{"collection":"Bible & Christianity","html_url":"https://unchartedknowledge.5gfusion.net/browse/bib/wb/nor/th1.htm","path":"bib/wb/nor/th1.htm","source_url":"https://sacred-texts.com/bib/wb/nor/th1.htm","text":"1:1 Paulus og Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud Fader og den Herre Jesus Kristus: N\u00e5de v\u00e6re med eder og fred!\n1:2 Vi takker alltid Gud for eder alle n\u00e5r vi kommer eder i hu i v\u00e5re b\u00f8nner,\n1:3 idet vi uavlatelig minnes eders virksomhet i troen og arbeid i kj\u00e6rligheten og t\u00e5lmod i h\u00e5pet p\u00e5 v\u00e5r Herre Jesus Kristus for v\u00e5r Guds og Faders \u00e5syn,\n1:4 da vi er visse p\u00e5 at I er utvalgt, br\u00f8dre, I som er elsket av Gud.\n1:5 For v\u00e5rt evangelium kom ikke til eder bare i ord, men og i kraft og i den Hellige \u00c5nd og i stor fullvisshet, likesom I jo vet hvorledes vi var iblandt eder for eders skyld,\n1:6 og I blev efterf\u00f8lgere av oss og av Herren, idet I tok imot ordet under megen trengsel med glede i den Hellige \u00c5nd,\n1:7 s\u00e5 I er blitt et forbillede for alle de troende i Makedonia og Akaia.\n1:8 For fra eder har Herrens ord lydt ut; ikke bare i Makedonia og Akaia, men allesteds er eders tro p\u00e5 Gud kommet ut, s\u00e5 vi ikke trenger til \u00e5 tale noget om det;\n1:9 for selv forteller de om oss hvad inngang vi fikk hos eder, og hvorledes I vendte eder til Gud fra avgudene, for \u00e5 tjene den levende og sanne Gud\n1:10 og vente p\u00e5 hans S\u00f8nn fra himlene som han opvakte fra de d\u00f8de, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede.\n2:1 For selv vet I, br\u00f8dre, om den inngang vi fikk hos eder, at den ikke er blitt uten frukt;\n2:2 men enda vi forut hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som I vet, fikk vi dog frimodighet i v\u00e5r Gud til \u00e5 tale Guds evangelium til eder under megen strid.\n2:3 For v\u00e5r forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik;\n2:4 men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, s\u00e5ledes taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som pr\u00f8ver v\u00e5re hjerter.\n2:5 For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er v\u00e5rt vidne,\n2:6 heller ikke s\u00f8kte vi \u00e6re av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve \u00e6re som Kristi apostler;\n2:7 men vi var milde iblandt eder: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst,\n2:8 s\u00e5ledes vilde vi gjerne i inderlig kj\u00e6rlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og v\u00e5rt eget liv, fordi I var blitt oss kj\u00e6re.\n2:9 I minnes jo, br\u00f8dre, v\u00e5rt strev og v\u00e5r m\u00f8ie: under arbeid natt og dag, for ikke \u00e5 falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder.\n2:10 I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende,\n2:11 likesom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder p\u00e5 hjerte\n2:12 og bad eder inderlig \u00e5 vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet.\n2:13 Og derfor takker ogs\u00e5 vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser sig virksomt i eder som tror.\n2:14 For I, br\u00f8dre, er blitt efterf\u00f8lgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea, idet og I har lidt det samme av eders egne landsmenn som de har lidt av j\u00f8dene,\n2:15 som og slo den Herre Jesus og profetene ihjel og forfulgte oss og ikke tekkes Gud og st\u00e5r alle mennesker imot,\n2:16 idet de hindrer oss fra \u00e5 tale til hedningene, s\u00e5 de kan bli frelst, forat de alltid m\u00e5 fylle sine synders m\u00e5l. Dog, vreden har endelig n\u00e5dd dem!