu komme til ro og gir eder dette land.\n1:14 Eders hustruer, eders barn og eders fe skal bli i det land Moses har gitt eder \u00f8stenfor Jordan; men selv skal I, s\u00e5 mange av eder som er djerve stridsmenn, dra fullt rustet frem foran eders br\u00f8dre og hjelpe dem,\n1:15 inntil Herren lar eders br\u00f8dre komme til ro likesom eder, og ogs\u00e5 de har tatt det land i eie som Herren eders Gud gir dem; da skal I vende tilbake og bosette eder i eders eget land, det som Moses, Herrens tjener, gav eder p\u00e5 \u00f8stsiden av Jordan.\n1:16 Da svarte de Josva og sa: Alt det du har befalt oss, vil vi gj\u00f8re, og hvor du sender oss, vil vi g\u00e5.\n1:17 Aldeles som vi l\u00f8d Moses, vil vi lyde dig, bare Herren din Gud m\u00e5 v\u00e6re med dig, likesom han var med Moses.\n1:18 Enhver som er gjenstridig mot din befaling og ikke lyder dine ord i alt det du byder ham, han skal d\u00f8. V\u00e6r bare frimodig og sterk!\n2:1 Josva, Nuns s\u00f8nn, sendte hemmelig to speidere fra Sittim og sa: G\u00e5 avsted og se eder om i landet og s\u00e6rlig i Jeriko! De gikk avsted og kom inn i huset til en skj\u00f8ge som hette Rahab, og de l\u00e5 der om natten.\n2:2 Da blev det meldt til kongen i Jeriko: Nogen menn av Israels barn er kommet hit i natt for \u00e5 utspeide landet.\n2:3 S\u00e5 sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og lot si: Kom hit med de menn som kom til dig og tok inn i ditt hus! De er kommet for \u00e5 utspeide hele landet.\n2:4 Men kvinnen tok og skjulte de to menn, og s\u00e5 sa hun: Det er s\u00e5 at disse menn kom til mig, men jeg visste ikke hvor de var fra;\n2:5 og i m\u00f8rkningen da porten skulde lukkes, gikk mennene ut; jeg vet ikke hvor de tok veien. Skynd eder og sett efter dem, s\u00e5 n\u00e5r I dem nok igjen.\n2:6 Men hun hadde latt dem stige op p\u00e5 taket og skjult dem under linstenglene som hun hadde liggende utbredt der p\u00e5 taket.\n2:7 S\u00e5 satte mennene efter dem p\u00e5 veien til Jordan, til vadestedene; og porten blev lukket, s\u00e5 snart de som satte efter dem, var g\u00e5tt ut.\n2:8 F\u00f8r speiderne hadde lagt sig, gikk hun op til dem p\u00e5 taket,\n2:9 og hun sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt eder landet, og at redsel for eder er falt p\u00e5 oss, og at alle landets innbyggere forg\u00e5r av angst for eder.\n2:10 For vi har h\u00f8rt at Herren t\u00f8rket ut vannet i det R\u00f8de Hav foran eder da I drog ut av Egypten, og vi har h\u00f8rt hvad I gjorde med begge amoritter-kongene p\u00e5 hin side Jordan, Sihon og Og, som I slo med bann.\n2:11 Da vi h\u00f8rte det, blev v\u00e5rt hjerte fullt av angst, og nu er det ikke mere nogen som har mot til \u00e5 m\u00f8te eder; for Herren eders Gud han er Gud b\u00e5de i himmelen der oppe og p\u00e5 jorden her nede.\n2:12 S\u00e5 sverg mig nu til ved Herren, siden jeg har vist barmhjertighet mot eder, at ogs\u00e5 I vil vise barmhjertighet mot min fars hus, og gi mig s\u00e5ledes et tegn p\u00e5 eders \u00e6rlighet,\n2:13 og la min far og min mor og mine br\u00f8dre og mine s\u00f8stre og alle som h\u00f8rer dem til, leve, og frels v\u00e5rt liv fra d\u00f8den!\n2:14 Da sa mennene til henne: Med v\u00e5rt eget liv skal vi svare for eders liv! S\u00e5 sant I ikke lar nogen f\u00e5 vite noget om v\u00e5rt \u00e6rend, skal vi, n\u00e5r Herren gir oss landet, vise barmhjertighet og trofasthet mot dig.\n2:15 S\u00e5 firte hun dem ned gjennem vinduet med et rep; for hennes hus l\u00e5 ved byens mur, s\u00e5 hun bodde like ved muren.\n2:16 Og hun sa til dem: G\u00e5 op i fjellene, s\u00e5 at de som forf\u00f8lger eder, ikke treffer p\u00e5 eder, og hold eder skjult der i tre dager, til forf\u00f8lgerne kommer tilbake; siden kan I g\u00e5 hvor I vil.\n2:17 Mennene svarte: Vi holder oss for \u00e5 v\u00e6re l\u00f8st fra denne ed som du tok av oss,\n2:18 hvis du ikke, n\u00e5r vi kommer inn i landet, binder denne snor av skarlagenfarvet tr\u00e5d i det vindu som du har firet oss ned igjennem, og s\u00e5 samler din far og din mor og dine br\u00f8dre og hele din slekt i huset hos dig.\n2:19 Enhver som g\u00e5r ut av din husd\u00f8r, hans blod komme over hans eget hode, og vi er skyldfri; men enhver som er hos dig i huset, hans blod komme over v\u00e5rt hode, dersom der blir lagt h\u00e5nd p\u00e5 ham.\n2:20 Og dersom du lar nogen f\u00e5 vite noget om v\u00e5rt \u00e6rend, s\u00e5 er vi l\u00f8st fra den ed du tok av oss.\n2:21 Hun sa: La det v\u00e6re som I sier! S\u00e5 lot hun dem g\u00e5, og de drog avsted; siden bandt hun den skarlagenfarvede snor i vinduet.\n2:22 De gikk til de kom op i fjellene; der blev de i tre dager, inntil de som forfulgte dem, var vendt tilbake; og forf\u00f8lgerne lette p\u00e5 hele veien, men fant dem ikke.\n2:23 S\u00e5 vendte de to menn om og gikk ned fra fjellene og satte over elven og kom til Josva, Nuns s\u00f8nn, og fortalte ham alt det som hadde hendt dem.\n2:24 Og de sa til Josva: Herren har gitt hele landet i v\u00e5r h\u00e5nd; alle landets innbyggere holder endog p\u00e5 \u00e5 forg\u00e5 av angst for oss.\n3:1 Morgenen efter stod Josva tidlig op og tok ut fra Sittim med alle Israels barn og kom til Jordan; der blev de en tid f\u00f8r de gikk over.\n3:2 Og da tre dager var til ende, gikk tilsynsmennene gjennem leiren,\n3:3 og de b\u00f8d folket og sa: N\u00e5r I ser Herrens, eders Guds pakts-ark og de levittiske prester i ferd med \u00e5 b\u00e6re den, s\u00e5 skal I bryte op fra eders sted og f\u00f8lge efter den\n3:4 - dog skal det v\u00e6re en avstand mellem eder og den, omkring to tusen alen; I m\u00e5 ikke komme den for n\u00e6r - s\u00e5 I kan vite hvad vei I skal g\u00e5; for I har ikke draget den vei f\u00f8r.\n3:5 Da sa Josva til folket: Hellige eder! For imorgen vil Herren gj\u00f8re underfulle ting iblandt eder.\n3:6 Og til prestene sa Josva: Ta paktens ark og g\u00e5 frem foran folket! Og de tok paktens ark og gikk frem foran folket.\n3:7 Og Herren sa til Josva: P\u00e5 denne dag vil jeg begynne \u00e5 gj\u00f8re dig stor for hele Israels \u00f8ine, forat de skal vite at likesom jeg var med Moses, vil jeg og v\u00e6re med dig.\n3:8 Og du skal byde prestene som b\u00e6rer paktens ark, og si: N\u00e5r I kommer til randen av Jordans vann, s\u00e5 skal I bli st\u00e5ende der ved Jordan.\n3:9 Og Josva sa til Israels barn: Kom hit og h\u00f8r Herrens, eders Guds ord!\n3:10 Og Josva sa: P\u00e5 dette skal I kjenne at den levende Gud er midt iblandt eder og visselig skal drive bort for eder kana'anittene og hetittene og hevittene og ferisittene og girgasittene og amorittene og jebusittene.\n3:11 Se, han som er all jordens Herre, hans pakts-ark g\u00e5r foran eder ut i Jordan.\n3:12 S\u00e5 velg nu ut tolv menn av Israels stammer, \u00e9n mann for hver stamme!\n3:13 Og s\u00e5 snart prestene som b\u00e6rer Herrens, all jordens Herres ark, st\u00e5r stille med sine f\u00f8tter i Jordans vann, da skal Jordans vann - det vann som kommer ovenfra - demmes op, s\u00e5 det st\u00e5r som en vegg.\n3:14 Da nu folket br\u00f8t op fra sine telt for \u00e5 g\u00e5 over Jordan, og prestene bar paktens ark foran folket,\n3:15 og de som bar arken, kom til Jordan, og de prester som bar arken, r\u00f8rte med sine f\u00f8tter ved den ytterste rand av vannet - men Jordan gikk over alle sine bredder hele h\u00f8sttiden igjennem -\n3:16 da stanset det vann som kom ovenfra, og stod som en vegg langt borte, ved byen Adam, som ligger tett ved Sartan, og det vann som rant ned til \u00f8demarkens hav - Salthavet - l\u00f8p helt bort, og folket gikk over midt imot Jeriko.\n3:17 Men prestene som bar Herrens pakts-ark, stod p\u00e5 t\u00f8rr grunn midt i Jordan uten \u00e5 r\u00f8re sig; og hele Israel gikk t\u00f8rrskodd over, inntil hele folket var kommet vel over Jordan.\n4:1 Da nu hele folket var kommet vel over Jordan, sa Herren til Josva:\n4:2 Velg ut tolv menn av folket, \u00e9n mann av hver stamme,\n4:3 og byd dem og si: Ta op her fra Jordans bunn tolv stener, fra det sted hvor prestenes f\u00f8tter st\u00e5r, og hold dem ferdige, og b\u00e6r dem med eder over og legg dem ned p\u00e5 det sted hvor I blir denne natt over!\n4:4 Da lot Josva de tolv menn kalle som han hadde valgt blandt Israels barn, \u00e9n mann for hver stamme.\n4:5 Og Josva sa til dem: G\u00e5 foran Herrens, eders Guds ark ut i Jordan og ta hver sin sten op p\u00e5 skulderen, efter tallet p\u00e5 Israels barns stammer!\n4:6 Disse stener skal v\u00e6re et tegn blandt eder. N\u00e5r eders barn i fremtiden sp\u00f8r: Hvad er dette for stener?\n4:7 da skal I si til dem: Jordans vann delte sig foran Herrens pakts-ark; da den drog ut i Jordan, delte Jordans vann sig, og disse stener skal v\u00e6re til et minne om dette for Israels barn til evig tid.\n4:8 Israels barn gjorde som Josva b\u00f8d, og tok tolv stener op av Jordan, s\u00e5ledes som Herren hadde sagt til Josva, efter tallet p\u00e5 Israels barns stammer, og de bar dem med sig over til det sted hvor de blev natten over, og la dem ned der.\n4:9 Og ute i Jordan, p\u00e5 det sted hvor de prester som bar paktens ark, stod med sine f\u00f8tter, reiste Josva tolv stener op, og de st\u00e5r der den dag idag.\n4:10 Prestene som bar paktens ark, blev st\u00e5ende ute i Jordan, til det var skjedd alt det som Herren hadde befalt Josva \u00e5 si til folket, efter alt det som Moses hadde befalt Josva. Og folket skyndte sig og gikk over.\n4:11 Og da hele folket var kommet vel over, drog Herrens ark og prestene frem foran folket.\n4:12 Og Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme drog fullt rustet frem foran Israels barn, s\u00e5ledes som Moses hadde sagt til dem.\n4:13 Det var omkring firti tusen menn som v\u00e6bnet til strid drog frem for Herrens \u00e5syn til kamp p\u00e5 Jerikos \u00f8demarker.\n4:14 Den dag gjorde Herren Josva stor for hele Israels \u00f8ine, og de fryktet ham, likesom de hadde fryktet Moses, alle hans livs dager.\n4:15 Og Herren sa til Josva:\n4:16 Byd prestene som b\u00e6rer vidnesbyrdets ark, at de skal stige op av Jordan!\n4:17 Og Josva b\u00f8d prestene og sa: Stig op av Jordan!\n4:18 Da nu prestene som bar Herrens pakts-ark, steg op av Jordan og hadde satt sine f\u00f8tter p\u00e5 det t\u00f8rre land, da vendte Jordans vann tilbake til sitt leie og gikk som f\u00f8r over alle sine bredder.\n4:19 Det var den tiende dag i den f\u00f8rste m\u00e5ned at folket steg op av Jordan, og de leiret sig ved Gilgal, lengst mot \u00f8st i landet omkring Jeriko.\n4:20 Og der i Gilgal reiste Josva op de tolv stener som de hadde tatt op av Jordan.\n4:21 Og han sa til Israels barn: N\u00e5r eders barn i fremtiden sp\u00f8r sine fedre: Hvad er dette for stener?\n4:22 da skal I fortelle eders barn det og si: Israel gikk t\u00f8rrskodd over Jordan her,\n4:23 fordi Herren eders Gud lot Jordans vann t\u00f8rke bort foran eder til I kom over, likesom Herren eders Gud gjorde med det R\u00f8de Hav, som han lot t\u00f8rke bort foran oss til vi kom over,\n4:24 forat alle folk p\u00e5 jorden skal kjenne at Herrens h\u00e5nd er sterk, og forat I alle dager skal frykte Herren eders Gud.\n5:1 Da nu alle amoritter-kongene som bodde p\u00e5 vestsiden av Jordan, og alle kana'anitter-kongene som bodde ved havet, h\u00f8rte at Herren hadde latt Jordans vann t\u00f8rke bort foran Israels barn inntil vi var kommet over, da blev deres hjerte fullt av angst, og de hadde ikke lenger mot til \u00e5 m\u00f8te Israels barn.\n5:2 P\u00e5 denne tid sa Herren til Josva: Gj\u00f8r dig stenkniver og omskj\u00e6r atter Israels barn, for annen gang!\n5:3 Da gjorde Josva sig stenkniver og omskar Israels barn ved Ha'aralot-haugen*. /\n5:4 Grunnen til at Josva omskar dem, var denne: Alt det folk som drog ut av Egypten - alle mennene, alle krigsfolkene - var d\u00f8d i \u00f8rkenen p\u00e5 veien fra Egypten.\n5:5 Alt det folk som drog ut, var omsk\u00e5ret; men alt det folk som var f\u00f8dt i \u00f8rkenen p\u00e5 veien fra Egypten, var ikke blitt omsk\u00e5ret.