{"collection":"Bible & Christianity","html_url":"https://unchartedknowledge.5gfusion.net/browse/bib/wb/nor/neh.htm","path":"bib/wb/nor/neh.htm","source_url":"https://sacred-texts.com/bib/wb/nor/neh.htm","text":"1:1 Nehemias', Hakaljas s\u00f8nns historie. I m\u00e5neden kislev, i det tyvende \u00e5r*, da jeg var i borgen Susan, /\n1:2 kom Hanani, en av mine br\u00f8dre, og nogen andre menn fra Juda. Jeg spurte dem da om j\u00f8dene - den rest som var blitt frelst fra fangenskapet - og om Jerusalem.\n1:3 De svarte mig: De som er blitt igjen fra fangenskapet og nu bor der i landskapet, er i stor ulykke og van\u00e6re; Jerusalems mur er nedrevet og portene opbrent.\n1:4 Da jeg h\u00f8rte denne tidende, satte jeg mig ned og gr\u00e5t og s\u00f8rget dag efter dag, og jeg fastet og bad for himmelens Guds \u00e5syn.\n1:5 Og jeg sa: Akk, Herre, himmelens Gud, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer din miskunnhet mot dem som elsker dig og holder dine bud!\n1:6 La ditt \u00f8re v\u00e6re \u00e5pent og dine \u00f8ine oplatt, s\u00e5 du h\u00f8rer p\u00e5 din tjeners b\u00f8nn, den som jeg nu beder for ditt \u00e5syn, b\u00e5de dag og natt, for dine tjenere Israels barn, idet jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har gjort mot dig! B\u00e5de jeg og min fars hus har syndet;\n1:7 vi har b\u00e5ret oss ille at mot dig og ikke holdt de bud og lover og forskrifter som du gav din tjener Moses.\n1:8 Kom i hu det ord som du talte til din tjener Moses da du sa: B\u00e6rer I eder trol\u00f8st at, s\u00e5 vil jeg sprede eder blandt folkene;\n1:9 men vender I om til mig og holder mine bud og gj\u00f8r efter dem, da vil jeg, om enn de bortdrevne blandt eder er ved himmelens ende, samle dem derfra og f\u00f8re dem til det sted jeg har utvalgt til \u00e5 la mitt navn bo der.\n1:10 De er dog dine tjenere og ditt folk, som du har utfridd med din store kraft og din sterke h\u00e5nd.\n1:11 Akk, Herre! La ditt \u00f8re merke p\u00e5 din tjeners og dine tjeneres b\u00f8nn, de som gjerne vil frykte ditt navn, og la det idag lykkes for din tjener, og la ham finne barmhjertighet hos denne mann! - Jeg var dengang munnskjenk hos kongen.\n2:1 I m\u00e5neden nisan i kong Artaxerxes' tyvende \u00e5r traff det sig engang s\u00e5 at det var satt vin frem for ham; jeg tok da vinen og rakte kongen den, og han hadde alltid hatt godhet for mig.\n2:2 Da sa kongen til mig: Hvorfor ser du s\u00e5 bedr\u00f8vet ut? Du er jo ikke syk; det kan ikke v\u00e6re annet enn hjertesorg. Da blev jeg meget redd.\n2:3 Og jeg sa til kongen: Kongen leve evindelig! Skulde jeg ikke se bedr\u00f8vet ut n\u00e5r byen hvor mine fedres graver er, ligger \u00f8de, og dens porter er fort\u00e6rt av ild?\n2:4 Da sa kongen til mig: Hvad er det da du \u00f8nsker? Da bad jeg til himmelens Gud,\n2:5 og s\u00e5 sa jeg til kongen: Om kongen s\u00e5 synes, og dersom du har godhet for din tjener, s\u00e5 ber jeg at du vil la mig reise til Juda, til den by hvor mine fedres graver er, s\u00e5 jeg kan bygge den op igjen.\n2:6 Da spurte kongen mig, mens dronningen satt ved hans side: Hvor lenge vil din reise vare, og n\u00e5r kommer du igjen? Kongen syntes godt om dette og gav mig lov til \u00e5 reise, efterat jeg hadde nevnt en bestemt tid for ham.\n2:7 S\u00e5 sa jeg til kongen: Om kongen s\u00e5 synes, s\u00e5 la mig f\u00e5 brev med til stattholderne hinsides elven* at de skal la mig dra igjennem hos sig, til jeg kommer til Juda, /\n2:8 likes\u00e5 et brev til Asaf, han som har opsyn over kongens skoger, at han skal gi mig t\u00f8mmer til \u00e5 t\u00f8mre op portene til den borg som h\u00f8rer til templet, og portene til bymuren og t\u00f8mmer til det hus som jeg skal bo i. Og kongen gav mig det, fordi min Gud holdt sin gode h\u00e5nd over mig.\n2:9 Da jeg kom til stattholderne hinsides elven, gav jeg dem kongens brev; kongen hadde ogs\u00e5 sendt krigsh\u00f8vedsmenn og hestfolk med mig.\n2:10 Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjener Tobias h\u00f8rte det, syntes de meget ille om at det var kommet en som vilde arbeide for Israels barns vel.\n2:11 Da jeg s\u00e5 kom til Jerusalem og hadde v\u00e6rt der i tre dager,\n2:12 br\u00f8t jeg op om natten med nogen f\u00e5 menn; men jeg hadde ikke nevnt for noget menneske hvad min Gud hadde gitt mig i sinne \u00e5 gj\u00f8re for Jerusalem; og jeg hadde ikke andre dyr med mig enn det jeg red p\u00e5.\n2:13 Jeg drog om natten ut gjennem Dalporten og bortimot Dragekilden og kom til M\u00f8kkporten. Jeg s\u00e5 p\u00e5 Jerusalems murer som var nedrevet, og p\u00e5 portene som var fort\u00e6rt av ild.\n2:14 S\u00e5 tok jeg over til Kildeporten og til Kongedammen; men der var det ikke rum for dyret som jeg red p\u00e5, til \u00e5 komme frem.\n2:15 S\u00e5 drog jeg op i dalen om natten og s\u00e5 p\u00e5 muren og gikk atter inn gjennem Dalporten og vendte s\u00e5 tilbake igjen.\n2:16 Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde v\u00e6rt, og hvad jeg tok mig fore; for jeg hadde ennu ikke nevnt noget om det for j\u00f8dene eller prestene eller de fornemme eller forstanderne eller de andre, som skulde utf\u00f8re arbeidet.\n2:17 Men nu sa jeg til dem: I ser selv den ulykke vi er i, at Jerusalem ligger \u00f8de og dets porter er opbrent; kom og la oss bygge op igjen Jerusalems mur, s\u00e5 vi ikke mere skal v\u00e6re til spott!\n2:18 Og jeg fortalte dem hvorledes min Gud hadde holdt sin gode h\u00e5nd over mig, og likes\u00e5 hvad kongen hadde sagt til mig. Da sa de: Vi vil gj\u00f8re oss rede og bygge. Og de tok kraftig fatt p\u00e5 det gode verk.\n2:19 Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjener Tobias og araberen Gesem h\u00f8rte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hvad er det I gj\u00f8r der? Vil I sette eder op imot kongen?\n2:20 Da svarte jeg dem s\u00e5: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi hans tjenere vil gj\u00f8re oss rede og bygge; men I har hverken del eller rett eller efterm\u00e6le i Jerusalem.\n3:1 Ypperstepresten Eljasib og hans br\u00f8dre og prestene gjorde sig rede og bygget F\u00e5reporten; de helliget den og satte inn d\u00f8rene; s\u00e5 bygget de videre til Mea-t\u00e5rnet, som de helliget, og videre frem til Hananel-t\u00e5rnet.\n3:2 Ved siden av dem bygget mennene fra Jeriko og ved siden av dem Sakkur, Imris s\u00f8nn.\n3:3 Fiskeporten blev bygget av Sena'as barn; de t\u00f8mret den op og satte inn d\u00f8rer, l\u00e5ser og sl\u00e5er.\n3:4 Ved siden av dem arbeidet Meremot, s\u00f8nn av Uria, Hakkos' s\u00f8nn, ved siden av ham Mesullam, s\u00f8nn av Berekja, Mesesabels s\u00f8nn, og ved siden av ham Sadok, Ba'anas s\u00f8nn.\n3:5 Ved siden av ham arbeidet folkene fra Tekoa; men de fornemme blandt dem b\u00f8ide ikke sin nakke under arbeidet for sin Herre.\n3:6 Den gamle port blev satt i stand av Jojada, Paseahs s\u00f8nn, og Mesullam, Besodjas s\u00f8nn; de t\u00f8mret den op og satte inn d\u00f8rer og l\u00e5ser og sl\u00e5er.\n3:7 Ved siden av dem arbeidet gibeonitten Melatja og meronotitten Jadon med mennene fra Gibeon og Mispa, som h\u00f8rte under stattholderens domstol hinsides* elven. /\n3:8 Ved siden av dem arbeidet Ussiel, Harhajas s\u00f8nn, en gullsmed, og ved siden av ham Hananja, en av salvelagerne. Det n\u00e6ste stykke av Jerusalems mur lot de v\u00e6re like til den brede mur*. /\n3:9 Ved siden av dem arbeidet Refaja, Hurs s\u00f8nn, h\u00f8vdingen over den ene halvdel av Jerusalems distrikt.