{"collection":"Northern European Mythology","html_url":"https://unchartedknowledge.5gfusion.net/browse/neu/asbeo.htm","path":"neu/asbeo.htm","source_url":"https://sacred-texts.com/neu/asbeo.htm","text":"in m\u00e6g\u00fea gehw\u00e6re man ge\u00feeon.\nHim \u00f0a Scyld gewat to gesc\u00e6phwile\nfelahror feran on frean w\u00e6re.\nHi hyne \u00fea \u00e6tb\u00e6ron to brimes faro\u00f0e,\nsw\u00e6se gesi\u00feas, swa he selfa b\u00e6d,\n30\n\u00feenden wordum weold wine Scyldinga;\nleof landfruma lange ahte.\n\u00fe\u00e6r \u00e6t hy\u00f0e stod hringedstefna,\nisig ond utfus, \u00e6\u00feelinges f\u00e6r.\nAledon \u00fea leofne \u00feeoden,\n35\nbeaga bryttan, on bearm scipes,\nm\u00e6rne be m\u00e6ste. \u00fe\u00e6r w\u00e6s madma fela\nof feorwegum, fr\u00e6twa, gel\u00e6ded;\nne hyrde ic cymlicor ceol gegyrwan\nhildew\u00e6pnum ond hea\u00f0ow\u00e6dum,\n40\nbillum ond byrnum; him on bearme l\u00e6g\nmadma m\u00e6nigo, \u00fea him mid scoldon\non flodes \u00e6ht feor gewitan.\nNal\u00e6s hi hine l\u00e6ssan lacum teodan,\n\u00feeodgestreonum, \u00feon \u00fea dydon\n45\n\u00fee hine \u00e6t frumsceafte for\u00f0 onsendon\n\u00e6nne ofer y\u00f0e umborwesende.\n\u00fea gyt hie him asetton segen geldenne\nheah ofer heafod, leton holm beran,\ngeafon on garsecg; him w\u00e6s geomor sefa,\n50\nmurnende mod. Men ne cunnon\nsecgan to so\u00f0e, seler\u00e6dende,\nh\u00e6le\u00f0 under heofenum, hwa \u00fe\u00e6m hl\u00e6ste onfeng.\n\u00f0a w\u00e6s on burgum Beowulf Scyldinga,\nleof leodcyning, longe \u00ferage\n55\nfolcum gefr\u00e6ge (f\u00e6der ellor hwearf,\naldor of earde), o\u00fe\u00fe\u00e6t him eft onwoc\nheah Healfdene; heold \u00feenden lifde,\ngamol ond gu\u00f0reouw, gl\u00e6de Scyldingas.\n\u00f0\u00e6m feower bearn for\u00f0 gerimed\n60\nin worold wocun, weoroda r\u00e6swan,\nHeorogar ond Hro\u00f0gar ond Halga til;\nhyrde ic \u00fe\u00e6t w\u00e6sOnelan cwen,\nHea\u00f0oscilfingas healsgebedda.\n\u00fea w\u00e6s Hro\u00f0gare heresped gyfen,\n65\nwiges weor\u00f0mynd, \u00fe\u00e6t him his winemagas\ngeorne hyrdon, o\u00f0\u00f0 \u00fe\u00e6t seo geogo\u00f0 geweox,\nmagodriht micel. Him on mod bearn\n\u00fe\u00e6t healreced hatan wolde,\nmedo\u00e6rn micel, men gewyrcean\n70\n\u00feonne yldo bearn \u00e6fre gefrunon,\nond \u00fe\u00e6r on innan eall ged\u00e6lan\ngeongum ond ealdum, swylc him god sealde,\nbuton folcscare ond feorum gumena.\n\u00f0a ic wide gefr\u00e6gn weorc gebannan\n75\nmanigre m\u00e6g\u00fee geond \u00feisne middangeard,\nfolcstede fr\u00e6twan. Him on fyrste gelomp,\n\u00e6dre mid yldum, \u00fe\u00e6t hit wear\u00f0 ealgearo,\nheal\u00e6rna m\u00e6st; scop him Heort naman\nse \u00fee his wordes geweald wide h\u00e6fde.\n80\nHe beot ne aleh, beagas d\u00e6lde,\nsinc \u00e6t symle. Sele hlifade,\nheah ond horngeap, hea\u00f0owylma bad,\nla\u00f0an liges; ne w\u00e6s hit lenge \u00fea gen\n\u00fe\u00e6t se ecghetea\u00feumsweorum\n85\n\u00e6fter w\u00e6lni\u00f0e w\u00e6cnan scolde.\n\u00f0a se elleng\u00e6st earfo\u00f0lice\n\u00ferage ge\u00feolode, se \u00fee in \u00feystrum bad,\n\u00fe\u00e6t he dogora gehwam dream gehyrde\nhludne in healle; \u00fe\u00e6r w\u00e6s hearpan sweg,\n90\nswutol sang scopes. S\u00e6gde se \u00fee cu\u00fee\nfrumsceaft fira feorran reccan,\ncw\u00e6\u00f0 \u00fe\u00e6t se \u00e6lmihtiga eor\u00f0an worhte,\nwlitebeorhtne wang, swa w\u00e6ter bebuge\u00f0,\ngesette sigehre\u00feig sunnan ond monan\n95\nleoman to leohte landbuendum\nond gefr\u00e6twade foldan sceatas\nleomum ond leafum, lif eac gesceop\ncynna gehwylcum \u00feara \u00f0e cwice hwyrfa\u00fe.\nSwa \u00f0a drihtguman dreamum lifdon\n100\neadiglice, o\u00f0\u00f0\u00e6t an ongan\nfyrene fremman feond on helle.\nW\u00e6s se grimma g\u00e6st Grendel haten,\nm\u00e6re mearcstapa, se \u00fee moras heold,\nfen ond f\u00e6sten; fifelcynnes eard\n105\nwons\u00e6li wer weardode hwile,\nsi\u00fe\u00f0an him scyppend forscrifen h\u00e6fde\nin Caines cynne. \u00feone cwealm gewr\u00e6c\nece drihten, \u00fe\u00e6s \u00fee he Abel slog;\nne gefeah he \u00fe\u00e6re f\u00e6h\u00f0e, ac he hine feor forwr\u00e6c,\n110\nmetod for \u00fey mane, mancynne fram.\n\u00feanon untydras ealle onwocon,\neotenas ond ylfe ond orcneas,\nswylce gigantas, \u00fea wi\u00f0 gode wunnon\nlange \u00ferage; he him \u00f0\u00e6s lean forgeald.\n115\nGewat \u00f0a neosian, sy\u00fe\u00f0an niht becom,\nhean huses, hu hit Hringdene\n\u00e6fter beor\u00feege gebun h\u00e6fdon.\nFand \u00fea \u00f0\u00e6r inne \u00e6\u00feelinga gedriht\nswefan \u00e6fter symble; sorge ne cu\u00f0on,\n120\nwonsceaft wera. Wiht unh\u00e6lo,\ngrim ond gr\u00e6dig, gearo sona w\u00e6s,\nreoc ond re\u00fee, ond on r\u00e6ste genam\n\u00feritig \u00feegna, \u00feanon eft gewat\nhu\u00f0e hremig to ham faran,\n\u00e6\u00feeling \u00e6rgod, unbli\u00f0e s\u00e6t,\n\u00feolode \u00f0ry\u00f0swy\u00f0, \u00feegnsorge dreah,\nsy\u00f0\u00fean hie \u00fe\u00e6s la\u00f0an last sceawedon,\nwergan gastes; w\u00e6s \u00fe\u00e6t gewin to strang,\nla\u00f0 ond longsum. N\u00e6s hit lengra fyrst,\n135\nac ymb ane niht eft gefremede\nmor\u00f0beala mare ond no mearn fore,\nf\u00e6h\u00f0e ond fyrene; w\u00e6s to f\u00e6st on \u00feam.\n\u00fea w\u00e6s ea\u00f0fynde \u00fee him elles hw\u00e6r\ngerumlicor r\u00e6ste sohte,\n140\nbed \u00e6fter burum, \u00f0a him gebeacnod w\u00e6s,\nges\u00e6gd so\u00f0lice sweotolan tacne\nheal\u00f0egnes hete; heold hyne sy\u00f0\u00fean\nfyr ond f\u00e6stor se \u00fe\u00e6m feonde \u00e6twand.\nSwa rixode ond wi\u00f0 rihte wan,\n145\nana wi\u00f0 eallum, o\u00f0\u00fe\u00e6t idel stod\nhusa selest. W\u00e6s seo hwil micel;\nXII wintra tid torn ge\u00feolode\nwine Scyldinga, weana gehwelcne,\nsidra sorga. For\u00f0am secgum wear\u00f0,\n150\nylda bearnum, undyrne cu\u00f0,\ngyddum geomore, \u00fe\u00e6tte Grendel wan\nhwile wi\u00f0 Hro\u00fegar, heteni\u00f0as w\u00e6g,\nfyrene ond f\u00e6h\u00f0e fela missera,\nsingale s\u00e6ce, sibbe ne wolde\n155\nwi\u00f0 manna hwone m\u00e6genes Deniga,\nfeorhbealo feorran, fea \u00feingian,\nne \u00fe\u00e6r n\u00e6nig witena wenan \u00feorfte\nbeorhtre bote to banan folmum, acse \u00e6gl\u00e6ca ehtende w\u00e6s,\n160\ndeorc dea\u00fescua, dugu\u00fee ond geogo\u00fee,\nseomade ond syrede, sinnihte heold\nmistige moras; men ne cunnon\nhwyder helrunan hwyrftum scri\u00fea\u00f0.\nSwa fela fyrena feond mancynnes,\n165\natol angengea, oft gefremede,\nheardra hyn\u00f0a. Heorot eardode,\nsincfage sel sweartum nihtum;\nno he \u00feone gifstol gretan moste,\nma\u00fe\u00f0um for metode, ne his myne wisse.\n170\n\u00fe\u00e6t w\u00e6s wr\u00e6c micel wine Scyldinga,\nmodes brec\u00f0a. Monig oft ges\u00e6t\nrice to rune; r\u00e6d eahtedon\nhw\u00e6t swi\u00f0ferh\u00f0um selest w\u00e6re\nwi\u00f0 f\u00e6rgryrum to gefremmanne.\nin modsefan, metod hie ne cu\u00feon,\nd\u00e6da demend, ne wiston hie drihten god,\nne hie huru heofena helm herian ne cu\u00feon,\nwuldres waldend. Wa bi\u00f0 \u00fe\u00e6m \u00f0e sceal\n\u00feurh sli\u00f0ne ni\u00f0 sawle bescufan\n185\nin fyres f\u00e6\u00fem, frofre ne wenan,\nwihte gewendan; wel bi\u00f0 \u00fe\u00e6m \u00fee mot\n\u00e6fter dea\u00f0d\u00e6ge drihten secean\nond to f\u00e6der f\u00e6\u00femum freo\u00f0o wilnian.\nSwa \u00f0a m\u00e6lceare maga Healfdenes\n190\nsingala sea\u00f0, ne mihte snotor h\u00e6le\u00f0\nwean onwendan; w\u00e6s \u00fe\u00e6t gewin to swy\u00f0,\nla\u00fe ond longsum, \u00fee on \u00f0a leode becom,\nnydwracu ni\u00fegrim, nihtbealwa m\u00e6st.\n\u00fe\u00e6t fram ham gefr\u00e6gn Higelaces \u00feegn,\n195\ngod mid Geatum, Grendles d\u00e6da;\nse w\u00e6s moncynnes m\u00e6genes strengest\non \u00fe\u00e6m d\u00e6ge \u00feysses lifes,\n\u00e6\u00feele ond eacen. Het him y\u00f0lidan\ngodne gegyrwan, cw\u00e6\u00f0, he gu\u00f0cyning\n200\nofer swanrade secean wolde,\nm\u00e6rne \u00feeoden, \u00fea him w\u00e6s manna \u00feearf.\n\u00f0one si\u00f0f\u00e6t him snotere ceorlas\nlythwon logon, \u00feeah he him leof w\u00e6re;\nhwetton higerofne, h\u00e6l sceawedon.\n205\nH\u00e6fde se goda Geata leoda\ncempan gecorone \u00feara \u00fee he cenoste\nfindan mihte; XVna sum\nsundwudu sohte; secg wisade,\nlagucr\u00e6ftig mon, landgemyrcu.\n210\nFyrst for\u00f0 gewat. Flota w\u00e6s on y\u00f0um,\nbat under beorge. Beornas gearwe\non stefn stigon; streamas wundon,\nsund wi\u00f0 sande; secgas b\u00e6ron\non bearm nacan beorhte fr\u00e6twe,\nhider ofer holmas? ...le w\u00e6s\nendes\u00e6ta, \u00e6gwearde heold,\n\u00fee on land Dena la\u00f0ra n\u00e6nig\nmid scipherge sce\u00f0\u00fean ne meahte.\nNo her cu\u00f0licor cuman ongunnon\n245\nlindh\u00e6bbende; ne ge leafnesword\ngu\u00f0fremmendra gearwe ne wisson,\nmaga gemedu. N\u00e6fre ic maran geseah\neorla ofer eor\u00fean \u00f0onne is eower sum,\nsecg on searwum; nis \u00fe\u00e6t seldguma,\n250\nw\u00e6pnum geweor\u00f0ad, n\u00e6fne him his wlite leoge,\n\u00e6nlic ansyn. Nu ic eower sceal\nfrumcyn witan, \u00e6r ge fyr heonan,\nleassceaweras, on land Dena\nfur\u00feur feran. Nu ge feorbuend,\n255\nmereli\u00f0ende, minne gehyra\u00f0\nanfealdne ge\u00feoht: Ofost is selest\nto gecy\u00f0anne hwanan eowre cyme syndon.\"\nHim se yldesta ondswarode,\nwerodes wisa, wordhord onleac:\n260\n\"We synt gumcynnes Geata leode\nond Higelaces heor\u00f0geneatas.\nW\u00e6s min f\u00e6der folcum gecy\u00feed,\n\u00e6\u00feele ordfruma, Ecg\u00feeow haten.\nGebad wintra worn, \u00e6r he on weg hwurfe,\n265\ngamol of geardum; hine gearwe geman\nwitena welhwylc wide geond eor\u00fean.\nWe \u00feurh holdne hige hlaford \u00feinne,\nsunu Healfdenes, secean cwomon,\nleodgebyrgean; wes \u00feu us larena god.\n270\nHabba\u00f0 we to \u00fe\u00e6m m\u00e6ran micel \u00e6rende,\nDeniga frean, ne sceal \u00fe\u00e6r dyrne sum\nwesan, \u00fe\u00e6s ic wene. \u00feu wast (gif hit is\nswa we so\u00felice secgan hyrdon)\n\u00fe\u00e6t mid Scyldingum scea\u00f0ona ic nat hwylc,\n275\ndeogol d\u00e6dhata, deorcum nihtum\neawe\u00f0 \u00feurh egsan uncu\u00f0ne ni\u00f0,\nhyn\u00f0u ond hrafyl. Ic \u00fe\u00e6s Hro\u00f0gar m\u00e6g\n\u00feurh rumne sefan r\u00e6d gel\u00e6ran,\nhu he frod ond god feond oferswy\u00f0e\u00fe,\n280\ngyf him edwendan \u00e6fre scolde\nbealuwa bisigu, bot eft cuman,\nond \u00fea cearwylmas colran wur\u00f0a\u00fe;\no\u00f0\u00f0e a sy\u00fe\u00f0an earfo\u00f0\u00ferage,\n\u00fereanyd \u00feola\u00f0, \u00feenden \u00fe\u00e6r wuna\u00f0\n285\non heahstede husa selest.\"\nWeard ma\u00feelode, \u00f0\u00e6r on wicge s\u00e6t,\nombeht unforht: \"\u00e6ghw\u00e6\u00feres sceal\nscearp scyldwiga gescad witan,\nworda ond worca, se \u00fee wel \u00feence\u00f0.\n290\nIc \u00fe\u00e6t gehyre, \u00fe\u00e6t \u00feis is hold weorod\nfrean Scyldinga. Gewita\u00fe for\u00f0 beran\nw\u00e6pen ond gew\u00e6du; ic eow wisige.\nSwylce ic magu\u00feegnas mine hate\nwi\u00f0 feonda gehwone flotan eowerne,\n\u00fe\u00e6t \u00feone hilder\u00e6s hal gedige\u00f0.\"\nGewiton him \u00fea feran. Flota stille bad,\nseomode on sale sidf\u00e6\u00femed scip,\non ancre f\u00e6st. Eoforlic scionon\nofer hleorberan gehroden golde,\n305\nfah ond fyrheard; ferhwearde heold\ngu\u00femod grimmon. Guman onetton,\nsigon \u00e6tsomne, o\u00fe\u00fe\u00e6t hy s\u00e6l timbred,\ngeatolic ond goldfah, ongyton mihton;\n\u00fe\u00e6t w\u00e6s forem\u00e6rost foldbuendum\n310\nreceda under roderum, on \u00fe\u00e6m se rica bad;\nlixte se leoma ofer landa fela.\nHim \u00fea hildedeor hof modigra\ntorht get\u00e6hte, \u00fe\u00e6t hie him to mihton\ngegnum gangan; gu\u00f0beorna sum\n315\nwicg gewende, word \u00e6fter cw\u00e6\u00f0:\n\"M\u00e6l is me to feran; f\u00e6der alwalda\nmid arstafum eowic gehealde\nsi\u00f0a gesunde. Ic to s\u00e6 wille\nwi\u00f0 wra\u00f0 werod wearde healdan.\"\n320\nStr\u00e6t w\u00e6s stanfah, stig wisode\ngumum \u00e6tg\u00e6dere. Gu\u00f0byrne scan\nheard hondlocen, hringiren scir\nsong in searwum, \u00fea hie to sele fur\u00f0um\nin hyra gryregeatwum gangan cwomon.\n325\nSetton s\u00e6me\u00fee side scyldas,\nrondas regnhearde, wi\u00f0 \u00fe\u00e6s recedes weal,\nbugon \u00fea to bence. Byrnan hringdon,\ngu\u00f0searo gumena; garas stodon,\ns\u00e6manna searo, samod \u00e6tg\u00e6dere,\n330\n\u00e6scholt ufan gr\u00e6g; w\u00e6s se iren\u00fereat\nw\u00e6pnum gewur\u00fead. \u00fea \u00f0\u00e6r wlonc h\u00e6le\u00f0\noretmecgas \u00e6fter \u00e6\u00feelum fr\u00e6gn:\n\"Hwanon ferigea\u00f0 ge f\u00e6tte scyldas,\ngr\u00e6ge syrcan ond grimhelmas,\n335\nheresceafta heap? Ic eom Hro\u00f0gares\nar ond ombiht. Ne seah ic el\u00feeodige\n\u00feus manige men modiglicran.\nWen ic \u00fe\u00e6t ge for wlenco, nalles for wr\u00e6csi\u00f0um,\nac for hige\u00ferymmum Hro\u00f0gar sohton.\"\n340\nHim \u00fea ellenrof andswarode,\nwlanc Wedera leod, word \u00e6fter spr\u00e6c,\nheard under helme: \"We synt Higelaces\nbeodgeneatas; Beowulf is min nama.\nWille ic asecgan sunu Healfdenes,\n345\nm\u00e6rum \u00feeodne, min \u00e6rende,\naldre \u00feinum, gif he us geunnan wile\n\u00fe\u00e6t we hine swa godne gretan moton.\"\nWulfgar ma\u00feelode (\u00fe\u00e6t w\u00e6s Wendla leod;\nw\u00e6s his modsefa manegum gecy\u00f0ed,\n\u00f0e me se goda agifan \u00feence\u00f0.\"\nHwearf \u00fea hr\u00e6dlice \u00fe\u00e6r Hro\u00f0gar s\u00e6t\neald ond anhar mid his eorla gedriht;\neode ellenrof, \u00fe\u00e6t he for eaxlum gestod\nDeniga frean; cu\u00fee he dugu\u00f0e \u00feeaw.\n360\nWulfgar ma\u00f0elode to his winedrihtne:\n\"Her syndon geferede, feorran cumene\nofer geofenes begang Geata leode;\n\u00feone yldestan oretmecgas\nBeowulf nemna\u00f0. Hy benan synt\n365\n\u00fe\u00e6t hie, \u00feeoden min, wi\u00f0 \u00fee moton\nwordum wrixlan. No \u00f0u him wearne geteoh\n\u00f0inra gegncwida, gl\u00e6dman Hro\u00f0gar.