\n5:6 For i firti \u00e5r vandret Israels barn i \u00f8rkenen, inntil alt folket - krigsfolkene som drog ut av Egypten - var utd\u00f8d; de h\u00f8rte ikke p\u00e5 Herrens r\u00f8st, derfor svor Herren at han ikke vilde la dem se det land Herren hadde tilsvoret deres fedre \u00e5 ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.\n5:7 Men deres barn, som han hadde latt vokse op i deres sted, dem omskar Josva; for de hadde forhud, da de ikke var blitt omsk\u00e5ret p\u00e5 veien.\n5:8 Da hele folket s\u00e5ledes var blitt omsk\u00e5ret, holdt de sig i ro der hvor de var i leiren, til de blev friske igjen.\n5:9 Og Herren sa til Josva: Idag har jeg veltet av eder skammen fra Egypten. Siden har dette sted v\u00e6rt kalt Gilgal* like til denne dag. /\n5:10 Mens Israels barn l\u00e5 i leir ved Gilgal, holdt de p\u00e5ske den fjortende dag i m\u00e5neden om aftenen p\u00e5 Jerikos \u00f8demarker.\n5:11 Og dagen efter p\u00e5sken \u00e5t de av landets gr\u00f8de; usyret br\u00f8d og ristet korn \u00e5t de den dag.\n5:12 Og mannaen h\u00f8rte op dagen efter*, for nu \u00e5t de av landets gr\u00f8de; Israels barn fikk ikke mere manna, men de \u00e5t det \u00e5r av det som var avlet i Kana'ans land. /\n5:13 Mens Josva var ved Jeriko, hendte det at han l\u00f8ftet op sine \u00f8ine og fikk se en mann som stod foran ham med et draget sverd i sin h\u00e5nd; og Josva gikk bort til ham og sa: H\u00f8rer du til oss eller til v\u00e5re fiender?\n5:14 Han svarte: Nei, jeg er h\u00f8vdingen over Herrens h\u00e6r; nu er jeg kommet. Da falt Josva p\u00e5 sitt ansikt til jorden og tilbad og sa til ham: Hvad har min herre \u00e5 si til sin tjener?\n5:15 Og h\u00f8vdingen over Herrens h\u00e6r sa til Josva: Dra skoen av din fot! For det sted du st\u00e5r p\u00e5, er hellig. Og Josva gjorde s\u00e5.\n6:1 Jeriko holdt sine porter stengt og var fast tillukket for Israels barns skyld; ingen gikk ut, og ingen kom inn.\n6:2 Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko med kongen og de djerve stridsmenn i din h\u00e5nd.\n6:3 La nu alle krigsmennene g\u00e5 omkring byen, rundt om den \u00e9n gang! S\u00e5ledes skal du gj\u00f8re i seks dager;\n6:4 og syv prester skal b\u00e6re syv larmbasuner foran arken; men den syvende dag skal I g\u00e5 syv ganger omkring byen, og prestene skal st\u00f8te i basunene.\n6:5 Og n\u00e5r de bl\u00e5ser i larmhornet med lange toner, og I h\u00f8rer basunklangen, skal hele folket sette i et stort skrik; da skal byens mur falle ned der hvor den st\u00e5r, s\u00e5 folket kan stige inn over den, enhver rett frem for sig.\n6:6 Da kalte Josva, Nuns s\u00f8nn, prestene til sig og sa til dem: I skal b\u00e6re paktens ark, og syv prester skal b\u00e6re syv larmbasuner foran Herrens ark.\n6:7 Og til folket sa han: Dra frem og g\u00e5 omkring byen, og de v\u00e6bnede menn skal dra frem foran Herrens ark.\n6:8 Da Josva hadde sagt dette til folket, gikk de frem de syv prester som bar de syv larmbasuner for Herrens \u00e5syn; de st\u00f8tte i basunene, og Herrens pakts-ark fulgte efter dem.\n6:9 Og de v\u00e6bnede menn gikk foran prestene som st\u00f8tte i basunene, og de som endte toget, gikk efter arken, mens der ustanselig st\u00f8ttes i basunene.\n6:10 Og Josva b\u00f8d folket og sa: I skal ikke opl\u00f8fte h\u00e6rrop og ikke la eders r\u00f8st h\u00f8re; det skal ikke g\u00e5 et ord ut av eders munn f\u00f8r den dag jeg sier til eder: Rop nu! Da skal I rope.\n6:11 S\u00e5 gikk Herrens ark omkring byen, rundt om den, \u00e9n gang; derefter drog de inn i leiren og blev der natten over.\n6:12 Morgenen efter stod Josva tidlig op, og prestene bar Herrens ark.\n6:13 Og de syv prester som bar de syv larmbasuner foran Herrens ark, gikk og st\u00f8tte ustanselig i basunene, og de v\u00e6bnede menn gikk foran dem, og de som endte toget, gikk efter Herrens ark, mens der ustanselig st\u00f8ttes i basunene.\n6:14 S\u00e5ledes gikk de den annen dag \u00e9n gang omkring byen og vendte s\u00e5 tilbake til leiren; dette gjorde de i seks dager.\n6:15 Den syvende dag stod de tidlig op, med det samme det tok til \u00e5 dages, og gikk syv ganger omkring byen; de bar sig at p\u00e5 samme vis som f\u00f8r, bare at de denne dag gikk syv ganger omkring byen.\n6:16 Og da prestene den syvende gang st\u00f8tte i basunene, da sa Josva til folket: Rop nu! For Herren har gitt eder byen.\n6:17 Og byen med alt det som i den er, skal v\u00e6re vidd til Herren og bannlyst, bare skj\u00f8gen Rahab skal f\u00e5 leve, med alle som er i huset hos henne, fordi hun skjulte de menn vi hadde utsendt.\n6:18 Men ta eder vel i vare for det som er bannlyst, at I ikke f\u00f8rst sl\u00e5r med bann og s\u00e5 tar av det som er bannlyst, og s\u00e5ledes legger Israels leir under bann og f\u00f8rer den i ulykke.\n6:19 Men alt s\u00f8lv og gull og alle ting som er av kobber og jern, skal v\u00e6re helliget til Herren og komme i Herrens skattkammer.\n6:20 S\u00e5 ropte folket, og de st\u00f8tte i basunene; og det skjedde da folket h\u00f8rte basunklangen, og de satte i et stort skrik, da falt muren helt sammen, og folket steg bent inn i byen og inntok den.\n6:21 Og de slo alt det som var i byen, med bann; b\u00e5de menn og kvinner, b\u00e5de unge og gamle, storfe og sm\u00e5fe og asener slo de med sverdets egg.\n6:22 Men til de to menn som hadde utspeidet landet, sa Josva: G\u00e5 inn i skj\u00f8gens hus og f\u00f8r kvinnen og alle dem som h\u00f8rer henne til, ut derfra, s\u00e5ledes som I har tilsvoret henne.\n6:23 De unge menn som hadde v\u00e6rt speidere, gikk da inn og f\u00f8rte Rahab ut av huset og likes\u00e5 hennes far og mor og br\u00f8dre og alle som h\u00f8rte henne til; hele hennes slekt f\u00f8rte de ut og lot dem f\u00e5 opholde sig et sted utenfor Israels leir.\n6:24 Men byen med alt det som i den var, brente de op med ild; bare s\u00f8lvet og gullet og alle ting som var av kobber og jern, la de ned i skattkammeret i Herrens hus.\n6:25 Men skj\u00f8gen Rahab og hennes fars slekt og alle dem som h\u00f8rte henne til, lot Josva leve; hun blev boende blandt Israels folk inntil denne dag, fordi hun skjulte de menn som Josva hadde sendt for \u00e5 utspeide Jeriko.\n6:26 Dengang lot Josva folket sverge denne ed: Forbannet for Herrens \u00e5syn v\u00e6re den mann som tar sig fore \u00e5 bygge op igjen denne by Jeriko! N\u00e5r han legger dens grunnvoll, skal det koste ham hans f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nn, og n\u00e5r han setter op dens porter, skal det koste ham hans yngste.\n6:27 Og Herren var med Josva, og ryktet om ham kom ut over hele landet.\n7:1 Men Israels barn bar sig trol\u00f8st at med det bannlyste gods. Akan, s\u00f8nn av Karmi, som var s\u00f8nn av Sabdi og s\u00f8nnes\u00f8nn av Serah, av Juda stamme, tok noget av det som var bannlyst. Da optendtes Herrens vrede mot Israels barn.\n7:2 Fra Jeriko sendte Josva nogen menn til Ai, som ligger ved Bet-Aven, \u00f8stenfor Betel, og sa til dem: Dra op og utspeid landet! S\u00e5 drog mennene op og utspeidet Ai.\n7:3 Og da de kom tilbake til Josva, sa de til ham: La ikke alt folket dra op! Omkring to eller tre tusen mann kan dra op og ta Ai; du trenger ikke \u00e5 umake hele folket dit, for de er ikke mange.\n7:4 S\u00e5 drog omkring tre tusen mann av folket der op; men de flyktet for mennene i Ai.\n7:5 Og Ai-mennene slo ihjel omkring seks og tretti mann av dem og forfulgte dem fra porten like til stenbruddene og hugg dem ned i bakkene; da blev folkets hjerte fullt av angst, og deres mot blev rent borte.\n7:6 Og Josva s\u00f8nderrev sine kl\u00e6r og falt ned p\u00e5 sitt ansikt til jorden foran Herrens ark og blev liggende der helt til aftenen, b\u00e5de han og Israels eldste, og de str\u00f8dde st\u00f8v p\u00e5 sitt hode.\n7:7 Og Josva sa: Ak Herre, Herre! Hvorfor f\u00f8rte du da dette folk over Jordan n\u00e5r du vilde gi oss i amorittenes h\u00e5nd og la oss g\u00e5 til grunne? Gid vi hadde latt oss n\u00f8ie med \u00e5 bli p\u00e5 hin side Jordan!\n7:8 H\u00f8r mig, Herre! Hvad skal jeg nu si, efterat Israel har vendt sine fiender ryggen?\n7:9 N\u00e5r kana'anittene og alle landets innbyggere f\u00e5r h\u00f8re det, vil de kringsette oss og rydde v\u00e5rt navn ut av verden; og hvad vil du da gj\u00f8re med ditt store navn?\n7:10 Da sa Herren til Josva: St\u00e5 op! Hvorfor ligger du her p\u00e5 ditt ansikt?\n7:11 Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har oprettet med dem; de har tatt av det bannlyste gods, de har stj\u00e5let og skjult det stj\u00e5lne, de har gjemt det blandt sine egne ting.\n7:12 Derfor kan Israels barn ikke st\u00e5 sig mot sine fiender, men m\u00e5 flykte for dem; for de er selv kommet under bann; skiller I eder ikke helt av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger v\u00e6re med eder.\n7:13 St\u00e5 op, la folket hellige sig, og si: Hellige eder til imorgen! For s\u00e5 sier Herren, Israels Gud: Der er bannlyst gods hos dig, Israel! Du kan ikke st\u00e5 dig mot dine fiender f\u00f8r I skiller eder helt av med det bannlyste.\n7:14 Imorgen tidlig skal I trede frem stamme for stamme, og den stamme som Herren tar ut, skal trede frem \u00e6tt for \u00e6tt, og den \u00e6tt som Herren tar ut, skal trede frem hus for hus, og det hus som Herren tar ut, skal trede frem mann for mann.\n7:15 Og den som det bannlyste blir funnet hos, han skal opbrennes med ild, b\u00e5de han og alt det hans er, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort en skjendig gjerning i Israel.\n7:16 Morgenen efter stod Josva tidlig op og lot Israel trede frem stamme for stamme, og Juda stamme blev tatt ut.\n7:17 S\u00e5 lot han \u00e6ttene i Juda trede frem, og serahitt-\u00e6tten blev tatt ut; s\u00e5 lot han serahitt-\u00e6tten trede frem mann for mann, og Sabdi blev tatt ut;\n7:18 s\u00e5 lot han hans hus trede frem mann for mann, og Akan, s\u00f8nn av Karmi, som var s\u00f8nn av Sabdi og s\u00f8nnes\u00f8nn av Serah, av Juda stamme, blev tatt ut.\n7:19 Da sa Josva til Akan: Min s\u00f8nn! Gi Herren, Israels Gud, \u00e6re og pris og si mig hvad du har gjort, d\u00f8lg det ikke for mig!\n7:20 Og Akan svarte Josva og sa: Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud; s\u00e5ledes har jeg gjort:\n7:21 Jeg s\u00e5 blandt byttet en kostelig babylonisk kappe og to hundre sekel s\u00f8lv og en gullstang som veide femti sekel; disse ting fikk jeg lyst p\u00e5 og tok dem; de ligger nedgravd i jorden under mitt telt, s\u00f8lvet underst.\n7:22 Da sendte Josva nogen menn dit, og de l\u00f8p til teltet; og der fant de tingene nedgravd i hans telt, s\u00f8lvet underst.\n7:23 De tok dem ut av teltet og bar dem med sig til Josva og alle Israels barn og la dem frem for Herrens \u00e5syn.\n7:24 Og Josva og hele Israel med ham tok Akan, Serahs s\u00f8nn, og s\u00f8lvet og kappen og gullstangen og hans s\u00f8nner og d\u00f8tre og hans storfe og asener og sm\u00e5fe og hans telt og alt det han hadde, og de f\u00f8rte det op i Akor-dalen*. /\n7:25 Og Josva sa: For en ulykke du har f\u00f8rt over oss! Idag skal Herren f\u00f8re ulykke over dig! Og hele Israel stenet ham, og de opbrente dem med ild og stenet dem.\n7:26 Derefter kastet de en stor stenr\u00f8s sammen over ham, som er der den dag idag; og Herren vendte om fra sin brennende vrede. Derfor kaltes dette sted Akor-dalen*; det navn har det den dag idag. /\n8:1 Og Herren sa til Josva: Frykt ikke og v\u00e6r ikke redd, ta med dig alt krigsfolket, gj\u00f8r dig rede og dra op mot Ai! Se, jeg har gitt kongen i Ai og hans folk og hans by og hans land i din h\u00e5nd.\n8:2 Og du skal gj\u00f8re med Ai og dets konge som du gjorde med Jeriko og dets konge; bare h\u00e6rfanget og feet der kan I ta for eder selv. Legg nu et bakhold mot byen, p\u00e5 vestsiden!\n8:3 Da gjorde Josva og alt krigsfolket sig rede til \u00e5 dra op mot Ai, og Josva utvalgte tretti tusen mann, djerve stridsmenn, og sendte dem avsted om natten.