\n3:10 Ved siden av ham arbeidet Jedaja, Harumafs s\u00f8nn, midt imot sitt eget hus, og ved siden av ham Hattus, Hasabnejas s\u00f8nn.\n3:11 Et annet stykke blev satt i stand av Malkia, Harims s\u00f8nn, og Hassub, Pahat-Moabs s\u00f8nn, og dessuten Ovnst\u00e5rnet.\n3:12 Ved siden av ham arbeidet Sallum, s\u00f8nn av Hallohes, h\u00f8vdingen over den andre halvdel av Jerusalems distrikt, og sammen med ham hans d\u00f8tre.\n3:13 Dalporten blev satt i stand av Hanun og innbyggerne i Sanoah; de bygget den og satte inn d\u00f8rer, l\u00e5ser og sl\u00e5er; de bygget ogs\u00e5 tusen alen av muren, til M\u00f8kkporten.\n3:14 Og M\u00f8kkporten blev satt i stand av Malkia, Rekabs s\u00f8nn, h\u00f8vdingen over Bet-Hakkerems distrikt; han bygget den op og satte inn d\u00f8rer og l\u00e5ser og sl\u00e5er.\n3:15 Kildeporten blev satt i stand av Sallun, Kol-Hoses s\u00f8nn, h\u00f8vdingen over Mispas distrikt; han bygget den, la tak p\u00e5 den og satte inn d\u00f8rer, l\u00e5ser og sl\u00e5er; likeledes bygget han muren ved Selah-dammen ved kongens have helt frem til de trapper som g\u00e5r ned fra Davids stad.\n3:16 Efter ham arbeidet Nehemias, Asbuks s\u00f8nn, h\u00f8vdingen over den ene halvdel av Betsurs distrikt, til midt imot Davids graver og til den gravde dam og til heltenes hus.\n3:17 Efter ham arbeidet levittene under Rehum, Banis s\u00f8nn; ved siden av ham arbeidet Hasabja, h\u00f8vdingen over den ene halvdel av Ke'ilas distrikt, for sitt distrikt.\n3:18 Efter ham arbeidet deres br\u00f8dre under Bavvai, Henadads s\u00f8nn, h\u00f8vdingen over den andre halvdel av Ke'ilas distrikt.\n3:19 Ved siden av ham arbeidet Eser, Josvas s\u00f8nn, h\u00f8vdingen over Mispa, p\u00e5 et annet stykke, fra plassen midt imot opgangen til v\u00e5benhuset i Vinkelen.\n3:20 Efter ham arbeidet Baruk, Sabbais s\u00f8nn, med stor iver p\u00e5 et annet stykke, fra Vinkelen og til d\u00f8ren p\u00e5 ypperstepresten Eljasibs hus.\n3:21 Efter ham arbeidet Meremot, s\u00f8nn av Uria, Hakkos' s\u00f8nn, p\u00e5 et annet stykke, fra d\u00f8ren p\u00e5 Eljasibs hus og til enden av hans hus.\n3:22 Efter ham arbeidet prestene, mennene fra Jordan-sletten.\n3:23 Efter dem arbeidet Benjamin og Hasub midt imot sitt eget hus; efter dem arbeidet Asarja, s\u00f8nn av Ma'aseja, Ananjas s\u00f8nn, ved siden av sitt hus.\n3:24 Efter ham arbeidet Binnui, Henadads s\u00f8nn, p\u00e5 et annet stykke, fra Asarjas hus til Vinkelen og til det sted hvor muren b\u00f8ier av.\n3:25 Palal, Usais s\u00f8nn, arbeidet fra stedet midt imot Vinkelen og det t\u00e5rn som springer frem fra kongens \u00f8vre hus ved fengselsg\u00e5rden; efter ham arbeidet Pedaja, Paros' s\u00f8nn.\n3:26 - Tempeltjenerne bodde p\u00e5 Ofel, til plassen midt imot Vannporten mot \u00f8st og det fremspringende t\u00e5rn - .\n3:27 Efter ham arbeidet folkene fra Tekoa p\u00e5 et annet stykke, fra plassen midt imot det store fremspringende t\u00e5rn og til Ofel-muren.\n3:28 Ovenfor Hesteporten arbeidet prestene, hver av dem midt imot sitt eget hus.\n3:29 Efter dem arbeidet Sadok, Immers s\u00f8nn, midt imot sitt eget hus, og efter ham Semaja, Sekanjas s\u00f8nn, som hadde vaktholdet ved den \u00f8stre port.\n3:30 Efter ham arbeidet Hananja, Selemjas s\u00f8nn, og Hanun, Salafs sjette s\u00f8nn, p\u00e5 et annet stykke, og efter dem Mesullam, Berekjas s\u00f8nn, midt imot sitt kammer.\n3:31 Efter ham arbeidet Malkia, en av gullsmedene, frem til tempeltjenernes og kremmernes hus, midt imot M\u00f8nstringsporten og frem til Hj\u00f8rnesalen.\n3:32 Og mellem Hj\u00f8rnesalen og F\u00e5reporten arbeidet gullsmedene og kremmerne.\n4:1 Da nu Sanballat h\u00f8rte at vi bygget p\u00e5 muren, optendtes hans vrede; han blev yderlig forbitret og spottet j\u00f8dene\n4:2 og sa i n\u00e6rv\u00e6r av sine br\u00f8dre og krigsfolket i Samaria: Hvad er det disse visne j\u00f8der gj\u00f8r? Skal de ha lov til slikt? Skal de f\u00e5 ofre? Skal tro de vil f\u00e5 fullf\u00f8rt verket idag? Skal tro de vil bl\u00e5se liv i stenene fra grushaugene enda de alt er forbrent?\n4:3 Og ammonitten Tobias, som stod ved siden av ham, sa: La dem bygge s\u00e5 meget de vil - bare en rev hopper op p\u00e5 deres stenmur, s\u00e5 river den den ned.\n4:4 H\u00f8r, v\u00e5r Gud, hvorledes vi er blitt foraktet! La deres spott falle tilbake p\u00e5 deres eget hode, og la dem bli til rov i fangenskaps land!\n4:5 Dekk ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt \u00e5syn! For de har krenket dig for bygningsmennenes \u00f8rer.\n4:6 S\u00e5 bygget vi da p\u00e5 muren, og hele muren blev satt i stand til sin halve h\u00f8ide, og folket hadde godt mot p\u00e5 arbeidet.\n4:7 Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og asdodittene h\u00f8rte at vi holdt p\u00e5 med \u00e5 utbedre Jerusalems murer, og at revnene tok til \u00e5 fylles, blev de meget vrede.\n4:8 Og de sammensvor sig alle om \u00e5 komme og stride mot Jerusalem og hindre folket i dets arbeid.\n4:9 Men vi bad til v\u00e5r Gud, og vi stilte ut vaktposter mot dem dag og natt av frykt for dem.\n4:10 Da sa j\u00f8dene: B\u00e6rernes kraft svikter, og grushaugene er for store; vi makter ikke lenger \u00e5 bygge p\u00e5 muren.\n4:11 Og v\u00e5re motstandere sa: De m\u00e5 ikke f\u00e5 vite eller merke noget f\u00f8r vi st\u00e5r midt iblandt dem og hugger dem ned og s\u00e5ledes gj\u00f8r ende p\u00e5 arbeidet.\n4:12 Da nu de j\u00f8der som bodde i n\u00e6rheten av dem, kom fra alle kanter og vel ti ganger sa til oss: I m\u00e5 vende tilbake til oss,\n4:13 da stilte jeg folket op p\u00e5 de laveste steder bak muren, p\u00e5 de \u00e5pne plasser; jeg stilte dem op efter deres \u00e6tter med sine sverd og spyd og buer.\n4:14 Og da jeg s\u00e5 dem opstilt, gikk jeg frem og sa til de fornemme og forstanderne og til hele folket: V\u00e6r ikke redd dem, tenk p\u00e5 Herren, den store og forferdelige, og strid for eders br\u00f8dre, eders s\u00f8nner og d\u00f8tre, eders hustruer og eders hjem!\n4:15 Da v\u00e5re fiender h\u00f8rte at vi hadde f\u00e5tt vite det, og at Gud hadde gjort deres r\u00e5d til intet, vendte vi alle sammen tilbake til muren, hver til sitt arbeid.\n4:16 Fra den dag arbeidet bare den ene halvdel av mine unge menn p\u00e5 verket, mens den andre halvdel av dem stod der med sine spyd, skjold, buer og brynjer, og h\u00f8vdingene stod bakenfor hele Judas folk.\n4:17 De som bygget p\u00e5 muren, og b\u00e6rerne med sine byrder, de arbeidet med sin ene h\u00e5nd p\u00e5 verket, og med den andre holdt de sitt v\u00e5ben;\n4:18 hver av bygningsmennene hadde sitt sverd spent om sine lender mens de bygget; og basunbl\u00e5seren stod ved siden av mig.\n4:19 Og jeg sa til de fornemme og forstanderne og til hele folket: Arbeidet er stort og vidl\u00f8ftig, og vi er spredt p\u00e5 muren langt fra hverandre.\n4:20 P\u00e5 det sted hvor I h\u00f8rer basunen lyder, der skal I samle eder hos oss. V\u00e5r Gud vil stride for oss.\n4:21 S\u00e5 arbeidet vi da p\u00e5 verket mens halvdelen stod der med sine spyd, fra morgenr\u00f8den rant op til stjernene kom frem.\n4:22 P\u00e5 samme tid sa jeg ogs\u00e5 til folket: Hver mann med sin tjener skal bli natten over inne i Jerusalem, s\u00e5 vi kan ha dem til vakt om natten og til arbeid om dagen.