\nHy on wiggetawum wyr\u00f0e \u00feincea\u00f0\neorla ge\u00e6htlan; huru se aldor deah,\n370\nse \u00fe\u00e6m hea\u00f0orincum hider wisade.\"\nHro\u00f0gar ma\u00feelode, helm Scyldinga:\n\"Ic hine cu\u00f0e cnihtwesende.\nW\u00e6s his ealdf\u00e6der Ecg\u00feeo haten,\n\u00f0\u00e6m to ham forgeaf Hre\u00feel Geata\n375\nangan dohtor; is his eafora nu\nheard her cumen, sohte holdne wine.\n\u00f0onne s\u00e6gdon \u00fe\u00e6t s\u00e6li\u00feende,\n\u00fea \u00f0e gifsceattas Geata fyredon\n\u00feyder to \u00feance, \u00fe\u00e6t he XXXtiges\n380\nmanna m\u00e6gencr\u00e6ft on his mundgripe\nhea\u00feorof h\u00e6bbe. Hine halig god\nfor arstafum us onsende,\nto Westdenum, \u00fe\u00e6s ic wen h\u00e6bbe,\nwi\u00f0 Grendles gryre. Ic \u00fe\u00e6m godan sceal\n385\nfor his mod\u00fer\u00e6ce madmas beodan.\nBeo \u00f0u on ofeste, hat in gan\nseon sibbegedriht samod \u00e6tg\u00e6dere;\ngesaga him eac wordum \u00fe\u00e6t hie sint wilcuman\nDeniga leodum.\"\n390\nword inne abead:\n\"Eow het secgan sigedrihten min,\naldor Eastdena, \u00fe\u00e6t he eower \u00e6\u00feelu can,\nond ge him syndon ofer s\u00e6wylmas\nheardhicgende hider wilcuman.\n395\nNu ge moton gangan in eowrum gu\u00f0geatawum\nunder heregriman Hro\u00f0gar geseon;\nl\u00e6ta\u00f0 hildebord her onbidan,\nwudu, w\u00e6lsceaftas, worda ge\u00feinges.\"\nAras \u00fea se rica, ymb hine rinc manig,\n400\n\u00fery\u00f0lic \u00feegna heap; sume \u00fe\u00e6r bidon,\nhea\u00f0oreaf heoldon, swa him se hearda bebead.\nSnyredon \u00e6tsomne, \u00fea secg wisode,\nunder Heorotes hrof\nheard under helme, \u00fe\u00e6t he on heo\u00f0e gestod.\n405\nBeowulf ma\u00f0elode (on him byrne scan,\nsearonet seowed smi\u00fees or\u00feancum):\n\"W\u00e6s \u00feu, Hro\u00f0gar, hal! Ic eom Higelaces\nm\u00e6g ond mago\u00f0egn; h\u00e6bbe ic m\u00e6r\u00f0a fela\nongunnen on geogo\u00fee. Me wear\u00f0 Grendles \u00feing\n410\non minre e\u00feeltyrf undyrne cu\u00f0;\nsecga\u00f0 s\u00e6li\u00f0end \u00fe\u00e6t \u00fe\u00e6s sele stande,\nreced selesta, rinca gehwylcum\nidel ond unnyt, si\u00f0\u00f0an \u00e6fenleoht\nunder heofenes hador beholen weor\u00fee\u00f0.\n415\n\u00fea me \u00fe\u00e6t gel\u00e6rdon leode mine\n\u00fea selestan, snotere ceorlas,\n\u00feeoden Hro\u00f0gar, \u00fe\u00e6t ic \u00fee sohte,\nfor\u00fean hie m\u00e6genes cr\u00e6ft minne cu\u00feon,\nselfe ofersawon, \u00f0a ic of searwum cwom,\n420\nfah from feondum, \u00fe\u00e6r ic fife geband,\ny\u00f0de eotena cyn ond on y\u00f0um slog\nniceras nihtes, nearo\u00feearfe dreah,\nwr\u00e6c Wedera ni\u00f0 (wean ahsodon),\nforgrand gramum, ond nu wi\u00f0 Grendel sceal,\n425\nwi\u00f0 \u00feam agl\u00e6can, ana gehegan\n\u00f0ing wi\u00f0 \u00feyrse. Ic \u00fee nu \u00f0a,\nbrego Beorhtdena, biddan wille,\neodor Scyldinga, anre bene,\n\u00fe\u00e6t \u00f0u me ne forwyrne, wigendra hleo,\n430\nfreowine folca, nu ic \u00feus feorran com,\n\u00fe\u00e6t ic mote ana ond minra eorla gedryht, \u00fees hearda heap, Heorot f\u00e6lsian.\nH\u00e6bbe ic eac geahsod \u00fe\u00e6t se \u00e6gl\u00e6ca\nfor his wonhydum w\u00e6pna ne recce\u00f0.\n435\nIc \u00fe\u00e6t \u00feonne forhicge (swa me Higelac sie,\nmin mondrihten, modes bli\u00f0e),\n\u00fe\u00e6t ic sweord bere o\u00fe\u00f0e sidne scyld,\ngeolorand to gu\u00fee, ac ic mid grape sceal\nfon wi\u00f0 feonde ond ymb feorh sacan,\n440\nla\u00f0 wi\u00f0 la\u00feum; \u00f0\u00e6r gelyfan sceal\ndryhtnes dome se \u00fee hine dea\u00f0 nime\u00f0.\nWen ic \u00fe\u00e6t he wille, gif he wealdan mot,\nin \u00fe\u00e6m gu\u00f0sele Geotena leode\netan unforhte, swa he oft dyde,\n445\nm\u00e6gen Hre\u00f0manna. Na \u00feu minne \u00feearft\nhafalan hydan, ac he me habban wile dreore fahne, gif mec dea\u00f0 nime\u00f0.\nByre\u00f0 blodig w\u00e6l, byrgean \u00feence\u00f0,\nete\u00f0 angenga unmurnlice,\n450\nmearca\u00f0 morhopu; no \u00f0u ymb mines ne \u00feearft\nlices feorme leng sorgian.\nOnsend Higelace, gif mec hild nime,\nbeaduscruda betst, \u00fe\u00e6t mine breost were\u00f0,\nhr\u00e6gla selest; \u00fe\u00e6t is Hr\u00e6dlan laf,\n455\nWelandes geweorc. G\u00e6\u00f0 a wyrd swa hio scel.\"\nHro\u00f0gar ma\u00feelode, helm Scyldinga: \"Forgewyrhtum \u00feu, wine min Beowulf,\nond for arstafum usic sohtest.\nGesloh \u00fein f\u00e6der f\u00e6h\u00f0e m\u00e6ste;\n460\nwear\u00fe he Hea\u00feolafe to handbonan\nmid Wilfingum; \u00f0a hine Wedera cyn\nfor herebrogan habban ne mihte.\n\u00feanon he gesohte Su\u00f0dena folc\nofer y\u00f0a gewealc, Arscyldinga.\n465\n\u00f0a ic fur\u00feum weold folce Deniga\nond on geogo\u00f0e heold ginne rice,\nhordburh h\u00e6le\u00fea; \u00f0a w\u00e6s Heregar dead,\nmin yldra m\u00e6g unlifigende,\nbearn Healfdenes; se w\u00e6s betera \u00f0onne ic.\n470\nSi\u00f0\u00f0an \u00fea f\u00e6h\u00f0e feo \u00feingode;\nsende ic Wylfingum ofer w\u00e6teres hrycg\nealde madmas; he me a\u00feas swor.\nSorh is me to secganne on sefan minum\ngumena \u00e6ngum hw\u00e6t me Grendel hafa\u00f0\n475\nhyn\u00f0o on Heorote mid his hete\u00feancum,\nf\u00e6rni\u00f0a gefremed. Is min fletwerod,\nwigheap gewanod; hie wyrd forsweop\non Grendles gryre. God ea\u00fee m\u00e6g\n\u00feone dolscea\u00f0an d\u00e6da getw\u00e6fan.\n480\nFul oft gebeotedon beore druncne\nofer ealow\u00e6ge oretmecgas\n\u00fe\u00e6t hie in beorsele bidan woldon\nGrendles gu\u00fee mid gryrum ecga.\n\u00f0onne w\u00e6s \u00feeos medoheal on morgentid,\n485\ndrihtsele dreorfah, \u00feonne d\u00e6g lixte,\neal benc\u00feelu blode bestymed,\nheall heorudreore; ahte ic holdra \u00fey l\u00e6s,\ndeorre dugu\u00f0e, \u00fee \u00fea dea\u00f0 fornam.\nSite nu to symle ond ons\u00e6l meoto,\nse \u00fee on handa b\u00e6r hroden ealow\u00e6ge,\nscencte scir wered. Scop hwilum sang\nhador on Heorote. \u00fe\u00e6r w\u00e6s h\u00e6le\u00f0a dream,\ndugu\u00f0 unlytel Dena ond Wedera. Unfer\u00f0 ma\u00feelode, Ecglafes bearn,\n500\n\u00fee \u00e6t fotum s\u00e6t frean Scyldinga,\nonband beadurune (w\u00e6s him Beowulfes si\u00f0,\nmodges merefaran, micel \u00e6f\u00feunca,\nfor\u00feon \u00fee he ne u\u00fee \u00fe\u00e6t \u00e6nig o\u00f0er man\n\u00e6fre m\u00e6r\u00f0a \u00feon ma middangeardes\n505\ngehedde under heofenum \u00feonne he sylfa):\n\"Eart \u00feu se Beowulf, se \u00fee wi\u00f0 Brecan wunne,\non sidne s\u00e6 ymb sund flite,\n\u00f0\u00e6r git for wlence wada cunnedon\nond for dolgilpe on deop w\u00e6ter\n510\naldrum ne\u00fedon? Ne inc \u00e6nig mon,\nne leof ne la\u00f0, belean mihte\nsorhfullne si\u00f0, \u00fea git on sund reon.\n\u00fe\u00e6r git eagorstream earmum \u00feehton,\nm\u00e6ton merestr\u00e6ta, mundum brugdon,\n515\nglidon ofer garsecg; geofon y\u00feum weol,\nwintrys wylmum. Git on w\u00e6teres \u00e6ht\nseofon niht swuncon; he \u00fee \u00e6t sunde oferflat,\nh\u00e6fde mare m\u00e6gen. \u00fea hine on morgentid\non Hea\u00feor\u00e6mas holm up \u00e6tb\u00e6r;\n520\n\u00f0onon he gesohte sw\u00e6sne %%OE%%,\nleof his leodum, lond Brondinga,\nfreo\u00f0oburh f\u00e6gere, \u00fe\u00e6r he folc ahte,\nburh ond beagas. Beot eal wi\u00f0 \u00fee\nsunu Beanstanes so\u00f0e gel\u00e6ste.\n525\n\u00f0onne wene ic to \u00fee wyrsan ge\u00feingea,\n\u00f0eah \u00feu hea\u00f0or\u00e6sa gehw\u00e6r dohte,\ngrimre gu\u00f0e, gif \u00feu Grendles dearst\nnihtlongne fyrst nean bidan.\"\nBeowulf ma\u00feelode, bearn Ecg\u00feeowes:\n530\n\"Hw\u00e6t! \u00feu worn fela, wine min Unfer\u00f0,\nbeore druncen ymb Brecan spr\u00e6ce,\ns\u00e6gdest from his si\u00f0e. So\u00f0 ic talige,\n\u00fe\u00e6t ic merestrengo maran ahte,\nearfe\u00feo on y\u00feum, \u00f0onne \u00e6nig o\u00feer man.\n535\nWit \u00fe\u00e6t gecw\u00e6don cnihtwesende\nond gebeotedon (w\u00e6ron begen \u00fea git\non geogo\u00f0feore) \u00fe\u00e6t wit on garsecg ut\naldrum ne\u00f0don, ond \u00fe\u00e6t ge\u00e6fndon swa.\nH\u00e6fdon swurd nacod, \u00fea wit on sund reon,\n540\nheard on handa; wit unc wi\u00f0 hronfixas\nwerian \u00feohton. No he wiht fram me\nflody\u00feum feor fleotan meahte,\nhra\u00feor on holme; no ic fram him wolde.\n\u00f0a wit \u00e6tsomne on s\u00e6 w\u00e6ron\n\u00fe\u00e6r me wi\u00f0 la\u00f0um licsyrce min,\nheard, hondlocen, helpe gefremede,\nbeadohr\u00e6gl broden on breostum l\u00e6g\ngolde gegyrwed. Me to grunde teah\nfah feondsca\u00f0a, f\u00e6ste h\u00e6fde\n555\ngrim on grape; hw\u00e6\u00fere me gyfe\u00fee wear\u00f0\n\u00fe\u00e6t ic agl\u00e6can orde ger\u00e6hte,\nhildebille; hea\u00feor\u00e6s fornam\nmihtig meredeor \u00feurh mine hand.\nSwa mec gelome la\u00f0geteonan\n560\n\u00fereatedon \u00feearle. Ic him \u00feenode\ndeoran sweorde, swa hit gedefe w\u00e6s.\nN\u00e6s hie \u00f0\u00e6re fylle gefean h\u00e6fdon,\nmanford\u00e6dlan, \u00fe\u00e6t hie me \u00feegon,\nsymbel ymbs\u00e6ton s\u00e6grunde neah;\n565\nac on mergenne mecum wunde\nbe y\u00f0lafe uppe l\u00e6gon, sweordum aswefede, \u00fe\u00e6t sy\u00f0\u00fean na\nymb brontne ford brimli\u00f0ende\nlade ne letton. Leoht eastan com,\n570\nbeorht beacen godes; brimu swa\u00feredon,\n\u00fe\u00e6t ic s\u00e6n\u00e6ssas geseon mihte,\nwindige weallas. Wyrd oft nere\u00f0\nunf\u00e6gne eorl, \u00feonne his ellen deah.\nHw\u00e6\u00feere me ges\u00e6lde \u00fe\u00e6t ic mid sweorde ofsloh\n575\nniceras nigene. No ic on niht gefr\u00e6gn\nunder heofones hwealf heardran feohtan,\nne on egstreamum earmran mannon;\nhwa\u00feere ic fara feng feore gedigde,\nsi\u00fees werig. \u00f0a mec s\u00e6 o\u00feb\u00e6r,\n580\nflod \u00e6fter faro\u00f0e on Finna land, wadu weallendu. No ic wiht fram \u00fee\nswylcra searoni\u00f0a secgan hyrde,\nbilla brogan. Breca n\u00e6fre git\n\u00e6t hea\u00f0olace, ne gehw\u00e6\u00feer incer,\n585\nswa deorlice d\u00e6d gefremede\nfagum sweordum (no ic \u00fe\u00e6s fela gylpe),\n\u00feeah \u00f0u \u00feinum bro\u00f0rum to banan wurde,\nheafodm\u00e6gum; \u00fe\u00e6s \u00feu in helle scealt\nwerh\u00f0o dreogan, \u00feeah \u00fein wit duge.\n590\nSecge ic \u00fee to so\u00f0e, sunu Ecglafes,\n\u00fe\u00e6t n\u00e6fre Grendel swa fela gryra gefremede,\natol \u00e6gl\u00e6ca, ealdre \u00feinum,\nhyn\u00f0o on Heorote, gif \u00fein hige w\u00e6re,\nsefa swa searogrim, swa \u00feu self talast.\n595\nAc he hafa\u00f0 onfunden \u00fe\u00e6t he \u00fea f\u00e6h\u00f0e ne \u00feearf,\natole ecg\u00fer\u00e6ce eower leode\nswi\u00f0e onsittan, Sigescyldinga;\nnyme\u00f0 nydbade, n\u00e6negum ara\u00f0\nleode Deniga, ac he lust wige\u00f0,\n600\nswefe\u00f0 ond sende\u00fe, secce ne wene\u00fe\nto Gardenum. Ac ic him Geata sceal\neafo\u00f0 ond ellen ungeara nu,\ngu\u00fee gebeodan. G\u00e6\u00fe eft se \u00fee mot\nto medo modig, si\u00fe\u00fean morgenleoht\n605\nofer ylda bearn o\u00feres dogores,\nsunne sweglwered su\u00fean scine\u00f0.\"\n\u00fea w\u00e6s on salum sinces brytta,\ngamolfeax ond gu\u00f0rof; geoce gelyfde\nbrego Beorhtdena, gehyrde on Beowulfe\ngrette Geata leod, gode \u00feancode\nwisf\u00e6st wordum \u00fe\u00e6s \u00f0e hire se willa gelamp\n\u00fe\u00e6t heo on \u00e6nigne eorl gelyfde\nfyrena frofre. He \u00fe\u00e6t ful ge\u00feeah,\nw\u00e6lreow wiga, \u00e6t Wealh\u00feeon,\n630\nond \u00fea gyddode gu\u00fee gefysed;\nBeowulf ma\u00feelode, bearn Ecg\u00feeowes:\n\"Ic \u00fe\u00e6t hogode, \u00fea ic on holm gestah,\ns\u00e6bat ges\u00e6t mid minra secga gedriht,\n\u00fe\u00e6t ic anunga eowra leoda\n635\nwillan geworhte o\u00fe\u00f0e on w\u00e6l crunge,\nfeondgrapum f\u00e6st. Ic gefremman sceal\neorlic ellen, o\u00fe\u00f0e ended\u00e6g\non \u00feisse meoduhealle minne gebidan.\"\n\u00f0am wife \u00fea word wel licodon,\n640\ngilpcwide Geates; eode goldhroden\nfreolicu folccwen to hire frean sittan.\n\u00fea w\u00e6s eft swa \u00e6r inne on healle\n\u00fery\u00f0word sprecen, \u00f0eod on s\u00e6lum,\nsigefolca sweg, o\u00fe\u00fe\u00e6t semninga\n645\nsunu Healfdenes secean wolde\n\u00e6fenr\u00e6ste; wiste \u00fe\u00e6m ahl\u00e6can\nto \u00fe\u00e6m heahsele hilde ge\u00feinged,\nsi\u00f0\u00f0an hie sunnan leoht geseon ne meahton,\no\u00fe\u00f0e nipende niht ofer ealle,\n650\nscaduhelma gesceapu scri\u00f0an cwoman,\nwan under wolcnum. Werod eall aras. Gegrette \u00fea guma o\u00feerne,\nHro\u00f0gar Beowulf, ond him h\u00e6l abead,\nwin\u00e6rnes geweald, ond \u00fe\u00e6t word acw\u00e6\u00f0:\n655\n\"N\u00e6fre ic \u00e6negum men \u00e6r alyfde,\nsi\u00fe\u00f0an ic hond ond rond hebban mihte,\n\u00f0ry\u00fe\u00e6rn Dena buton \u00fee nu \u00f0a.\nHafa nu ond geheald husa selest,\ngemyne m\u00e6r\u00feo, m\u00e6genellen cy\u00f0,\n660\nwaca wi\u00f0 wra\u00feum. Ne bi\u00f0 \u00fee wilna gad,\ngif \u00feu \u00fe\u00e6t ellenweorc aldre gedigest.\"\n\u00f0a him Hro\u00fegar gewat mid his h\u00e6le\u00fea gedryht,\neodur Scyldinga, ut of healle;\nwolde wigfruma Wealh\u00feeo secan,\nmodgan m\u00e6gnes, metodes hyldo.\n\u00f0a he him of dyde isernbyrnan,\nhelm of hafelan, sealde his hyrsted sweord,\nirena cyst, ombiht\u00feegne,\nond gehealdan het hildegeatwe.\n675\nGespr\u00e6c \u00fea se goda gylpworda sum,\nBeowulf Geata, \u00e6r he on bed stige:\n\"No ic me an herew\u00e6smun hnagran talige,\ngu\u00fegeweorca, \u00feonne Grendel hine;\nfor\u00fean ic hine sweorde swebban nelle,\n680\naldre beneotan, \u00feeah ic eal m\u00e6ge.\nNat he \u00feara goda \u00fe\u00e6t he me ongean slea,\nrand geheawe, \u00feeah \u00f0e he rof sie\nni\u00fegeweorca; ac wit on niht sculon\nsecge ofersittan, gif he gesecean dear\n685\nwig ofer w\u00e6pen, ond si\u00fe\u00f0an witig god\non swa hw\u00e6\u00feere hond, halig dryhten,\nm\u00e6r\u00f0o deme, swa him gemet \u00feince.