\n8:4 Og han b\u00f8d dem og sa: Nu skal I legge eder i bakhold mot byen, p\u00e5 vestsiden, ikke meget langt fra byen, og hold eder rede alle sammen!\n8:5 Men jeg og alt det folk som er med mig, vil dra n\u00e6r innimot byen, og n\u00e5r de da drar ut mot oss likesom f\u00f8rste gang, vil vi flykte for dem.\n8:6 Og de vil dra ut efter oss til vi f\u00e5r lokket dem bort fra byen; for de vil tenke: De flykter for oss likesom f\u00f8rste gang. Men mens vi flykter for dem,\n8:7 skal I reise eder fra bakholdet og innta byen, og Herren eders Gud skal gi den i eders h\u00e5nd.\n8:8 Og n\u00e5r I har inntatt byen, skal I sette ild p\u00e5 den; I skal gj\u00f8re efter Herrens ord. Se, jeg har nu sagt eder hvad I skal gj\u00f8re.\n8:9 S\u00e5 sendte Josva dem avsted, og de gikk og la sig i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor Ai; men Josva selv blev den natt midt iblandt folket.\n8:10 Morgenen efter stod Josva tidlig op og m\u00f8nstret folket; og han og Israels eldste drog foran folket op til Ai.\n8:11 Og alt krigsfolket som var med ham, drog op og rykket frem til de kom midt foran byen, og de slo leir nordenfor Ai med dalen mellem sig og Ai.\n8:12 S\u00e5 tok han omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor byen,\n8:13 og de fylket krigsfolket, b\u00e5de hele leiren som var nordenfor byen, og den del som l\u00e5 i bakhold vestenfor byen, og Josva gikk samme natt midt ned i dalen.\n8:14 Da kongen i Ai s\u00e5 dette, skyndte byens menn sig, han selv og hele hans folk, og drog tidlig om morgenen ut til strid mot Israel, til det fastsatte sted foran \u00f8demarken; men han visste ikke at det l\u00e5 et bakhold mot ham vestenfor byen.\n8:15 Og Josva og hele Israel lot sig sl\u00e5 av dem og flyktet bortimot \u00f8rkenen.\n8:16 Da blev alt folket som var i byen, ropt sammen til \u00e5 forf\u00f8lge dem, og de forfulgte Josva og kom s\u00e5ledes lenger og lenger bort fra byen.\n8:17 Det blev ikke en mann tilbake i Ai og Betel; for de drog alle ut efter Israel; de lot byen ligge \u00e5pen efter sig og forfulgte Israel.\n8:18 Da sa Herren til Josva: Rekk spydet som du har i din h\u00e5nd, ut mot Ai! For jeg vil gi byen i din h\u00e5nd! S\u00e5 rakte Josva spydet som han hadde i sin h\u00e5nd, ut imot byen.\n8:19 Og med det samme han rakte sin h\u00e5nd ut, reiste bakholdet sig fra sin plass og sprang avsted, og de kom inn i byen og inntok den, og de skyndte sig og satte ild p\u00e5 byen.\n8:20 Da nu Ai-mennene vendte sig om, blev de var r\u00f8ken fra byen, som steg op imot himmelen, og de var ikke i stand til \u00e5 flykte hverken hit eller dit, fordi de krigsfolk som var flyktet til \u00f8rkenen, nu vendte sig mot forf\u00f8lgerne.\n8:21 For da Josva og hele Israel s\u00e5 at bakholdet hadde inntatt byen, og at r\u00f8ken steg op fra byen, vendte de om og slo Ai-mennene.\n8:22 Og de andre drog ut av byen imot dem, s\u00e5 de kom midt imellem israelittene og fikk dem omkring sig p\u00e5 begge sider. S\u00e5 slo de* dem og levnet dem ikke nogen som slapp unda eller blev frelst. /\n8:23 Men kongen i Ai blev tatt levende og f\u00f8rt til Josva.\n8:24 Og da Israel hadde sl\u00e5tt ihjel alle Ais innbyggere p\u00e5 slagmarken, ute i \u00f8rkenen, dit de hadde forfulgt dem, og de alle sammen var falt for sverdets egg til siste mann, da vendte hele Israel tilbake til Ai og slo alle som var der, med sverdets egg.\n8:25 Og de som falt p\u00e5 den dag, menn og kvinner, var tolv tusen, alle Ais innbyggere.\n8:26 Josva tok ikke til sig igjen h\u00e5nden som han hadde rakt ut med spydet, f\u00f8r han hadde sl\u00e5tt alle Ais innbyggere med bann.\n8:27 Bare feet og h\u00e6rfanget i denne by tok Israel for sig selv efter Herrens ord, som han hadde talt til Josva.\n8:28 Og Josva brente op Ai og gjorde den til en grushaug for alle tider, til et \u00f8de sted, som den har v\u00e6rt til denne dag.\n8:29 Og kongen i Ai lot han henge op p\u00e5 et tre, og der blev han hengende til om aftenen; men da solen gikk ned, b\u00f8d Josva dem ta hans d\u00f8de legeme ned av treet og kaste det ved inngangen til byens port, og de kastet en stor stenr\u00f8s sammen over ham; den er der den dag idag.\n8:30 Ved denne tid bygget Josva et alter for Herren, Israels Gud, p\u00e5 Ebal-fjellet,\n8:31 s\u00e5ledes som Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, efter det som st\u00e5r skrevet i Mose lovbok, et alter av hele stener, som det ikke hadde v\u00e6rt brukt jern p\u00e5; og p\u00e5 det ofret de brennoffer for Herren og slaktet takkoffer.\n8:32 Og han skrev der p\u00e5 stenene en avskrift av Mose lov, den lov som Moses hadde skrevet for Israels barns \u00e5syn.\n8:33 Og hele Israel med sine eldste og tilsynsmenn og sine dommere stod p\u00e5 begge sider av arken midt imot de levittiske prester, som bar Herrens pakts-ark, hele Israel, b\u00e5de de fremmede og de innf\u00f8dte, den ene halvdel av dem mot Garisim-fjellet, og den andre halvdel mot Ebal-fjellet, s\u00e5ledes som Moses, Herrens tjener, f\u00f8r hadde befalt \u00e5 velsigne Israels folk.\n8:34 Derefter leste han op alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, i ett og alt s\u00e5ledes som skrevet er i lovens bok.\n8:35 Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste op for hele Israels menighet med kvinner og barn og for de fremmede som fulgte med dem.\n9:1 Da de nu fikk h\u00f8re dette alle kongene som bodde vestenfor Jordan, i fjellbygdene og i lavlandet og p\u00e5 hele kysten av det store hav til midt for Libanon - hetittene og amorittene, kana'anittene, ferisittene, hevittene og jebusittene -\n9:2 da samlet de sig alle som \u00e9n for \u00e5 stride mot Josva og Israel.\n9:3 Men da innbyggerne i Gibeon h\u00f8rte hvad Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,\n9:4 da gikk de p\u00e5 sin side frem med list: De tok avsted og gav sig ut for sendebud; de la utslitte sekker p\u00e5 sine asener og utslitte, sprukne og b\u00f8tede vinsekker;\n9:5 de tok utslitte og lappede sko p\u00e5 sine f\u00f8tter og hadde utslitte kl\u00e6r p\u00e5 sig, og alt br\u00f8det de hadde til reisekost, var t\u00f8rt og smuldret.\n9:6 S\u00e5ledes drog de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte; gj\u00f8r nu en pakt med oss!\n9:7 Da sa Israels menn til hevittene: Kanskje bor I her midt iblandt oss; hvorledes kan vi da gj\u00f8re nogen pakt med eder?\n9:8 Da sa de til Josva: Vi vil v\u00e6re dine tjenere. Og Josva sa til dem: Hvem er I, og hvor kommer I fra?\n9:9 De svarte: Dine tjenere kommer fra et land langt, langt borte, for Herrens, din Guds navns skyld; for vi har h\u00f8rt ryktet om ham og alt det han har gjort i Egypten,\n9:10 og alt det han har gjort med begge amoritter-kongene \u00f8stenfor Jordan, Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot.\n9:11 Derfor sa v\u00e5re eldste og alle v\u00e5rt lands innbyggere til oss: Ta reisekost med eder og g\u00e5 dem i m\u00f8te og si til dem: Vi vil v\u00e6re eders tjenere; gj\u00f8r nu en pakt med oss!\n9:12 Her ser I v\u00e5rt br\u00f8d; det var varmt da vi tok det med oss hjemmefra til reisekost den dag vi drog avsted til eder, men se nu hvor t\u00f8rt og smuldret det er!\n9:13 Og her ser I v\u00e5re vinsekker; de var nye da vi fylte dem, men nu er de sprukket! Og her ser I v\u00e5re kl\u00e6r og v\u00e5re sko; de er blitt utslitt p\u00e5 denne lange, lange reise.\n9:14 Da tok mennene og smakte p\u00e5 deres reisekost; men Herren spurte de ikke til r\u00e5ds.\n9:15 Og Josva tilsa dem fred og gjorde pakt med dem om at de skulde f\u00e5 leve; og menighetens h\u00f8vdinger tilsvor dem det.\n9:16 Men da tre dager var g\u00e5tt efterat de hadde gjort pakt med dem, fikk de vite at de h\u00f8rte hjemme der i n\u00e6rheten og bodde midt iblandt dem.\n9:17 For da Israels barn br\u00f8t op, kom de den tredje dag til deres byer; det var Gibeon og Hakkefira og Be'erot og Kirjat-Jearim.\n9:18 Men Israels barn slo dem ikke ihjel, fordi menighetens h\u00f8vdinger hadde tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud. Da knurret hele menigheten mot h\u00f8vdingene;\n9:19 men alle h\u00f8vdingene sa til hele menigheten: Vi har tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud, og nu kan vi ikke legge h\u00e5nd p\u00e5 dem.\n9:20 S\u00e5ledes vil vi gj\u00f8re med dem: Vi vil la dem f\u00e5 leve, forat det ikke skal komme vrede over oss for den eds skyld som vi har svoret dem.\n9:21 H\u00f8vdingene sa alts\u00e5 til dem*: De skal f\u00e5 leve. S\u00e5 blev de vedhuggere og vannb\u00e6rere for hele menigheten, s\u00e5ledes som h\u00f8vdingene hadde sagt til dem*. /\n9:22 Da kalte Josva dem for sig og sa til dem: Hvorfor narret I oss og sa: Vi bor langt, langt borte fra eder, og s\u00e5 bor I midt iblandt oss?\n9:23 Derfor skal I nu v\u00e6re forbannet; ingen av eder skal slippe for \u00e5 v\u00e6re tr\u00e6l og hugge ved og b\u00e6re vann til min Guds hus.\n9:24 De svarte Josva og sa: Dine tjenere hadde f\u00e5tt vite at Herren din Gud hadde sagt til Moses, sin tjener, at han vilde gi eder hele landet og utrydde alle landets innbyggere for eder; da blev vi s\u00e5 redde for at I skulde ta v\u00e5rt liv; derfor gjorde vi dette.\n9:25 Men nu er vi i din h\u00e5nd; gj\u00f8r med oss som det er godt og rett i dine \u00f8ine!\n9:26 Og han gjorde s\u00e5ledes* med dem; han reddet dem av Israels barns h\u00e5nd, s\u00e5 de ikke slo dem ihjel; /\n9:27 men Josva gjorde dem p\u00e5 den samme dag til vedhuggere og vannb\u00e6rere for menigheten og for Herrens alter, p\u00e5 det sted han vilde utvelge, og det har de v\u00e6rt til denne dag.\n10:1 Da Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fikk h\u00f8re at Josva hadde inntatt Ai og sl\u00e5tt det med bann og gjort likedan med Ai og kongen der som han hadde gjort med Jeriko og dets konge, og at innbyggerne av Gibeon hadde gjort fred med Israel og bodde midt iblandt dem,\n10:2 blev de meget redde; for Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og st\u00f8rre enn Ai, og alle mennene der var djerve stridsmenn.\n10:3 S\u00e5 sendte Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, bud til Hoham, kongen i Hebron, og til Piream, kongen i Jarmut, og til Jafia, kongen i Lakis, og til Debir, kongen i Eglon, og lot si:\n10:4 Kom op til mig og hjelp mig, sa vi kan sl\u00e5 Gibeon! For de har gjort fred med Josva og Israels barn.\n10:5 Og de fem amorittiske konger, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakis, kongen i Eglon, slo sig sammen og drog op med alle sine h\u00e6rer; og de kringsatte Gibeon og stred mot det.\n10:6 Da sendte innbyggerne i Gibeon bud til Josva i leiren ved Gilgal og lot si: Sl\u00e5 ikke h\u00e5nden av dine tjenere, kom op til oss s\u00e5 fort du kan, og berg oss og hjelp oss! For alle amoritter-kongene som bor i fjellbygdene, har sl\u00e5tt sig sammen mot oss.\n10:7 S\u00e5 drog Josva op fra Gilgal med alt sitt krigsfolk og alle sine djerve stridsmenn.\n10:8 Og Herren sa til Josva: V\u00e6r ikke redd dem! Jeg har gitt dem i dine hender; ikke \u00e9n av dem skal kunne st\u00e5 sig mot dig.\n10:9 S\u00e5 kom Josva br\u00e5tt over dem; han br\u00f8t op fra Gilgal og marsjerte hele natten.\n10:10 Og Herren slo dem med redsel for Israel, og Josva p\u00e5f\u00f8rte dem et stort mannefall ved Gibeon, og han forfulgte dem p\u00e5 veien op til Bet-Horon og hugg dem ned, helt til Aseka og Makkeda.\n10:11 Som de nu flyktet for Israel og var p\u00e5 veien ned fra Bet-Horon, da lot Herren store stener falle ned over dem fra himmelen helt til Aseka, s\u00e5 de d\u00f8de; det omkom flere ved haglstenene enn Israels barn slo ihjel med sverdet.\n10:12 Og Josva talte til Herren p\u00e5 den dag Herren gav amorittene i Israels barns vold, og han sa s\u00e5 hele Israel h\u00f8rte det: St\u00e5 stille, sol, i Gibeon, og du m\u00e5ne, i Ajalons dal!\n10:13 Og solen stod stille, og m\u00e5nen blev st\u00e5ende inntil folket hadde f\u00e5tt hevn over sine fiender. S\u00e5ledes st\u00e5r det jo skrevet i Den rettskafnes bok * - Solen blev st\u00e5ende midt p\u00e5 himmelen og drygde n\u00e6sten en hel dag, f\u00f8r den gikk ned.