\n4:23 Og hverken jeg eller mine br\u00f8dre eller mine tjenere eller vaktmennene, som fulgte mig, kom av kl\u00e6rne; hver mann hadde sitt v\u00e5ben hos sig og vann.\n5:1 Men det reiste sig et stort skrik fra folket og deres hustruer mot deres j\u00f8diske br\u00f8dre.\n5:2 Nogen sa: Vi med v\u00e5re s\u00f8nner og d\u00f8tre er mange; la oss f\u00e5 korn, s\u00e5 vi kan ete og berge livet!\n5:3 Andre sa: V\u00e5re marker og ving\u00e5rder og hus m\u00e5 vi sette i pant; la oss f\u00e5 korn til \u00e5 stille v\u00e5r hunger!\n5:4 Atter andre sa: Vi har l\u00e5nt penger p\u00e5 v\u00e5re marker og ving\u00e5rder for \u00e5 betale skatten til kongen;\n5:5 og dog er vi av samme kj\u00f8d og blod som v\u00e5re br\u00f8dre, og v\u00e5re barn som deres barn; men vi m\u00e5 la v\u00e5re s\u00f8nner og d\u00f8tre bli tr\u00e6ler, ja, nogen av v\u00e5re d\u00f8tre er alt blitt tr\u00e6lkvinner, og det st\u00e5r ikke i v\u00e5r makt \u00e5 hindre det; for v\u00e5re marker og ving\u00e5rder h\u00f8rer andre til.\n5:6 Da jeg h\u00f8rte deres klagerop og disse deres ord, blev jeg meget vred.\n5:7 Jeg overveide saken med mig selv, og s\u00e5 irettesatte jeg de fornemme og forstanderne og sa til dem: I krever rente av eders br\u00f8dre! S\u00e5 sammenkalte jeg et stort folkem\u00f8te mot dem.\n5:8 Og jeg sa til dem: Vi har, s\u00e5 vidt vi kunde, l\u00f8skj\u00f8pt v\u00e5re j\u00f8diske br\u00f8dre som var solgt til hedningene, og s\u00e5 vil I selge eders br\u00f8dre, og de m\u00e5 selge sig til oss! Da tidde de og fant ikke et ord til svar.\n5:9 S\u00e5 sa jeg: Det er ikke rett det I gj\u00f8r; burde I ikke vandre i frykt for v\u00e5r Gud, s\u00e5 ikke hedningene, v\u00e5re fiender, skal f\u00e5 grunn til \u00e5 h\u00e5ne oss?\n5:10 Ogs\u00e5 jeg og mine br\u00f8dre og mine folk har l\u00e5nt dem penger og korn; la oss eftergi denne gjeld!\n5:11 Gi nu I dem p\u00e5 denne dag deres marker, ving\u00e5rder, oljehaver og hus tilbake og eftergi dem rentene av pengene og kornet og mosten og oljen som I har l\u00e5nt dem!\n5:12 Da sa de: Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noget av dem; vi vil gj\u00f8re som du sier. Og efterat jeg hadde tilkalt prestene, lot jeg dem sverge p\u00e5 at de vilde gj\u00f8re som de hadde sagt.\n5:13 Jeg rystet ogs\u00e5 ut brystfolden* p\u00e5 min kjortel og sa: S\u00e5ledes skal Gud ryste hver mann som ikke holder dette sitt ord, ut av hans hus og gods - s\u00e5 utrystet og tom skal han bli! Og hele forsamlingen sa: Amen! Og de priste Herren, og folket gjorde efter det som var sagt. /\n5:14 Fra den dag jeg blev utnevnt til stattholder i Juda land, fra kong Artaxerxes' tyvende \u00e5r til hans to og trettiende \u00e5r, i hele tolv \u00e5r, har hverken jeg eller mine br\u00f8dre nytt noget av den kost som stattholderen kunde kreve.\n5:15 De forrige stattholdere, de som var f\u00f8r mig, falt folket til byrde og tok br\u00f8d og vin av dem foruten firti sekel s\u00f8lv, og endog deres tjenere trykket folket; men jeg gjorde ikke s\u00e5, for jeg fryktet Gud.\n5:16 Jeg var ogs\u00e5 selv med i arbeidet p\u00e5 denne mur, og noget jordstykke har vi ikke kj\u00f8pt; og alle mine folk har v\u00e6rt samlet til arbeidet der.\n5:17 Og j\u00f8dene og forstanderne, hundre og femti mann, \u00e5t ved mitt bord, foruten dem som kom til oss fra hedningefolkene rundt omkring.\n5:18 Og det som blev tillaget for hver dag, var en okse og seks utvalgte stykker sm\u00e5fe foruten fugler, og alt dette kostet jeg selv; og en gang hver tiende dag var det overflod av all slags vin; og allikevel krevde jeg ikke den kost som stattholderen hadde rett til; for arbeidet l\u00e5 tungt p\u00e5 dette folk.\n5:19 Kom mig i hu, min Gud, og regn mig til gode alt det jeg har gjort for dette folk!\n6:1 Da det nu kom Sanballat og Tobias og araberen Gesem og v\u00e5re andre fiender for \u00f8re at jeg hadde bygget op muren, og at det ikke mere fantes nogen revne i den, enda jeg til den tid ikke hadde satt inn d\u00f8rer i portene,\n6:2 da sendte Sanballat og Gesem bud til mig og lot si: Kom, la oss m\u00f8tes i en av landsbyene i Ono-dalen! Men de tenkte \u00e5 gj\u00f8re mig ondt.\n6:3 Jeg sendte bud tilbake til dem og svarte: Jeg holder p\u00e5 med et stort arbeid og kan ikke komme ned; skulde kanskje arbeidet hvile fordi jeg lot det ligge og drog ned til eder?\n6:4 Fire ganger sendte de det samme bud til mig, og jeg gav dem samme svar.\n6:5 Femte gang sendte Sanballat sin tjener til mig med det samme bud, og han hadde et \u00e5pent brev med sig.\n6:6 I det stod det: Der g\u00e5r det ord blandt folkene, og Gasmu sier ogs\u00e5 at du og j\u00f8dene tenker p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re opr\u00f8r; derfor er det du bygger op muren, og efter det samme rykte skal du v\u00e6re deres konge;\n6:7 du har ogs\u00e5 satt profeter til \u00e5 utrope om dig i Jerusalem at du er konge i Juda. Nu vil dette rykte komme kongen for \u00f8re; s\u00e5 kom nu og la oss r\u00e5dsl\u00e5 sammen!\n6:8 Men jeg sendte bud til ham og lot svare: Noget s\u00e5dant som det du taler om, har ikke g\u00e5tt for sig; det er noget du selv har funnet p\u00e5.\n6:9 For de s\u00f8kte alle sammen \u00e5 skremme oss, idet de tenkte at vi da skulde bli trette og holde op med arbeidet, s\u00e5 det ikke blev utf\u00f8rt. Men styrk nu du mine hender!\n6:10 Da jeg engang kom inn til Semaja, s\u00f8nn av Delaja, Mehetabels s\u00f8nn, i hans hus, hvor han holdt sig innelukket, sa han: La oss g\u00e5 sammen inn i Guds hus, i det indre av templet og la oss stenge templets d\u00f8rer! For de kommer og vil drepe dig, ja, de kommer og vil drepe dig inatt.\n6:11 Men jeg svarte: Skulde en mann som jeg flykte? Og hvorledes skulde en mann som jeg kunne g\u00e5 inn i templet og enda bli i live? Jeg g\u00e5r ikke inn der.\n6:12 For jeg forstod grant at det ikke var Gud som hadde sendt ham, men at han uttalte denne sp\u00e5dom over mig fordi Tobias og Sanballat hadde leid ham til det.\n6:13 Han var leid forat jeg skulde bli redd og gj\u00f8re som han sa og forsynde mig, og de s\u00e5ledes f\u00e5 satt ut et ondt rykte om mig, s\u00e5 de kunde h\u00e5ne mig.\n6:14 Kom Tobias og likes\u00e5 Sanballat i hu, min Gud, for disse hans gjerninger og dessuten profetinnen Noadja og de andre profeter som s\u00f8kte \u00e5 skremme mig!\n6:15 Muren blev ferdig p\u00e5 to og femti dager - den fem og tyvende dag i m\u00e5neden elul.\n6:16 Da alle v\u00e5re fiender h\u00f8rte dette, og alle folkene rundt om oss s\u00e5 det, da sank de meget i sine egne \u00f8ine, og de forstod at det var med v\u00e5r Guds hjelp dette verk var utf\u00f8rt.\n6:17 I de dager sendte ogs\u00e5 de fornemste i Juda mange brev til Tobias, og fra Tobias kom det brev til dem igjen.\n6:18 For mange i Juda var forbundet med ham ved ed; for han var svigers\u00f8nn til Sekanja, Arahs s\u00f8nn, og hans s\u00f8nn Johanan hadde ektet en datter av Mesullam, Berekjas s\u00f8nn.\n6:19 De pleide ogs\u00e5 \u00e5 tale til mig om hans gode egenskaper og \u00e5 b\u00e6re mine ord frem til ham. Tobias sendte ogs\u00e5 brev for \u00e5 skremme mig.\n7:1 Da nu muren var bygget, satte jeg inn d\u00f8rene, og d\u00f8rvokterne og sangerne og levittene blev satt til sin gjerning.