\"\nHylde hine \u00fea hea\u00feodeor, hleorbolster onfeng\neorles andwlitan, ond hine ymb monig\n690\nsnellic s\u00e6rinc selereste gebeah.\nN\u00e6nig heora \u00feohte \u00fe\u00e6t he \u00feanon scolde\neft eardlufan \u00e6fre gesecean,\nfolc o\u00fe\u00f0e freoburh, \u00fe\u00e6r he afeded w\u00e6s;\nac hie h\u00e6fdon gefrunen \u00fe\u00e6t hie \u00e6r to fela micles\n695\nin \u00fe\u00e6m winsele w\u00e6ldea\u00f0 fornam,\nDenigea leode. Ac him dryhten forgeaf\nwigspeda gewiofu, Wedera leodum,\nfrofor ond fultum, \u00fe\u00e6t hie feond heora\n\u00f0urh anes cr\u00e6ft ealle ofercomon,\n700\nselfes mihtum. So\u00f0 is gecy\u00feed\n\u00fe\u00e6t mihtig god manna cynnes\nweold wideferh\u00f0. Com on wanre niht\nscri\u00f0an sceadugenga. Sceotend sw\u00e6fon,\n\u00fea \u00fe\u00e6t hornreced healdan scoldon,\n705\nealle buton anum. \u00fe\u00e6t w\u00e6s yldum cu\u00fe\n\u00fe\u00e6t hie ne moste, \u00fea metod nolde,\nse scynsca\u00fea under sceadu bregdan;\nac he w\u00e6ccende wra\u00feum on andan\nbad bolgenmod beadwa ge\u00feinges.\n710\n\u00f0a com of more under misthleo\u00feum\nGrendel gongan, godes yrre b\u00e6r;\nmynte se mansca\u00f0a manna cynnes\nsumne besyrwan in sele \u00feam hean.\nWod under wolcnum to \u00fe\u00e6s \u00fee he winreced,\n715\ngoldsele gumena, gearwost wisse,\nf\u00e6ttum fahne. Ne w\u00e6s \u00fe\u00e6t forma si\u00f0\n\u00fe\u00e6t he Hro\u00fegares ham gesohte;\nn\u00e6fre he on aldordagum \u00e6r ne si\u00fe\u00f0an\nheardran h\u00e6le, heal\u00f0egnas fand.\n720\nCom \u00fea to recede rinc si\u00f0ian,\ndreamum bed\u00e6led. Duru sona onarn,\nfyrbendum f\u00e6st, sy\u00fe\u00f0an he hire folmum \u00e6thran;\nonbr\u00e6d \u00fea bealohydig, \u00f0a hegebolgen w\u00e6s,\nrecedes mu\u00fean. Ra\u00fee \u00e6fter \u00feon\n725\non fagne flor feond treddode,\neode yrremod; him of eagum stod\nligge gelicost leoht unf\u00e6ger.\nGeseah he in recede rinca manige,\nswefan sibbegedriht samod \u00e6tg\u00e6dere,\n730\nmagorinca heap. \u00fea his mod ahlog;\nmynte \u00fe\u00e6t he ged\u00e6lde, \u00e6r\u00feon d\u00e6g cwome,\natol agl\u00e6ca, anra gehwylces\nlif wi\u00f0 lice, \u00fea him alumpen w\u00e6s\nwistfylle wen. Ne w\u00e6s \u00fe\u00e6t wyrd \u00fea gen\n735\n\u00fe\u00e6t he ma moste manna cynnes\n\u00f0icgean ofer \u00fea niht. \u00fery\u00f0swy\u00f0 beheold\nm\u00e6g Higelaces, hu se mansca\u00f0a\nunder f\u00e6rgripum gefaran wolde.\nNe \u00fe\u00e6t se agl\u00e6ca yldan \u00feohte,\n740\nac he gefeng hra\u00f0e forman si\u00f0e\nsl\u00e6pendne rinc, slat unwearnum,\nbat banlocan, blod edrum dranc,\nsynsn\u00e6dum swealh; sona h\u00e6fde\nunlyfigendes eal gefeormod,\n745\nfet ond folma. For\u00f0 near \u00e6tstop,\nnam \u00fea mid handa hige\u00feihtigne\nrinc on r\u00e6ste, r\u00e6hte ongean\nfeond mid folme; he onfeng hra\u00fee\ninwit\u00feancum ond wi\u00f0 earm ges\u00e6t.\n750\nSona \u00fe\u00e6t onfunde fyrena hyrde\n\u00fe\u00e6t he ne mette middangeardes,\neor\u00fean sceata, on elran men\nmundgripe maran. He on mode wear\u00f0\nforht on ferh\u00f0e; no \u00fey \u00e6r fram meahte.\n755\nHyge w\u00e6s him hinfus, wolde on heolster fleon,\nsecan deofla gedr\u00e6g; ne w\u00e6s his drohto\u00f0 \u00fe\u00e6r\nswylce he on ealderdagum \u00e6r gemette.\nGemunde \u00fea se goda, m\u00e6g Higelaces,\n\u00e6fenspr\u00e6ce, uplang astod\n760\nond him f\u00e6ste wi\u00f0feng; fingras burston.\nEoten w\u00e6s utweard; eorl fur\u00feur stop.\nMynte se m\u00e6ra, \u00fe\u00e6r he meahte swa,\nwidre gewindan ond on weg \u00feanon\nfleon on fenhopu; wiste his fingra geweald\n765\non grames grapum. \u00fe\u00e6t w\u00e6s geocor si\u00f0\n\u00fe\u00e6t se hearmsca\u00fea to Heorute ateah.\nDryhtsele dynede; Denum eallum wear\u00f0,\nceasterbuendum, cenra gehwylcum,\neorlum ealuscerwen. Yrre w\u00e6ron begen,\n770\nre\u00fee renweardas. Reced hlynsode.\n\u00fea w\u00e6s wundor micel \u00fe\u00e6t se winsele\nwi\u00f0h\u00e6fde hea\u00feodeorum, \u00fe\u00e6t he on hrusan ne feol,\nf\u00e6ger foldbold; ac he \u00fe\u00e6s f\u00e6ste w\u00e6s\ninnan ond utan irenbendum\n775\nsearo\u00feoncum besmi\u00feod. \u00fe\u00e6r fram sylle abeag\nmedubenc monig, mine gefr\u00e6ge,\ngolde geregnad, \u00fe\u00e6r \u00fea graman wunnon.\n\u00fe\u00e6s ne wendon \u00e6r witan Scyldinga\n\u00fe\u00e6t hit a mid gemete manna \u00e6nig,\n780\nbetlic ond banfag, tobrecan meahte,\nlistum tolucan, nym\u00fee liges f\u00e6\u00fem\nswulge on swa\u00feule. Sweg up astag\nniwe geneahhe; Nor\u00f0denum stod\natelic egesa, anra gehwylcum\n785\n\u00feara \u00fee of wealle wop gehyrdon,\ngryreleo\u00f0 galan godes ondsacan,\nsigeleasne sang, sar wanigean\nhelle h\u00e6fton. Heold hine f\u00e6ste\nse \u00fee manna w\u00e6s m\u00e6gene strengest\n790\non \u00fe\u00e6m d\u00e6ge \u00feysses lifes.\nNolde eorla hleo \u00e6nige \u00feinga\n\u00feone cwealmcuman cwicne forl\u00e6tan,\nne his lifdagas leoda \u00e6nigum\nnytte tealde. \u00fe\u00e6r genehost br\u00e6gd\n795\neorl Beowulfes ealde lafe,\nwolde freadrihtnes feorh ealgian,\nm\u00e6res \u00feeodnes, \u00f0\u00e6r hie meahton swa.\nHie \u00fe\u00e6t ne wiston, \u00fea hie gewin drugon,\nheardhicgende hildemecgas,\n800\nond on healfa gehwone heawan \u00feohton,\nsawle secan, \u00feone synsca\u00f0an\n\u00e6nig ofer eor\u00fean irenna cyst,\ngu\u00f0billa nan, gretan nolde,\nac he sigew\u00e6pnum forsworen h\u00e6fde,\n805\necga gehwylcre. Scolde his aldorgedal\non \u00f0\u00e6m d\u00e6ge \u00feysses lifes\nearmlic wur\u00f0an, ond se ellorgast\non feonda geweald feor si\u00f0ian.\n\u00f0a \u00fe\u00e6t onfunde se \u00fee fela \u00e6ror\n810\nmodes myr\u00f0e manna cynne,\nfyrene gefremede (he w\u00e6s fag wi\u00f0 god),\n\u00fe\u00e6t him se lichoma l\u00e6stan nolde,\nac hine se modega m\u00e6g Hygelaces\nh\u00e6fde be honda; w\u00e6s gehw\u00e6\u00feer o\u00f0rum\nswylce oncy\u00fe\u00f0e ealle gebette,\ninwidsorge, \u00fee hie \u00e6r drugon\nond for \u00fereanydum \u00feolian scoldon,\ntorn unlytel. \u00fe\u00e6t w\u00e6s tacen sweotol,\nsy\u00fe\u00f0an hildedeor hond alegde,\n835\nearm ond eaxle (\u00fe\u00e6r w\u00e6s eal geador\nGrendles grape) under geapne hrof.\n\u00f0a w\u00e6s on morgen mine gefr\u00e6ge\nymb \u00fea gifhealle gu\u00f0rinc monig;\nferdon folctogan feorran ond nean\n840\ngeond widwegas wundor sceawian,\nla\u00fees lastas. No his lifgedal\nsarlic \u00feuhte secga \u00e6negum\n\u00feara \u00fee tirleases trode sceawode,\nhu he werigmod on weg \u00feanon,\n845\nni\u00f0a ofercumen, on nicera mere\nf\u00e6ge ond geflymed feorhlastas b\u00e6r.\n\u00f0\u00e6r w\u00e6s on blode brim weallende,\natol y\u00f0a geswing eal gemenged\nhaton heolfre, heorodreore weol.\n850\nDea\u00f0f\u00e6ge deog, si\u00f0\u00f0an dreama leas\nin fenfreo\u00f0o feorh alegde,\nh\u00e6\u00feene sawle; \u00fe\u00e6r him hel onfeng.\n\u00feanon eft gewiton ealdgesi\u00f0as,\nswylce geong manig of gomenwa\u00fee\n855\nfram mere modge mearum ridan,\nbeornas on blancum. \u00f0\u00e6r w\u00e6s Beowulfes\nm\u00e6r\u00f0o m\u00e6ned; monig oft gecw\u00e6\u00f0\n\u00fe\u00e6tte su\u00f0 ne nor\u00f0 be s\u00e6m tweonum\nofer eormengrund o\u00feer n\u00e6nig\n860\nunder swegles begong selra n\u00e6re\nrondh\u00e6bbendra, rices wyr\u00f0ra.\nNe hie huru winedrihten wiht ne logon,\ngl\u00e6dne Hro\u00f0gar, ac \u00fe\u00e6t w\u00e6s god cyning.\nHwilum hea\u00feorofe hleapan leton,\n865\non geflit faran fealwe mearas\n\u00f0\u00e6r him foldwegas f\u00e6gere \u00feuhton,\ncystum cu\u00f0e. Hwilum cyninges \u00feegn,\nguma gilphl\u00e6den, gidda gemyndig,\nse \u00f0e ealfela ealdgesegena\n870\nworn gemunde, word o\u00feer fand\nso\u00f0e gebunden; secg eft ongan\nsi\u00f0 Beowulfes snyttrum styrian\nond on sped wrecan spel gerade,\nwordum wrixlan. Welhwylc gecw\u00e6\u00f0\n875\n\u00fe\u00e6t he fram Sigemundes secgan hyrde\nellend\u00e6dum, uncu\u00fees fela,\nW\u00e6lsinges gewin, wide si\u00f0as,\n\u00feara \u00fee gumena bearn gearwe ne wiston,\nf\u00e6h\u00f0e ond fyrena, buton Fitela mid hine,\n880\n\u00feonne he swulces hw\u00e6t secgan wolde,\neam his nefan, swa hie a w\u00e6ron\n\u00e6t ni\u00f0a gehwam nydgesteallan;\nh\u00e6fdon ealfela eotena cynnes\nsweordum ges\u00e6ged. Sigemunde gesprong\n885\n\u00e6fter dea\u00f0d\u00e6ge dom unlytel,\nsy\u00fe\u00f0an wiges heard wyrm acwealde,\nhordes hyrde. He under harne stan,\n\u00e6\u00feelinges bearn, ana gene\u00f0de\nfrecne d\u00e6de, ne w\u00e6s him Fitela mid.\n890\nHw\u00e6\u00fere him ges\u00e6lde \u00f0\u00e6t \u00fe\u00e6t swurd \u00feurhwod\nwr\u00e6tlicne wyrm, \u00fe\u00e6t hit on wealle \u00e6tstod,\ndryhtlic iren; draca mor\u00f0re swealt.\nH\u00e6fde agl\u00e6ca elne gegongen\n\u00fe\u00e6t he beahhordes brucan moste\n895\nselfes dome; s\u00e6bat gehleod,\nb\u00e6r on bearm scipes beorhte fr\u00e6twa,\nW\u00e6lses eafera. Wyrm hat gemealt.\nSe w\u00e6s wreccena wide m\u00e6rost\nofer wer\u00feeode, wigendra hleo,\n900\nellend\u00e6dum (he \u00fe\u00e6s \u00e6r on\u00f0ah),\nsi\u00f0\u00f0an Heremodes hild swe\u00f0rode, eafo\u00f0 ond ellen. He mid Eotenum wear\u00f0\non feonda geweald for\u00f0 forlacen,\nsnude forsended. Hine sorhwylmas\n905\nlemede to lange; he his leodum wear\u00f0,\neallum \u00e6\u00feellingum to aldorceare;\nswylce oft bemearn \u00e6rran m\u00e6lum\nswi\u00f0ferh\u00fees si\u00f0 snotor ceorl monig,\nse \u00fee him bealwa to bote gelyfde,\n910\n\u00fe\u00e6t \u00fe\u00e6t \u00f0eodnes bearn ge\u00feeon scolde,\nf\u00e6der\u00e6\u00feelum onfon, folc gehealdan,\nhord ond hleoburh, h\u00e6le\u00fea rice,\n%%OE%% Scyldinga. He \u00fe\u00e6r eallum wear\u00f0,\nm\u00e6g Higelaces, manna cynne,\nsearowundor seon; swylce self cyning\nof brydbure, beahhorda weard,\ntryddode tirf\u00e6st getrume micle,\ncystum gecy\u00feed, ond his cwen mid him\nmedostigge m\u00e6t m\u00e6g\u00fea hose.\n925\nHro\u00f0gar ma\u00feelode (he to healle geong,\nstod on stapole, geseah steapne hrof,\ngolde fahne, ond Grendles hond):\n\"\u00f0isse ansyne alwealdan \u00feanc\nlungre gelimpe! Fela ic la\u00fees gebad,\n930\ngrynna \u00e6t Grendle; a m\u00e6g god wyrcan\nwunder \u00e6fter wundre, wuldres hyrde.\n\u00f0\u00e6t w\u00e6s ungeara \u00fe\u00e6t ic \u00e6nigra me\nweana ne wende to widan feore\nbote gebidan, \u00feonne blode fah\n935\nhusa selest heorodreorig stod,\nwea widscofen witena gehwylcum\n\u00f0ara \u00fee ne wendon \u00fe\u00e6t hie wideferh\u00f0\nleoda landgeweorc la\u00feum beweredon\nscuccum ond scinnum. Nu scealc hafa\u00f0\n\u00fe\u00e6t hyre ealdmetod este w\u00e6re\nbearngebyrdo. Nu ic, Beowulf, \u00feec,\nsecg betsta, me for sunu wylle\nfreogan on ferh\u00fee; heald for\u00f0 tela\nniwe sibbe. Ne bi\u00f0 \u00fee n\u00e6nigra gad\n950\nworolde wilna, \u00fee ic geweald h\u00e6bbe.\nFul oft ic for l\u00e6ssan lean teohhode,\nhordweor\u00feunge hnahran rince,\ns\u00e6mran \u00e6t s\u00e6cce. \u00feu \u00fee self hafast\nd\u00e6dum gefremed \u00fe\u00e6t \u00fein dom lyfa\u00f0\n955\nawa to aldre. Alwalda \u00feec\ngode forgylde, swa he nu gyt dyde!\"\nBeowulf ma\u00feelode, bearn Ec\u00feeowes:\n\"We \u00fe\u00e6t ellenweorc estum miclum,\nfeohtan fremedon, frecne gene\u00f0don\n960\neafo\u00f0 uncu\u00fees. U\u00fee ic swi\u00feor\n\u00fe\u00e6t \u00f0u hine selfne geseon moste,\nfeond on fr\u00e6tewum fylwerigne.\nIc hine hr\u00e6dlice heardan clammum\non w\u00e6lbedde wri\u00fean \u00feohte,\n965\n\u00fe\u00e6t he for mundgripe minum scolde\nlicgean lifbysig, butan his lic swice.\nIc hine ne mihte, \u00fea metod nolde,\nganges getw\u00e6man, no ic him \u00fe\u00e6s georne \u00e6tfealh,\nfeorhgeni\u00f0lan; w\u00e6s to foremihtig\n970\nfeond on fe\u00fee. Hw\u00e6\u00feere he his folme forlet\nto lifwra\u00fee last weardian,\nearm ond eaxle. No \u00fe\u00e6r \u00e6nige swa \u00feeah\nfeasceaft guma frofre gebohte;\nno \u00fey leng leofa\u00f0 la\u00f0geteona,\n975\nsynnum geswenced, ac hyne sar hafa\u00f0 midnydgripe nearwe befongen,\nbalwon bendum. \u00f0\u00e6r abidan sceal\nmaga mane fah miclan domes,\nhu him scir metod scrifan wille.\"\n980\n\u00f0a w\u00e6s swigra secg, sunu Eclafes,\non gylpspr\u00e6ce gu\u00f0geweorca,\nsi\u00fe\u00f0an \u00e6\u00feelingas eorles cr\u00e6fte\nofer heanne hrof hand sceawedon,\nfeondes fingras. Foran \u00e6ghwylc w\u00e6s,\nweb \u00e6fter wagum, wundorsiona fela\nsecga gehwylcum \u00feara \u00fee on swylc stara\u00f0.\nW\u00e6s \u00fe\u00e6t beorhte bold tobrocen swi\u00f0e,\neal inneweard irenbendum f\u00e6st,\nheorras tohlidene. Hrof ana gen\u00e6s,\n1000\nealles ansund, \u00fee se agl\u00e6ca,\nfyrend\u00e6dum fag, on fleam gewand,\naldres orwena. No \u00fe\u00e6t y\u00f0e by\u00f0\nto befleonne, fremme se \u00fee wille,\nac gesecan sceal sawlberendra,\n1005\nnyde genydde, ni\u00fe\u00f0a bearna,\ngrundbuendra gearwe stowe,\n\u00fe\u00e6r his lichoma legerbedde f\u00e6st\nswefe\u00fe \u00e6fter symle. \u00fea w\u00e6s s\u00e6l ond m\u00e6l\n\u00fe\u00e6t to healle gang Healfdenes sunu;\n1010\nwolde self cyning symbel \u00feicgan.\nNe gefr\u00e6gen ic \u00fea m\u00e6g\u00fee maran weorode\nymb hyra sincgyfan sel geb\u00e6ran.\nBugon \u00fea to bence bl\u00e6dagande,\nfylle gef\u00e6gon; f\u00e6gere ge\u00fe\u00e6gon\n1015\nmedoful manig magas \u00feara\nswi\u00f0hicgende on sele \u00feam hean,\nHro\u00f0gar ond Hro\u00feulf. Heorot innan w\u00e6s\nfreondum afylled; nalles facenstafas\n\u00feeodscyldingas \u00feenden fremedon.\nful on flette; no he \u00fe\u00e6re feohgyfte\nfor sceotendum scamigan \u00f0orfte.