\n10:14 Og aldri har det v\u00e6rt nogen dag som denne, hverken f\u00f8r eller siden, da Herren h\u00f8rte p\u00e5 en manns r\u00f8st; for Herren stred for Israel.\n10:15 Sa vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal.\n10:16 Men de fem konger flyktet og skjulte sig i hulen ved Makkeda.\n10:17 Da blev det meldt Josva: De fem konger er funnet; de hadde skjult sig i hulen ved Makkeda.\n10:18 Josva sa: Velt store stener for inngangen til hulen og sett folk der til \u00e5 passe p\u00e5 dem!\n10:19 Men selv m\u00e5 I ikke stanse; forf\u00f8lg eders fiender og hugg ned deres baktropp, la dem ikke komme inn i sine byer! For Herren eders Gud har gitt dem i eders h\u00e5nd.\n10:20 Da nu Josva og Israels barn hadde voldt et meget stort mannefall blandt dem og rent gjort ende p\u00e5 dem, s\u00e5 bare nogen f\u00e5 av dem kom sig unda og slapp inn i de faste byer,\n10:21 da vendte hele folket i fred tilbake til Josva i leiren ved Makkeda, og ingen v\u00e5gde mere \u00e5 kny mot nogen av Israels barn.\n10:22 Da sa Josva: \u00c5pne inngangen til hulen og f\u00f8r de fem konger ut til mig!\n10:23 De gjorde s\u00e5ledes og f\u00f8rte de fem konger ut til ham fra hulen, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakis, kongen i Eglon.\n10:24 Og da de hadde f\u00f8rt disse konger ut til Josva, kalte Josva alle Israels menn til sig og sa til f\u00f8rerne for de stridsmenn som hadde draget med ham: Kom hit og sett foten p\u00e5 nakken av disse konger! Og de tr\u00e5dte frem og satte foten p\u00e5 deres nakke.\n10:25 Og Josva sa til dem: Frykt ikke og reddes ikke, v\u00e6r frimodige og sterke! For s\u00e5ledes skal Herren gj\u00f8re med alle fiender som I kommer i strid med.\n10:26 Derefter hugg Josva dem ned og drepte dem og hengte dem op p\u00e5 fem tr\u00e6r; og de blev hengende p\u00e5 tr\u00e6rne helt til aftenen.\n10:27 Men p\u00e5 den tid solen gikk ned, b\u00f8d Josva sine folk \u00e5 ta dem ned av tr\u00e6rne og kaste dem i den hule de hadde skjult sig i; og for inngangen til hulen la de store stener, som ligger der den dag idag.\n10:28 Samme dag inntok Josva Makkeda og slo byen med sverdets egg, og kongen der slo han med bann og hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; han gjorde med kongen i Makkeda som han hadde gjort med kongen i Jeriko.\n10:29 Fra Makkeda drog Josva med hele Israel til Libna og stred mot Libna.\n10:30 Og Herren gav ogs\u00e5 denne by med dens konge i Israels h\u00e5nd, og han slo den med sverdets egg og hugg ned hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; han gjorde med kongen der som han hadde gjort med kongen i Jeriko.\n10:31 S\u00e5 drog Josva med hele Israel fra Libna til Lakis; og han leiret sig mot byen og stred mot den.\n10:32 Og Herren gav Lakis i Israels h\u00e5nd; den annen dag inntok han byen og slo den med sverdets egg og hugg ned hver sjel som var der, aldeles som han hadde gjort med Libna.\n10:33 Da drog Horam, kongen i Geser, op for \u00e5 hjelpe Lakis; men Josva slo ham og hans folk og lot ikke nogen av dem bli i live eller slippe unda.\n10:34 Fra Lakis drog Josva med hele Israel til Eglon; og de leiret sig mot byen og stred mot den.\n10:35 Og de inntok byen samme dag og slo den med sverdets egg, og hver sjel som var der, slo han med bann samme dag, aldeles som han hadde gjort med Lakis.\n10:36 S\u00e5 drog Josva med hele Israel fra Eglon op til Hebron; og de stred mot byen\n10:37 og inntok den og slo den med sverdets egg, b\u00e5de den og dens konge og alle sm\u00e5byer som l\u00e5 under den, og hugg ned hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda, aldeles som han hadde gjort med Eglon; han slo byen og hver sjel som var der, med bann.\n10:38 Derefter vendte Josva sig med hele Israel mot Debir og stred mot byen.\n10:39 Og han tok den og dens konge og alle sm\u00e5byer som l\u00e5 under den, og de slo dem med sverdets egg, og hver sjel som var der, slo de med bann; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; som han hadde gjort med Hebron, og som han hadde gjort med Libna og kongen der, s\u00e5ledes gjorde han med Debir og kongen der.\n10:40 S\u00e5ledes tok Josva hele landet, b\u00e5de fjellbygdene og sydlandet og lavlandet og liene, og slo alle kongene der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda, og alt som drog \u00e5nde, slo han med bann, s\u00e5ledes som Herren, Israels Gud, hadde befalt.\n10:41 Alt som fantes mellem Kades-Barnea og Gasa, og hele Gosenlandet like til Gibeon slo han under sig.\n10:42 Og alle disse konger og deres land tok Josva p\u00e5 \u00e9n gang; for Herren, Israels Gud, stred for Israel.\n10:43 Derefter vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal.\n11:1 Da Jabin, kongen i Hasor, h\u00f8rte dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, og til kongen i Simron og til kongen i Aksaf\n11:2 og til de konger som bodde mot nord, i fjellbygdene og p\u00e5 \u00f8demarken s\u00f8nnenfor Kinneret og i lavlandet og p\u00e5 Dor-h\u00f8idene ved havet,\n11:3 til kana'anittene i \u00f8st og i vest og til amorittene og hetittene og ferisittene og jebusittene i fjellbygdene og hevittene ved foten av Hermon i Mispa-landet.\n11:4 Og de drog ut med alle sine h\u00e6rer, en mengde s\u00e5 tallrik som sanden p\u00e5 havets bredd, og hester og vogner i hopetall.\n11:5 Alle disse konger satte hverandre stevne; og de kom og leiret sig sammen ved Merom-vannet for \u00e5 stride mot Israel.\n11:6 Da sa Herren til Josva: V\u00e6r ikke redd dem! For imorgen ved denne tid legger jeg dem alle sammen ihjelsl\u00e5tt for Israels \u00e5syn; deres hester skal du skj\u00e6re hasene over p\u00e5, og deres vogner skal du brenne op med ild.\n11:7 Og Josva med alt sitt krigsfolk kom br\u00e5tt p\u00e5 dem ved Meromvannet og overfalt dem.\n11:8 Og Herren gav dem i Israels h\u00e5nd; de slo dem og forfulgte dem like til det store Sidon og til Misrefot-Ma'im og i \u00f8st like til Mispe-dalen; de slo dem og lot ingen bli i live eller slippe unda.\n11:9 Og Josva gjorde med dem som Herren hadde sagt til ham; deres hester skar han hasene over p\u00e5, og deres vogner brente han op med ild.\n11:10 Straks efter vendte Josva tilbake og inntok Hasor, og kongen der slo han ihjel med sverdet; for Hasor var fordum hovedstaden for alle disse kongeriker.\n11:11 Og hver sjel som var der, slo de med sverdets egg og slo byen med bann; det blev ikke igjen nogen som drog \u00e5nde, og Hasor brente han op med ild.\n11:12 Og alle de andre kongebyer med alle deres konger tok Josva og slo dem med sverdets egg; han slo dem med bann, s\u00e5ledes som Moses, Herrens tjener, hadde befalt.\n11:13 Men ingen av byene som l\u00e5 der p\u00e5 sine hauger, brente Israel op; det var bare Hasor Josva brente op.\n11:14 Og alt h\u00e6rfanget i disse byer og feet tok Israels barn for sig selv; men alt folket slo de med sverdets egg inntil de hadde utryddet dem; de lot ingen som drog \u00e5nde, bli igjen.\n11:15 Det som Herren hadde p\u00e5lagt Moses, sin tjener, det hadde Moses p\u00e5lagt Josva, og det gjorde Josva; han lot ikke noget ugjort av alt det Herren hadde p\u00e5lagt Moses.\n11:16 S\u00e5ledes inntok Josva hele dette land, b\u00e5de fjellbygdene og hele sydlandet og hele Gosen-landet* og lavlandet og \u00f8demarken og fjellbygdene i Israel og lavlandet der, /\n11:17 fra det nakne fjell som strekker sig op imot Se'ir, til Ba'al-Gad i Libanon-dalen ved foten av Hermon-fjellet; og alle kongene der tok han til fange og hugg dem ned og drepte dem.\n11:18 I lang tid f\u00f8rte Josva krig med alle disse konger.\n11:19 Det var ikke nogen by som med det gode overgav sig til Israels barn, uten hevittene som bodde i Gibeon; de tok alt sammen i strid;\n11:20 for Herren laget det s\u00e5 at de forherdet sitt hjerte og drog i krig mot Israel, forat de skulde bli sl\u00e5tt med bann og ingen n\u00e5de f\u00e5, men \u00f8delegges, s\u00e5ledes som Herren hadde befalt Moses.\n11:21 P\u00e5 samme tid kom Josva og utryddet anakittene i fjellbygdene, i Hebron, i Debir, i Anab og i alle fjellbygdene b\u00e5de i Juda og i Israel; Josva slo dem og deres byer med bann.\n11:22 Det blev ingen anakitter igjen i Israels barns land; bare i Gasa, i Gat og i Asdod blev nogen levnet.\n11:23 S\u00e5ledes inntok Josva hele landet, aldeles som Herren hadde sagt til Moses, og Josva gav Israel det til arv efter deres \u00e6ttegrener i deres stammer. Og landet hadde nu ro for krig.\n12:1 Dette var de konger i landet som Israels barn slo, og hvis land de tok i eie p\u00e5 \u00f8stsiden av Jordan, fra Arnon-\u00e5en til Hermon-fjellet, og hele \u00f8demarken i \u00f8st:\n12:2 Sihon, amoritter-kongen, som bodde i Hesbon og r\u00e5det over landet fra Aroer ved bredden av Arnon-\u00e5en, fra midten av \u00e5en, og over halvdelen av Gilead til Jabbok-\u00e5en, som er grensen mot Ammons barn,\n12:3 og over \u00f8demarken inntil \u00f8stsiden av Kinneret-sj\u00f8en og til \u00f8stsiden av \u00f8demarkens hav eller Salthavet, bortimot Bet-Hajesimot og i syd til foten av Pisga-liene.\n12:4 Likedan inntok de det land som tilh\u00f8rte Og, kongen i Basan, en av dem som var tilbake av kjempefolket; han bodde i Asterot og Edre'i\n12:5 og r\u00e5det over Hermon-fjellet og over Salka og over hele Basan inntil gesurittenes og ma'akatittenes land, og over halvdelen av Gilead til det land som tilh\u00f8rte Sihon, kongen i Hesbon.\n12:6 Dem hadde Moses, Herrens tjener, og Israels barn sl\u00e5tt, og deres land hadde Moses, Herrens tjener, gitt rubenittene og gadittene og halvdelen av Manasse stamme til eiendom.\n12:7 Og dette var de konger i landet som Josva og Israels barn slo p\u00e5 vestsiden av Jordan, fra Ba'al-Gad i Libanon-dalen til det nakne fjell som strekker sig op imot Se'ir - det land som Josva gav Israels stammer til eiendom efter deres \u00e6ttegrener -\n12:8 i fjellbygdene og i lavlandet og i \u00f8demarken og i liene og i \u00f8rkenen og i sydlandet, hetittenes land og amorittenes og kana'anittenes, ferisittenes, hevittenes og jebusittenes land:\n12:9 kongen i Jeriko \u00e9n, kongen i Ai, som ligger ved siden av Betel, \u00e9n,\n12:10 kongen i Jerusalem \u00e9n, kongen i Hebron \u00e9n,\n12:11 kongen i Jarmut \u00e9n, kongen Lakis \u00e9n,\n12:12 kongen i Eglon \u00e9n, kongen i Geser \u00e9n,\n12:13 kongen i Debir \u00e9n, kongen i Geder \u00e9n,\n12:14 kongen i Horma \u00e9n, kongen i Arad \u00e9n,\n12:15 kongen i Libna \u00e9n, kongen i Adullam \u00e9n,\n12:16 kongen i Makkeda \u00e9n, kongen i Betel \u00e9n,\n12:17 kongen i Tappuah \u00e9n, kongen i Hefer \u00e9n,\n12:18 kongen i Afek \u00e9n, kongen i Lassaron \u00e9n,\n12:19 kongen i Madon \u00e9n, kongen i Hasor \u00e9n,\n12:20 kongen i Simron-Meron \u00e9n, kongen i Aksaf \u00e9n,\n12:21 kongen i Ta'anak \u00e9n, kongen i Megiddo \u00e9n,\n12:22 kongen i Kedes \u00e9n, kongen i Jokneam ved Karmel \u00e9n,\n12:23 kongen i Dor p\u00e5 Dor-h\u00f8idene \u00e9n, kongen over Gojim ved Gilgal \u00e9n,\n12:24 kongen i Tirsa \u00e9n, i alt en og tretti konger.\n13:1 Da Josva var blitt gammel og kommet langt ut i \u00e5rene, sa Herren til ham: Nu er du blitt gammel og kommet langt ut i \u00e5rene, men ennu st\u00e5r det en meget stor del av landet igjen som skal inntas.\n13:2 Dette er det land som st\u00e5r igjen: Alle filistrenes bygder og hele gesuritter-landet;\n13:3 for alt som ligger mellem Sihor \u00f8stenfor Egypten og Ekrons landemerke mot nord, skal regnes til kana'anittene, b\u00e5de de fem filisterfyrster i Gasa og Asdod og Askalon og Gat og Ekron, og avittene.\n13:4 Fremdeles i syd hele kana'anittenes land, og Meara, som h\u00f8rer sidonierne til, like til Afek, til amorittenes landemerke,\n13:5 og giblittenes land og hele Libanon mot \u00f8st, fra Ba'al-Gad ved foten av Hermon-fjellet like til Hamat-veien,\n13:6 alle de som bor i fjellbygdene, fra Libanon til Misrefot-Ma'im, alle sidonierne. Jeg vil selv drive dem bort for Israels barn; men del du landet ut ved loddkasting til arv for Israel, s\u00e5ledes som jeg har befalt dig!