\n7:2 Og jeg satte min bror Hanani til befalingsmann over Jerusalem og sammen med ham Hananja, borgens h\u00f8vedsmann; for han var en p\u00e5litelig mann og gudfryktig fremfor de fleste.\n7:3 Og jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke \u00e5pnes f\u00f8r solen brenner hett, og mens de* ennu st\u00e5r der, skal d\u00f8rene lukkes og till\u00e5ses, og det skal settes ut vakter av Jerusalems innbyggere, hver p\u00e5 sin post og hver utenfor sitt hus. /\n7:4 Byen var vid og stor, men folket i den var f\u00e5tallig, og ingen nye hus var bygget.\n7:5 Da gav min Gud mig i sinne \u00e5 samle de fornemste og forstanderne og folket for \u00e5 innf\u00f8res i \u00e6ttelister, og jeg fant boken med \u00e6ttelistene over dem som f\u00f8rst hadde draget hjem, og der fant jeg skrevet:\n7:6 Dette er de menn fra landskapet Juda som drog hjem fra fangenskapet i det fremmede land - de som kongen i Babel Nebukadnesar hadde bortf\u00f8rt, og som nu er vendt tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by,\n7:7 de som fulgte med Serubabel, Josva, Nehemias, Asarja, Ra'amja, Nahamani, Mordekai, Bilsan, Misperet, Bigvai, Nehum, Ba'ana. Dette er tallet p\u00e5 mennene av Israels folk:\n7:8 Paros' barn, to tusen ett hundre og to og sytti;\n7:9 Sefatjas barn, tre hundre og to og sytti;\n7:10 Arahs barn, seks hundre og to og femti;\n7:11 Pahat-Moabs barn av Josvas og Joabs efterkommere, to tusen \u00e5tte hundre og atten;\n7:12 Elams barn, tusen to hundre og fire og femti;\n7:13 Sattus barn, \u00e5tte hundre og fem og firti;\n7:14 Sakkais barn, syv hundre og seksti;\n7:15 Binnuis barn, seks hundre og \u00e5tte og firti;\n7:16 Bebais barn, seks hundre og \u00e5tte og tyve;\n7:17 Asgads barn, to tusen tre hundre og to og tyve;\n7:18 Adonikams barn, seks hundre og syv og seksti;\n7:19 Bigvais barn, to tusen og syv og seksti;\n7:20 Adins barn, seks hundre og fem og femti;\n7:21 Aters barn av Esekias' \u00e6tt, \u00e5tte og nitti;\n7:22 Hasums barn, tre hundre og \u00e5tte og tyve;\n7:23 Besais barn, tre hundre og fire og tyve;\n7:24 Harifs barn, hundre og tolv;\n7:25 Gibeons barn, fem og nitti;\n7:26 mennene fra Betlehem og Netofa, hundre og \u00e5tte og \u00e5tti;\n7:27 mennene fra Anatot, hundre og \u00e5tte og tyve;\n7:28 mennene fra Bet-Asmavet, to og firti;\n7:29 mennene fra Kirjat-Jearim, Kefira og Be'erot, syv hundre og tre og firti;\n7:30 mennene fra Rama og Geba, seks hundre og en og tyve;\n7:31 mennene fra Mikmas, hundre og to og tyve;\n7:32 mennene fra Betel og Ai, hundre og tre og tyve;\n7:33 mennene fra det annet Nebo, to og femti;\n7:34 den annen Elams barn, tusen to hundre og fire og femti;\n7:35 Harims barn, tre hundre og tyve;\n7:36 Jerikos barn, tre hundre og fem og firti;\n7:37 Lods, Hadids og Onos barn, syv hundre og en og tyve;\n7:38 Sena'as barn, tre tusen ni hundre og tretti.\n7:39 Av prestene: Jedajas barn av Josvas hus, ni hundre og tre og sytti;\n7:40 Immers barn, tusen og to og femti;\n7:41 Pashurs barn, tusen to hundre og syv og firti;\n7:42 Harims barn, tusen og sytten.\n7:43 Av levittene: Josvas barn av Kadmiels \u00e6tt, av Hodevas barn, fire og sytti.\n7:44 Av sangerne: Asafs barn, hundre og \u00e5tte og firti.\n7:45 Av d\u00f8rvokterne: Sallums barn, Aters barn, Talmons barn, Akkubs barn, Hatitas barn, Sobais barn, hundre og \u00e5tte og tretti.\n7:46 Av tempeltjenerne: Sihas barn, Hasufas barn, Tabbaots barn,\n7:47 Keros' barn, Sias barn, Padons barn,\n7:48 Lebanas barn, Hagabas barn, Salmais barn,\n7:49 Hanans barn, Giddels barn, Gahars barn,\n7:50 Reajas barn, Resins barn, Nekodas barn,\n7:51 Gassams barn, Ussas barn, Paseahs barn,\n7:52 Besais barn, Me'unims barn, Nefussims barn,\n7:53 Bakbuks barn, Hakufas barn, Harhurs barn,\n7:54 Baslits barn, Mehidas barn, Harsas barn,\n7:55 Barkos' barn, Siseras barn, Tamahs barn,\n7:56 Nesiahs barn, Hatifas barn.\n7:57 Av Salomos tjeneres barn: Sotais barn, Soferets barn, Peridas barn,\n7:58 Ja'alas barn, Darkons barn, Giddels barn,\n7:59 Sefatjas barn, Hattils barn, Pokeret-Hasseba'ims barn, Amons barn.\n7:60 Alle tempeltjenerne og Salomos tjeneres barn var tilsammen tre hundre og to og nitti.\n7:61 Og dette er de som drog hjem fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addon og Immer, men ikke kunde opgi sin familie og sin \u00e6tt, om de var av Israel:\n7:62 Delajas barn, Tobias' barn, Nekodas barn, seks hundre og to og firti,\n7:63 og av prestene: Hobajas barn, Hakkos' barn, Barsillais barn, han som hadde tatt en av gileaditten Barsillais d\u00f8tre til hustru og var blitt opkalt efter dem.\n7:64 Disse lette efter sine \u00e6ttelister, men de fantes ikke; de blev da utelukket fra prested\u00f8mmet som uverdige dertil,\n7:65 og stattholderen sa til dem at de ikke skulde ete av det h\u00f8ihellige f\u00f8r det fremstod en prest med urim og tummim.\n7:66 Hele menigheten var i alt to og firti tusen tre hundre og seksti\n7:67 foruten deres tjenere og tjenestepiker, som var syv tusen tre hundre og syv og tretti. De hadde ogs\u00e5 med sig to hundre og fem og firti sangere og sangerinner.\n7:68 De hadde syv hundre og seks og tretti hester, to hundre og fem og firti mulesler,\n7:69 fire hundre og fem og tretti kameler og seks tusen syv hundre og tyve asener.\n7:70 Nogen av familiehodene gav gaver til arbeidet. Stattholderen gav til kassen tusen dariker i gull, dessuten femti sk\u00e5ler og fem hundre og tretti prestekjortler.\n7:71 Og nogen av familiehodene gav til arbeidskassen tyve tusen dariker i gull og to tusen og to hundre miner i s\u00f8lv.\n7:72 Og det som resten av folket gav, var tyve tusen dariker i gull og to tusen miner i s\u00f8lv og dessuten syv og seksti prestekjortler.\n7:73 B\u00e5de prestene og levittene og d\u00f8rvokterne og sangerne og nogen av det menige folk og tempeltjenerne og hele Israel ellers bosatte sig i sine byer. Da den syvende m\u00e5ned kom, bodde Israels barn i sine byer.\n8:1 Og alt folket samlet sig som en mann p\u00e5 plassen foran Vannporten; og de bad Esras, den skriftl\u00e6rde, om \u00e5 hente boken med Mose lov, som Herren hadde gitt Israel.\n8:2 Og presten Esras bar loven frem for menigheten, b\u00e5de for menn og kvinner og alle som kunde forst\u00e5 hvad de h\u00f8rte; det var den f\u00f8rste dag i den syvende m\u00e5ned.\n8:3 Og han leste op av den midt for plassen foran Vannporten fra tidlig morgen til midt p\u00e5 dagen - for mennene og kvinnene og dem som kunde forst\u00e5; og alt folket lyttet til lovbokens ord.\n8:4 Esras, den skriftl\u00e6rde, stod p\u00e5 en forh\u00f8ining av tre, som var blitt reist til dette, og ved siden av ham stod Mattitja, Sema, Anaja, Uria, Hilkia og Ma'aseja til h\u00f8ire for ham, og til venstre for ham Pedaja, Misael, Malkia, Hasum, Hasbaddana, Sakarja og Mesullam.\n8:5 Og Esras \u00e5pnet boken for alt folkets \u00f8ine; for han stod h\u00f8iere enn alt folket; og da han \u00e5pnet den, reiste alt folket sig.\n8:6 Esras lovet Herren, den store Gud, og alt folket svarte med opl\u00f8ftede hender: Amen, amen, og de b\u00f8ide sig og kastet sig ned for Herren med ansiktet til jorden.\n8:7 Og Josva, Bani, Serebja, Jamin, Akkub, Sabbetai, Hodia, Ma'aseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan, Pelaja og de andre levitter utla loven for folket, mens folket blev st\u00e5ende p\u00e5 sin plass.