\n2:17 Men da vi, br\u00f8dre, hadde v\u00e6rt skilt fra eder en kort stund, med v\u00e5rt \u00e5syn, ikke med hjertet, gjorde vi oss i v\u00e5r store lengsel s\u00e5 meget mere umak for \u00e5 f\u00e5 se eders \u00e5syn,\n2:18 fordi vi gjerne vilde komme til eder - jeg, Paulus, b\u00e5de \u00e9n gang og to ganger - men Satan hindret oss.\n2:19 For hvem er vel v\u00e5rt h\u00e5p eller v\u00e5r glede eller v\u00e5r hederskrans? er ikke ogs\u00e5 I det for v\u00e5r Herre Jesu \u00e5syn ved hans komme?\n2:20 I er jo v\u00e5r \u00e6re og v\u00e5r glede.\n3:1 Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best \u00e5 bli alene tilbake i Aten,\n3:2 og vi sendte Timoteus, v\u00e5r bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for \u00e5 styrke eder og formane eder om eders tro,\n3:3 at ikke nogen m\u00e5tte bli vaklende i disse trengsler. I vet jo selv at vi er satt til det;\n3:4 for da vi var hos eder, sa vi eder ogs\u00e5 forut at vi vilde komme til \u00e5 lide trengsel, som det ogs\u00e5 gikk, og som I vet.\n3:5 Derfor sendte jeg da ogs\u00e5 bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for \u00e5 f\u00e5 vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og v\u00e5rt arbeide skulde bli forgjeves\n3:6 Men nu, da Timoteus er kommet til oss fra eder og har b\u00e5ret oss godt budskap om eders tro og kj\u00e6rlighet, og om at I alltid har oss i vennlig minne og lenges efter \u00e5 se oss, likesom vi lenges efter eder,\n3:7 s\u00e5 blev vi da, br\u00f8dre, tr\u00f8stet over eder i all v\u00e5r n\u00f8d og trengsel, ved eders tro.\n3:8 For nu lever vi, s\u00e5fremt I st\u00e5r fast i Herren.\n3:9 For hvad takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for v\u00e5r Guds \u00e5syn,\n3:10 idet vi natt og dag inderlig beder om \u00e5 f\u00e5 se eders \u00e5syn og b\u00f8te p\u00e5 det som ennu fattes i eders tro?\n3:11 Men han, v\u00e5r Gud og Fader, og v\u00e5r Herre Jesus styre v\u00e5r vei til eder!\n3:12 Og eder gi Herren rikdom og overflod av kj\u00e6rlighet til hverandre og til alle, likesom vi har den til eder,\n3:13 forat han kan styrke eders hjerter, s\u00e5 de blir ulastelige i hellighet for v\u00e5r Guds og Faders \u00e5syn, n\u00e5r v\u00e5r Herre Jesus kommer med alle sine hellige!\n4:1 For \u00f8vrig alts\u00e5, br\u00f8dre, ber og formaner vi eder i den Herre Jesus at likesom I har l\u00e6rt av oss hvorledes I b\u00f8r vandre og tekkes Gud, s\u00e5ledes som I ogs\u00e5 gj\u00f8r, s\u00e5 m\u00e5 I enn mere gj\u00f8re fremgang deri.\n4:2 I vet jo hvilke bud vi gav eder ved den Herre Jesus.\n4:3 For dette er Guds vilje, eders helliggj\u00f8relse: at I avholder eder fra hor;\n4:4 at hver av eder vet \u00e5 vinne sig sin egen make, i helligelse og \u00e6re,\n4:5 ikke i lystens brynde, som hedningene, som ikke kjenner Gud;\n4:6 at ingen skal gj\u00f8re sin bror urett og uskjell i det han har \u00e5 gj\u00f8re med ham; for Herren er hevner over alt dette, s\u00e5ledes som vi ogs\u00e5 forut har sagt og vidnet for eder.\n4:7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggj\u00f8relse.\n4:8 Den alts\u00e5 som ringeakter dette, han ringeakter ikke et menneske, men Gud, som ogs\u00e5 gir sin Hellige \u00c5nd i eder.