\n13:7 S\u00e5 skift nu dette land ut til arv for de ni stammer og den halve del av Manasse stamme!\n13:8 Sammen med Manasse* hadde rubenittene og gadittene f\u00e5tt sin arv, som Moses gav dem p\u00e5 \u00f8stsiden av Jordan, s\u00e5ledes som Moses, Herrens tjener, gav dem den: /\n13:9 fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-\u00e5en, og fra den by som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba like til Dibon,\n13:10 og alle de byer som tilh\u00f8rte Sihon, amoritter-kongen, som regjerte i Hesbon, like til Ammons barns landemerke,\n13:11 og Gilead og gesurittenes og ma'akatittenes land og hele Hermonfjellet og hele Basan like til Salka -\n13:12 hele det rike som tilh\u00f8rte Og i Basan, han som regjerte i Astarot og Edre'i; han var den siste som var tilbake av refa'ittene, og Moses slo dem og drev dem bort.\n13:13 Men Israels barn drev ikke bort gesurittene og ma'akatittene, og Gesur og Ma'akat er blitt boende blandt Israel til denne dag.\n13:14 Bare Levi stamme gav han ingen arv; Herrens, Israels Guds ildoffer er hans arv, s\u00e5ledes som han hadde sagt til ham.\n13:15 F\u00f8rst gav Moses Rubens barns stamme arv efter deres \u00e6tter.\n13:16 De fikk landet fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-\u00e5en, og fra den by som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba,\n13:17 Hesbon og alle tilh\u00f8rende byer, som ligger p\u00e5 sletten: Dibon og Bamot-Ba'al og Bet-Ba'al-Meon\n13:18 og Jahsa og Kedemot og Mefa'at\n13:19 og Kirjata'im og Sibma og Seret-Hassahar p\u00e5 fjellet i dalen\n13:20 og Bet-Peor og Pisga-liene og Bet-Hajesimot\n13:21 og alle byene p\u00e5 sletten og hele det rike som tilh\u00f8rte Sihon, amoritter-kongen, som regjerte i Hesbon - det var ham Moses slo p\u00e5 samme tid som han slo midianitterfyrstene Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, som var Sihons underkonger og bodde der i landet.\n13:22 Ogs\u00e5 Bileam, Beors s\u00f8nn, sp\u00e5mannen, slo Israels barn ihjel med sverdet sammen med de andre som de slo ihjel.\n13:23 Og Rubens barns grense var Jordan og landet langsmed den. Dette var Rubens barns arv efter deres \u00e6tter, byene med tilh\u00f8rende landsbyer.\n13:24 S\u00e5 gav Moses Gads stamme - Gads barn - arv efter deres \u00e6tter.\n13:25 Det land de fikk, var Jaser og alle byene i Gilead og halvdelen av Ammons barns land helt til Aroer, som ligger midt imot Rabba,\n13:26 fra Hesbon til Ramat-Hammispe og Betonim og fra Mahana'im til Debirs landemerke,\n13:27 og i dalen fikk de Bet-Haram og Bet-Nimra og Sukkot og Safon, resten av det rike som hadde tilh\u00f8rt Sihon, kongen i Hesbon, med Jordan og landet langsmed den inntil enden av Kinneret-sj\u00f8en, p\u00e5 \u00f8stsiden av Jordan.\n13:28 Dette var Gads barns arv efter deres \u00e6tter, byene med tilh\u00f8rende landsbyer.\n13:29 S\u00e5 gav Moses den halve Manasse stamme arv, s\u00e5 at de og - den ene halvdel av Manasse barns stamme - fikk arv efter sine \u00e6tter.\n13:30 Det land de fikk, strakte sig fra Mahana'im over hele Basan - hele det rike som hadde tilh\u00f8rt Og, kongen i Basan - b\u00e5de alle Ja'irs teltbyer, som ligger i Basan, seksti byer,\n13:31 og halvdelen av Gilead, og Astarot og Edre'i, byer i det rike som hadde tilh\u00f8rt Og i Basan; alt dette fikk Manasses s\u00f8nn Makirs barn - den ene halvdel av Makirs barn - efter sine \u00e6tter.\n13:32 Dette var det som Moses delte ut til arv p\u00e5 Moabs \u00f8demarker p\u00e5 \u00f8stsiden av Jordan, midt imot Jeriko.\n13:33 Men til Levi stamme gav Moses ingen arv; Herren, Israels Gud, er deres arv, s\u00e5ledes som han hadde sagt til dem.\n14:1 Og dette er de arvelodder som Israels barn fikk i Kana'ans land, og som Eleasar, presten, og Josva, Nuns s\u00f8nn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer delte ut iblandt dem\n14:2 ved loddkasting, s\u00e5 de fikk hver sin arv, s\u00e5ledes som Herren hadde befalt ved Moses. Det var de ni og en halv stamme som dengang fikk arv;\n14:3 for de to og en halv stamme hadde Moses gitt arv p\u00e5 hin side* Jordan; men levittene hadde han ikke gitt arv iblandt dem. /\n14:4 For Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efra'im; og levittene fikk ikke nogen del i landet, men bare nogen byer til \u00e5 bo i med tilh\u00f8rende jorder for deres buskap og fe.\n14:5 Som Herren hadde befalt Moses, s\u00e5ledes gjorde Israels barn og skiftet landet.\n14:6 Da tr\u00e5dte Judas barn frem for Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes s\u00f8nn, kenisitten, sa til ham: Du vet hvad Herren sa til Moses, den Guds mann, om mig og om dig i Kades-Barnea.\n14:7 Jeg var firti \u00e5r gammel da Moses, Herrens tjener, sendte mig fra Kades-Barnea for \u00e5 utspeide landet; og jeg kom tilbake til ham med svar, efter mitt beste skj\u00f8nn.\n14:8 Mine br\u00f8dre, som hadde draget op med mig, gjorde folket motl\u00f8st; men jeg holdt mig trolig til Herren min Gud.\n14:9 Den dag svor Moses og sa: Sannelig, det land som din fot tr\u00e5dte p\u00e5, skal v\u00e6re din og dine barns arv til evig tid, fordi du trolig holdt dig til Herren min Gud.\n14:10 Og nu ser du at Herren har gjort med mig som han sa, og latt mig leve i fem og firti \u00e5r fra den tid Herren talte disse ord til Moses - all den tid Israel vandret i \u00f8rkenen; og idag er jeg fem og \u00e5tti \u00e5r gammel.\n14:11 Jeg er ennu like sterk som jeg var den dag Moses sendte mig ut; min styrke er den samme nu som den var dengang, b\u00e5de i strid og til \u00e5 g\u00e5 ut og inn.\n14:12 S\u00e5 gi mig nu denne fjellbygd som Herren den dag talte om; for du h\u00f8rte selv dengang at anakittene bor der, og at der er store, faste byer; kanskje Herren er med mig, s\u00e5 jeg f\u00e5r drevet dem bort, s\u00e5ledes som Herren har sagt.\n14:13 Da velsignet Josva ham, og han gav Kaleb, Jefunnes s\u00f8nn, Hebron til arv.\n14:14 S\u00e5ledes fikk Kaleb, Jefunnes s\u00f8nn, kenisitten, Hebron til arv, som det er den dag idag, fordi han trolig holdt sig til Herren, Israels Gud.\n14:15 Men Hebrons navn var f\u00f8r Kirjat-Arba*; Arba var den st\u00f8rste mann blandt anakittene. Og landet hadde nu ro for krig. /\n15:1 Den lodd som tilfalt Judas barns stamme efter deres \u00e6tter, strakte sig bortimot Edoms landemerke, til \u00f8rkenen Sin, lengst mot syd.\n15:2 Og deres grense mot syd gikk ut fra enden av Salthavet, fra den bukt som vender mot syd,\n15:3 b\u00f8ide syd om Akrabbim-skaret, tok s\u00e5 over til Sin og opefter i syd for Kades-Barnea, gikk s\u00e5 over til Hesron og op til Adar; der svinget den bort til Karka,\n15:4 tok s\u00e5 bortefter til Asmon, gikk frem til Egyptens bekk og endte ute ved havet. Dette [sa Herren] skal v\u00e6re eders grense mot syd.\n15:5 Grensen mot \u00f8st var Salthavet inntil Jordans utl\u00f8p. P\u00e5 nordsiden gikk grensen fra den bukt av Salthavet hvor Jordan l\u00f8per ut.\n15:6 Derfra drog den sig op til Bet-Hogla og videre i nord for Bet-Ha'araba, op til den sten som har navn efter Bohan, Rubens s\u00f8nn.\n15:7 S\u00e5 gikk grensen fra Akor-dalen op til Debir og vendte sig nordover til Gilgal, som ligger midt imot Adummim-skaret s\u00f8nnenfor bekken, og gikk s\u00e5 over til vannet ved En-Semes og frem til En-Rogel.\n15:8 Derfra gikk grensen op til Hinnoms s\u00f8nns dal, til sydsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk s\u00e5 op til toppen av det fjell som ligger rett i vest for Hinnoms dal ved nordenden av Refa'im-dalen.\n15:9 Fra denne fjelltopp strakte grensen sig bort til Neftoah-vannets kilde og holdt frem til byene i Efrons fjellbygd, og tok s\u00e5 bortefter til Ba'ala, det er Kirjat-Jearim.\n15:10 Fra Ba'ala svinget den vestover til Se'ir-fjellet, tok over til nordsiden av Jearim-fjellet, det er Kesalon, og gikk s\u00e5 ned til Bet-Semes og frem til Timna.\n15:11 Derefter gikk grensen nordover til Ekrons fjellrygg; der svinget den bort til Sikron, tok s\u00e5 over til Ba'ala-fjellet, gikk frem til Jabne'el og endte ute ved havet.\n15:12 Grensen mot vest var det store hav og landet langsmed det. Dette var Judas barns grense efter deres \u00e6tter, p\u00e5 alle sider.\n15:13 Men Kaleb, Jefunnes s\u00f8nn, fikk sin del midt iblandt Judas barn efter Herrens ord til Josva; det var Anaks far Arbas by, som nu kalles Hebron.\n15:14 Og Kaleb drev bort derfra de tre anakitter Sesai og Akiman og Talmai, efterkommere av Anak.\n15:15 Derfra drog han op mot innbyggerne i Debir - Debirs navn var f\u00f8r Kirjat-Sefer.\n15:16 Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.\n15:17 Og kenisitten Otniel, Kalebs bror, inntok det; og han gav ham sin datter Aksa til hustru.\n15:18 Og da hun kom [til sin manns hus], egget hun ham til \u00e5 be hennes far om en jordeiendom, og hun sprang ned av asenet. Da sa Kaleb til henne: Hvad vil du?\n15:19 Hun svarte: Gi mig en avskjedsgave! Du har giftet mig bort til dette t\u00f8rre sydlandet, gi mig nu vannkilder! S\u00e5 gav han henne de \u00f8vre og de nedre kilder.\n15:20 Dette er Judas barns stammes arv efter deres \u00e6tter:\n15:21 Byene ved den ytterste grense av Judas barns stamme mot Edoms landemerke, i sydlandet, var: Kabse'el og Eder og Jagur\n15:22 og Kina og Dimona og Adada\n15:23 og Kedes og Hasor og Jitnan,\n15:24 Sif og Telem og Bealot\n15:25 og Hasor-Hadatta og Kerijot, Hesron, det er Hasor,\n15:26 Amam og Sema og Molada\n15:27 og Hasur-Gadda og Hesmon og Bet-Pelet\n15:28 og Hasar-Sual og Be'erseba og Bisjotja,\n15:29 Ba'ala og Ijim og Esem\n15:30 og Eltolad og Kesil og Horma\n15:31 og Siklag og Madmanna og Sansanna\n15:32 og Lebaot og Silhim og Ajin og Rimmon - i alt ni og tyve byer med tilh\u00f8rende landsbyer.\n15:33 I lavlandet: Estaol og Sora og Asna\n15:34 og Sanoah og En-Gannim, Tappuah og Haenam.\n15:35 Jarmut og Adullam, Soko og Aseka\n15:36 og Sa'ara'im og Adita'im og Haggedera og Gederota'im - fjorten byer med tilh\u00f8rende landsbyer;\n15:37 Senan og Hadasa og Migdal-Gad\n15:38 og Dilan og Mispe og Jokte'el,\n15:39 Lakis og Boskat og Eglon\n15:40 og Kabbon og Lahmas og Kitlis\n15:41 og Gederot, Bet-Dagon og Na'ama og Makkeda - seksten byer med tilh\u00f8rende landsbyer;\n15:42 Libna og Eter og Asan\n15:43 og Jiftah og Asna og Nesib\n15:44 og Ke'ila og Aksib og Maresa - ni byer med tilh\u00f8rende landsbyer;\n15:45 Ekron med tilh\u00f8rende byer og landsbyer;\n15:46 fra Ekron og vestover alt som l\u00e5 p\u00e5 Asdod-siden, med tilh\u00f8rende landsbyer;\n15:47 Asdod med tilh\u00f8rende byer og landsbyer, Gasa med tilh\u00f8rende byer og landsbyer, inntil Egyptens bekk og det store hav og landet langsmed det.\n15:48 Og i fjellbygdene: Samir og Jattir og Soko\n15:49 og Danna og Kirjat-Sanna, det er Debir,\n15:50 og Anab og Estemo og Anim\n15:51 og Gosen og Holon og Gilo - elleve byer med tilh\u00f8rende landsbyer;\n15:52 Arab og Duma og Esan\n15:53 og Janim og Bet-Tappuah og Afeka\n15:54 og Humta og Kirjat-Arba, det er Hebron, og Sior - ni byer med tilh\u00f8rende landsbyer;\n15:55 Maon, Karmel og Sif og Juta\n15:56 og Jisre'el og Jokdeam og Sanoah,\n15:57 Hakka'in, Gibea og Timna - ti byer med tilh\u00f8rende landsbyer;\n15:58 Halhul, Bet-Sur og Gedor\n15:59 og Ma'arat og Bet-Anot og Eltekon - seks byer med tilh\u00f8rende landsbyer;\n15:60 Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, og Harabba - to byer med tilh\u00f8rende landsbyer.\n15:61 I \u00f8rkenen: Bet-Ha'araba, Middin og Sekaka\n15:62 og Hannibsan og Ir-Hammelah og En-Gedi - seks byer med tilh\u00f8rende landsbyer.\n15:63 Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, kunde Judas barn ikke drive bort; og jebusittene blev boende sammen med Judas barn i Jerusalem og der bor de den dag idag.