\nNe gefr\u00e6gn ic freondlicor feower madmas\ngolde gegyrede gummanna fela\nin ealobence o\u00f0rum gesellan.\n1030\nYmb \u00fe\u00e6s helmes hrof heafodbeorge\nwirum bewunden walu utan heold,\n\u00fe\u00e6t him fela laf frecne ne meahton\nscurheard sce\u00fe\u00f0an, \u00feonne scyldfreca\nongean gramum gangan scolde.\n1035\nHeht \u00f0a eorla hleo eahta mearas\nf\u00e6tedhleore on flet teon,\nin under eoderas. \u00feara anum stod\nsadol searwum fah, since gewur\u00fead;\n\u00fe\u00e6t w\u00e6s hildesetl heahcyninges,\n1040\n\u00f0onne sweorda gelac sunu Healfdenes\nefnan wolde. N\u00e6fre on ore l\u00e6g\nwidcu\u00fees wig, \u00f0onne walu feollon.\nOnd \u00f0a Beowulfe bega gehw\u00e6\u00feres\neodor Ingwina onweald geteah,\n1045\nwicga ond w\u00e6pna, het hine wel brucan.\nSwa manlice m\u00e6re \u00feeoden,\nhordweard h\u00e6le\u00fea, hea\u00feor\u00e6sas geald\nmearum ond madmum, swa hy n\u00e6fre man lyh\u00f0,\nse \u00fee secgan wile so\u00f0 \u00e6fter rihte.\nmane acwealde, swa he hyra ma wolde,\nnefne him witig god wyrd forstode\nond \u00f0\u00e6s mannes mod. Metod eallum weold\ngumena cynnes, swa he nu git de\u00f0.\nFor\u00fean bi\u00f0 andgit \u00e6ghw\u00e6r selest,\n1060\nferh\u00f0es fore\u00feanc. Fela sceal gebidan\nleofes ond la\u00fees se \u00fee longe her\non \u00f0yssum windagum worolde bruce\u00f0.\n\u00fe\u00e6r w\u00e6s sang ond sweg samod \u00e6tg\u00e6dere\nfore Healfdenes hildewisan,\n1065\ngomenwudu greted, gid oft wrecen,\n\u00f0onne healgamen Hro\u00fegares scop\n\u00e6fter medobence m\u00e6nan scolde be Finnes eaferum, \u00f0a hie se f\u00e6r begeat,\nh\u00e6le\u00f0 Healfdena, Hn\u00e6f Scyldinga,\n1070\nin Fresw\u00e6le feallan scolde.\nNe huru Hildeburh herian \u00feorfte\nEotena treowe; unsynnum wear\u00f0\nbeloren leofum \u00e6t \u00feam lindplegan,\nbearnum ond bro\u00f0rum; hie on gebyrd hruron,\n1075\ngare wunde. \u00fe\u00e6t w\u00e6s geomuru ides!\nNalles holinga Hoces dohtor\nmeotodsceaft bemearn, sy\u00fe\u00f0an morgen com,\n\u00f0a heo under swegle geseon meahte\nmor\u00feorbealo maga, \u00fe\u00e6r heo \u00e6r m\u00e6ste heold\n1080\nworolde wynne. Wig ealle fornam\nFinnes \u00feegnas nemne feaum anum,\n\u00fe\u00e6t he ne mehte on \u00fe\u00e6m me\u00f0elstede\nwig Hengeste wiht gefeohtan,\nne \u00fea wealafe wige for\u00feringan\n1085\n\u00feeodnes \u00f0egna; ac hig him ge\u00feingo budon,\n\u00fe\u00e6t hie him o\u00f0er flet eal gerymdon,\nhealle ond heahsetl, \u00fe\u00e6t hie healfre geweald\nwi\u00f0 Eotena bearn agan moston,\nond \u00e6t feohgyftum Folcwaldan sunu\n1090\ndogra gehwylce Dene weor\u00feode,\nHengestes heap hringum wenede\nefne swa swi\u00f0e sincgestreonum\nf\u00e6ttan goldes, swa he Fresena cyn\non beorsele byldan wolde.\n1095\n\u00f0a hie getruwedon on twa healfa\nf\u00e6ste frio\u00f0uw\u00e6re. Fin Hengeste\nelne, unflitme a\u00f0um benemde\n\u00fe\u00e6t he \u00fea wealafe weotena dome\narum heolde, \u00fe\u00e6t \u00f0\u00e6r \u00e6nig mon\n1100\nwordum ne worcum w\u00e6re ne br\u00e6ce,\nne \u00feurh inwitsearo \u00e6fre gem\u00e6nden\n\u00f0eah hie hira beaggyfan banan folgedon\n\u00f0eodenlease, \u00fea him swa ge\u00feearfod w\u00e6s;\ngyf \u00feonne Frysna hwylc frecnan spr\u00e6ce\n1105\n\u00f0\u00e6s mor\u00feorhetes myndgiend w\u00e6re,\n\u00feonne hit sweordes ecg se\u00f0an scolde. Ad w\u00e6s ge\u00e6fned ond icge gold\nah\u00e6fen of horde. Herescyldinga\nbetst beadorinca w\u00e6s on b\u00e6l gearu.\nhire selfre sunu sweolo\u00f0e bef\u00e6stan,\nbanfatu b\u00e6rnan ond on b\u00e6l don eame on eaxle. Ides gnornode,\ngeomrode giddum. Gu\u00f0rinc astah.\nWand to wolcnum w\u00e6lfyra m\u00e6st,\n1120\nhlynode for hlawe; hafelan multon,\nbengeato burston, \u00f0onne blod \u00e6tspranc,\nla\u00f0bite lices. Lig ealle forswealg,\ng\u00e6sta gifrost, \u00feara \u00f0e \u00fe\u00e6r gu\u00f0 fornam\nbega folces; w\u00e6s hira bl\u00e6d scacen.\n1125\nGewiton him \u00f0a wigend wica neosian,\nfreondum befeallen, Frysland geseon,\nhamas ond heaburh. Hengest \u00f0a gyt\nw\u00e6lfagne winter wunode mid Finne eal unhlitme. Eard gemunde,\n1130\n\u00feeah \u00fee he ne meahte on mere drifan\nhringedstefnan; holm storme weol,\nwon wi\u00f0 winde, winter y\u00fee beleac\nisgebinde, o\u00fe\u00f0\u00e6t o\u00feer com\ngear in geardas, swa nu gyt de\u00f0,\n1135\n\u00fea \u00f0e syngales sele bewitia\u00f0,\nwuldortorhtan weder. \u00f0a w\u00e6s winter scacen,\nf\u00e6ger foldan bearm. Fundode wrecca,\ngist of geardum; he to gyrnwr\u00e6ce\nswi\u00f0or \u00feohte \u00feonne to s\u00e6lade,\n1140\ngif he torngemot \u00feurhteon mihte\n\u00fe\u00e6t he Eotena bearn inne gemunde.\nSwa he ne forwyrnde woroldr\u00e6denne,\n\u00feonne him Hunlafing hildeleoman,\nbilla selest, on bearm dyde,\n1145\n\u00fe\u00e6s w\u00e6ron mid Eotenum ecge cu\u00f0e.\nSwylce ferh\u00f0frecan Fin eft begeat\nsweordbealo sli\u00f0en \u00e6t his selfes ham,\nsi\u00fe\u00f0an grimne gripe Gu\u00f0laf ond Oslaf\n\u00e6fter s\u00e6si\u00f0e, sorge, m\u00e6ndon,\n1150\n\u00e6twiton weana d\u00e6l; ne meahte w\u00e6fre mod\nforhabban in hre\u00fere. \u00f0a w\u00e6s heal roden\nfeonda feorum, swilce Fin sl\u00e6gen,\ncyning on cor\u00fere, ond seo cwen numen.\nSceotend Scyldinga to scypon feredon\n1155\neal ingesteald eor\u00f0cyninges,\nswylce hie \u00e6t Finnes ham findan meahton\nsigla, searogimma. Hie on s\u00e6lade\ndrihtlice wif to Denum feredon,\nl\u00e6ddon to leodum. Leo\u00f0 w\u00e6s asungen,\n1160\ngleomannes gyd. Gamen eft astah,\nbeorhtode bencsweg; byrelas sealdon\nwin of wunderfatum. \u00fea cwom Wealh\u00feeo for\u00f0\ngan under gyldnum beage, \u00fe\u00e6r \u00fea godan twegen\ns\u00e6ton suhtergef\u00e6deran; \u00fea gyt w\u00e6s hiera sib \u00e6tg\u00e6dere,\n1165\n\u00e6ghwylc o\u00f0rum trywe. Swylce \u00fe\u00e6r Unfer\u00fe \u00feyle\n\u00e6t fotum s\u00e6t frean Scyldinga; gehwylc hiora his ferh\u00fee treowde,\n\u00fe\u00e6t he h\u00e6fde mod micel, \u00feeah \u00fee he his magum n\u00e6re\narf\u00e6st \u00e6t ecga gelacum. Spr\u00e6c \u00f0a ides Scyldinga:\n\"Onfoh \u00feissum fulle, freodrihten min,\n1170\nsinces brytta! \u00feu on s\u00e6lum wes,\ngoldwine gumena, ond to Geatum spr\u00e6c\nmildum wordum, swa sceal man don.\nBeo wi\u00f0 Geatas gl\u00e6d, geofena gemyndig,\nnean ond feorran \u00feu nu hafast.\n1175\nMe man s\u00e6gde \u00fe\u00e6t \u00feu \u00f0e for sunu wolde hererinc habban. Heorot is gef\u00e6lsod,\nbeahsele beorhta; bruc \u00feenden \u00feu mote\nmanigra medo, ond \u00feinum magum l\u00e6f\nfolc ond rice, \u00feonne \u00f0u for\u00f0 scyle\n1180\nmetodsceaft seon. Ic minne can\ngl\u00e6dne Hro\u00feulf, \u00fe\u00e6t he \u00fea geogo\u00f0e wile\narum healdan, gyf \u00feu \u00e6r \u00feonne he,\nwine Scildinga, worold ofl\u00e6test;\nwene ic \u00fe\u00e6t he mid gode gyldan wille\n1185\nuncran eaferan, gif he \u00fe\u00e6t eal gemon,\nhw\u00e6t wit to willan ond to wor\u00f0myndum\numborwesendum \u00e6r arna gefremedon.\"\nHwearf \u00fea bi bence \u00fe\u00e6r hyre byre w\u00e6ron,\nHre\u00f0ric ond Hro\u00f0mund, ond h\u00e6le\u00fea bearn,\n1190\ngiogo\u00f0 \u00e6tg\u00e6dere; \u00fe\u00e6r se goda s\u00e6t,\nBeowulf Geata, be \u00fe\u00e6m gebro\u00f0rum tw\u00e6m.\nHim w\u00e6s ful boren ond freondla\u00feu\nwordum bew\u00e6gned, ond wunden gold\nestum geeawed, earmreade twa,\n1195\nhr\u00e6gl ond hringas, healsbeaga m\u00e6st\n\u00feara \u00fee ic on foldan gefr\u00e6gen h\u00e6bbe.\nN\u00e6nigne ic under swegle selran hyrde hordma\u00f0\u00f0um h\u00e6le\u00fea, sy\u00fe\u00f0an Hama \u00e6tw\u00e6g\nto \u00fe\u00e6re byrhtan byrig Brosinga mene,\n1200\nsigle ond sincf\u00e6t; searoni\u00f0as fleah\nEormenrices, geceas ecne r\u00e6d.\n\u00feone hring h\u00e6fde Higelac Geata,\nnefa Swertinges, nyhstan si\u00f0e,\nsi\u00f0\u00fean he under segne sinc ealgode,\n1205\nw\u00e6lreaf werede; hyne wyrd fornam,\nsy\u00fe\u00f0an he for wlenco wean ahsode,\nf\u00e6h\u00f0e to Frysum. He \u00fea fr\u00e6twe w\u00e6g,\neorclanstanas ofer y\u00f0a ful,\nrice \u00feeoden; he under rande gecranc.\n1210\nGehwearf \u00fea in Francna f\u00e6\u00fem feorh cyninges,\nbreostgew\u00e6du ond se beah somod;\nwyrsan wigfrecan w\u00e6l reafedon\n\u00e6fter gu\u00f0sceare, Geata leode,\nhreawic heoldon. Heal swege onfeng.\n\u00e6\u00feeling, eadig. Ic \u00fee an tela\nsincgestreona. Beo \u00feu suna minum\nd\u00e6dum gedefe, dreamhealdende.\nHer is \u00e6ghwylc eorl o\u00ferum getrywe,\nmodes milde, mandrihtne hold;\n1230\n\u00feegnas syndon ge\u00few\u00e6re, \u00feeod ealgearo,\ndruncne dryhtguman do\u00f0 swa ic bidde.\"\nEode \u00fea to setle. \u00fe\u00e6r w\u00e6s symbla cyst;\ndruncon win weras. Wyrd ne cu\u00feon,\ngeosceaft grimme, swa hit agangen wear\u00f0\n1235\neorla manegum, sy\u00fe\u00f0an \u00e6fen cwom\nond him Hro\u00fegar gewat to hofe sinum,\nrice to r\u00e6ste. Reced weardode\nunrim eorla, swa hie oft \u00e6r dydon.\nBenc\u00feelu beredon; hit geondbr\u00e6ded wear\u00f0\n1240\nbeddum ond bolstrum. Beorscealca sum\nfus ond f\u00e6ge fletr\u00e6ste gebeag.\nSetton him to heafdon hilderandas,\nbordwudu beorhtan; \u00fe\u00e6r on bence w\u00e6s\nofer \u00e6\u00feelinge y\u00fegesene\n1245\nhea\u00feosteapa helm, hringed byrne,\n\u00ferecwudu \u00ferymlic. W\u00e6s \u00feeaw hyra\n\u00fe\u00e6t hie oft w\u00e6ron an wig gearwe,\nge \u00e6t ham ge on herge, ge gehw\u00e6\u00feer \u00feara,\nefne swylce m\u00e6la swylce hira mandryhtne\n1250\n\u00feearf ges\u00e6lde; w\u00e6s seo \u00feeod tilu.\nSigon \u00fea to sl\u00e6pe. Sum sare angeald\n\u00e6fenr\u00e6ste, swa him ful oft gelamp,\nsi\u00fe\u00f0an goldsele Grendel warode,\nunriht \u00e6fnde, o\u00fe\u00fe\u00e6t ende becwom,\nse \u00fee w\u00e6teregesan wunian scolde,\ncealde streamas, si\u00fe\u00f0an Cain wear\u00f0\nto ecgbanan angan bre\u00feer,\nf\u00e6derenm\u00e6ge; he \u00fea fag gewat,\nmor\u00fere gemearcod, mandream fleon,\n1265\nwesten warode. \u00feanon woc fela\ngeosceaftgasta; w\u00e6s \u00fe\u00e6ra Grendel sum,\nheorowearh hetelic, se \u00e6t Heorote fand\nw\u00e6ccendne wer wiges bidan.\n\u00fe\u00e6r him agl\u00e6ca \u00e6tgr\u00e6pe wear\u00f0;\n1270\nhw\u00e6\u00fere he gemunde m\u00e6genes strenge,\ngimf\u00e6ste gife \u00f0e him god sealde,\nond him to anwaldan are gelyfde,\nfrofre ond fultum; \u00f0y he \u00feone feond ofercwom,\ngehn\u00e6gde helle gast. \u00fea he hean gewat,\n1275\ndreame bed\u00e6led, dea\u00fewic seon,\nmancynnes feond, ond his modor \u00fea gyt,\ngifre ond galgmod, gegan wolde\nsorhfulne si\u00f0, sunu dea\u00f0 wrecan.\nCom \u00fea to Heorote, \u00f0\u00e6r Hringdene\n1280\ngeond \u00fe\u00e6t s\u00e6ld sw\u00e6fun. \u00fea \u00f0\u00e6r sona wear\u00f0\nedhwyrft eorlum, si\u00fe\u00f0an inne fealh\nGrendles modor. W\u00e6s se gryre l\u00e6ssa\nefne swa micle swa bi\u00f0 m\u00e6g\u00fea cr\u00e6ft,\nwiggryre wifes, be w\u00e6pnedmen,\nhafen handa f\u00e6st; helm ne gemunde,\nbyrnan side, \u00fea hine se broga angeat.\nHeo w\u00e6s on ofste, wolde ut \u00feanon,\nfeore beorgan, \u00fea heo onfunden w\u00e6s.\nHra\u00f0e heo \u00e6\u00feelinga anne h\u00e6fde\n1295\nf\u00e6ste befangen, \u00fea heo to fenne gang.\nSe w\u00e6s Hro\u00fegare h\u00e6le\u00fea leofost\non gesi\u00f0es had be s\u00e6m tweonum,\nrice randwiga, \u00feone \u00f0e heo on r\u00e6ste abreat,\nbl\u00e6df\u00e6stne beorn. N\u00e6s Beowulf \u00f0\u00e6r,\n1300\nac w\u00e6s o\u00feer in \u00e6r geteohhod\n\u00e6fter ma\u00fe\u00f0umgife m\u00e6rum Geate.\nHream wear\u00f0 in Heorote; heo under heolfre genam\ncu\u00fee folme; cearu w\u00e6s geniwod,\ngeworden in wicun. Ne w\u00e6s \u00fe\u00e6t gewrixle til,\n1305\n\u00fe\u00e6t hie on ba healfa bicgan scoldon\nfreonda feorum. \u00fea w\u00e6s frod cyning,\nhar hilderinc, on hreon mode,\nsy\u00f0\u00fean he aldor\u00feegn unlyfigendne,\n\u00feone deorestan deadne wisse.\n1310\nHra\u00fee w\u00e6s to bure Beowulf fetod,\nsigoreadig secg. Samod \u00e6rd\u00e6ge\neode eorla sum, \u00e6\u00feele cempa\nself mid gesi\u00f0um \u00fe\u00e6r se snotera bad, hw\u00e6\u00feer him alwalda \u00e6fre wille\n1315\n\u00e6fter weaspelle wyrpe gefremman.\nGang \u00f0a \u00e6fter flore fyrdwyr\u00f0e man\nmid his handscale (healwudu dynede),\n\u00fe\u00e6t he \u00feone wisan wordum n\u00e6gde\nfrean Ingwina, fr\u00e6gn gif him w\u00e6re\n1320\n\u00e6fter neodla\u00f0um niht get\u00e6se.\nHro\u00f0gar ma\u00feelode, helm Scyldinga:\n\"Ne frin \u00feu \u00e6fter s\u00e6lum! Sorh is geniwod\nDenigea leodum. Dead is \u00e6schere,\nYrmenlafes yldra bro\u00feor,\n1325\nmin runwita ond min r\u00e6dbora,\neaxlgestealla, \u00f0onne we on orlege\nhafelan weredon, \u00feonne hniton fe\u00fean,\neoferas cnysedan. Swylcscolde eorl wesan, \u00e6\u00feeling \u00e6rgod, swylc \u00e6schere w\u00e6s!\n1330\nWear\u00f0 him on Heorote to handbanan\nw\u00e6lg\u00e6st w\u00e6fre; ic ne wat hw\u00e6der\natol \u00e6se wlanc eftsi\u00f0as teah,\nfylle gef\u00e6gnod. Heo \u00fea f\u00e6h\u00f0e wr\u00e6c\n\u00fee \u00feu gystran niht Grendel cwealdest\n1335\n\u00feurh h\u00e6stne had heardum clammum,\nfor\u00fean he to lange leode mine\nwanode ond wyrde. He \u00e6t wige gecrang\nealdres scyldig, ond nu o\u00feer cwom\nmihtig mansca\u00f0a, wolde hyre m\u00e6g wrecan,\n1340\nge feor hafa\u00f0 f\u00e6h\u00f0e gest\u00e6led\n(\u00fe\u00e6s \u00fee \u00feincean m\u00e6g \u00feegne monegum,\nse \u00fee \u00e6fter sincgyfan on sefan greote\u00fe),\nhre\u00feerbealo hearde; nu seo hand lige\u00f0,\nse \u00fee eow welhwylcra wilna dohte.