\n8:8 De leste op av boken - av Guds lov - de tolket og utla den for folket, s\u00e5 de skj\u00f8nte det som blev lest.\n8:9 Og stattholderen Nehemias og presten Esras, den skriftl\u00e6rde, og levittene som l\u00e6rte folket, sa til alt folket: Denne dag er helliget Herren eders Gud, s\u00f8rg ikke og gr\u00e5t ikke! For alt folket gr\u00e5t da de h\u00f8rte lovens ord.\n8:10 S\u00e5 sa han til dem: G\u00e5 nu og et fete retter og drikk s\u00f8te drikker og send gaver derav til dem for hvem intet er tillaget, for dagen er helliget v\u00e5r Herre, og s\u00f8rg ikke, for glede i Herren er eders styrke!\n8:11 Ogs\u00e5 levittene s\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 alt folket til \u00e5 holde sig rolig og sa: V\u00e6r stille, for dagen er hellig; s\u00f8rg ikke!\n8:12 Da gikk alt folket bort og \u00e5t og drakk og sendte gaver omkring og holdt en stor gledesfest; for de hadde forst\u00e5tt det som var blitt talt til dem.\n8:13 Dagen efter samlet alt folkets familiehoder, prestene og levittene sig hos Esras, den skriftl\u00e6rde, for \u00e5 f\u00e5 n\u00e6rmere rede p\u00e5 lovens ord.\n8:14 De fant da skrevet i loven - den lov som Herren hadde gitt ved Moses - at Israels barn skulde bo i l\u00f8vhytter p\u00e5 festen i den syvende m\u00e5ned,\n8:15 og at de skulde kunngj\u00f8re og la utrope i alle sine byer og i Jerusalem: G\u00e5 ut p\u00e5 fjellene og hent l\u00f8v av oljetr\u00e6r og av ville oljetr\u00e6r og av myrter og av palmer og av andre l\u00f8vrike tr\u00e6r og gj\u00f8r l\u00f8vhytter, som foreskrevet er.\n8:16 Da gikk folket ut og hentet l\u00f8v, og de gjorde sig l\u00f8vhytter, hver p\u00e5 sitt tak og p\u00e5 sine tun og likeledes i forg\u00e5rdene til Guds hus og p\u00e5 plassen ved Vannporten og p\u00e5 plassen ved Efra'im-porten.\n8:17 Og hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, gjorde l\u00f8vhytter og bodde i dem; for fra Josvas, Nuns s\u00f8nns dager like til denne dag hadde Israels barn ikke gjort dette. Og der var en overm\u00e5te stor glede.\n8:18 Dag efter dag leste de op av Guds lovbok, fra den f\u00f8rste dag til den siste; de holdt h\u00f8itid i syv dager og p\u00e5 den \u00e5ttende dag en festlig sammenkomst, som p\u00e5budt var.\n9:1 P\u00e5 den fire og tyvende dag i samme m\u00e5ned samlet Israels barn sig og holdt faste, kl\u00e6dd i sekk og med jord str\u00f8dd p\u00e5 sine hoder.\n9:2 Og Israels \u00e6tt skilte sig fra alle fremmede og stod s\u00e5 frem og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger.\n9:3 S\u00e5 blev de st\u00e5ende p\u00e5 sin plass mens det blev lest op for dem av Herrens, deres Guds lovbok en fjerdedel av dagen, og en annen fjerdedel av dagen avla de bekjennelse og tilbad Herren sin Gud.\n9:4 Josva og Bani, Kadmiel, Sebanja, Bunni, Serebja, Bani og Kenani tr\u00e5dte op p\u00e5 levittenes forh\u00f8ining, og de ropte med h\u00f8i r\u00f8st til Herren sin Gud.\n9:5 Og levittene Josva og Kadmiel, Bani, Hasabneja, Serebja, Hodia, Sebanja og Petahja sa: St\u00e5 op og lov Herren eders Gud fra evighet til evighet! Ja, lovet v\u00e6re ditt herlige navn, som er oph\u00f8iet over all lov og pris!\n9:6 Du alene er Herren, du har gjort himlene, himlenes himler og all deres h\u00e6r, jorden og alt som er p\u00e5 den, havene og alt som er i dem, og du holder det alt sammen i live, og himmelens h\u00e6r tilbeder dig.\n9:7 Det var du, Herre Gud, som utvalgte Abram og f\u00f8rte ham ut fra kaldeernes Ur og gav ham navnet Abraham.\n9:8 Og du fant hans hjerte trofast mot dig, og du gjorde den pakt med ham at du vilde gi hans \u00e6tt kana'anittenes, hetittenes, amorittenes og ferisittenes og jebusittenes og girgasittenes land; og du holdt ditt ord, for du er rettferdig.\n9:9 Du s\u00e5 v\u00e5re fedres n\u00f8d i Egypten, og du h\u00f8rte deres rop ved det R\u00f8de Hav,\n9:10 og du gjorde tegn og undergjerninger med Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land; for du visste at de hadde faret overmodig frem mot dem, og du vant dig et stort navn, som det kan sees p\u00e5 denne dag.\n9:11 Du kl\u00f8vde havet for dem, og de gikk midt igjennem havet p\u00e5 det t\u00f8rre; du kastet deres forf\u00f8lgere i dypet, s\u00e5 de sank som sten i de veldige vann.\n9:12 Du ledet dem i en skyst\u00f8tte om dagen og i en ildst\u00f8tte om natten for \u00e5 Iyse for dem p\u00e5 den vei de skulde g\u00e5.\n9:13 Du steg ned p\u00e5 Sinai berg og talte med dem fra himmelen; du gav dem rette befalinger og trygge lover, gode forskrifter og bud.\n9:14 Du kunngjorde dem din hellige sabbat; du gav dem bud og forskrifter og lover gjennem din tjener Moses.\n9:15 Du gav dem br\u00f8d fra himmelen n\u00e5r de hungret, og lot vann komme frem av klippen for dem n\u00e5r de t\u00f8rstet, og du b\u00f8d dem \u00e5 dra inn og ta det land i eie som du med opl\u00f8ftet h\u00e5nd hadde svoret at du vilde gi dem.\n9:16 Men de, v\u00e5re fedre, var overmodige og h\u00e5rdnakkede og h\u00f8rte ikke p\u00e5 dine bud.\n9:17 De vilde ikke h\u00f8re og kom ikke i hu de undergjerninger du hadde gjort for dem, men var h\u00e5rdnakkede og valgte sig en h\u00f8vding og vilde i sin gjenstridighet vende tilbake til sin tr\u00e6ldom; men du er en Gud som tilgir, n\u00e5dig og barmhjertig, langmodig og rik p\u00e5 miskunnhet, og du forlot dem ikke.\n9:18 Ja, de st\u00f8pte sig endog en kalv og sa: Dette er din Gud, som f\u00f8rte dig op fra Egypten. Og de gjorde sig skyldige i store bespottelser.\n9:19 Men du - i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i \u00f8rkenen; skyst\u00f8tten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem p\u00e5 veien, ei heller vek ildst\u00f8tten fra dem om natten, men lyste for dem p\u00e5 den vei de skulde g\u00e5.\n9:20 Du gav dem din gode \u00c5nd til \u00e5 l\u00e6re dem; du nektet ikke deres munn din manna, og du gav dem vann n\u00e5r de t\u00f8rstet.\n9:21 I firti \u00e5r fors\u00f8rget du dem i \u00f8rkenen, de manglet intet; deres kl\u00e6r blev ikke utslitt, og deres f\u00f8tter blev ikke hovne.\n9:22 Du gav dem riker og folk, som du skiftet ut til dem p\u00e5 alle kanter; de tok i eie det land som tilh\u00f8rte Sihon, kongen i Hesbon, og det land som tilh\u00f8rte Og, kongen i Basan.\n9:23 Du gjorde deres barn tallrike som himmelens stjerner og f\u00f8rte dem inn i det land som du hadde lovt deres fedre at de skulde komme inn i og ta i eie.\n9:24 S\u00e5 kom da deres barn og tok landet i eie, og du ydmyket landets innbyggere, kana'anittene, for dem og gav dem i deres h\u00e5nd, b\u00e5de kongene og folkene der i landet, s\u00e5 de kunde gj\u00f8re med dem som de vilde.\n9:25 De inntok faste byer og vant sig fruktbar jord og tok huser til eie som var fulle av alle gode ting, og uthugne br\u00f8nner, ving\u00e5rder og oljetr\u00e6r og frukttr\u00e6r i mengde; og de \u00e5t og blev mette og fete og gjorde sig til gode ved din store godhet.\n9:26 Men de blev gjenstridige og satte sig op imot dig og kastet din lov bak sin rygg; de drepte dine profeter, som vidnet for dem og vilde f\u00f8re dem tilbake til dig; og de gjorde sig skyldige i store bespottelser.\n9:27 Da gav du dem i deres fienders h\u00e5nd, og de plaget dem; men n\u00e5r de i sin n\u00f8d ropte til dig, h\u00f8rte du det fra himmelen, og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som utfridde dem av deres fienders h\u00e5nd.