\n16:1 Den lodd som tilfalt Josefs barn, gikk fra Jordan ved Jeriko, \u00f8stenom vannet ved Jeriko, gjennem \u00f8rkenen som stiger fra Jeriko opover fjellene til Betel.\n16:2 Fra Betel gikk grensen frem til Luz og videre bort til arkittenes land, til Atarot,\n16:3 tok s\u00e5 vestover ned til jafletittenes land, til Nedre-Bet-Horons landemerke og til Geser og endte ute ved havet.\n16:4 Dette var den arv som Josefs barn, Manasse og Efra'im, fikk.\n16:5 Efra'ims barns land efter deres \u00e6tter l\u00e5 s\u00e5ledes til: Mot \u00f8st gikk grensen for deres arvelodd over Atrot-Addar frem til \u00d8vre-Bet-Horon\n16:6 og endte ute ved havet. Mot nord gikk grensen over Mikmetat og b\u00f8ide sig mot \u00f8st til Ta'anat-Silo og holdt frem \u00f8stover til Janoah.\n16:7 Fra Janoah tok den s\u00e5 ned til Atarot og Na'ara, r\u00f8rte ved Jeriko og endte ved Jordan.\n16:8 Fra Tappuah gikk grensen vestover til Kana-bekken og endte ute ved havet. Dette var den arvelodd som Efra'ims barns stamme fikk efter sine \u00e6tter,\n16:9 dessuten de byer som blev utskilt for Efra'ims barn inne i Manasses barns arvelodd, b\u00e5de byene og de tilh\u00f8rende landsbyer.\n16:10 Men de drev ikke bort de kana'anitter som bodde i Geser; kana'anittene blev boende blandt Efra'ims barn, som de gj\u00f8r den dag idag, men blev arbeidspliktige tr\u00e6ler.\n17:1 S\u00e5 fikk Manasse stamme sin arvelodd, for han var Josefs f\u00f8rstef\u00f8dte. Makir, Manasses f\u00f8rstef\u00f8dte s\u00f8nn, gileadittenes stamfar, fikk Gilead og Basan, fordi han var en stridsmann.\n17:2 Manasses andre* barn fikk og arvelodd efter sine \u00e6tter: Abiesers barn og Heleks barn og Asriels barn og Sekems barn og Hefers barn og Semidas barn; dette var Manasses, Josefs s\u00f8nns barn p\u00e5 mannssiden, efter sine \u00e6tter. /\n17:3 Men Selofhad, en s\u00f8nn av Hefer, som var s\u00f8nn av Gilead og s\u00f8nnes\u00f8nn av Makir, Manasses s\u00f8nn, hadde ikke s\u00f8nner, men bare d\u00f8tre; og dette var navnene p\u00e5 hans d\u00f8tre: Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa.\n17:4 De gikk frem for Eleasar, presten, og for Josva, Nuns s\u00f8nn, og h\u00f8vdingene og sa: Herren b\u00f8d Moses at han skulde gi oss arv midt iblandt v\u00e5re br\u00f8dre. S\u00e5 fikk de efter Herrens ord arv midt iblandt sin fars br\u00f8dre.\n17:5 S\u00e5ledes falt det ti deler p\u00e5 Manasse, foruten Gilead- og Basan-landet p\u00e5 hin side* Jordan. /\n17:6 For Manasses d\u00f8tre fikk arv midt iblandt hans s\u00f8nner, og Gilead-landet hadde Manasses andre* barn f\u00e5tt. /\n17:7 Og Manasses grense gikk fra Aser til Mikmetat, som ligger midt imot Sikem; s\u00e5 tok grensen til h\u00f8ire til En-Tappuah-bygden.\n17:8 Manasse fikk Tappuah-landet, men Tappuah selv p\u00e5 grensen av Manasse tilfalt Efra'ims barn.\n17:9 S\u00e5 gikk grensen ned til Kana-bekken, s\u00f8nnenfor bekken; men byene der tilfalt Efra'im, enda de l\u00e5 mellem Manasses byer. Derfra gikk Manasses grense nordenfor bekken og endte ute ved havet.\n17:10 Alt som l\u00e5 s\u00f8nnenfor, tilfalt Efra'im, og det som l\u00e5 nordenfor, tilfalt Manasse, og havet blev hans grense; og i nord st\u00f8tte de op til Aser og i \u00f8st til Issakar.\n17:11 I Issakar og i Aser fikk Manasse Bet-Sean med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer og Jibleam med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer og innbyggerne i Dor med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer og innbyggerne i En-Dor med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer og innbyggerne i Ta'anak med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer og innbyggerne i Megiddo med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer, de tre h\u00f8idedrag.\n17:12 Men Manasses barn maktet ikke \u00e5 innta disse byer, og det lyktes kana'anittene \u00e5 bli boende der i landet.\n17:13 Da Israels barn siden blev sterkere, gjorde de kana'anittene arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort.\n17:14 Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt mig bare \u00e9n lodd og \u00e9n arvedel, enda jeg er et stort folk, fordi Herren hittil har velsignet mig?\n17:15 Da sa Josva til dem: Er du s\u00e5 stort et folk, s\u00e5 g\u00e5 op i skogen og rydd dig jord der i ferisittenes og refa'ittenes land, siden Efra'ims fjellbygd er for trang for dig.\n17:16 Men Josefs barn sa: Fjellbygden strekker ikke til for oss, og kana'anittene som bor i dalbygdene, har alle sammen jernvogner, b\u00e5de de som bor i Bet-Sean med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer, og de som bor i Jisre'els dal.\n17:17 Da sa Josva til Josefs hus, til Efra'im og Manasse: Du er et stort folk og har stor styrke; du skal ikke ha bare \u00e9n lodd,\n17:18 men en fjellbygd skal du f\u00e5, og da det er skog der, skal du hugge den ned, s\u00e5 endog dens utkanter skal tilh\u00f8re dig; for du skal drive bort kana'anittene, om de enn har jernvogner og er sterke.\n18:1 Og hele Israels barns menighet samlet sig i Silo og reiste der sammenkomstens telt; og landet l\u00e5 undertvunget foran dem.\n18:2 Men det var ennu syv stammer tilbake blandt Israels barn som ikke hadde delt sin arv.\n18:3 Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil I ennu dryge f\u00f8r I drar avsted og inntar det land Herren, eders fedres Gud, har gitt eder?\n18:4 Kom nu med tre menn for hver stamme! S\u00e5 vil jeg sende dem ut, og de skal gj\u00f8re sig rede og g\u00e5 igjennem landet og skrive op det de ser, for utskiftningens skyld, og s\u00e5 komme tilbake til mig.\n18:5 Del det s\u00e5 mellem eder i syv deler! Juda skal bli i sitt land mot syd, og Josefs hus skal bli i sitt land mot nord.\n18:6 Og I skal skrive op alt det som er i landet, i syv deler, og komme hit til mig med det I har skrevet; s\u00e5 vil jeg kaste lodd for eder her, for Herrens, v\u00e5r Guds \u00e5syn.\n18:7 For levittene f\u00e5r ingen del blandt eder, men Herrens prested\u00f8mme er deres arv; og Gad og Ruben og den halve Manasse stamme har f\u00e5tt sin arv p\u00e5 \u00f8stsiden av Jordan - den arv som Moses, Herrens tjener, gav dem.\n18:8 S\u00e5 gjorde mennene sig rede og gikk; og da de drog avsted, b\u00f8d Josva dem \u00e5 skrive op alt det de s\u00e5 i landet; han sa: G\u00e5 avsted og dra omkring i landet og skriv op alt det I ser der, og kom s\u00e5 tilbake til mig! S\u00e5 vil jeg kaste lodd for eder for Herrens \u00e5syn her i Silo.\n18:9 S\u00e5 gikk da mennene avsted og drog gjennem landet og skrev op det de s\u00e5 der, by for by, i en bok i syv deler; derefter kom de tilbake til Josva i leiren ved Silo.\n18:10 Og Josva kastet lodd for dem i Silo for Herrens \u00e5syn; der skiftet Josva landet mellem Israels barn efter deres \u00e6ttegrener.\n18:11 F\u00f8rst kom loddet ut for Benjamins barns stamme efter deres \u00e6tter; og det land som blev deres lodd, kom til \u00e5 ligge mellem Judas barn og Josefs barn.\n18:12 Og deres grense p\u00e5 nordsiden gikk ut fra Jordan og drog sig opover til fjellryggen i nord for Jeriko og derefter vestover op i fjellet og frem til \u00f8rkenen ved Bet-Aven.\n18:13 Derfra gikk grensen over til Luz, til fjellryggen i syd for Luz, det er Betel; og s\u00e5 gikk grensen ned til Atrot-Addar over det fjell som ligger s\u00f8nnenfor Nedre-Bet-Horon.\n18:14 S\u00e5 gjorde grensen en sving og b\u00f8ide sig p\u00e5 vestsiden mot syd fra det fjell som ligger rett i syd for Bet-Horon, og den endte ved Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, en by som tilh\u00f8rte Judas barn. Dette var vestsiden.\n18:15 P\u00e5 sydsiden gikk grensen fra enden av Kirjat-Jearim - der var det grensen begynte i vest - og frem til Neftoah-vannets kilde.\n18:16 S\u00e5 gikk grensen ned til enden av det fjell som ligger midt imot Hinnoms s\u00f8nns dal, nordenfor Refa'im-dalen, og s\u00e5 ned i Hinnoms dal, i syd for jebusittenes fjellrygg, og derefter ned til En-Rogel.\n18:17 S\u00e5 svinget den mot nord og gikk frem til En-Semes og videre til Gelilot, som ligger midt imot Adummim-skaret, og s\u00e5 ned til den sten som har navn efter Bohan, Rubens s\u00f8nn.\n18:18 Der tok den over til den fjellrygg som ligger rett i nord for Ha'araba, og gikk derefter ned til Ha'araba.\n18:19 S\u00e5 tok grensen over til nordsiden av fjellryggen ved Bet-Hogla og endte ved den nordlige bukt av Salthavet, ved Jordans sydende. Dette var sydgrensen.\n18:20 P\u00e5 \u00f8stsiden var Jordan grensen. Dette var Benjamins barns arvelodd med dens grenser rundt omkring, efter deres \u00e6tter.\n18:21 Og de byer som tilfalt Benjamins barns stamme efter deres \u00e6tter, var: Jeriko og Bet-Hogla og Emek-Kesis\n18:22 og Bet-Ha'araba og Semara'im og Betel\n18:23 og Ha'avvim og Happara og Ofra\n18:24 og Kefar-Ha'ammoni og Haofni og Geba - tolv byer med tilh\u00f8rende landsbyer;\n18:25 Gibeon og Rama og Be'erot\n18:26 og Mispe og Hakkefira og Hammosa\n18:27 og Rekem og Jirpe'el og Tarala\n18:28 og Sela, Haelef og Jebus, det er Jerusalem, Gibat, Kirjat - fjorten byer med tilh\u00f8rende landsbyer. Dette var Benjamins barns arvelodd efter deres \u00e6tter.\n19:1 Det annet lodd kom ut for Simeon, for Simeons barns stamme efter deres \u00e6tter; den arvelodd de fikk, l\u00e5 inne i Judas barns arvelodd.\n19:2 Til deres arvelodd h\u00f8rte: Be'er-seba og Seba og Molada\n19:3 og Hasar-Sual og Bala og Esem\n19:4 og Eltolad og Betul og Horma\n19:5 og Siklag og Bet-Hammarkabot og Hasar-Susa\n19:6 og Bet-Lebaot og Saruhen - tretten byer med tilh\u00f8rende landsbyer;\n19:7 A'in, Rimmon og Eter og Asan - fire byer med tilh\u00f8rende landsbyer,\n19:8 og alle de landsbyer som l\u00e5 rundt omkring disse byer inntil Ba'alat-Be'er, Rama i sydlandet. Dette var den arvelodd som Simeons barns stamme fikk efter sine \u00e6tter.\n19:9 Av den del som blev tilm\u00e5lt Judas barn, fikk Simeons barn sin arvelodd, for Judas barns del var for stor for dem; derfor fikk Simeons barn sin arvelodd inne i deres arvelodd.\n19:10 Det tredje lodd kom ut for Sebulons barn efter deres \u00e6tter; grensen for deres arvelodd gikk til Sarid.\n19:11 Deres grense gikk i vest op til Marala, st\u00f8tte til Dabbeset og n\u00e5dde den bekk som l\u00f8per \u00f8stenfor Jokneam.\n19:12 Mot \u00f8st, mot solens opgang, b\u00f8ide den sig fra Sarid bort til Kislot-Tabors enemerker og gikk frem til Haddaberat og op til Jafia.\n19:13 Derfra gikk den mot \u00f8st, mot solens opgang, over til Gat-Hefer og Et-Kasin, og frem til Rimmon, som strekker sig bort til Hannea.\n19:14 S\u00e5 svinget grensen omkring dette sted nordover til Hannaton og endte i Jiftah-El-dalen.\n19:15 Dessuten fikk de Kattat og Nahalal og Simron og Jidala og Betlehem, i alt tolv byer med tilh\u00f8rende landsbyer.\n19:16 Dette var Sebulons barns arvelodd efter deres \u00e6tter, disse byer med tilh\u00f8rende landsbyer.\n19:17 For Issakar kom det fjerde lodd ut, for Issakars barn efter deres \u00e6tter.\n19:18 I deres land l\u00e5 Jisre'ela og Hakkesullot og Sunem\n19:19 og Hafara'im og Sion og Anaharat\n19:20 og Harabbit og Kisjon og Ebes\n19:21 og Remet og En-Gannim og En-Hadda og Bet-Passes;\n19:22 og grensen st\u00f8tte til Tabor og Sahasuma og Bet-Semes, og den endte ved Jordan - seksten byer med tilh\u00f8rende landsbyer.\n19:23 Dette var den arvelodd som Issakars barns stamme fikk efter sine \u00e6tter, byene med tilh\u00f8rende landsbyer.\n19:24 Det femte lodd kom ut for Asers barns stamme efter deres \u00e6tter.\n19:25 I deres land l\u00e5 Helkat og Hali og Beten og Aksaf\n19:26 og Allammelek og Amad og Misal, og grensen st\u00f8tte mot vest til Karmel og Sihor-Libnat.\n19:27 S\u00e5 vendte den sig \u00f8stover til Bet-Dagon, st\u00f8tte til Sebulon og Jiftah-El-dalen, nordenfor Bet-Haemek og Ne'iel, og gikk s\u00e5 frem til Kabul i nord.\n19:28 Dessuten fikk de Ebron og Rehob og Hammon og Kana, helt til det store Sidon.\n19:29 S\u00e5 vendte grensen sig mot Harama og holdt frem til den faste by Tyrus, vendte sig derefter mot Hosa og endte ute ved havet, ikke langt fra Aksib.