\n\u00fe\u00e6s \u00fee hie gewislicost gewitan meahton,\nidese onlicn\u00e6s; o\u00f0er earmsceapen\non weres w\u00e6stmum wr\u00e6clastas tr\u00e6d,\nn\u00e6fne he w\u00e6s mara \u00feonne \u00e6nig man o\u00f0er;\n\u00feone on geardagum Grendel nemdon\n1355\nfoldbuende. No hie f\u00e6der cunnon,\nhw\u00e6\u00feer him \u00e6nig w\u00e6s \u00e6r acenned\ndyrnra gasta. Hie dygel lond\nwarigea\u00f0, wulfhleo\u00feu, windige n\u00e6ssas,\nfrecne fengelad, \u00f0\u00e6r fyrgenstream\n1360\nunder n\u00e6ssa genipu ni\u00feer gewite\u00f0,\nflod under foldan. Nis \u00fe\u00e6t feor heonon\nmilgemearces \u00fe\u00e6t se mere stande\u00f0;\nofer \u00fe\u00e6m hongia\u00f0 hrinde bearwas,\nwudu wyrtum f\u00e6st w\u00e6ter oferhelma\u00f0.\n1365\n\u00fe\u00e6r m\u00e6g nihta gehw\u00e6m ni\u00f0wundor seon,\nfyr on flode. No \u00fe\u00e6s frod leofa\u00f0\ngumena bearna, \u00fe\u00e6t \u00feone grund wite;\n\u00f0eah \u00fee h\u00e6\u00f0stapa hundum geswenced,\nheorot hornum trum, holtwudu sece,\n1370\nfeorran geflymed, \u00e6r he feorh sele\u00f0,\naldor on ofre, \u00e6r he in wille\nhafelan hydan. Nis \u00fe\u00e6t heoru stow!\n\u00feonon y\u00f0geblond up astige\u00f0\nwon to wolcnum, \u00feonne wind styre\u00fe,\n1375\nla\u00f0 gewidru, o\u00f0\u00fe\u00e6t lyft drysma\u00fe,\nroderas reota\u00f0. Nu is se r\u00e6d gelang\neft \u00e6t \u00fee anum. Eard git ne const,\nfrecne stowe, \u00f0\u00e6r \u00feu findan miht\nfelasinnigne secg; sec gif \u00feu dyrre.\n1380\nIc \u00fee \u00fea f\u00e6h\u00f0e feo leanige,\nealdgestreonum, swa ic \u00e6r dyde, wundnum golde, gyf \u00feu on weg cymest.\"\nBeowulf ma\u00feelode, bearn Ecg\u00feeowes:\n\"Ne sorga, snotor guma; selre bi\u00f0 \u00e6ghw\u00e6m\n1385\n\u00fe\u00e6t he his freond wrece, \u00feonne he fela murne.\nUre \u00e6ghwylc sceal ende gebidan\nworolde lifes; wyrce se \u00fee mote\ndomes \u00e6r dea\u00fee; \u00fe\u00e6t bi\u00f0 drihtguman\nunlifgendum \u00e6fter selest.\n1390\nAris, rices weard, uton ra\u00fee feran\nGrendles magan gang sceawigan.\nIc hit \u00fee gehate, no he on helm losa\u00fe,\nne on foldan f\u00e6\u00fem, ne on fyrgenholt,\nne on gyfenes grund, ga \u00fe\u00e6r he wille.\n1395\n\u00f0ys dogor \u00feu ge\u00feyld hafa\nweana gehwylces, swa ic \u00fee wene to.\"\nAhleop \u00f0a se gomela, gode \u00feancode,\nmihtigan drihtne, \u00fe\u00e6s se man gespr\u00e6c.\n\u00fea w\u00e6s Hro\u00f0gare hors geb\u00e6ted,\n1400\nwicg wundenfeax. Wisa fengel\ngeatolic gende; gumfe\u00fea stop\nlindh\u00e6bbendra. Lastas w\u00e6ron\n\u00e6fter waldswa\u00feum wide gesyne,\ngang ofer grundas, \u00fe\u00e6rheo gegnum for\nenge anpa\u00f0as, uncu\u00f0 gelad,\nneowle n\u00e6ssas, nicorhusa fela.\nHe feara sum beforan gengde\nwisra monna wong sceawian,\no\u00fe\u00fe\u00e6t he f\u00e6ringa fyrgenbeamas\n1415\nofer harne stan hleonian funde,\nwynleasne wudu; w\u00e6ter under stod\ndreorig ond gedrefed. Denum eallum w\u00e6s,\nwinum Scyldinga, weorce on mode\nto ge\u00feolianne, \u00f0egne monegum,\n1420\noncy\u00f0 eorla gehw\u00e6m, sy\u00f0\u00fean \u00e6scheres\non \u00feam holmclife hafelan metton.\nFlod blode weol (folc to s\u00e6gon),\nhatan heolfre. Horn stundum song\nfuslic fyrdleo\u00f0. Fe\u00fea eal ges\u00e6t.\n1425\nGesawon \u00f0a \u00e6fter w\u00e6tere wyrmcynnes fela,\nsellice s\u00e6dracan, sund cunnian,\nswylce on n\u00e6shleo\u00f0um nicras licgean,\n\u00f0a on undernm\u00e6l oft bewitiga\u00f0\nsorhfulne si\u00f0 on seglrade,\n1430\nwyrmas ond wildeor; hie on weg hruron,\nbitere ond gebolgne, bearhtm ongeaton,\ngu\u00f0horn galan. Sumne Geata leod\nof flanbogan feores getw\u00e6fde,\ny\u00f0gewinnes, \u00fe\u00e6t him on aldre stod\n1435\nherestr\u00e6l hearda; he on holme w\u00e6s\nsundes \u00fee s\u00e6nra, \u00f0e hyne swylt fornam.\nHr\u00e6\u00fee wear\u00f0 on y\u00f0um mid eoferspreotum\nheorohocyhtum hearde genearwod,\nni\u00f0a gen\u00e6ged, ond on n\u00e6s togen,\nseo \u00f0e bancofan beorgan cu\u00fee,\n\u00fe\u00e6t him hildegrap hre\u00fere ne mihte,\neorres inwitfeng, aldre gesce\u00fe\u00f0an;\nac se hwita helm hafelan werede,\nse \u00fee meregrundas mengan scolde,\n1450\nsecan sundgebland since geweor\u00f0ad,\nbefongen freawrasnum, swa hine fyrndagum\nworhte w\u00e6pna smi\u00f0, wundrum teode,\nbesette swinlicum, \u00fe\u00e6t hine sy\u00f0\u00fean no\nbrond ne beadomecas bitan ne meahton.\n1455\nN\u00e6s \u00fe\u00e6t \u00feonne m\u00e6tost m\u00e6genfultuma\n\u00fe\u00e6t him on \u00f0earfe lah \u00f0yle Hro\u00f0gares;\nw\u00e6s \u00fe\u00e6m h\u00e6ftmece Hrunting nama.\n\u00fe\u00e6t w\u00e6s an foran ealdgestreona;\necg w\u00e6s iren, atertanum fah,\n1460\nahyrded hea\u00feoswate; n\u00e6fre hit \u00e6t hilde ne swac\nmanna \u00e6ngum \u00feara \u00fee hit mid mundum bewand,\nse \u00f0e gryresi\u00f0as gegan dorste,\nfolcstede fara; n\u00e6s \u00fe\u00e6t forma si\u00f0\n\u00fe\u00e6t hit ellenweorc \u00e6fnan scolde.\n1465\nHuru ne gemunde mago Ecglafes,\neafo\u00fees cr\u00e6ftig, \u00fe\u00e6t he \u00e6r gespr\u00e6c\nwine druncen, \u00fea he \u00fe\u00e6s w\u00e6pnes onlah\nselran sweordfrecan. Selfa ne dorste\nunder y\u00f0a gewin aldre gene\u00fean,\n1470\ndrihtscype dreogan; \u00fe\u00e6r he dome forleas, ellenm\u00e6r\u00f0um. Ne w\u00e6s \u00fe\u00e6m o\u00f0rum swa,\nsy\u00f0\u00fean he hine to gu\u00f0e gegyred h\u00e6fde.\nBeowulf ma\u00f0elode, bearn Ecg\u00feeowes:\n\"Ge\u00feenc nu, se m\u00e6ra maga Healfdenes,\n1475\nsnottra fengel, nu ic eom si\u00f0es fus,\ngoldwine gumena, hw\u00e6t wit geo spr\u00e6con,\ngif ic \u00e6t \u00feearfe \u00feinre scolde\naldre linnan, \u00fe\u00e6t \u00f0u me a w\u00e6re\nfor\u00f0gewitenum on f\u00e6der st\u00e6le.\ngeseon sunu Hr\u00e6dles, \u00feonne he on \u00fe\u00e6t sinc stara\u00f0,\n\u00fe\u00e6t ic gumcystum godne funde\nbeaga bryttan, breac \u00feonne moste.\nOnd \u00feu Unfer\u00f0 l\u00e6t ealde lafe,\nwr\u00e6tlic w\u00e6gsweord, widcu\u00f0ne man\n1490\nheardecg habban; ic me mid Hruntinge\ndom gewyrce, o\u00fe\u00f0e mec dea\u00f0 nime\u00f0.\"\n\u00e6fter \u00fe\u00e6m wordum Wedergeata leod\nefste mid elne, nalas ondsware\nbidan wolde; brimwylm onfeng\n1495\nhilderince. \u00f0a w\u00e6s hwil d\u00e6ges\n\u00e6r he \u00feone grundwong ongytan mehte.\nSona \u00fe\u00e6t onfunde se \u00f0e floda begong\nheorogifre beheold hund missera,\ngrim ond gr\u00e6dig, \u00fe\u00e6t \u00fe\u00e6r gumena sum\n1500\n\u00e6lwihta eard ufan cunnode.\nGrap \u00fea togeanes, gu\u00f0rinc gefeng\natolan clommum. No \u00fey \u00e6r in gescod\nhalan lice; hring utan ymbbearh,\n\u00fe\u00e6t heo \u00feone fyrdhom \u00f0urhfon ne mihte,\n1505\nlocene leo\u00f0osyrcan la\u00fean fingrum.\nB\u00e6r \u00fea seo brimwylf, \u00fea heo to botme com,\nhringa \u00feengel to hofe sinum,\nswa he ne mihte, no he \u00fe\u00e6s modig w\u00e6s,\nw\u00e6pna gewealdan, ac hine wundra \u00fe\u00e6s fela\n1510\nswencte on sunde, s\u00e6deor monig\nhildetuxum heresyrcan br\u00e6c,\nehton agl\u00e6can. \u00f0a se eorl ongeat\n\u00fe\u00e6t he in ni\u00f0sele nathwylcum w\u00e6s,\n\u00fe\u00e6r him n\u00e6nig w\u00e6ter wihte ne sce\u00feede,\n1515\nne him for hrofsele hrinan ne mehte\nf\u00e6rgripe flodes; fyrleoht geseah,\nblacne leoman, beorhte scinan.\nOngeat \u00fea se goda grundwyrgenne,\nmerewif mihtig; m\u00e6genr\u00e6s forgeaf\n1520\nhildebille, hondsweng ne ofteah,\n\u00fe\u00e6t hire on hafelan hringm\u00e6l agol\ngr\u00e6dig gu\u00f0leo\u00f0. \u00f0a se gist onfand\n\u00fe\u00e6t se beadoleoma bitan nolde,\naldre sce\u00fe\u00f0an, ac seo ecg geswac\n1525\n\u00f0eodne \u00e6t \u00feearfe; \u00f0olode \u00e6r fela\nhondgemota, helm oft gesc\u00e6r,\nf\u00e6ges fyrdhr\u00e6gl; \u00f0a w\u00e6s forma si\u00f0\ndeorum madme, \u00fe\u00e6t his dom al\u00e6g.\nEft w\u00e6s anr\u00e6d, nalas elnes l\u00e6t,\n1530\nm\u00e6r\u00f0a gemyndig m\u00e6g Hylaces.\nWearp \u00f0a wundenm\u00e6l wr\u00e6ttum gebunden\nyrre oretta, \u00fe\u00e6t hit on eor\u00f0an l\u00e6g,\nsti\u00f0 ond stylecg; strenge getruwode,\nmundgripe m\u00e6genes. Swa sceal man don,\n1535\n\u00feonne he \u00e6t gu\u00f0e gegan \u00feence\u00f0\nlongsumne lof, na ymb his lif ceara\u00f0.\nGefeng \u00fea be eaxle (nalas for f\u00e6h\u00f0e mearn)\nGu\u00f0geata leod Grendles modor;\nbr\u00e6gd \u00fea beadwe heard, \u00fea he gebolgen w\u00e6s,\n1540\nfeorhgeni\u00f0lan, \u00fe\u00e6t heo on flet gebeah.\nHeo him eft hra\u00fee andlean forgeald\ngrimman grapum ond him togeanes feng;\noferwearp \u00fea werigmod wigena strengest,\nfe\u00feecempa, \u00fe\u00e6t he on fylle wear\u00f0.\n1545\nOfs\u00e6t \u00fea \u00feone selegyst ond hyre seax geteah,\nbrad ond brunecg, wolde hire bearn wrecan,\nangan eaferan. Him on eaxle l\u00e6g\nbreostnet broden; \u00fe\u00e6t gebearh feore,\nwi\u00f0 ord ond wi\u00f0 ecge ingang forstod.\n1550\nH\u00e6fde \u00f0a forsi\u00f0od sunu Ecg\u00feeowes\nunder gynne grund, Geata cempa,\nnemne him hea\u00f0obyrne helpe gefremede,\nherenet hearde, ond halig god\ngeweold wigsigor; witig drihten,\n1555\nrodera r\u00e6dend, hit on ryht gesced\ny\u00f0elice, sy\u00fe\u00f0an he eft astod.\nGeseah \u00f0a on searwum sigeeadig bil,\neald sweord eotenisc, ecgum \u00feyhtig,\nwigena weor\u00f0mynd; \u00fe\u00e6t w\u00e6s w\u00e6pna cyst,\n1560\nbuton hit w\u00e6s mare \u00f0onne \u00e6nig mon o\u00f0er\nto beadulace \u00e6tberan meahte,\ngod ond geatolic, giganta geweorc.\nHe gefeng \u00fea fetelhilt, freca Scyldinga\nhreoh ond heorogrim hringm\u00e6l gebr\u00e6gd,\n1565\naldres orwena, yrringa sloh,\n\u00fe\u00e6t hire wi\u00f0 halse heard grapode,\nbanhringas br\u00e6c. Bil eal \u00f0urhwod\nf\u00e6gne fl\u00e6schoman; heo on flet gecrong.\nSweord w\u00e6s swatig, secg weorce gefeh.\n1570\nLixte se leoma, leoht inne stod,\nefne swa of hefene hadre scine\u00f0\nrodores candel. He \u00e6fter recede wlat;\nhwearf \u00fea be wealle, w\u00e6pen hafenade\nheard be hiltum Higelaces \u00f0egn,\n1575\nyrre ond anr\u00e6d. N\u00e6s seo ecg fracod\nhilderince, ac he hra\u00fee wolde\nGrendle forgyldan gu\u00f0r\u00e6sa fela\n\u00f0ara \u00fee he geworhte to Westdenum\noftor micle \u00f0onne on \u00e6nne si\u00f0,\n1580\n\u00feonne he Hro\u00f0gares heor\u00f0geneatas\nsloh on sweofote, sl\u00e6pende fr\u00e6t\nfolces Denigea fyftyne men\nond o\u00f0er swylc ut offerede,\nla\u00f0licu lac. He him \u00fe\u00e6s lean forgeald,\n1585\nre\u00fee cempa, to \u00f0\u00e6s \u00fee he on r\u00e6ste geseah\ngu\u00f0werigne Grendel licgan\naldorleasne, swa him \u00e6r gescod\nhild \u00e6t Heorote. Hra wide sprong,\nsy\u00fe\u00f0an he \u00e6fter dea\u00f0e drepe \u00ferowade,\n1590\nheorosweng heardne, ond hine \u00fea heafde becearf.\nSona \u00fe\u00e6t gesawon snottre ceorlas,\n\u00fea \u00f0e mid Hro\u00f0gare on holm wliton,\n\u00fe\u00e6t w\u00e6s y\u00f0geblond eal gemenged,\nbrim blode fah. Blondenfeaxe,\n1595\ngomele ymb godne, ongeador spr\u00e6con\n\u00fe\u00e6t hig \u00fe\u00e6s \u00e6\u00f0elinges eft ne wendon\n\u00fe\u00e6t he sigehre\u00f0ig secean come\nm\u00e6rne \u00feeoden; \u00fea \u00f0\u00e6s monige gewear\u00f0\n\u00fe\u00e6t hine seo brimwylf abroten h\u00e6fde.\n1600\n\u00f0a com non d\u00e6ges. N\u00e6s ofgeafon\nhwate Scyldingas; gewat him ham \u00feonon\ngoldwine gumena. Gistas setan\nmodes seoce ond on mere staredon,\nwiston ond ne wendon \u00fe\u00e6t hie heora winedrihten\n1605\nselfne gesawon. \u00fea \u00fe\u00e6t sweord ongan\n\u00e6fter hea\u00feoswate hildegicelum,\nwigbil wanian. \u00fe\u00e6t w\u00e6s wundra sum,\n\u00fe\u00e6t hit eal gemealt ise gelicost,\n\u00f0onne forstes bend f\u00e6der onl\u00e6te\u00f0,\n1610\nonwinde\u00f0 w\u00e6lrapas, se geweald hafa\u00f0\ns\u00e6la ond m\u00e6la; \u00fe\u00e6t is so\u00f0 metod.\nNe nom he in \u00fe\u00e6m wicum, Wedergeata leod,\nma\u00f0m\u00e6hta ma, \u00feeh he \u00fe\u00e6r monige geseah,\nbuton \u00feone hafelan ond \u00fea hilt somod\n1615\nsince fage. Sweord \u00e6r gemealt,\nforbarn brodenm\u00e6l; w\u00e6s \u00fe\u00e6t blod to \u00fe\u00e6s hat,\n\u00e6ttren ellorg\u00e6st se \u00fe\u00e6r inne swealt.\nSona w\u00e6s on sunde se \u00fee \u00e6r \u00e6t s\u00e6cce gebad\nwighryre wra\u00f0ra, w\u00e6ter up \u00feurhdeaf.\n1620\nW\u00e6ron y\u00f0gebland eal gef\u00e6lsod,\neacne eardas, \u00fea se ellorgast\noflet lifdagas ond \u00feas l\u00e6nan gesceaft.\nCom \u00fea to lande lidmanna helm\nswi\u00f0mod swymman; s\u00e6lace gefeah,\n1625\nm\u00e6genbyr\u00feenne \u00feara \u00fee he him mid h\u00e6fde.\nEodon him \u00fea togeanes, gode \u00feancodon,\n\u00f0ry\u00f0lic \u00feegna heap, \u00feeodnes gefegon,\n\u00fe\u00e6s \u00fee hi hyne gesundne geseon moston.\n\u00f0a w\u00e6s of \u00fe\u00e6m hroran helm ond byrne\n1630\nlungre alysed. Lagu drusade,\nw\u00e6ter under wolcnum, w\u00e6ldreore fag.\nFerdon for\u00f0 \u00feonon fe\u00feelastum\nferh\u00feum f\u00e6gne, foldweg m\u00e6ton,\ncu\u00fee str\u00e6te. Cyningbalde men\n1635\nfrom \u00fe\u00e6m holmclife hafelan b\u00e6ron\nearfo\u00f0lice heora \u00e6ghw\u00e6\u00ferum,\nfelamodigra; feower scoldon\non \u00fe\u00e6m w\u00e6lstenge weorcum geferian\nto \u00fe\u00e6m goldsele Grendles heafod,\n1640\no\u00fe\u00f0\u00e6t semninga to sele comon\nfrome fyrdhwate feowertyne\nGeata gongan; gumdryhten mid\nmodig on gemonge meodowongas tr\u00e6d.\n\u00f0a com in gan ealdor \u00f0egna,\n1645\nd\u00e6dcene mon dome gewur\u00fead,\nh\u00e6le hildedeor, Hro\u00f0gar gretan.\n\u00fea w\u00e6s be feaxe on flet boren\nGrendles heafod, \u00fe\u00e6r guman druncon,\negeslic for eorlum ond \u00fe\u00e6re idese mid,\n1650\nwliteseon wr\u00e6tlic; weras on sawon.\nBeowulf ma\u00feelode, bearn Ecg\u00feeowes:\n\"Hw\u00e6t! we \u00fee \u00feas s\u00e6lac, sunu Healfdenes,\nleod Scyldinga, lustum brohton\ntires to tacne, \u00fee \u00feu her to locast.