\n9:28 Men n\u00e5r de s\u00e5 kom til ro, gjorde de atter det som var ondt i dine \u00f8ine, og du overlot dem i deres fienders h\u00e5nd, s\u00e5 de hersket over dem; men n\u00e5r de s\u00e5 atter ropte til dig, h\u00f8rte du det fra himmelen og utfridde dem i din barmhjertighet gang p\u00e5 gang.\n9:29 Du vidnet for dem og vilde omvende dem til din lov; men de var overmodige og h\u00f8rte ikke p\u00e5 dine bud, de syndet mot dine lover, de som mennesket lever ved n\u00e5r han gj\u00f8r efter dem; i sin gjenstridighet satte de skulderen imot; de var h\u00e5rdnakkede og vilde ikke h\u00f8re.\n9:30 I mange \u00e5r bar du over med dem og vidnet for dem ved din \u00c5nd gjennem dine profeter; men de vendte ikke \u00f8ret til, og du gav dem i fremmede folks h\u00e5nd.\n9:31 Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke aldeles ende p\u00e5 dem og forlot dem ikke; for du er en n\u00e5dig og barmhjertig Gud.\n9:32 Og nu, v\u00e5r Gud, du store, veldige og forferdelige Gud, du som holder din pakt og bevarer din miskunnhet, la det ikke tykkes dig ringe alt det onde som har rammet oss, v\u00e5re konger, v\u00e5re h\u00f8vdinger, v\u00e5re prester, v\u00e5re profeter, v\u00e5re fedre og alt ditt folk, fra assyrerkongenes dager til den dag idag!\n9:33 Du er rettferdig i alt det som er kommet over oss; for du har vist trofasthet, men vi har v\u00e6rt ugudelige.\n9:34 V\u00e5re konger, v\u00e5re h\u00f8vdinger, v\u00e5re prester og v\u00e5re fedre har ikke gjort efter din lov; de har ikke h\u00f8rt p\u00e5 dine bud og p\u00e5 de vidnesbyrd du lot bli dem til del.\n9:35 Og enda de levde i sitt eget rike, og du hadde gitt dem s\u00e5 meget godt og overlatt dem dette vide og fruktbare land, tjente de dig ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.\n9:36 Se, vi er idag tr\u00e6ler - vi er tr\u00e6ler i det land du gav v\u00e5re fedre, forat de skulde ete dets frukt og dets gode ting,\n9:37 og sin rike gr\u00f8de b\u00e6rer det for de konger som du satte over oss for v\u00e5re synders skyld, og de r\u00e5der over v\u00e5re legemer og v\u00e5rt fe efter eget tykke. Vi er i stor n\u00f8d.\n9:38 P\u00e5 grunn av alt dette gjorde vi en fast pakt og skrev den op; skrivelsen blev forsynt med segl og underskrevet av v\u00e5re h\u00f8vdinger, v\u00e5re levitter og v\u00e5re prester.\n10:1 De som skrev under p\u00e5 denne med segl forsynte skrivelse, var: stattholderen Nehemias, Hakaljas s\u00f8nn, og Sedekias,\n10:2 Seraja, Asarja, Jirmeja,\n10:3 Pashur, Amarja, Malkia,\n10:4 Hattus, Sebanja, Malluk,\n10:5 Harim, Meremot, Obadja,\n10:6 Daniel, Ginneton, Baruk,\n10:7 Mesullam, Abia, Mijamin,\n10:8 Ma'asja, Bilgai og Semaja; dette var prestene;\n10:9 og levittene var: Josva, Asanjas s\u00f8nn, Binnui av Henadads barn og Kadmiel,\n10:10 og deres br\u00f8dre: Sebanja, Hodia, Kelita, Pelaja, Hanan,\n10:11 Mika, Rehob, Hasabja,\n10:12 Sakkur, Serebja, Sebanja,\n10:13 Hodia, Bani og Beninu.\n10:14 Og folkets h\u00f8vdinger var: Paros, Pahat-Moab, Elam, Sattu, Bani,\n10:15 Bunni, Asgad, Bebai,\n10:16 Adonja, Bigvai, Adin,\n10:17 Ater, Hiskia, Assur,\n10:18 Hodia, Hasum, Besai,\n10:19 Harif, Anatot, Nobai,\n10:20 Magpias, Mesullam, Hesir,\n10:21 Mesesabel, Sadok, Jaddua,\n10:22 Pelatja, Hanan, Anaja,\n10:23 Hosea, Hananja, Hasub,\n10:24 Hallohes, Pilha, Sobek,\n10:25 Rehum, Hasabna, Ma'aseja,\n10:26 Akia, Hanan, Anan,\n10:27 Malluk, Harim og Ba'ana.\n10:28 Resten av folket, prestene, levittene, d\u00f8rvokterne, sangerne, tempeltjenerne og alle de som hadde skilt sig fra de fremmede folk for \u00e5 leve efter Guds lov, med hustruer, s\u00f8nner og d\u00f8tre, s\u00e5 mange som hadde kunnskap og forstand -\n10:29 alle disse holdt sig til de fornemme blandt sine br\u00f8dre og svor en dyr ed p\u00e5 at de vilde vandre efter Guds lov, som var gitt ved Guds tjener Moses, og at de vilde holde og gj\u00f8re efter alle Herrens, v\u00e5r Herres bud og lover og forskrifter,\n10:30 at vi ikke skulde gi v\u00e5re d\u00f8tre til de fremmede folk, ei heller ta deres d\u00f8tre til hustruer for v\u00e5re s\u00f8nner,\n10:31 at vi, n\u00e5r de fremmede folk kom med sine varer og alle slags korn for \u00e5 selge det p\u00e5 sabbaten, ikke skulde kj\u00f8pe det av dem p\u00e5 sabbaten eller nogen annen helligdag, og at vi i det syvende \u00e5r skulde la landet hvile og eftergi alle krav.\n10:32 Og vi p\u00e5tok oss den forpliktelse at vi skulde avgi tredjedelen av en sekel \u00e5rlig til tjenesten i v\u00e5r Guds hus,\n10:33 til skuebr\u00f8dene og det daglige matoffer og det daglige brennoffer og til offerne p\u00e5 sabbatene, nym\u00e5nedagene og h\u00f8itidene og til takkofferne og til syndofferne som tjente til soning for Israel, og til alt arbeidet i v\u00e5r Guds hus.\n10:34 Og vi, prestene, levittene og folket, kastet lodd om avgivelsen av ved til templet, hvorledes vi \u00e5r for \u00e5r til fastsatte tider skulde f\u00f8re den til v\u00e5r Guds hus efter v\u00e5re familier for \u00e5 brenne den p\u00e5 Herrens, v\u00e5r Guds alter, som foreskrevet er i loven.\n10:35 Vi vedtok ogs\u00e5 \u00e5r for \u00e5r \u00e5 f\u00f8re f\u00f8rstegr\u00f8den av v\u00e5r jord og de f\u00f8rste modne frukter av alle tr\u00e6r til Herrens hus\n10:36 og de f\u00f8rstef\u00f8dte av v\u00e5re s\u00f8nner og av v\u00e5r buskap, som foreskrevet er i loven, og \u00e5 f\u00f8re det f\u00f8rstef\u00f8dte av v\u00e5rt storfe og v\u00e5rt sm\u00e5fe til v\u00e5r Guds hus, til prestene som gj\u00f8r tjeneste i v\u00e5r Guds hus;\n10:37 og det f\u00f8rste av v\u00e5rt mel og v\u00e5re hellige gaver og alle slags trefrukt, most og olje skulde vi f\u00f8re til prestene, til kammerne i v\u00e5r Guds hus, og tienden av v\u00e5r jord til levittene, og levittene skulde selv innkreve tiende i alle de byer hvor vi driver akerbruk.\n10:38 Og en prest, en av Arons s\u00f8nner, skulde v\u00e6re med levittene n\u00e5r de innkrevde tiende, og selv skulde levittene f\u00f8re tienden av sin tiende op til v\u00e5r Guds hus, til kammerne i forr\u00e5dshuset.\n10:39 For b\u00e5de Israels barn og Levis barn skulde f\u00f8re den hellige avgift av kornet, mosten og oljen til kammerne, hvor helligdommens kar er, og hvor de prester som gj\u00f8r tjeneste, og d\u00f8rvokterne og sangerne holder til. - Vi skulde ikke svikte v\u00e5r Guds hus.\n11:1 Folkets h\u00f8vdinger bodde i Jerusalem. Resten av folket kastet lodd s\u00e5ledes at hver tiende mann skulde bo i Jerusalem, den hellige stad, men de ni tiendedeler i de andre byer.\n11:2 Og folket velsignet alle de menn som frivillig bosatte sig i Jerusalem.\n11:3 Dette er de familie-overhoder i landskapet som bodde i Jerusalem, og de som bodde i Judas byer, hver p\u00e5 sin eiendom, i sine byer, b\u00e5de av legfolket i Israel og av prestene, levittene, tempeltjenerne og efterkommerne av Salomos tjenere.\n11:4 I Jerusalem bodde nogen av Judas barn og av Benjamins barn. Av Judas barn: Ataja, s\u00f8nn av Ussia, s\u00f8nn av Sakarja, s\u00f8nn av Amarja, s\u00f8nn av Sefatja, s\u00f8nn av Mahalalel, av Peres' barn,\n11:5 og Ma'aseja, s\u00f8nn av Baruk, s\u00f8nn av Kol-Hose, s\u00f8nn av Hasaja, s\u00f8nn av Adaja, s\u00f8nn av Jojarib, s\u00f8nn av Sakarja, s\u00f8nn av Hassiloni.\n11:6 Peres' barn som bodde i Jerusalem, var i alt fire hundre og \u00e5tte og seksti krigsdyktige menn.