\n4:9 Men om broderkj\u00e6rligheten trenger I ikke til at nogen skriver til eder; for I er selv l\u00e6rt av Gud til \u00e5 elske hverandre;\n4:10 I gj\u00f8r det jo ogs\u00e5 mot alle br\u00f8drene i hele Makedonia. Dog formaner vi eder, br\u00f8dre, at I enn mere gj\u00f8r fremgang deri,\n4:11 og at I setter eders \u00e6re i \u00e5 leve stille og ta vare p\u00e5 eders egne ting og arbeide med eders hender, s\u00e5 som vi b\u00f8d eder,\n4:12 forat I kan omg\u00e5es s\u00f8mmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge til nogen.\n4:13 Men vi vil ikke, br\u00f8dre, at I skal v\u00e6re uvitende om de hensovede, forat I ikke skal s\u00f8rge s\u00e5ledes som de andre, som ikke har h\u00e5p.\n4:14 For s\u00e5 sant Vi tror at Jesus d\u00f8de og stod op, s\u00e5 skal og Gud ved Jesus f\u00f8re de hensovede sammen med ham.\n4:15 For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede;\n4:16 for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels r\u00f8st og med Guds basun, og de d\u00f8de i Kristus skal f\u00f8rst opst\u00e5;\n4:17 derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer op i luften for \u00e5 m\u00f8te Herren, og s\u00e5 skal vi alltid v\u00e6re med Herren.\n4:18 Tr\u00f8st da hverandre med disse ord!\n5:1 Men om tidene og stundene, br\u00f8dre, trenger I ikke til at nogen skriver til eder;\n5:2 I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten.\n5:3 N\u00e5r de sier: Fred og ingen fare! da kommer en br\u00e5 undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde undfly.\n5:4 Men I, br\u00f8dre, er ikke i m\u00f8rket, s\u00e5 dagen skulde komme over eder som en tyv;\n5:5 for I er alle lysets barn og dagens barn; vi h\u00f8rer ikke natten eller m\u00f8rket til.\n5:6 La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss v\u00e5ke og v\u00e6re edrue!\n5:7 De som sover, sover jo om natten, og de som drikker sig drukne, er drukne om natten;\n5:8 men vi som h\u00f8rer dagen til, la oss v\u00e6re edrue, ikl\u00e6dd troens og kj\u00e6rlighetens brynje og med h\u00e5pet om frelse som hjelm;\n5:9 for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til \u00e5 vinne frelse ved v\u00e5r Herre Jesus Kristus,\n5:10 han som d\u00f8de for oss, forat vi, enten vi v\u00e5ker eller sover, skal leve sammen med ham.\n5:11 Forman derfor hverandre, og opbygg den ene den andre, som I og gj\u00f8r!\n5:12 Men vi ber eder, br\u00f8dre, at I skj\u00f8nner p\u00e5 dem som arbeider iblandt eder og er eders forstandere i Herren og formaner eder,\n5:13 og at I holder dem overm\u00e5te h\u00f8it i kj\u00e6rlighet for deres gjernings skyld. Hold fred med hverandre!\n5:14 Og vi formaner eder, br\u00f8dre, p\u00e5minn de uskikkelige, tr\u00f8st de mismodige, hjelp de skr\u00f8pelige, v\u00e6r langmodige mot alle!\n5:15 Se til at ingen gjengjelder nogen ondt med ondt, men legg alltid vinn p\u00e5 det som godt er, mot hverandre og mot alle\n5:16 V\u00e6r alltid glade,\n5:17 bed uavlatelig,\n5:18 takk for alt! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder.\n5:19 Utslukk ikke \u00c5nden,\n5:20 ringeakt ikke profetisk tale;\n5:21 men pr\u00f8v alt, hold fast p\u00e5 det gode,\n5:22 avhold eder fra allslags ondt!\n5:23 Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennem, og gid eders \u00e5nd og sjel og legeme m\u00e5 bevares fullkomne, ulastelige ved v\u00e5r Herre Jesu Kristi komme!\n5:24 Han er trofast som har kalt eder; han skal og gj\u00f8re det.\n5:25 Br\u00f8dre, bed for oss!\n5:26 Hils alle br\u00f8drene med et hellig kyss!\n5:27 Jeg besverger eder ved Herren at I lar brevet bli lest for alle br\u00f8drene.\n5:28 V\u00e5r Herre Jesu Kristi n\u00e5de v\u00e6re med eder!","title":"Norwegian Bible: 1 Thessalonians","type":"page"}