\n1655\nIc \u00fe\u00e6t unsofte ealdre gedigde\nwigge under w\u00e6tere, weorc gene\u00fede\nearfo\u00f0lice; \u00e6trihte w\u00e6s\ngu\u00f0 getw\u00e6fed, nym\u00f0e mec god scylde.\nNe meahte ic \u00e6t hilde mid Hruntinge\n1660\nwiht gewyrcan, \u00feeah \u00fe\u00e6t w\u00e6pen duge;\nac me geu\u00f0e ylda waldend\n\u00fe\u00e6t ic on wage geseah wlitig hangian\neald sweord eacen (oftost wisode\nwinigea leasum), \u00fe\u00e6t ic \u00f0y w\u00e6pne gebr\u00e6d.\ndea\u00f0cwealm Denigea, swa hit gedefe w\u00e6s.\nIc hit \u00fee \u00feonne gehate, \u00fe\u00e6t \u00feu on Heorote most\nsorhleas swefan mid \u00feinra secga gedryht\nond \u00feegna gehwylc \u00feinra leoda,\ndugu\u00f0e ond iogo\u00fee, \u00fe\u00e6t \u00feu him ondr\u00e6dan ne \u00feearft,\n1675\n\u00feeoden Scyldinga, on \u00fea healfe,\naldorbealu eorlum, swa \u00feu \u00e6r dydest.\"\n\u00f0a w\u00e6s gylden hilt gamelum rince,\nharum hildfruman, on hand gyfen,\nenta \u00e6rgeweorc; hit on \u00e6ht gehwearf\n1680\n\u00e6fter deofla hryre Denigea frean,\nwundorsmi\u00fea geweorc, ond \u00fea \u00feas worold ofgeaf\ngromheort guma, godes ondsaca,\nmor\u00f0res scyldig, ond his modor eac,\non geweald gehwearf woroldcyninga\n1685\n\u00f0\u00e6m selestan be s\u00e6m tweonum\n\u00f0ara \u00fee on Scedenigge sceattas d\u00e6lde.\nHro\u00f0gar ma\u00f0elode, hylt sceawode,\nealde lafe, on \u00f0\u00e6m w\u00e6s or writen\nfyrngewinnes, sy\u00f0\u00fean flod ofsloh,\n1690\ngifen geotende, giganta cyn\n(frecne geferdon); \u00fe\u00e6t w\u00e6s fremde \u00feeod\necean dryhtne; him \u00fe\u00e6s endelean\n\u00feurh w\u00e6teres wylm waldend sealde.\nSwa w\u00e6s on \u00f0\u00e6m scennum sciran goldes\n1695\n\u00feurh runstafas rihte gemearcod,\ngeseted ond ges\u00e6d hwam \u00fe\u00e6t sweord geworht,\nirena cyst, \u00e6rest w\u00e6re,\nwreo\u00feenhilt ond wyrmfah. \u00f0a se wisa spr\u00e6c\nsunu Healfdenes (swigedon ealle):\n1700\n\"\u00fe\u00e6t, la, m\u00e6g secgan se \u00fee so\u00f0 ond riht\nfreme\u00f0 on folce, feor eal gemon,\neald %%OE%%weard, \u00fe\u00e6t \u00f0es eorl w\u00e6re\ngeboren betera! Bl\u00e6d is ar\u00e6red\ngeond widwegas, wine min Beowulf,\n1705\n\u00f0in ofer \u00feeoda gehwylce. Eal \u00feu hit ge\u00feyldum healdest,\nm\u00e6gen mid modes snyttrum. Ic \u00fee sceal mine gel\u00e6stan\nfreode, swa wit fur\u00f0um spr\u00e6con. \u00f0u scealt to frofre weor\u00fean\neal langtwidig leodum \u00feinum,\nh\u00e6le\u00f0um to helpe. Ne wear\u00f0 Heremod swa\n1710\neaforum Ecgwelan, Arscyldingum;\nne geweox he him to willan, ac to w\u00e6lfealle\nond to dea\u00f0cwalum Deniga leodum;\nbreat bolgenmod beodgeneatas,\neaxlgesteallan, o\u00fe\u00fe\u00e6t he ana hwearf,\n1715\nm\u00e6re \u00feeoden, mondreamum from.\n\u00f0eah \u00fee hine mihtig god m\u00e6genes wynnum,\neafe\u00feum stepte, ofer ealle men\nfor\u00f0 gefremede, hw\u00e6\u00feere him on ferh\u00fee greow\nbreosthord blodreow. Nallas beagas geaf\n1720\nDenum \u00e6fter dome; dreamleas gebad\n\u00fe\u00e6t he \u00fe\u00e6s gewinnes weorc \u00ferowade,\nleodbealo longsum. \u00f0u \u00fee l\u00e6r be \u00feon,\ngumcyste ongit; ic \u00feis gid be \u00fee\nawr\u00e6c wintrum frod. Wundor is to secganne\n1725\nhu mihtig god manna cynne\n\u00feurh sidne sefan snyttru brytta\u00f0,\neard ond eorlscipe; he ah ealra geweald.\nHwilum he on lufan l\u00e6te\u00f0 hworfan\nmonnes modge\u00feonc m\u00e6ran cynnes,\n1730\nsele\u00f0 him on e\u00fele eor\u00fean wynne\nto healdanne, hleoburh wera,\ngede\u00f0 him swa gewealdene worolde d\u00e6las,\nside rice, \u00fe\u00e6t he his selfa ne m\u00e6g\nfor his unsnyttrum ende ge\u00feencean.\n1735\nWuna\u00f0 he on wiste; no hine wiht dwele\u00f0\nadl ne yldo, ne him inwitsorh\non sefan sweorce\u00f0, ne gesacu ohw\u00e6r\necghete eowe\u00f0, ac him eal worold\nwende\u00f0 on willan (he \u00fe\u00e6t wyrse ne con),\n1740\no\u00f0\u00fe\u00e6t him on innan oferhygda d\u00e6l weaxe\u00f0 ond wrida\u00f0. \u00feonne se weard swefe\u00f0,\nsawele hyrde; bi\u00f0 se sl\u00e6p to f\u00e6st,\nbisgum gebunden, bona swi\u00f0e neah,\nse \u00fee of flanbogan fyrenum sceote\u00f0.\n1745\n\u00feonne bi\u00f0 on hre\u00fere under helm drepen\nbiteran str\u00e6le (him bebeorgan ne con),\nwom wundorbebodum wergan gastes;\n\u00feince\u00f0 him to lytel \u00fe\u00e6t he lange heold,\ngytsa\u00f0 gromhydig, nallas on gylp sele\u00f0\n1750\nf\u00e6dde beagas, ond he \u00fea for\u00f0gesceaft\nforgyte\u00f0 ond forgyme\u00f0, \u00fe\u00e6s \u00fee him \u00e6r god sealde,\nwuldres waldend, weor\u00f0mynda d\u00e6l.\nHit on endest\u00e6f eft gelimpe\u00f0\n\u00fe\u00e6t se lichoma l\u00e6ne gedreose\u00f0,\n1755\nf\u00e6ge gefealle\u00f0; feh\u00f0 o\u00feer to,\nse \u00fee unmurnlice madmas d\u00e6le\u00fe,\neorles \u00e6rgestreon, egesan ne gyme\u00f0.\nBebeorh \u00fee \u00f0one bealoni\u00f0, Beowulf leofa,\nsecg betsta, ond \u00fee \u00fe\u00e6t selre geceos,\n1760\nece r\u00e6das; oferhyda ne gym,\nm\u00e6re cempa. Nu is \u00feines m\u00e6gnes bl\u00e6d\nane hwile. Eft sona bi\u00f0\n\u00fe\u00e6t \u00feec adl o\u00f0\u00f0e ecg eafo\u00fees getw\u00e6fe\u00f0,\no\u00f0\u00f0e fyres feng, o\u00f0\u00f0e flodes wylm,\nweold under wolcnum ond hig wigge beleac\nmanigum m\u00e6g\u00fea geond \u00feysne middangeard,\n\u00e6scum ond ecgum, \u00fe\u00e6t ic me \u00e6nigne\nunder swegles begong gesacan ne tealde.\nHw\u00e6t, me \u00fe\u00e6s on e\u00fele edwenden cwom,\n1775\ngyrn \u00e6fter gomene, seo\u00fe\u00f0an Grendel wear\u00f0,\nealdgewinna, ingenga min;\nic \u00fe\u00e6re socne singales w\u00e6g\nmodceare micle. \u00fe\u00e6s sig metode \u00feanc,\necean dryhtne, \u00fe\u00e6s \u00f0e ic on aldre gebad\n1780\n\u00fe\u00e6t ic on \u00feone hafelan heorodreorigne\nofer ealdgewin eagum starige!\nGa nu to setle, symbelwynne dreoh\nwigge weor\u00fead; unc sceal worn fela\nma\u00fema gem\u00e6nra, si\u00fe\u00f0an morgen bi\u00f0.\"\n1785\nGeat w\u00e6s gl\u00e6dmod, geong sona to\nsetles neosan, swa se snottra heht.\n\u00fea w\u00e6s eft swa \u00e6r ellenrofum\nfletsittendum f\u00e6gere gereorded\nniowan stefne. Nihthelm geswearc\n\u00e6\u00feeling to yppan, \u00fe\u00e6r se o\u00feer w\u00e6s, h\u00e6le hildedeor Hro\u00f0gar grette.\nBeowulf ma\u00feelode, bearn Ecg\u00feeowes:\n\"Nu we s\u00e6li\u00f0end secgan wylla\u00f0,\nfeorran cumene, \u00fe\u00e6t we fundia\u00fe\n1820\nHigelac secan. W\u00e6ron her tela\nwillum bewenede; \u00feu us wel dohtest.\nGif ic \u00feonne on eor\u00fean owihte m\u00e6g\n\u00feinre modlufan maran tilian,\ngumena dryhten, \u00f0onne ic gyt dyde,\n1825\ngu\u00f0geweorca, ic beo gearo sona.\nGif ic \u00fe\u00e6t gefricge ofer floda begang,\n\u00fe\u00e6t \u00feec ymbsittend egesan \u00feywa\u00f0,\nswa \u00feec hetende hwilum dydon,\nic \u00f0e \u00feusenda \u00feegna bringe,\n1830\nh\u00e6le\u00fea to helpe. Ic on Higelac wat,\nGeata dryhten, \u00feeah \u00f0e he geong sy,\nfolces hyrde, \u00fe\u00e6t he mec fremman wile wordum ond worcum, \u00fe\u00e6t ic \u00fee wel herige\nond \u00fee to geoce garholt bere,\n1835\nm\u00e6genes fultum, \u00fe\u00e6r \u00f0e bi\u00f0 manna \u00feearf.\nGif him \u00feonne Hre\u00feric to hofum Geata ge\u00feinge\u00f0, \u00feeodnes bearn, he m\u00e6g \u00fe\u00e6r fela\nfreonda findan; feorcy\u00fe\u00f0e beo\u00f0\nselran gesohte \u00fe\u00e6m \u00fee him selfa deah.\"\n1840\nHro\u00f0gar ma\u00feelode him on ondsware:\n\"\u00fee \u00fea wordcwydas wigtig drihten\non sefan sende; ne hyrde ic snotorlicor\non swa geongum feore guman \u00feingian.\n\u00feu eart m\u00e6genes strang ond on mode frod,\n1845\nwis wordcwida. Wen ic talige,\ngif \u00fe\u00e6t gegange\u00f0, \u00fe\u00e6t \u00f0e gar nyme\u00f0,\nhild heorugrimme, Hre\u00feles eaferan,\nadl o\u00fe\u00f0e iren ealdor \u00f0inne,\nfolces hyrde, ond \u00feu \u00fein feorh hafast,\n1850\n\u00fe\u00e6t \u00fee S\u00e6geatas selran n\u00e6bben\nto geceosenne cyning \u00e6nigne,\nhordweard h\u00e6le\u00fea, gyf \u00feu healdan wylt\nmaga rice. Me \u00fein modsefa\nlica\u00f0 leng swa wel, leofa Beowulf.\n1855\nHafast \u00feu gefered \u00fe\u00e6t \u00feam folcum sceal,\nGeata leodum ond Gardenum,\nsib gem\u00e6ne, ond sacu restan,\ninwitni\u00feas, \u00fee hie \u00e6r drugon,\nwesan, \u00feenden ic wealde widan rices,\n1860\nma\u00femas gem\u00e6ne, manig o\u00feerne\ngodum gegretan ofer ganotes b\u00e6\u00f0;\nsceal hringnaca ofer heafu bringan\nlac ond luftacen. Ic \u00fea leode wat\nge wi\u00f0 feond ge wi\u00f0 freond f\u00e6ste geworhte,\n1865\n\u00e6ghw\u00e6s unt\u00e6le ealde wisan.\"\n\u00f0a git him eorla hleo inne gesealde,\nmago Healfdenes, ma\u00femas XII;\nhet hine mid \u00fe\u00e6m lacum leode sw\u00e6se\nsecean on gesyntum, snude eft cuman.\n1870\nGecyste \u00fea cyning \u00e6\u00feelum god,\n\u00feeoden Scyldinga, \u00f0egn betstan\nond be healse genam; hruron him tearas,\nblondenfeaxum. Him w\u00e6s bega wen,\nealdum infrodum, o\u00feres swi\u00f0or,\n1875\n\u00fe\u00e6t hieseo\u00f0\u00f0anno geseon moston,\nmodige on me\u00fele. W\u00e6s him se man to \u00feon leof\n\u00fe\u00e6t he \u00feone breostwylm forberan ne mehte,\nac him on hre\u00fere hygebendum f\u00e6st\n\u00e6fter deorum men dyrne langa\u00f0\n1880\nbeorn wi\u00f0 blode. Him Beowulf \u00feanan,\ngu\u00f0rinc goldwlanc, gr\u00e6smoldan tr\u00e6d\nsince hremig; s\u00e6genga bad agendfrean, se \u00fee on ancre rad.\n\u00fea w\u00e6s on gange gifu Hro\u00f0gares\n1885\noft ge\u00e6hted; \u00fe\u00e6t w\u00e6s an cyning,\n\u00e6ghw\u00e6s orleahtre, o\u00fe\u00fe\u00e6t hine yldo benam\nm\u00e6genes wynnum, se \u00fee oft manegum scod.\nCwom \u00fea to flode felamodigra,\nh\u00e6gstealdra heap, hringnet b\u00e6ron,\n1890\nlocene leo\u00f0osyrcan. Landweard onfand\neftsi\u00f0 eorla, swa he \u00e6r dyde;\nno he mid hearme of hli\u00f0es nosan g\u00e6stas grette, ac him togeanes rad,\ncw\u00e6\u00f0 \u00fe\u00e6t wilcuman Wedera leodum\n1895\nsca\u00fean scirhame to scipe foron.\n\u00fea w\u00e6s on sande s\u00e6geap naca\nhladen herew\u00e6dum, hringedstefna,\nmearum ond ma\u00f0mum; m\u00e6st hlifade\nofer Hro\u00f0gares hordgestreonum.\n1900\nHe \u00fe\u00e6m batwearde bunden golde\nswurd gesealde, \u00fe\u00e6t he sy\u00f0\u00fean w\u00e6s\non meodubence ma\u00feme \u00fey weor\u00fera,\nyrfelafe. Gewat him on naca\ndrefan deop w\u00e6ter, Dena land ofgeaf.\n1905\n\u00fea w\u00e6s be m\u00e6ste merehr\u00e6gla sum,\nsegl sale f\u00e6st; sundwudu \u00feunede.\nNo \u00fe\u00e6r wegflotan wind ofer y\u00f0um\nsi\u00f0es getw\u00e6fde; s\u00e6genga for,\nfleat famigheals for\u00f0 ofer y\u00f0e,\n1910\nbundenstefna ofer brimstreamas,\n\u00fe\u00e6t hie Geata clifu ongitan meahton,\ncu\u00fee n\u00e6ssas. Ceol up ge\u00ferang\nlyftgeswenced, on lande stod.\nHra\u00fee w\u00e6s \u00e6t holme hy\u00f0weard geara,\n1915\nse \u00fee \u00e6r lange tid leofra manna\nfus \u00e6t faro\u00f0e feor wlatode;\ns\u00e6lde to sande sidf\u00e6\u00feme scip, oncerbendum f\u00e6st, \u00fey l\u00e6s hym y\u00fea \u00f0rym\nwudu wynsuman forwrecan meahte.\n1920\nHet \u00fea up beran \u00e6\u00feelinga gestreon,\nfr\u00e6twe ond f\u00e6tgold; n\u00e6s him feor \u00feanon\nto gesecanne sinces bryttan,\nHigelac Hre\u00feling, \u00fe\u00e6r \u00e6t ham wuna\u00f0\nselfa mid gesi\u00f0um s\u00e6wealle neah.\nne to gnea\u00f0 gifa Geata leodum,\nma\u00femgestreona. Mod \u00fery\u00f0o w\u00e6g,\nfremu folces cwen, firen ondrysne.\nN\u00e6nig \u00fe\u00e6t dorste deor gene\u00fean\nsw\u00e6sra gesi\u00f0a, nefne sinfrea,\n1935\n\u00fe\u00e6t hire an d\u00e6ges eagum starede,\nac him w\u00e6lbende weotode tealde\nhandgewri\u00feene; hra\u00fee seo\u00fe\u00f0an w\u00e6s\n\u00e6fter mundgripe mece ge\u00feinged,\n\u00fe\u00e6t hit sceadenm\u00e6l scyran moste,\nhilde to Hiorote? Ac \u00f0u Hro\u00f0gare widcu\u00f0ne wean wihte gebettest,\nm\u00e6rum \u00f0eodne? Ic \u00f0\u00e6s modceare\nsorhwylmum sea\u00f0, si\u00f0e ne truwode\nleofes mannes; ic \u00f0e lange b\u00e6d\n1995\n\u00fe\u00e6t \u00f0u \u00feone w\u00e6lg\u00e6st wihte ne grette,\nlete Su\u00f0dene sylfe geweor\u00f0an\ngu\u00f0e wi\u00f0 Grendel. Gode ic \u00feanc secge\n\u00fe\u00e6s \u00f0e ic \u00f0e gesundne geseon moste.\"\nBiowulf ma\u00f0elode, bearn Ecg\u00f0ioes:\n2000\n\"\u00fe\u00e6t is undyrne, dryhten Higelac, micel gemeting, monegum fira, hwylcorleghwil uncer Grendles\nwear\u00f0 on \u00f0am wange, \u00fe\u00e6r he worna fela\nSigescyldingum sorge gefremede,\n2005\nyrm\u00f0e to aldre. Ic \u00f0\u00e6t eall gewr\u00e6c,\nswa begylpan ne \u00feearf Grendeles maga \u00e6nig ofer eor\u00f0an uhthlem \u00feone,\nse \u00f0e lengest leofa\u00f0 la\u00f0an cynnes, facne bifongen. Ic \u00f0\u00e6r fur\u00f0um cwom\n2010\nto \u00f0am hringsele Hro\u00f0gar gretan;\nsona me se m\u00e6ra mago Healfdenes,\nsy\u00f0\u00f0an he modsefan minne cu\u00f0e,\nwi\u00f0 his sylfes sunu setl get\u00e6hte.\nWeorod w\u00e6s on wynne; ne seah ic widan feorh\n2015\nunder heofones hwealf healsittendra\nmedudream maran. Hwilum m\u00e6ru cwen,\nfri\u00f0usibb folca, flet eall geondhwearf,\nb\u00e6dde byre geonge; oft hio beahwri\u00f0an\nsecge sealde, \u00e6r hie to setle geong.\n2020\nHwilum for dugu\u00f0e dohtor Hro\u00f0gares\neorlum on ende ealuw\u00e6ge b\u00e6r;\n\u00fea ic Freaware fletsittende\nnemnan hyrde, \u00fe\u00e6r hio n\u00e6gled sinc\nh\u00e6le\u00f0um sealde. Sio gehaten is,\n2025\ngeong, goldhroden, gladum suna Frodan; hafa\u00f0 \u00fe\u00e6s geworden wine Scyldinga,\nrices hyrde, ond \u00fe\u00e6t r\u00e6d tala\u00f0,\n\u00fe\u00e6t he mid \u00f0y wife w\u00e6lf\u00e6h\u00f0a d\u00e6l,\ns\u00e6cca gesette. Oft seldan hw\u00e6r\n2030\n\u00e6fter leodhryre lytle hwile\nbongar buge\u00f0, \u00feeah seo bryd duge!