\n19:30 Dessuten fikk de Umma og Afek og Rehob, i alt to og tyve byer med tilh\u00f8rende landsbyer.\n19:31 Dette var den arvelodd som Asers barns stamme fikk efter sine \u00e6tter, disse byer med tilh\u00f8rende landsbyer.\n19:32 For Naftalis barn kom det sjette lodd ut, for Naftalis barn efter deres \u00e6tter.\n19:33 Deres grense gikk fra Helef, fra eken ved Sa'anannim, om Adami-Hannekeb og Jabne'el frem til Lakkum og endte ved Jordan.\n19:34 S\u00e5 vendte grensen sig vestover til Asnot-Tabor og holdt frem til Hukkok og st\u00f8tte i syd til Sebulon og i vest til Aser og i \u00f8st til Juda ved Jordan.\n19:35 Av faste byer var der: Hassiddim, Ser og Hammat, Rakkat og Kinneret\n19:36 og Adama og Harama og Hasor\n19:37 og Kedes og Edre'i og En-Hasor\n19:38 og Jiron og Migdal-El, Horem og Bet-Anat og Bet-Semes, i alt nitten byer med tilh\u00f8rende landsbyer.\n19:39 Dette var den arvelodd som Naftalis barns stamme fikk efter sine \u00e6tter, byene med tilh\u00f8rende landsbyer.\n19:40 For Dans barns stamme efter deres \u00e6tter kom det syvende lodd ut.\n19:41 I det land de fikk til arvelodd, l\u00e5 Sora og Estaol og Ir-Semes\n19:42 og Sa'alabbin og Ajalon og Jitla\n19:43 og Elon og Timnata og Ekron\n19:44 og Elteke og Gibbeton og Ba'alat\n19:45 og Jehud og Bene-Berak og Gat-Rimmon\n19:46 og Me-Hajarkon og Harakkon med bygdene bortimot Joppe.\n19:47 Men Dans barns land blev for trangt for dem, og Dans barn drog op og f\u00f8rte krig mot Lesem; de inntok det og slo det med sverdets egg og tok det i eie og bodde der, og de kalte Lesem Dan efter sin stamfar Dan.\n19:48 Dette var den arvelodd som Dans barns stamme fikk efter sine \u00e6tter, disse byer med tilh\u00f8rende landsbyer.\n19:49 S\u00e5 var de da ferdig med \u00e5 skifte ut landet efter dets grenser. Og Israels barn gav Josva, Nuns s\u00f8nn, en arvelodd mellem sig;\n19:50 efter Herrens befaling gav de ham den by han bad om, Timnat-Serah p\u00e5 Efra'im-fjellet, og han bygget op byen og bosatte sig der.\n19:51 Dette var de arvelodder som Eleasar, presten, og Josva, Nuns s\u00f8nn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer skiftet ut ved loddkasting i Silo for Herrens \u00e5syn, ved inngangen til sammenkomstens telt. S\u00e5ledes var de ferdig med \u00e5 skifte ut landet.\n20:1 og Herren talte til Josva og sa:\n20:2 Tal til Israels barn og si: Avgi de tilfluktsst\u00e6der som jeg talte til eder om ved Moses,\n20:3 s\u00e5 en manndraper som av vanvare, uten \u00e5 ville det, sl\u00e5r nogen ihjel, kan fly dit; I skal ha dem til tilfluktsst\u00e6der for manndraperen, n\u00e5r han flyr for blodhevneren.\n20:4 Han skal fly til en av disse byer og stille sig ved inngangen til byens port og legge sin sak frem for de eldste i byen; s\u00e5 skal de ta ham inn til sig i byen og gi ham et sted hos sig hvor han kan bo.\n20:5 Og n\u00e5r blodhevneren forf\u00f8lger ham, da skal de ikke overgi manndraperen i hans h\u00e5nd, fordi han slo sin n\u00e6ste ihjel av vanvare og uten f\u00f8r \u00e5 ha b\u00e5ret hat til ham.\n20:6 Og han skal bli boende der i byen, til han har st\u00e5tt til doms for menigheten, og til den yppersteprest som da lever, er d\u00f8d; derefter kan manndraperen vende tilbake til sin by og sitt hus, til den by som han r\u00f8mte fra.\n20:7 S\u00e5 helliget de Kedes i Galilea i Naftali-fjellene og Sikem i Efra'im-fjellene og Kirjat-Arba, det er Hebron, i Juda-fjellene.\n20:8 Og p\u00e5 \u00f8stsiden av Jordan, som flyter forbi Jeriko, avgav de: av Rubens stamme Beser i \u00f8rkenen, p\u00e5 sletten, og av Gads stamme Ramot i Gilead og av Manasse stamme Galon i Basan.\n20:9 Dette var de byer som blev fastsatt til tilfluktsst\u00e6der for alle Israels barn og for de fremmede som opholder sig blandt dem, s\u00e5 hver den som av vanvare sl\u00e5r nogen ihjel, kan fly dit og ikke skal d\u00f8 for blodhevnerens h\u00e5nd, f\u00f8r han er blitt stilt frem for menigheten.\n21:1 Overhodene for levittenes familier tr\u00e5dte frem for Eleasar, presten, og Josva, Nuns s\u00f8nn, og for familie-overhodene i Israels barns stammer\n21:2 og talte til dem i Silo i Kana'ans land og sa: Herren b\u00f8d ved Moses at der skulde gis oss byer \u00e5 bo i med jordet omkring for v\u00e5rt fe.\n21:3 Da gav Israels barn efter Herrens befaling av sine arvelodder levittene disse byer med tilh\u00f8rende jorder:\n21:4 F\u00f8rst kom loddet ut for kahatittenes \u00e6tter, og blandt disse levitter fikk Arons, prestens, s\u00f8nner ved loddkastingen tretten byer av Juda stamme og av simeonittenes stamme og av Benjamins stamme,\n21:5 og de andre Kahats barn fikk ved loddkastingen ti byer av Efra'ims stammes \u00e6tter og av Dans stamme og av den halve Manasse stamme.\n21:6 Gersons barn fikk ved loddkastingen tretten byer av Issakars stammes \u00e6tter og av Asers stamme og av Naftali stamme og av den halve Manasse stamme i Basan.\n21:7 Meraris barn fikk efter sine \u00e6tter tolv byer av Rubens stamme og av Gads stamme og av Sebulons stamme.\n21:8 Disse byer med tilh\u00f8rende jorder gav Israels barn levittene ved loddkasting, s\u00e5ledes som Herren hadde befalt ved Moses.\n21:9 Av Judas barns stamme og av Simeons barns stamme avgav de de byer som nu skal nevnes:\n21:10 Arons s\u00f8nner av kahatittenes \u00e6tter, de av Levis barn som loddet f\u00f8rst kom ut for,\n21:11 fikk Arbas, anakittenes stamfars by, det er Hebron, i Juda-fjellene med tilh\u00f8rende jorder rundt omkring;\n21:12 men byens mark og dens landsbyer gav de Kaleb, Jefunnes s\u00f8nn, til eiendom.\n21:13 Arons, prestens, s\u00f8nner fikk b\u00e5de Hebron, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilh\u00f8rende jorder og Libna med jorder\n21:14 og Jattir med jorder og Estemoa med jorder\n21:15 og Holon med jorder og Debir med jorder\n21:16 og A'in med jorder og Jutta med jorder og Bet-Semes med jorder - ni byer av disse to stammer;\n21:17 og av Benjamins stamme: Gibeon med jorder, Geba med jorder,\n21:18 Anatot med jorder og Almon med jorder - fire byer.\n21:19 S\u00e5ledes fikk Arons s\u00f8nner, prestene, i alt tretten byer med tilh\u00f8rende jorder.\n21:20 Og Kahats barns \u00e6tter av levittene - de andre av Kahats barn - fikk av Efra'ims stamme disse byer, som utgjorde deres lodd:\n21:21 De fikk Sikem, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilh\u00f8rende jorder i Efra'im-fjellene og Geser med jorder\n21:22 og Kibsa'im med jorder og Bet-Horon med jorder - fire byer;\n21:23 og av Dans stamme: Elteke med jorder, Gibbeton med jorder,\n21:24 Ajalon med jorder, Gat-Rimmon med jorder - fire byer;\n21:25 og av den halve Manasse stamme: Ta'anak med jorder og Gat-Rimmon med jorder - to byer.\n21:26 Det var i alt ti byer med tilh\u00f8rende jorder som de andre kahatitters \u00e6tter fikk.\n21:27 Og Gersons barn av levittenes \u00e6tter fikk av den halve Manasse stamme Galon i Basan, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilh\u00f8rende jorder, og Be'estera med jorder - to byer;\n21:28 og av Issakars stamme: Kisjon med jorder, Daberat med jorder.\n21:29 Jarmut med jorder, En-Gannim med jorder - fire byer;\n21:30 og av Asers stamme: Misal med jorder, Abdon med jorder,\n21:31 Helkat med jorder og Rehob med jorder - fire byer;\n21:32 og av Naftali stamme: Kedes i Galilea, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilh\u00f8rende jorder, og Hammot-Dor med jorder og Kartan med jorder - tre byer.\n21:33 Gersonittenes byer efter deres \u00e6tter utgjorde s\u00e5ledes i alt tretten byer med tilh\u00f8rende jorder.\n21:34 Og Meraris barns \u00e6tter, resten av levittene, fikk av Sebulons stamme: Jokneam med jorder, Karta med jorder,\n21:35 Dimna med jorder, Nahalal med jorder - fire byer;\n21:36 og av Rubens stamme: Beser med jorder og Jahsa med jorder,\n21:37 Kedemot med jorder og Mefa'at med jorder - fire byer;\n21:38 og av Gads stamme: Ramot i Gilead, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilh\u00f8rende jorder, og Mahana'im med jorder,\n21:39 Hesbon med jorder, Jaser med jorder - i alt fire byer.\n21:40 De byer som Meraris barn, resten av levittenes \u00e6tter, fikk som sin lodd efter sine \u00e6tter, var i alt tolv byer.\n21:41 I alt utgjorde levittenes byer i Israels barns eiendomsland \u00e5tte og firti byer med tilh\u00f8rende jorder.\n21:42 Disse byer hadde hver for sig sine jorder rundt omkring sig; s\u00e5 var det med alle disse byer.\n21:43 S\u00e5ledes gav Herren Israel hele det land han hadde svoret \u00e5 ville gi deres fedre; og de inntok det og bosatte sig der.\n21:44 Og Herren lot dem ha ro p\u00e5 alle kanter, aldeles som han hadde tilsvoret deres fedre; og ingen av alle deres fiender kunde holde stand imot dem; alle deres fiender gav Herren i deres h\u00e5nd.\n21:45 Ikke ett ord blev til intet av alle de gode ord Herren hadde talt til Israels hus; det blev opfylt alt sammen.\n22:1 Da kalte Josva til sig rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme\n22:2 og sa til dem: I har holdt alt det Moses, Herrens tjener, b\u00f8d eder, og I har v\u00e6rt lydige mot mig i alt det jeg har befalt eder;\n22:3 I har ikke sviktet eders br\u00f8dre i denne lange tid, like til denne dag, men I har tatt vare p\u00e5 alt det Herren eders Gud har befalt eder \u00e5 vareta.\n22:4 Og nu har Herren eders Gud gitt eders br\u00f8dre ro, s\u00e5ledes som han hadde tilsagt dem; s\u00e5 vend nu om og dra til eders telt, til eders eget land, det som Moses, Herrens tjener, gav eder p\u00e5 hin side Jordan.\n22:5 Men gi n\u00f8ie akt p\u00e5 \u00e5 holde det bud og den lov Moses, Herrens tjener, gav eder, \u00e5 elske Herren eders Gud og \u00e5 vandre p\u00e5 alle hans veier og holde hans bud og holde fast ved ham og tjene ham av alt eders hjerte og av all eders sjel.\n22:6 S\u00e5 velsignet Josva dem og lot dem fare, og de drog til sine telt.\n22:7 Den ene halvdel av Manasse stamme hadde Moses gitt deres arvelodd i Basan, og den andre halvdel hadde Josva gitt arvelodd sammen med deres br\u00f8dre p\u00e5 den andre side av Jordan - p\u00e5 vestsiden. Da Josva nu lot dem fare til sine telt, velsignet han dem ogs\u00e5\n22:8 og sa til dem: Vend nu tilbake til eders telt med eders store rikdommer, med store mengder av fe, med s\u00f8lv og gull og kobber og jern og med kl\u00e6r i stor mengde! Del med eders br\u00f8dre det h\u00e6rfang I har tatt fra eders fiender!\n22:9 S\u00e5 vendte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme tilbake; de skiltes fra Israels barn og br\u00f8t op fra Silo, som ligger i Kana'ans land, for \u00e5 dra til Gilead, sitt eget land, hvor de hadde f\u00e5tt sin eiendom efter den befaling Herren hadde gitt ved Moses.\n22:10 Og da de kom til landet ved Jordan, den del derav som h\u00f8rer til Kana'ans land, bygget Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme et alter der ved Jordan, et stort alter, som s\u00e5es lang vei.\n22:11 Da h\u00f8rte Israels barn at folk sa: Se, Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme har bygget et alter lengst fremme i Kana'ans land, i landet ved Jordan, midt imot Israels barn.\n22:12 Og da Israels barn h\u00f8rte dette, samlet hele Israels barns menighet sig i Silo for \u00e5 dra op til strid mot dem.\n22:13 Og Israel sendte Pinehas, presten Eleasars s\u00f8nn, til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land\n22:14 og sammen med ham ti h\u00f8vdinger, \u00e9n familieh\u00f8vding for hver av Israels stammer, og hver av dem var overhode for sin familie blandt Israels tusener.\n22:15 Og da de kom til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land, talte de til dem og sa:\n22:16 S\u00e5ledes sier hele Herrens menighet: Hvad er dette for en trol\u00f8shet I har gjort mot Israels Gud, at I idag har vendt eder bort fra Herren og bygget eder et alter - at I idag har satt eder op mot Herren?