\n11:7 Av Benjamins barn var det: Sallu, s\u00f8nn av Mesullam, s\u00f8nn av Joed, s\u00f8nn av Pedaja, s\u00f8nn av Kolaja, s\u00f8nn av Ma'aseja, s\u00f8nn av Itiel, s\u00f8nn av Jesaja,\n11:8 og efter ham Gabbai-Sallai, i alt ni hundre og \u00e5tte og tyve.\n11:9 Joel, Sikris s\u00f8nn, var tilsynsmann over dem, og Juda, Hassenuas s\u00f8nn, var den n\u00e6st \u00f8verste i byen.\n11:10 Av prestene var det: Jedaja, s\u00f8nn av Jojarib, Jakin,\n11:11 Seraja, s\u00f8nn av Hilkia, s\u00f8nn av Mesullam, s\u00f8nn av Sadok, s\u00f8nn av Merajot, s\u00f8nn av Akitub, forstanderen for Guds hus,\n11:12 og deres br\u00f8dre, som gjorde tjeneste i huset, i alt \u00e5tte hundre og to og tyve, og Adaja, s\u00f8nn av Jeroham, s\u00f8nn av Pelalja, s\u00f8nn av Amsi, s\u00f8nn av Sakarja, s\u00f8nn av Pashur, s\u00f8nn av Malkia,\n11:13 og hans br\u00f8dre, overhoder for sine familier, i alt to hundre og to og firti, og Amassai, s\u00f8nn av Asarel, s\u00f8nn av Ahsai, s\u00f8nn av Mesillemot, s\u00f8nn av Immer,\n11:14 og deres br\u00f8dre, hundre og \u00e5tte og tyve dyktige menn. Sabdiel, s\u00f8nn av Haggedolim, var tilsynsmann over dem.\n11:15 Av levittene var det: Semaja, s\u00f8nn av Hassub, s\u00f8nn av Asrikam, s\u00f8nn av Hasabja, s\u00f8nn av Bunni,\n11:16 og Sabbetai og Josabad, som forestod de ytre arbeider ved Guds hus og begge h\u00f8rte til levittenes overhoder,\n11:17 og Mattanja, s\u00f8nn av Mika, s\u00f8nn av Sabdi, s\u00f8nn av Asaf, lederen av sangen, som istemte lovsangen ved b\u00f8nnen, og Bakbukja, den av hans br\u00f8dre som var n\u00e6st efter ham, og Abda, s\u00f8nn av Sammua, s\u00f8nn av Galal, s\u00f8nn av Jeditun.\n11:18 Levittene i den hellige stad var i alt to hundre og fire og \u00e5tti.\n11:19 Av d\u00f8rvokterne var det: Akkub, Talmon og deres br\u00f8dre, som holdt vakt ved portene, i alt hundre og to og sytti.\n11:20 Resten av Israel og av prestene og levittene bodde i alle de andre byer i Juda, hver p\u00e5 sin arvelodd.\n11:21 Og tempeltjenerne bodde p\u00e5 Ofel, og Siha og Gispa var deres formenn.\n11:22 Tilsynsmann over levittene i Jerusalem ved tjenesten i Guds hus var Ussi, s\u00f8nn av Bani, s\u00f8nn av Hasabja, s\u00f8nn av Mattanja, s\u00f8nn av Mika, av Asafs barn, sangerne.\n11:23 For det var utstedt en befaling av kongen om dem, og likeledes var det fastsatt for sangerne hvad de hver dag hadde \u00e5 gj\u00f8re.\n11:24 Petaja, Mesesabels s\u00f8nn, av Serahs, Judas s\u00f8nns barn, gikk kongen til h\u00e5nde i alle saker som vedkom folket.\n11:25 Ogs\u00e5 i landsbyene med tilh\u00f8rende jorder bodde nogen av Judas barn: i Kirjat-Arba med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer, i Dibon med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer, i Jekabse'el og dets landsbyer,\n11:26 i Jesua, Molada, Bet-Pelet,\n11:27 i Hasar-Sual, Be'erseba med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer,\n11:28 i Siklag, Mekona med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer,\n11:29 i En-Rimmon, Sora, Jarmut,\n11:30 Sanoah, Adullam og deres landsbyer, Lakis med tilh\u00f8rende jorder og Aseka med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer. De hadde sine bosteder fra Be'erseba til Hinnoms dal.\n11:31 Benjamins barn hadde sine bosteder fra Geba av: i Mikmas, Aja, Betel med tilh\u00f8rende sm\u00e5byer,\n11:32 i Anatot, Nob, Ananja,\n11:33 Hasor, Rama, Gitta'im,\n11:34 Hadid, Sebo'im, Neballat,\n11:35 Lod, Ono og T\u00f8mmermannsdalen.\n11:36 Av levittene kom nogen avdelinger fra Juda til \u00e5 h\u00f8re til Benjamin.\n12:1 Dette er de prester og levitter som drog hjem med Serubabel, Sealtiels s\u00f8nn, og Josva: Seraja, Jirmeja, Esras,\n12:2 Amarja, Malluk, Hattus,\n12:3 Sekanja, Rehum, Meremot,\n12:4 Iddo, Ginnetoi, Abia,\n12:5 Mijamin, Ma'adja, Bilga,\n12:6 Semaja, Jojarib, Jedaja,\n12:7 Sallu, Amok, Hilkia og Jedaja. Disse var overhodene for prestene og for sine br\u00f8dre p\u00e5 Josvas tid.\n12:8 Og levittene var: Josva, Binnui, Kadmiel, Serebja, Juda og Mattanja, som sammen med sine br\u00f8dre forestod lovsangen,\n12:9 mens deres br\u00f8dre Bakbukja og Unno stod midt imot dem for \u00e5 vareta sin tjeneste.\n12:10 Josva fikk s\u00f8nnen Jojakim, Jojakim fikk Eljasib, Eljasib fikk Jojada,\n12:11 Jojada fikk Jonatan, og Jonatan fikk Jaddua.\n12:12 P\u00e5 Jojakims tid var disse prestenes familie-overhoder: for Serajas familie Meraja, for Jirmejas Hananja,\n12:13 for Esras' Mesullam, for Amarjas Johanan,\n12:14 for Melukis Jonatan, for Sebanjas Josef,\n12:15 for Harims Adna, for Merajots Helkai,\n12:16 for Iddos Sakarias, for Ginnetons Mesullam,\n12:17 for Abias Sikri, for Minjamins, for Moadjas Piltai,\n12:18 for Bilgas Sammua, for Semajas Jonatan,\n12:19 for Jojaribs Mattenai, for Jedajas Ussi,\n12:20 for Sallais Kallai, for Amoks Eber,\n12:21 for Hilkias Hasabja og for Jedajas Netanel.\n12:22 I Eljasibs, Jojadas, Johanans og Jadduas tid blev levittenes familieoverhoder optegnet, likes\u00e5 prestene under perseren Darius' regjering.\n12:23 Familie-overhodene for Levis barn blev optegnet i kr\u00f8nikeboken, og det like til Johanans, Eljasibs s\u00f8nns tid.\n12:24 Levittenes overhoder var: Hasabja, Serebia og Josva, Kadmiels s\u00f8nn, og deres br\u00f8dre stod midt imot dem for \u00e5 love og prise Gud, s\u00e5ledes som den Guds mann David hadde befalt, flokk ved flokk.\n12:25 Mattanja, Bakbukja, Obadja, Mesullam, Talmon og Akkub holdt som d\u00f8rvoktere vakt over forr\u00e5dskammerne ved portene.\n12:26 Disse levde i Jojakims, Josvas s\u00f8nns, Josadaks s\u00f8nns tid, og i stattholderen Nehemias' og i presten Esras', den skriftl\u00e6rdes, tid.\n12:27 Til innvielsen av Jerusalems mur hentet de levittene fra alle deres bosteder og f\u00f8rte dem til Jerusalem for \u00e5 holde innvielse og gledesfest b\u00e5de med lovprisning og med sang, med cymbler, harper og citarer.\n12:28 Og sangernes barn kom sammen b\u00e5de fra landet rundt om Jerusalem og fra netofatittenes landsbyer\n12:29 og fra Bet-Haggilgal og fra Gebas og Asmavets jorder; for sangerne hadde bygget sig landsbyer rundt omkring Jerusalem.\n12:30 Og prestene og levittene renset sig, og de renset folket og portene og muren.\n12:31 Da lot jeg Judas h\u00f8vdinger stige op p\u00e5 muren, og jeg opstilte to store lovsangskor og festtog; det ene gikk til h\u00f8ire ovenp\u00e5 muren frem til M\u00f8kkporten;\n12:32 og efter dem gikk Hosaja og halvdelen av Judas h\u00f8vdinger,\n12:33 Asarja, Esras og Mesullam,\n12:34 Juda, Benjamin, Semaja og Jirmeja\n12:35 og likes\u00e5 nogen av prestenes barn, som bar trompeter; det var Sakarja, s\u00f8nn av Jonatan, s\u00f8nn av Semaja, s\u00f8nn av Mattanja, s\u00f8nn av Mikaja, s\u00f8nn av Sakkur, s\u00f8nn av Asaf,\n12:36 og hans br\u00f8dre Semaja og Asarel, Milalai, Gilalai, Ma'ai, Netanel, Juda og Hanani med den Guds mann Davids sanginstrumenter; og Esras, den skriftl\u00e6rde, gikk foran dem.\n12:37 De gikk over Kildeporten og rett frem, opover trappene til Davids stad, der hvor en stiger op p\u00e5 muren ovenfor Davids hus, helt frem til Vannporten i \u00f8st.\n12:38 Det andre lovsangskor gikk til den motsatte side, og jeg fulgte efter det med den andre halvdel av folket, ovenp\u00e5 muren, ovenfor Ovnst\u00e5rnet, bort til den brede mur,\n12:39 og over Efra'im-porten, den gamle port og Fiskeporten, forbi Hananel-t\u00e5rnet og Mea-t\u00e5rnet, helt frem til F\u00e5reporten; de stanset ved Fengselsporten.