\nM\u00e6g \u00fe\u00e6s \u00feonne of\u00feyncan \u00f0eodne Hea\u00f0obeardna\nond \u00feegna gehwam \u00feara leoda,\n\u00feonne he mid f\u00e6mnan on flett g\u00e6\u00f0,\n2035\ndryhtbearn Dena, dugu\u00f0a biwenede;\non him gladia\u00f0 gomelra lafe,\nheard ond hringm\u00e6l Hea\u00f0abeardna gestreon\n\u00feenden hie \u00f0am w\u00e6pnum wealdan moston,\no\u00f0\u00f0\u00e6t hie forl\u00e6ddan to \u00f0am lindplegan\n2040\nsw\u00e6se gesi\u00f0as ond hyra sylfra feorh.\n\u00feonne cwi\u00f0 \u00e6t beore se \u00f0e beah gesyh\u00f0,\neald \u00e6scwiga, se \u00f0e eall geman,\ngarcwealm gumena (him bi\u00f0 grim sefa),\nonginne\u00f0 geomormod geongum cempan\n2045\n\u00feurh hre\u00f0ra gehygd higes cunnian,\nwigbealu weccean, ond \u00fe\u00e6t word acwy\u00f0:\n'Meaht \u00f0u, min wine, mece gecnawan\n\u00feone \u00fein f\u00e6der to gefeohte b\u00e6r\nunder heregriman hindeman si\u00f0e,\n2050\ndyre iren, \u00fe\u00e6r hyne Dene slogon,\nweoldon w\u00e6lstowe, sy\u00f0\u00f0an Wi\u00f0ergyld l\u00e6g,\n\u00e6fter h\u00e6le\u00fea hryre, hwate Scyldungas?\nNu her \u00feara banena byre nathwylces\nfr\u00e6twum hremig on flet g\u00e6\u00f0,\n\u00e6fter billes bite blodfag swefe\u00f0,\nealdres scyldig; him se o\u00f0er \u00feonan\nlosa\u00f0 lifigende, con him land geare.\n\u00feonne bio\u00f0 abrocene on ba healfe\na\u00f0sweord eorla; sy\u00f0\u00f0an Ingelde\n2065\nwealla\u00f0 w\u00e6lni\u00f0as, ond him wiflufan\n\u00e6fter cearw\u00e6lmum colran weor\u00f0a\u00f0.\n\u00fey ic Hea\u00f0obeardna hyldo ne telge,\ndryhtsibbe d\u00e6l Denum unf\u00e6cne,\nfreondscipe f\u00e6stne. Ic sceal for\u00f0 sprecan\n2070\ngen ymbe Grendel, \u00fe\u00e6t \u00f0u geare cunne,\nsinces brytta, to hwan sy\u00f0\u00f0an wear\u00f0\nhondr\u00e6s h\u00e6le\u00f0a. Sy\u00f0\u00f0an heofones gim\nglad ofer grundas, g\u00e6st yrre cwom,\neatol, \u00e6fengrom, user neosan,\n2075\n\u00f0\u00e6r we gesunde s\u00e6l weardodon.\n\u00fe\u00e6r w\u00e6s Hondscio hild ons\u00e6ge,\nfeorhbealu f\u00e6gum; he fyrmest l\u00e6g,\ngyrded cempa; him Grendel wear\u00f0,\nm\u00e6rum magu\u00feegne to mu\u00f0bonan,\n2080\nleofes mannes lic eall forswealg.\nNo \u00f0y \u00e6r ut \u00f0a gen idelhende\nbona blodigto\u00f0, bealewa gemyndig,\nof \u00f0am goldsele gongan wolde,\nac he m\u00e6gnes rof min costode,\n2085\ngrapode gearofolm. Glof hangode\nsid ond syllic, searobendum f\u00e6st;\nsio w\u00e6s or\u00f0oncum eall gegyrwed\ndeofles cr\u00e6ftum ond dracan fellum.\nHe mec \u00fe\u00e6r on innan unsynnigne,\n2090\ndior d\u00e6dfruma, gedon wolde\nmanigra sumne; hyt ne mihte swa,\nsy\u00f0\u00f0an ic on yrre uppriht astod.\nTo lang ys to reccenne hu ic\u00f0am leodscea\u00f0an\nyfla gehwylces ondlean forgeald;\n2095\n\u00fe\u00e6r ic, \u00feeoden min, \u00feine leode\nweor\u00f0ode weorcum. He on weg losade,\nlytle hwile lifwynna breac;\nhw\u00e6\u00fere him sio swi\u00f0re swa\u00f0e weardade\nhand on Hiorte, ond he hean \u00f0onan\n2100\nmodes geomor meregrund gefeoll.\nMe \u00feone w\u00e6lr\u00e6s wine Scildunga\nf\u00e6ttan golde fela leanode,\nmanegum ma\u00f0mum, sy\u00f0\u00f0an mergen com\nond we to symble geseten h\u00e6fdon.\n2105\n\u00fe\u00e6r w\u00e6s gidd ond gleo. Gomela Scilding,\nfelafricgende, feorran rehte;\nhwilum hildedeor hearpan wynne, gomenwudu grette, hwilum gyd awr\u00e6c\nso\u00f0 ond sarlic, hwilum syllic spell\n\u00feara \u00fee leodfruman lange begeate.\n\u00fea se \u00f0eoden mec \u00f0ine life\nhealsode hreohmod, \u00fe\u00e6t ic on holma ge\u00fering\neorlscipe efnde, ealdre gene\u00f0de,\nm\u00e6r\u00f0o fremede; he me mede gehet.\n2135\nIc \u00f0a \u00f0\u00e6s w\u00e6lmes, \u00fee is wide cu\u00f0, grimne gryrelicne grundhyrde fond;\n\u00fe\u00e6r unc hwile w\u00e6s hand gem\u00e6ne,\nholm heolfre weoll, ond ic heafde becearf\nin \u00f0am gu\u00f0sele Grendeles modor\n2140\neacnum ecgum, unsofte \u00feonan\nfeorh o\u00f0ferede. N\u00e6s ic f\u00e6ge \u00fea gyt,\nac me eorla hleo eft gesealde\nma\u00f0ma menigeo, maga Healfdenes.\nSwa se \u00f0eodkyning \u00feeawum lyfde.\n2145\nNealles ic \u00f0am leanum forloren h\u00e6fde,\nm\u00e6gnes mede, ac he me ma\u00f0mas geaf,\nsunu Healfdenes, on minne sylfes dom;\n\u00f0a ic \u00f0e, beorncyning, bringan wylle,\nestum geywan. Gen is eall \u00e6t \u00f0e\n2150\nlissa gelong; ic lyt hafo\nheafodmaga nefne, Hygelac, \u00f0ec.\"\nHet \u00f0a in beran eaforheafodsegn,\nhea\u00f0osteapne helm, hare byrnan,\ngu\u00f0sweord geatolic, gyd \u00e6fter wr\u00e6c:\n2155\n\"Me \u00f0is hildesceorp Hro\u00f0gar sealde,\nsnotra fengel, sume worde het\n\u00fe\u00e6t ic his \u00e6rest \u00f0e est ges\u00e6gde;\ncw\u00e6\u00f0 \u00fe\u00e6t hyt h\u00e6fde Hiorogar cyning,\nleod Scyldunga lange hwile;\n2160\nno \u00f0y \u00e6r suna sinum syllan wolde,\nhwatum Heorowearde, \u00feeah he him hold w\u00e6re,\nbreostgew\u00e6du. Bruc ealles well!\"\nHyrde ic \u00fe\u00e6t \u00feam fr\u00e6twum feower mearas\nlungre, gelice, last weardode,\n2165\n\u00e6ppelfealuwe; he him est geteah\nmeara ond ma\u00f0ma. Swa sceal m\u00e6g don,\nnealles inwitnet o\u00f0rum bregdon\ndyrnum cr\u00e6fte, dea\u00f0 renian\nhondgesteallan. Hygelace w\u00e6s,\n2170\nni\u00f0a heardum, nefa swy\u00f0e hold,\nond gehw\u00e6\u00f0er o\u00f0rum hro\u00fera gemyndig.\nHyrde ic \u00fe\u00e6t he \u00f0one healsbeah Hygde gesealde,\nwr\u00e6tlicne wundurma\u00f0\u00f0um, \u00f0one \u00fee him Wealh\u00f0eo geaf, \u00f0eodnes dohtor, \u00ferio wicg somod\nheor\u00f0geneatas; n\u00e6s him hreoh sefa,\nac he mancynnes m\u00e6ste cr\u00e6fte\nginf\u00e6stan gife, \u00fee him god sealde,\nheold hildedeor. Hean w\u00e6s lange,\nswa hyne Geata bearn godne ne tealdon,\n2185\nne hyne on medobence micles wyr\u00f0ne drihtenWedera gedon wolde;\nswy\u00f0e wendon \u00fe\u00e6t he sleac w\u00e6re,\n\u00e6\u00f0eling unfrom. Edwenden cwom\ntireadigum menn torna gehwylces.\n2190\nHet \u00f0a eorla hleo in gefetian,\nhea\u00f0orof cyning, Hre\u00f0les lafe\ngolde gegyrede; n\u00e6s mid Geatum \u00f0a\nsincma\u00f0\u00feum selra on sweordes had;\n\u00fe\u00e6t he on Biowulfes bearm alegde\n2195\nond him gesealde seofan \u00feusendo,\nbold ond bregostol. Him w\u00e6s bam samod\non \u00f0am leodscipe lond gecynde,\neard, e\u00f0elriht, o\u00f0rum swi\u00f0or\nside rice \u00feam \u00f0\u00e6r selra w\u00e6s.\n2200\nEft \u00fe\u00e6t geiode ufaran dogrum\nhildehl\u00e6mmum, sy\u00f0\u00f0an Hygelac l\u00e6g\nond Heardrede hildemeceas\nunder bordhreo\u00f0an to bonan wurdon,\n\u00f0a hyne gesohtan on sige\u00feeode\n2205\nhearde hildefrecan, Hea\u00f0oscilfingas,\nni\u00f0a gen\u00e6gdan nefan Hererices,\nsy\u00f0\u00f0an Beowulfe brade rice\non hand gehwearf; he geheold tela\nfiftig wintra (w\u00e6s \u00f0a frod cyning,\n2210\neald e\u00feelweard), o\u00f0\u00f0\u00e6t an ongan\ndeorcum nihtum draca ricsian,\nse \u00f0e on heaum hofe hord beweotode,\nstanbeorh steapne; stig under l\u00e6g,\neldum uncu\u00f0. \u00fe\u00e6r on innan giong\n2215\nni\u00f0a nathwylc, se\u00f0eneh gefeng\nh\u00e6\u00f0num horde, hond ......,\nsince fahne. He \u00fe\u00e6t sy\u00f0\u00f0an ......, \u00feeah\u00f0ehe sl\u00e6pende besyredwurde\n\u00feeofes cr\u00e6fte; \u00fe\u00e6t sie \u00f0iod onfand,\n2220\nbufolc beorna, \u00fe\u00e6t he gebolgen w\u00e6s.\nNealles mid gewealdum wyrmhord abr\u00e6c\nsylfes willum, se \u00f0e him sare gesceod,\nac for \u00fereanedlan \u00feeow nathwylces\nh\u00e6le\u00f0a bearna heteswengeas fleah,\n2225\n\u00e6rnes \u00feearfa, ond \u00f0\u00e6r inne fealh,\nsecg synbysig, sona onfunde\n\u00fe\u00e6t \u00fe\u00e6r \u00f0am gyste gryrebroga stod;\nhw\u00e6\u00f0re earmsceapen\n...sceapen\n2230\n\u00fea hyne se f\u00e6r begeat.\nSincf\u00e6t ......; \u00fe\u00e6r w\u00e6s swylcra fela\nin \u00f0am eor\u00f0huse \u00e6rgestreona,\nswa hy on geardagum gumena nathwylc,\neormenlafe \u00e6\u00feelan cynnes,\n2235\n\u00feanchycgende \u00fe\u00e6r gehydde,\ndeore ma\u00f0mas. Ealle hie dea\u00f0 fornam\n\u00e6rran m\u00e6lum, ond se an \u00f0a gen\nleoda dugu\u00f0e, se \u00f0\u00e6r lengest hwearf,\nweard winegeomor, wende \u00fe\u00e6s ylcan,\n2240\n\u00fe\u00e6t he lytel f\u00e6c longgestreona\nbrucan moste. Beorh eallgearo\nwunode on wonge w\u00e6tery\u00f0um neah,\nniwe be n\u00e6sse, nearocr\u00e6ftum f\u00e6st.\n\u00fe\u00e6r on innan b\u00e6r eorlgestreona\n2245\nhringa hyrde hordwyr\u00f0ne d\u00e6l,\nf\u00e6ttan goldes, fea worda cw\u00e6\u00f0:\n\"Heald \u00feu nu, hruse, nu h\u00e6le\u00f0 ne moston,\neorla \u00e6hte! Hw\u00e6t, hyt \u00e6r on \u00f0e\ngode begeaton. Gu\u00f0dea\u00f0 fornam,\n2250\nfeorhbealo frecne, fyra gehwylcne\nleoda minra, \u00feara \u00f0e \u00feis lif ofgeaf,\ngesawon seledream. Ic nah hwa sweord wege\no\u00f0\u00f0e feormie f\u00e6ted w\u00e6ge,\ndryncf\u00e6t deore; dugu\u00f0 ellor sceoc.\n2255\nSceal se hearda helm hyrsted golde\nf\u00e6tum befeallen; feormynd swefa\u00f0,\n\u00fea \u00f0e beadogriman bywan sceoldon,\nge swylce seo herepad, sio \u00e6t hilde gebad\nofer borda gebr\u00e6c bite irena,\n2260\nbrosna\u00f0 \u00e6fter beorne. Ne m\u00e6g byrnan hring\n\u00e6fter wigfruman wide feran,\nh\u00e6le\u00f0um be healfe. N\u00e6s hearpan wyn,\ngomen gleobeames, ne god hafoc\ngeond s\u00e6l swinge\u00f0, ne se swifta mearh\nswi\u00f0eondr\u00e6da\u00f0. He gesecean sceall hordonhrusan, \u00fe\u00e6r he h\u00e6\u00f0en gold\nwara\u00f0 wintrum frod, ne by\u00f0 him wihte \u00f0y sel.\nSwa se \u00f0eodscea\u00f0a \u00fereo hund wintra\nheold on hrusan hord\u00e6rna sum,\n2280\neacencr\u00e6ftig, o\u00f0\u00f0\u00e6t hyne an abealch\nmon on mode; mandryhtne b\u00e6r\nf\u00e6ted w\u00e6ge, frio\u00f0ow\u00e6re b\u00e6d\nhlaford sinne. \u00f0a w\u00e6s hord rasod,\nonboren beaga hord, bene geti\u00f0ad\n2285\nfeasceaftum men. Frea sceawode\nfira fyrngeweorc forman si\u00f0e.\n\u00fea se wyrm onwoc, wroht w\u00e6s geniwad;\nstonc \u00f0a \u00e6fter stane, stearcheort onfand\nfeondes fotlast; he to for\u00f0 gestop\n\u00feone \u00fee him on sweofote sare geteode,\nhat ond hreohmod hl\u00e6w oft ymbehwearf\nealne utanweardne, ne \u00f0\u00e6r \u00e6nig mon\non \u00fe\u00e6re westenne; hw\u00e6\u00f0re wiges gefeh, beaduwe weorces, hwilum on beorh \u00e6thwearf,\n2300\nsincf\u00e6t sohte. He \u00fe\u00e6t sona onfand\n\u00f0\u00e6t h\u00e6fde gumena sum goldes gefandod,\nheahgestreona. Hordweard onbad\nearfo\u00f0lice o\u00f0\u00f0\u00e6t \u00e6fen cwom;\nw\u00e6s \u00f0a gebolgen beorges hyrde,\n2305\nwolde se la\u00f0a lige forgyldan\ndrincf\u00e6t dyre. \u00fea w\u00e6s d\u00e6g sceacen\nwyrme on willan; no on wealle l\u00e6g,\nbidan wolde, ac mid b\u00e6le for,\nfyre gefysed. W\u00e6s se fruma egeslic\n2310\nleodum on lande, swa hyt lungre wear\u00f0\non hyra sincgifan sare geendod.\n\u00f0a se g\u00e6st ongan gledum spiwan,\nbeorht hofu b\u00e6rnan; bryneleoma stod\neldum on andan. No \u00f0\u00e6r aht cwices\n2315\nla\u00f0 lyftfloga l\u00e6fan wolde.\nW\u00e6s \u00fe\u00e6s wyrmes wig wide gesyne,\nnearofages ni\u00f0 nean ond feorran,\nhu se gu\u00f0scea\u00f0a Geata leode\nhatode ond hynde; hord eft gesceat,\n2320\ndryhtsele dyrnne, \u00e6r d\u00e6ges hwile.\nH\u00e6fde landwara lige befangen,\nb\u00e6le ond bronde, beorges getruwode,\nwiges ond wealles; him seo wen geleah.\n\u00fea w\u00e6s Biowulfe broga gecy\u00f0ed\n2325\nsnude to so\u00f0e, \u00fe\u00e6t his sylfes ham,\nbolda selest, brynewylmum mealt,\ngifstol Geata. \u00fe\u00e6t \u00f0am godan w\u00e6s\nhreow on hre\u00f0re, hygesorga m\u00e6st;\nwende se wisa \u00fe\u00e6t he wealdende\n2330\nofer ealde riht, ecean dryhtne,\nbitre gebulge. Breost innan weoll\n\u00feeostrum ge\u00feoncum, swa him ge\u00feywe ne w\u00e6s.\nH\u00e6fde ligdraca leoda f\u00e6sten,\nealond utan, eor\u00f0weard \u00f0one\n2335\ngledum forgrunden; him \u00f0\u00e6s gu\u00f0kyning,\nWedera \u00feioden, wr\u00e6ce leornode.\nHeht him \u00fea gewyrcean wigendra hleo\neallirenne, eorla dryhten,\nwigbord wr\u00e6tlic; wisse he gearwe\n2340\n\u00fe\u00e6t him holtwudu helpan ne meahte,\nlind wi\u00f0 lige. Sceolde l\u00e6ndaga\n\u00e6\u00feeling \u00e6rgod ende gebidan,\nworulde lifes, ond se wyrm somod,\n\u00feeah \u00f0e hordwelan heolde lange.\n2345\nOferhogode \u00f0a hringa fengel\n\u00fe\u00e6t he \u00feone widflogan weorode gesohte,\nsidan herge; no he him \u00fea s\u00e6cce ondred,\nne him \u00fe\u00e6s wyrmes wig for wiht dyde,\neafo\u00f0 ond ellen, for\u00f0on he \u00e6r fela\n2350\nnearo ne\u00f0ende ni\u00f0a gedigde,\nhildehlemma, sy\u00f0\u00f0an he Hro\u00f0gares,\nsigoreadig secg, sele f\u00e6lsode\nond \u00e6t gu\u00f0e forgrap Grendeles m\u00e6gum\nla\u00f0an cynnes. No \u00fe\u00e6t l\u00e6sest w\u00e6s\n2355\nhondgemota, \u00fe\u00e6r mon Hygelac sloh,\nsy\u00f0\u00f0an Geata cyning gu\u00f0e r\u00e6sum,\nfreawine folca Freslondum on,\nHre\u00f0les eafora hiorodryncum swealt,\nbille gebeaten. \u00feonan Biowulf com\n2360\nsylfes cr\u00e6fte, sundnytte dreah;\nh\u00e6fde him on earme anaXXX\nhildegeatwa, \u00fea he to holme beag.\nNealles Hetware hremge \u00feorfton\nfe\u00f0ewiges, \u00fee him foran ongean\n2365\nlinde b\u00e6ron; lyt eft becwom\nfram \u00feam hildfrecan hames niosan.\nOferswam \u00f0a siole\u00f0a bigong sunu Ecg\u00f0eowes,\nearm anhaga, eft to leodum;\n\u00fe\u00e6r him Hygd gebead hord ond rice,\n2370\nbeagas ond bregostol, bearne ne truwode\n\u00fe\u00e6t he wi\u00f0 \u00e6lfylcum e\u00feelstolas\nhealdan cu\u00f0e, \u00f0a w\u00e6s Hygelac dead.