\n22:17 Var det ikke nok med den misgjerning vi gjorde da vi holdt oss til Peor, en misgjerning som vi like til den dag idag ikke har renset oss fra, og for hvis skyld hjems\u00f8kelsen kom over Herrens menighet?\n22:18 Og I vender eder idag bort fra Herren! Sannelig, setter I eder idag op mot Herren, s\u00e5 vil han imorgen la sin vrede bryte l\u00f8s mot hele Israels menighet.\n22:19 Og synes I eders eiendomsland er urent, s\u00e5 kom bare over til Herrens eiendomsland, der hvor Herrens tabernakel st\u00e5r, og f\u00e5 eder eiendom midt iblandt oss, men sett eder ikke op mot Herren og sett eder ikke op mot oss ved \u00e5 bygge eder et alter foruten Herrens, v\u00e5r Guds alter!\n22:20 Bar ikke Akan, Serahs s\u00f8nn, sig trol\u00f8st at med det bannlyste gods? Og det kom vrede over hele Israels menighet, og han var ikke den eneste som omkom for hans misgjernings skyld.\n22:21 Da svarte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme og sa til h\u00f8vdingene for Israels tusener:\n22:22 Gud, Gud Herren, ja, Gud, Gud Herren, han vet det, og Israel skal vite det: Sannelig, det var ikke i tross eller i trol\u00f8shet mot Herren - da frelse du oss ikke idag! -\n22:23 at vi bygget oss et alter, som om vi vilde vende oss bort fra Herren; og sannelig, ikke for \u00e5 ofre brennoffer og matoffer p\u00e5 det, og sannelig, ikke for \u00e5 fremb\u00e6re takkoffer p\u00e5 det - da straffe Herren selv oss! -\n22:24 men sannelig, vi gjorde det av frykt for hvad som kunde hende, for vi tenkte at eders barn engang kunde komme til \u00e5 si til v\u00e5re barn: Hvad har I \u00e5 gj\u00f8re med Herren, Israels Gud?\n22:25 Herren har jo satt Jordan til grense mellem oss og eder, Rubens barn og Gads barn; I har ingen del i Herren. S\u00e5ledes kunde eders barn f\u00e5 v\u00e5re barn til \u00e5 holde op med \u00e5 frykte Herren.\n22:26 Derfor sa vi: La oss ta oss fore \u00e5 bygge et alter, ikke til brennoffer eller til slaktoffer,\n22:27 men det skal v\u00e6re et vidne mellem oss og eder og mellem v\u00e5re efterkommere om at vi vil tjene Herren for hans \u00e5syn med v\u00e5re brennoffer og slaktoffer og takkoffer, forat ikke eders barn engang skal si til v\u00e5re barn: I har ingen del i Herren.\n22:28 Og vi sa: Hvis de engang skulde si noget s\u00e5dant til oss og v\u00e5re efterkommere, da vil vi svare: Se p\u00e5 den efterligning av Herrens alter som v\u00e5re fedre gjorde, ikke til brennoffer eller til slaktoffer, men til et vidne mellem oss og eder!\n22:29 Det v\u00e6re langt fra oss \u00e5 sette oss op mot Herren og idag vende oss bort fra Herren ved \u00e5 bygge et alter til brennoffer eller matoffer eller slaktoffer foruten Herrens, v\u00e5r Guds alter, som st\u00e5r foran hans tabernakel.\n22:30 Da Pinehas, presten, og menighetens h\u00f8vdinger og overhodene for Israels tusener, som var med ham, h\u00f8rte de ord som Rubens barn og Gads barn og Manasses barn talte, syntes de godt om det.\n22:31 Og Pinehas, presten Eleasars s\u00f8nn, sa til Rubens barn og Gads barn og Manasses barn: Idag skj\u00f8nner vi at Herren er midt iblandt oss, siden I ikke har gjort denne trol\u00f8shet mot Herren; dermed har I frelst Israels barn av Herrens h\u00e5nd.\n22:32 S\u00e5 skiltes Pinehas, presten Eleasars s\u00f8nn, og h\u00f8vdingene fra Rubens barn og Gads barn i Gileads land og vendte om til Kana'ans land, til Israels barn, og kom tilbake med svar til dem.\n22:33 Og Israels barn syntes godt om svaret; de lovet Gud og tenkte ikke mere p\u00e5 \u00e5 dra op til strid mot dem og \u00f8delegge det land hvor Rubens barn og Gads barn bodde.\n22:34 Og Rubens barn og Gads barn gav alteret navn og sa: Et vidne er det mellem oss om at Herren er Gud.\n23:1 Da det nu var g\u00e5tt en lang tid, efterat Herren hadde gitt Israel ro for alle dets fiender rundt om, og Josva var blitt gammel og kommet langt ut i \u00e5rene,\n23:2 da kalte Josva til sig hele Israel, dets eldste, dets h\u00f8vdinger, dets dommere og dets tilsynsmenn, og sa til dem: Nu er jeg blitt gammel og kommet langt ut i \u00e5rene,\n23:3 og I har sett alt hvad Herren eders Gud har gjort med alle disse folk som han drev ut for eder; for det var Herren eders Gud som stred for eder.\n23:4 Nu har jeg ved loddkasting tildelt eder de folk som ennu er tilbake, som arvelodd, efter eders stammer, og likes\u00e5 alle de folk som jeg har utryddet, fra Jordan til det store hav i vest.\n23:5 Og Herren eders Gud skal selv st\u00f8te dem ut og drive dem bort for eder, og I skal ta deres land i eie, s\u00e5ledes som Herren eders Gud har sagt til eder.\n23:6 S\u00e5 v\u00e6r nu faste i \u00e5 holde og gj\u00f8re alt det som er skrevet i Mose lovbok, s\u00e5 I ikke viker derfra hverken til h\u00f8ire eller til venstre,\n23:7 og ikke gir eder i lag med disse folk, de som ennu er tilbake hos eder. Deres guders navn skal I ikke nevne og ikke la nogen sverge ved dem og ikke dyrke dem og ikke tilbede dem,\n23:8 men Herren eders Gud skal I holde fast ved, s\u00e5ledes som I har gjort til denne dag.\n23:9 Derfor har Herren drevet store og sterke folk bort for eder, og ingen har holdt stand mot eder til denne dag.\n23:10 \u00c9n mann av eder drev tusen p\u00e5 flukt; for det var Herren eders Gud som stred for eder, s\u00e5ledes som han hadde sagt til eder.\n23:11 Ta eder da n\u00f8ie i vare, s\u00e5 sant I har eders liv kj\u00e6rt, og elsk Herren eders Gud!\n23:12 For dersom I vender eder bort fra ham og holder eder til disse folk, de av dem som ennu er tilbake hos eder, og inng\u00e5r svogerskap med dem og gir eder i lag med dem, og de med eder,\n23:13 da skal I vite for visst at Herren eders Gud ikke mere vil drive disse folk bort for eder, men de skal bli til en snare og en felle for eder og til en svepe for eders rygg og til torner i eders \u00f8ine, inntil I er utryddet av dette gode land som Herren eders Gud har gitt eder.\n23:14 Se, jeg g\u00e5r nu all jordens vei; s\u00e5 skal I da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord Herren eders Gud har talt over eder; de er alle sammen opfylt for eder, ikke et eneste ord derav er blitt til intet.\n23:15 Men likesom alle de gode ord Herren eders Gud har talt til eder, er opfylt p\u00e5 eder, s\u00e5ledes skal Herren la alle de onde ord opfylles p\u00e5 eder, inntil han har utryddet eder av dette gode land som Herren eders Gud har gitt eder.\n23:16 N\u00e5r I bryter Herrens, eders Guds pakt, som han oprettet med eder, og gir eder til \u00e5 dyrke andre guder og tilbede dem, da skal Herrens vrede optendes mot eder, og I skal snarlig bli utryddet av det gode land han har gitt eder.\n24:1 Og Josva samlet alle Israels stammer i Sikem; og han kalte til sig Israels eldste og dets h\u00f8vdinger og dets dommere og dets tilsynsmenn, og de tr\u00e5dte frem for Guds \u00e5syn.\n24:2 Og Josva sa til hele folket: S\u00e5 sier Herren, Israels Gud: P\u00e5 hinside elven bodde fordum eders fedre, blandt dem Tarah, Abrahams og Nakors far, og de dyrket fremmede guder.\n24:3 Og jeg tok eders far Abraham fra hin side elven og lot ham vandre om i hele Kana'ans land; og jeg gjorde hans \u00e6tt tallrik og gav ham Isak.\n24:4 Og Isak gav jeg Jakob og Esau, og jeg gav Esau Se'ir-fjellene til eie; men Jakob og hans barn drog ned til Egypten.\n24:5 Siden sendte jeg Moses og Aron, og jeg slo Egypten med plager, s\u00e5ledes som I vet jeg gjorde der; og derefter f\u00f8rte jeg eder ut.\n24:6 Da jeg nu f\u00f8rte eders fedre ut av Egypten, kom I til havet; men egypterne forfulgte eders fedre med vogner og hestfolk til det R\u00f8de Hav.\n24:7 Da ropte de til Herren, og han satte et m\u00f8rke mellem eder og egypterne og lot havet sl\u00e5 sammen over dem, s\u00e5 det skjulte dem; med egne \u00f8ine s\u00e5 I hvad jeg gjorde i Egypten. Siden bodde I en lang tid i \u00f8rkenen.\n24:8 S\u00e5 f\u00f8rte jeg eder inn i amorittenes land, de som bodde p\u00e5 hin side Jordan; de f\u00f8rte krig mot eder, men jeg gav dem i eders h\u00e5nd, s\u00e5 I tok deres land i eie, og jeg utryddet dem for eder.\n24:9 Da stod Balak, Sippors s\u00f8nn, Moabs konge, op og stred mot Israel; og han sendte bud efter Bileam, Beors s\u00f8nn, forat han skulde forbanne eder.\n24:10 Men jeg vilde ikke h\u00f8re p\u00e5 Bileam, og han m\u00e5tte velsigne eder, og jeg frelste eder av hans h\u00e5nd.\n24:11 S\u00e5 gikk I over Jordan og kom til Jeriko, og innbyggerne i Jeriko stred mot eder, likes\u00e5 amorittene og ferisittene og kana'anittene og hetittene og girgasittene, hevittene og jebusittene. Og jeg gav dem i eders h\u00e5nd.\n24:12 Og jeg sendte hvepser foran eder, og de drev dem ut for eder likesom ogs\u00e5 begge amoritter-kongene; det var ikke med ditt sverd og ikke ned din bue de blev drevet ut.\n24:13 Og jeg gav eder et land som du ikke har hatt m\u00f8ie med, og byer som I ikke har bygget, og I bosatte eder i dem; I eter av ving\u00e5rder og oljetr\u00e6r som I ikke har plantet.\n24:14 S\u00e5 frykt nu Herren og tjen ham i opriktighet og troskap, og skill eder av med de guder som eders fedre dyrket p\u00e5 hin side elven og i Egypten og tjen Herren!\n24:15 Men synes I ikke om \u00e5 tjene Herren, s\u00e5 velg idag hvem I vil tjene, enten de guder eders fedre dyrket p\u00e5 hin side elven, eller amorittenes guder, i hvis land I bor! Men jeg og mitt hus vi vil tjene Herren.\n24:16 Da svarte folket og sa: Det v\u00e6re langt fra oss \u00e5 forlate Herren for \u00e5 dyrke fremmede guder!\n24:17 For Herren v\u00e5r Gud han var det som f\u00f8rte oss og v\u00e5re fedre op av Egyptens land, av tr\u00e6lehuset, og som gjorde disse store tegn for v\u00e5re \u00f8ine og voktet oss p\u00e5 hele den vei vi gikk, og blandt alle de folk hvis land vi drog igjennem,\n24:18 og Herren drev ut for oss alle disse folk og de amoritter som bodde i landet. Ogs\u00e5 vi vil tjene Herren, for han er v\u00e5r Gud.\n24:19 Og Josva sa til folket: I kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud. En nidkj\u00e6r Gud er han; han vil ikke b\u00e6re over med eders overtredelser og synder.\n24:20 N\u00e5r I forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil han vende sig bort og la det g\u00e5 eder ille og tilintetgj\u00f8re eder, efterat han f\u00f8r har gjort vel mot eder.\n24:21 Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene.\n24:22 Da sa Josva til folket: S\u00e5 er I da selv vidner imot eder at I har valgt Herren og vil tjene ham. De sa: Ja, det er vi vidner p\u00e5!\n24:23 Josva sa: S\u00e5 skill eder nu av med de fremmede guder som I har hos eder, og b\u00f8i eders hjerte til Herren, Israels Gud!\n24:24 Og folket sa til Josva: Herren v\u00e5r Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde.\n24:25 Den dag gjorde Josva en pakt med folket i Sikem og satte lov og rett for dem.\n24:26 Og Josva skrev op disse ord i Guds lovbok; og han tok en stor sten og reiste den der under den ek som stod ved Herrens helligdom.\n24:27 Og Josva sa til hele folket: Se, denne sten skal v\u00e6re et vidne mot oss, for den har h\u00f8rt alle de ord som Herren har talt med oss; og den skal v\u00e6re et vidne mot eder, forat I ikke skal fornekte eders Gud.\n24:28 S\u00e5 lot Josva folket fare, hver til sin arvelodd.\n24:29 Nogen tid efter dette d\u00f8de Josva, Nuns s\u00f8nn, Herrens tjener, hundre og ti \u00e5r gammel.\n24:30 Og de begravde ham p\u00e5 hans arvelodds grunn i Timnat-Serah, som ligger i Efra'im-fjellene, nordenfor Ga'as-fjellet.\n24:31 Og Israel tjente Herren s\u00e5 lenge Josva levde, og s\u00e5 lenge alle de eldste levde som overlevde Josva, og som kjente til alle de gjerninger som Herren hadde gjort for Israel.\n24:32 Og Josefs ben, som Israels barn hadde f\u00f8rt op fra Egypten, begravde de ved Sikem p\u00e5 det jordstykke som Jakob hadde kj\u00f8pt av Hemors, Sikems fars s\u00f8nner for hundre kesitter; og Josefs barn fikk det til arvedel.\n24:33 Og Eleasar, Arons s\u00f8nn, d\u00f8de, og de begravde ham p\u00e5 den haug som hans s\u00f8nn Pinehas hadde f\u00e5tt i Efra'im-fjellene.","title":"Norwegian Bible: Joshua","type":"page"}