\n12:40 S\u00e5ledes stod begge lovsangskorene ved Guds hus, likes\u00e5 jeg og halvdelen av formennene med mig\n12:41 og prestene Eljakim, Ma'aseja, Minjamin, Mikaja, Eljoenai, Sakarja og Hananja med trompeter,\n12:42 og Ma'aseja, Semaja, Eleasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Og sangerne istemte sangen, og den som ledet den, var Jisrahja.\n12:43 De ofret den dag store offer og gledet sig, for Gud hadde latt dem vederfares en stor glede; ogs\u00e5 kvinnene og barna gledet sig, og jubelen i Jerusalem h\u00f8rtes lang vei.\n12:44 Samme dag blev det innsatt menn som skulde ha tilsyn med forr\u00e5dskammerne for de hellige gaver, f\u00f8rstegr\u00f8den og tiendene; der skulde de samle fra bymarkene det som efter loven tilkom prestene og levittene; for det var glede i Juda over at prestene og levittene nu utf\u00f8rte sin tjeneste.\n12:45 Og de varetok hvad det var \u00e5 vareta for deres Gud, og hvad det var \u00e5 vareta ved renselsen; likes\u00e5 varetok sangerne og d\u00f8rvokterne sin tjeneste, s\u00e5ledes som David og hans s\u00f8nn Salomo hadde befalt.\n12:46 For allerede i gammel tid, i Davids og Asafs dager, var det ledere for sangerne, og det l\u00f8d lov- og takkesanger til Gud.\n12:47 Og i Serubabels og Nehemias' dager gav hele Israel sangerne og d\u00f8rvokterne det som tilkom dem for hver dag; og de gav levittene hellige gaver, og levittene gav Arons barn hellige gaver.\n13:1 Samme dag blev det lest op for folket av Moseboken, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt nogensinne skulde v\u00e6re med i Guds menighet,\n13:2 fordi de ikke kom Israels barn i m\u00f8te med br\u00f8d og vann, men leide Bileam imot dem til \u00e5 forbanne dem; allikevel vendte v\u00e5r Gud forbannelsen til velsignelse.\n13:3 Da de nu h\u00f8rte hvad det stod i loven, utskilte de alle fremmede fra Israel.\n13:4 Men nogen tid f\u00f8r dette var presten Eljasib, som var i n\u00e6r slekt med Tobias, blitt satt til \u00e5 ha tilsyn med kammerne i Guds hus.\n13:5 Og han hadde innredet et stort kammer for ham der hvor de f\u00f8r hadde lagt inn matofferet, viraken og karene og den tiende av kornet, mosten og oljen som var levittenes og sangernes og d\u00f8rvokternes rettighet, og den hellige avgift til prestene.\n13:6 Under alt dette var jeg ikke i Jerusalem; for i Babels konge Artaxerxes' to og trettiende \u00e5r var jeg kommet tilbake til kongen. Men da nogen tid var g\u00e5tt, bad jeg igjen kongen om lov til \u00e5 reise,\n13:7 og da jeg s\u00e5 kom til Jerusalem, la jeg merke til det onde Eljasib hadde gjort for Tobias' skyld ved \u00e5 innrede et kammer for ham i forg\u00e5rdene til Guds hus.\n13:8 Dette syntes jeg meget ille om, og jeg kastet alt Tobias' innbo ut av kammeret\n13:9 og b\u00f8d at de skulde rense kammerne, og s\u00e5 lot jeg atter de til Guds hus h\u00f8rende kar og matofferet og viraken legge inn der.\n13:10 Jeg fikk ogs\u00e5 vite at levittene ikke hadde f\u00e5tt det som tilkom dem, og at derfor levittene og sangerne, som skulde gj\u00f8re tjeneste, hadde forlatt tjenesten og flyttet ut hver til sin g\u00e5rd.\n13:11 Da gikk jeg i rette med formennene og spurte dem hvorfor Guds hus var blitt fors\u00f8mt, og jeg kalte dem sammen og innsatte dem igjen, hver p\u00e5 sin plass.\n13:12 Og hele Juda f\u00f8rte tienden av kornet, mosten og oljen til forr\u00e5dskammerne.\n13:13 S\u00e5 satte jeg presten Selemja og Sadok, den skriftl\u00e6rde, og Pedaja, en av levittene, til \u00e5 ha tilsyn med forr\u00e5dskammerne og Hanan, s\u00f8nn av Mattanjas s\u00f8nn Sakkur, til \u00e5 g\u00e5 dem til h\u00e5nde; for de blev holdt for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5litelige; dem p\u00e5l\u00e5 det nu \u00e5 dele ut til sine br\u00f8dre.\n13:14 Kom mig i hu, min Gud, for dette og utslett ikke de gode gjerninger som jeg har gjort mot min Guds hus og for tjenesten der!\n13:15 Ved samme tid s\u00e5 jeg i Juda nogen som tr\u00e5dte vinpersene om sabbaten og f\u00f8rte hjem kornb\u00e5nd og lesste dem p\u00e5 asenene, og likeledes vin, druer, fikener og alle slags varer og f\u00f8rte det til Jerusalem p\u00e5 sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dag de solgte disse levnetsmidler.\n13:16 Ogs\u00e5 folk fra Tyrus, som opholdt sig der, kom med fisk og alle slags varer og solgte dem p\u00e5 sabbaten til Judas barn, og det i Jerusalem.\n13:17 Da gikk jeg i rette med de fornemme i Juda og sa til dem: Hvorledes kan I b\u00e6re eder s\u00e5 ille at og vanhellige sabbatsdagen?\n13:18 Var det ikke fordi eders fedre gjorde s\u00e5ledes at v\u00e5r Gud f\u00f8rte all denne ulykke over oss og over denne by? Og nu f\u00f8rer I ennu st\u00f8rre vrede over Israel ved \u00e5 vanhellige sabbaten!\n13:19 S\u00e5 snart det blev m\u00f8rkt i Jerusalems porter f\u00f8r sabbaten, b\u00f8d jeg at d\u00f8rene skulde lukkes, og at de ikke skulde \u00e5pnes igjen f\u00f8r efter sabbaten. Jeg satte nogen av mine tjenere p\u00e5 vakt ved portene og sa: Det skal ingen varer f\u00f8res inn p\u00e5 sabbatsdagen.\n13:20 Kremmerne og de som solgte alle slags varer, overnattet da utenfor Jerusalem b\u00e5de en og to ganger.\n13:21 Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter I foran muren? Gj\u00f8r I det en gang til, s\u00e5 legger jeg h\u00e5nd p\u00e5 eder. Fra den tid kom de ikke mere p\u00e5 sabbaten.\n13:22 Og levittene b\u00f8d jeg \u00e5 rense sig og komme og holde vakt ved portene, s\u00e5 sabbatsdagen kunde bli helligholdt. Kom mig ogs\u00e5 dette i hu, min Gud, og miskunn dig over mig efter din store n\u00e5de! SLM\n13:23 P\u00e5 den tid s\u00e5 jeg ogs\u00e5 de j\u00f8der som hadde tatt asdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til hustruer;\n13:24 av deres barn talte halvdelen asdodittisk - de kunde ikke tale j\u00f8disk - eller et av de andre folks tungem\u00e5l.\n13:25 Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, ja, nogen av dem slo jeg og rev dem i h\u00e5ret; jeg lot dem sverge ved Gud og sa: I skal ikke gi eders d\u00f8tre til deres s\u00f8nner eller ta nogen av deres d\u00f8tre til hustruer for eders s\u00f8nner eller for eder selv.\n13:26 Var det ikke med s\u00e5dant Israels konge Salomo forsyndet sig? Iblandt de mange folk var det ingen konge som han, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel; men endog ham forf\u00f8rte de fremmede kvinner til synd.\n13:27 Og eder skulde det v\u00e6re tillatt \u00e5 gj\u00f8re denne store ondskap og vise trol\u00f8shet mot v\u00e5r Gud ved \u00e5 ta fremmede kvinner til hustruer!\n13:28 En av s\u00f8nnene til Jojada, ypperstepresten Eljasibs s\u00f8nn, var svigers\u00f8nn av horonitten Sanballat; derfor drev jeg ham bort fra mig.\n13:29 Kom dem i hu, min Gud, at de har van\u00e6ret prested\u00f8mmet og prested\u00f8mmets og levittenes pakt!\n13:30 S\u00e5 renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg foreskrev hvad prestene og levittene hadde \u00e5 vareta, hver i sin gjerning,\n13:31 og hvorledes det skulde v\u00e6re med avgivelsen av ved til fastsatte tider og med f\u00f8rstegr\u00f8den. Kom mig det i hu, min Gud, og regn mig det til gode!","title":"Norwegian Bible: Nehemiah","type":"page"}