\nNo \u00f0y \u00e6r feasceafte findan meahton\n\u00e6t \u00f0am \u00e6\u00f0elinge \u00e6nige \u00f0inga,\n2375\n\u00fe\u00e6t he Heardrede hlaford w\u00e6re\no\u00f0\u00f0e \u00feone cynedom ciosan wolde;\nhw\u00e6\u00f0re he him on folce freondlarum heold,\nestum mid are, o\u00f0\u00f0\u00e6t he yldra wear\u00f0,\nWedergeatum weold. Hyne wr\u00e6cm\u00e6cgas\n2380\nofer s\u00e6 sohtan, suna Ohteres;\nh\u00e6fdon hy forhealden helm Scylfinga,\n\u00feone selestan s\u00e6cyninga\n\u00feara \u00f0e in Swiorice sinc brytnade,\nm\u00e6rne \u00feeoden. Him \u00fe\u00e6t to mearce wear\u00f0;\n2385\nhe \u00fe\u00e6r for feorme feorhwunde hleat\nsweordes swengum, sunu Hygelaces,\nond him eft gewat Ongen\u00f0ioes bearn\nhames niosan, sy\u00f0\u00f0an Heardred l\u00e6g,\nlet \u00f0one bregostol Biowulf healdan,\n2390\nGeatum wealdan. \u00fe\u00e6t w\u00e6s god cyning!\nSe \u00f0\u00e6s leodhryres lean gemunde\nuferan dogrum, Eadgilse wear\u00f0\nfeasceaftum freond, folce gestepte\nofer s\u00e6 side sunu Ohteres,\n2395\nwigum ond w\u00e6pnum; he gewr\u00e6c sy\u00f0\u00f0an\ncealdum cearsi\u00f0um, cyning ealdre bineat.\nSwa he ni\u00f0a gehwane genesen h\u00e6fde,\nsli\u00f0ra geslyhta, sunu Ecg\u00f0iowes,\nellenweorca, o\u00f0 \u00f0one anne d\u00e6g\n2400\n\u00fee he wi\u00f0 \u00feam wyrme gewegan sceolde.\nGewat \u00fea XIIa sum torne gebolgen\ndryhten Geata dracan sceawian.\nH\u00e6fde \u00fea gefrunen hwanan sio f\u00e6h\u00f0 aras,\nbealoni\u00f0 biorna; him to bearme cwom\n2405\nma\u00f0\u00feumf\u00e6t m\u00e6re \u00feurh \u00f0\u00e6s meldan hond.\nSe w\u00e6s on \u00f0am \u00f0reate \u00fereotteo\u00f0a secg,\nse \u00f0\u00e6s orleges or onstealde,\nh\u00e6ft hygegiomor, sceolde hean \u00f0onon\nwong wisian. He ofer willan giong\n2410\nto \u00f0\u00e6s \u00f0e he eor\u00f0sele anne wisse,\nhl\u00e6w under hrusan holmwylme neh,\ny\u00f0gewinne; se w\u00e6s innan full\nwr\u00e6tta ond wira. Weard unhiore,\ngearo gu\u00f0freca, goldma\u00f0mas heold,\n2415\neald under eor\u00f0an. N\u00e6s \u00fe\u00e6t y\u00f0e ceap\nto gegangenne gumena \u00e6nigum!\nGes\u00e6t \u00f0a on n\u00e6sse ni\u00f0heard cyning,\n\u00feenden h\u00e6lo abead heor\u00f0geneatum,\ngoldwine Geata. Him w\u00e6s geomor sefa,\n2420\nw\u00e6fre ond w\u00e6lfus, wyrd ungemete neah,\nse \u00f0one gomelan gretan sceolde,\nsecean sawle hord, sundur ged\u00e6lan\nlif wi\u00f0 lice, no \u00feon lange w\u00e6s\nfeorh \u00e6\u00feelinges fl\u00e6sce bewunden.\n2425\nBiowulf ma\u00feelade, bearn Ecg\u00f0eowes:\n\"Fela ic on giogo\u00f0e gu\u00f0r\u00e6sa gen\u00e6s,\norleghwila; ic \u00fe\u00e6t eall gemon.\nIc w\u00e6s syfanwintre, \u00fea mec sinca baldor,\nfreawine folca, \u00e6t minum f\u00e6der genam;\n2430\nheold mec ond h\u00e6fde Hre\u00f0el cyning,\ngeaf me sinc ond symbel, sibbe gemunde.\nN\u00e6s ic him to life la\u00f0ra owihte,\nbeorn in burgum, \u00feonne his bearna hwylc,\nHerebeald ond H\u00e6\u00f0cyn o\u00f0\u00f0e Hygelac min.\n2435\nW\u00e6s \u00feam yldestan ungedefelice\nm\u00e6ges d\u00e6dum mor\u00feorbed stred,\nsy\u00f0\u00f0an hyne H\u00e6\u00f0cyn of hornbogan,\nhis freawine, flane geswencte,\nmiste mercelses ond his m\u00e6g ofscet,\nto gebidanne, \u00fe\u00e6t his byre ride\ngiong on galgan, \u00feonne he gyd wrece,\nsarigne sang, \u00feonne his sunu hanga\u00f0\nhrefne to hro\u00f0re, ond he him helpe ne m\u00e6g,\neald ond infrod, \u00e6nige gefremman.\n2450\nSymble bi\u00f0 gemyndgad morna gehwylce\neaforan ellorsi\u00f0; o\u00f0res ne gyme\u00f0\nto gebidanne burgum in innan\nyrfeweardas, \u00feonne se an hafa\u00f0\n\u00feurh dea\u00f0es nyd d\u00e6da gefondad.\n2455\nGesyh\u00f0 sorhcearig on his suna bure\nwinsele westne, windge reste\nreote berofene. Ridend swefa\u00f0,\nh\u00e6le\u00f0 in ho\u00f0man; nis \u00fe\u00e6r hearpan sweg,\ngomen in geardum, swylce \u00f0\u00e6r iu w\u00e6ron.\n2460\nGewite\u00f0 \u00feonne on sealman, sorhleo\u00f0 g\u00e6le\u00f0\nan \u00e6fter anum; \u00feuhte him eall to rum,\nwongas ond wicstede. Swa Wedra helm\n\u00e6fter Herebealde heortan sorge weallende w\u00e6g. Wihte ne meahte\n2465\non \u00f0am feorhbonan f\u00e6gh\u00f0e gebetan;\nno \u00f0y \u00e6r he \u00feone hea\u00f0orinc hatian ne meahte\nla\u00f0um d\u00e6dum, \u00feeah him leof ne w\u00e6s.\nHe \u00f0a mid \u00fe\u00e6re sorhge, \u00fee him swa sar belamp,\ngumdream ofgeaf, godes leoht geceas,\n2470\neaferum l\u00e6fde, swa de\u00f0 eadig mon,\nlond ond leodbyrig, \u00fea he of life gewat.\n\u00fea w\u00e6s synn ond sacu Sweona ond Geata\nofer wid w\u00e6ter, wroht gem\u00e6ne,\nhereni\u00f0 hearda, sy\u00f0\u00f0an Hre\u00f0el swealt,\n2475\no\u00f0\u00f0e him Ongen\u00f0eowes eaferan w\u00e6ran\nfrome, fyrdhwate, freode ne woldon\nofer heafo healdan, ac ymb Hreosnabeorh\neatolne inwitscear oft gefremedon.\n\u00fe\u00e6t m\u00e6gwine mine gewr\u00e6can,\n2480\nf\u00e6h\u00f0e ond fyrene, swa hyt gefr\u00e6ge w\u00e6s,\n\u00feeah \u00f0e o\u00f0er his ealdre gebohte,\nheardan ceape; H\u00e6\u00f0cynne wear\u00f0,\nGeata dryhtne, gu\u00f0 ons\u00e6ge.\n\u00fea ic on morgne gefr\u00e6gn m\u00e6g o\u00f0erne\n2485\nbilles ecgum on bonan st\u00e6lan,\n\u00fe\u00e6r Ongen\u00feeow Eofores niosa\u00f0.\nGu\u00f0helm toglad, gomela Scylfing\nhreas hildeblac; hond gemunde\nf\u00e6h\u00f0o genoge, feorhsweng ne ofteah.\n2490\nIc him \u00fea ma\u00f0mas, \u00fee he me sealde,\ngeald \u00e6t gu\u00f0e, swa me gife\u00f0e w\u00e6s,\nleohtan sweorde; he me lond forgeaf,\neard, e\u00f0elwyn. N\u00e6s him \u00e6nig \u00feearf\n\u00fe\u00e6t he to Gif\u00f0um o\u00f0\u00f0e to Gardenum\n2495\no\u00f0\u00f0e in Swiorice secean \u00feurfe\nwyrsan wigfrecan, weor\u00f0e gecypan.\nSymle ic him on fe\u00f0an beforan wolde,\nana on orde, ond swa to aldre sceall\ns\u00e6cce fremman, \u00feenden \u00feis sweord \u00feola\u00f0,\n2500\n\u00fe\u00e6t mec \u00e6r ond si\u00f0 oft gel\u00e6ste.\nSy\u00f0\u00f0an ic for duge\u00f0um D\u00e6ghrefne wear\u00f0\nto handbonan, Huga cempan;\nnalles he \u00f0a fr\u00e6twe Frescyninge,\nbreostweor\u00f0unge, bringan moste,\n2505\nac in compe gecrong cumbles hyrde,\n\u00e6\u00feeling on elne; ne w\u00e6s ecg bona,\nac him hildegrap heortan wylmas,\nbanhus gebr\u00e6c. Nu sceall billes ecg,\nhond ond heard sweord, ymb hord wigan.\"\n2510\nBeowulf ma\u00f0elode, beotwordum spr\u00e6c\nniehstan si\u00f0e: \"Ic gene\u00f0de fela\ngu\u00f0a on geogo\u00f0e; gyt ic wylle,\nfrod folces weard, f\u00e6h\u00f0e secan, m\u00e6r\u00f0u fremman, gif mec se manscea\u00f0a\n2515\nof eor\u00f0sele ut gesece\u00f0.\"\nGegrette \u00f0a gumena gehwylcne,\nhwate helmberend, hindeman si\u00f0e,\nsw\u00e6se gesi\u00f0as: \"Nolde ic sweord beran,\nw\u00e6pen to wyrme, gif ic wiste hu\n2520\nwi\u00f0 \u00f0am agl\u00e6cean elles meahte\ngylpe wi\u00f0gripan, swa ic gio wi\u00f0 Grendle dyde.\nAc ic \u00f0\u00e6r hea\u00f0ufyres hates wene, ore\u00f0es ond attres; for\u00f0on ic me on hafu\nbord ond byrnan. Nelle ic beorges weard\n2525\nforfleon fotes trem, ac unc fur\u00f0ur sceal\nweor\u00f0an \u00e6t wealle, swa unc wyrd geteo\u00f0,\nmetod manna gehw\u00e6s. Ic eom on mode from\n\u00fe\u00e6t ic wi\u00f0 \u00feone gu\u00f0flogan gylp ofersitte.\nGebide ge on beorge byrnum werede,\n2530\nsecgas on searwum, hw\u00e6\u00f0er sel m\u00e6ge\n\u00e6fter w\u00e6lr\u00e6se wunde gedygan\nuncer twega. Nis \u00fe\u00e6t eower si\u00f0\nne gemet mannes, nefne min anes, \u00fe\u00e6t he wi\u00f0 agl\u00e6cean eofo\u00f0o d\u00e6le,\n2535\neorlscype efne. Ic mid elne sceall\ngold gegangan, o\u00f0\u00f0e gu\u00f0 nime\u00f0,\nfeorhbealu frecne, frean eowerne!\"\nAras \u00f0a bi ronde rof oretta,\nheard under helme, hiorosercean b\u00e6r\n2540\nunder stancleofu, strengo getruwode\nanes mannes. Ne bi\u00f0 swylc earges si\u00f0!\nGeseah \u00f0a be wealle se \u00f0e worna fela,\ngumcystum god, gu\u00f0a gedigde,\nhildehlemma, \u00feonne hnitan fe\u00f0an,\n2545\nstondan stanbogan, stream ut \u00feonan\nbrecan of beorge. W\u00e6s \u00fe\u00e6re burnan w\u00e6lm\nhea\u00f0ofyrum hat; ne meahte horde neah\nunbyrnende \u00e6nige hwile\ndeop gedygan for dracan lege.\n2550\nLet \u00f0a of breostum, \u00f0a he gebolgen w\u00e6s,\nWedergeata leod word ut faran,\nstearcheort styrmde; stefn in becom\nhea\u00f0otorht hlynnan under harne stan.\nHete w\u00e6s onhrered, hordweard oncniow\n2555\nmannes reorde; n\u00e6s \u00f0\u00e6r mara fyrst\nfreode to friclan. From \u00e6rest cwom\noru\u00f0 agl\u00e6cean ut of stane,\nhat hildeswat. Hruse dynede.\nBiorn under beorge bordrand onswaf\nbealohycgendra broga fram o\u00f0rum.\nSti\u00f0mod gestod wi\u00f0 steapne rond\nwinia bealdor, \u00f0a se wyrm gebeah\nsnude tosomne; he on searwum bad.\nGewat \u00f0a byrnende gebogen scri\u00f0an,\n2570\nto gescipe scyndan. Scyld wel gebearg\nlife ond lice l\u00e6ssan hwile\nm\u00e6rum \u00feeodne \u00feonne his myne sohte,\n\u00f0\u00e6r he \u00fey fyrste, forman dogore\nwealdan moste swa him wyrd ne gescraf\n2575\nhre\u00f0 \u00e6t hilde. Hond up abr\u00e6d\nGeata dryhten, gryrefahne sloh\nincgelafe, \u00fe\u00e6t sio ecg gewac\nbrun on bane, bat unswi\u00f0or\n\u00feonne his \u00f0iodcyning \u00feearfe h\u00e6fde,\nnacod \u00e6t ni\u00f0e, swa hyt no sceolde,\niren \u00e6rgod. Ne w\u00e6s \u00fe\u00e6t e\u00f0e si\u00f0,\n\u00fe\u00e6t se m\u00e6ra maga Ecg\u00f0eowes\ngrundwong \u00feone ofgyfan wolde;\nsceolde ofer willan wic eardian\n2590\nelles hwergen, swa sceal \u00e6ghwylc mon\nal\u00e6tan l\u00e6ndagas. N\u00e6s \u00f0a long to \u00f0on\n\u00fe\u00e6t \u00f0a agl\u00e6cean hy eft gemetton.\nHyrte hyne hordweard (hre\u00f0er \u00e6\u00f0me weoll)\nniwan stefne; nearo \u00f0rowode,\n2595\nfyre befongen, se \u00f0e \u00e6r folce weold.\nNealles him on heape handgesteallan,\n\u00e6\u00f0elinga bearn, ymbe gestodon\nhildecystum, ac hy on holt bugon,\nealdre burgan. Hiora in anum weoll\n2600\nsefa wi\u00f0 sorgum; sibb \u00e6fre ne m\u00e6g\nwiht onwendan \u00feam \u00f0e wel \u00feence\u00f0.\nWiglaf w\u00e6s haten Weoxstanes sunu,\nleoflic lindwiga, leod Scylfinga,\nm\u00e6g \u00e6lfheres; geseah his mondryhten\n2605\nunder heregriman hat \u00ferowian.\nGemunde \u00f0a \u00f0a are \u00fee he him \u00e6r forgeaf,\nwicstede weligne W\u00e6gmundinga,\nfolcrihta gehwylc, swa his f\u00e6der ahte.\nNe mihte \u00f0a forhabban; hond rond gefeng,\n2610\ngeolwe linde, gomel swyrd geteah,\n\u00fe\u00e6t w\u00e6s mid eldum Eanmundes laf,\nsuna Ohteres. \u00feam \u00e6t s\u00e6cce wear\u00f0, wr\u00e6ccan wineleasum, Weohstan bana\nmeces ecgum, ond his magum \u00e6tb\u00e6r\n2615\nbrunfagne helm, hringde byrnan,\neald sweord etonisc; \u00fe\u00e6t him Onela forgeaf,\nhis g\u00e6delinges gu\u00f0gew\u00e6du,\nfyrdsearo fuslic, no ymbe \u00f0a f\u00e6h\u00f0e spr\u00e6c,\n\u00feeah \u00f0e he his bro\u00f0or bearn abredwade.\n2620\nHe fr\u00e6twe geheold fela missera,\nbill ond byrnan, o\u00f0\u00f0\u00e6t his byre mihte\neorlscipe efnan swa his \u00e6rf\u00e6der;\ngeaf him \u00f0a mid Geatum gu\u00f0gew\u00e6da,\n\u00e6ghw\u00e6s unrim, \u00fea he of ealdre gewat,\n2625\nfrod on for\u00f0weg. \u00fea w\u00e6s forma si\u00f0\ngeongan cempan, \u00fe\u00e6t he gu\u00f0e r\u00e6s\nmid his freodryhtne fremman sceolde.\nNe gemealt him se modsefa, ne his m\u00e6ges laf\ngewac \u00e6t wige; \u00fe\u00e6t se wyrm onfand,\n2630\nsy\u00f0\u00f0an hie tog\u00e6dre gegan h\u00e6fdon.\nWiglaf ma\u00f0elode, wordrihta fela\ns\u00e6gde gesi\u00f0um (him w\u00e6s sefa geomor):\n\"Ic \u00f0\u00e6t m\u00e6l geman, \u00fe\u00e6r we medu \u00feegun,\n\u00feonne we geheton ussum hlaforde\n2635\nin biorsele, \u00f0e us \u00f0as beagas geaf,\n\u00fe\u00e6t we him \u00f0a gu\u00f0getawa gyldan woldon\ngif him \u00feyslicu \u00feearf gelumpe,\nhelmas ond heard sweord. \u00f0e he usic on herge geceas\nto \u00f0yssum si\u00f0fate sylfes willum,\n2640\nonmunde usic m\u00e6r\u00f0a, ond me \u00feas ma\u00f0mas geaf,\n\u00fee he usic garwigend gode tealde,\nhwate helmberend, \u00feeah \u00f0e hlaford us\n\u00feis ellenweorc ana a\u00f0ohte\nto gefremmanne, folces hyrde,\n2645\nfor \u00f0am he manna m\u00e6st m\u00e6r\u00f0a gefremede,\nd\u00e6da dollicra. Nu is se d\u00e6g cumen\n\u00fe\u00e6t ure mandryhten m\u00e6genes behofa\u00f0,\ngodra gu\u00f0rinca; wutun gongan to,\nhelpan hildfruman, \u00feenden hyt sy,\n2650\ngledegesa grim. God wat on mec\n\u00fe\u00e6t me is micle leofre \u00fe\u00e6t minne lichaman\nmid minne goldgyfan gled f\u00e6\u00f0mie.\nNe \u00feynce\u00f0 me gerysne \u00fe\u00e6t we rondas beren\neft to earde, nemne we \u00e6ror m\u00e6gen\n2655\nfane gefyllan, feorh ealgian\nWedra \u00f0eodnes. Ic wat geare\n\u00fe\u00e6t n\u00e6ron ealdgewyrht, \u00fe\u00e6t he ana scyle\nGeata dugu\u00f0e gnorn \u00ferowian,\ngesigan \u00e6t s\u00e6cce; urum sceal sweord ond helm,\n2660\nbyrne ond beaduscrud, bam gem\u00e6ne.\"\nWod \u00fea \u00feurh \u00feone w\u00e6lrec, wigheafolan b\u00e6r\nfrean on fultum, fea worda cw\u00e6\u00f0:\n\"Leofa Biowulf, l\u00e6st eall tela,\nswa \u00f0u on geogu\u00f0feore geara gecw\u00e6de\n2665\n\u00fe\u00e6t \u00f0u ne al\u00e6te be \u00f0e lifigendum\ndom gedreosan. Scealt nu d\u00e6dum rof,\n\u00e6\u00f0eling anhydig, ealle m\u00e6gene\nfeorh ealgian; ic \u00f0e full\u00e6stu.\"\n\u00e6fter \u00f0am wordum wyrm yrre cwom,\nac se maga geonga under his m\u00e6ges scyld\nelne geeode, \u00fea his agen w\u00e6s\ngledum forgrunden. \u00fea gen gu\u00f0cyning m\u00e6r\u00f0a gemunde, m\u00e6genstrengo sloh\nhildebille, \u00fe\u00e6t hyt on heafolan stod\n2680\nni\u00fee genyded; N\u00e6gling forb\u00e6rst,\ngeswac \u00e6t s\u00e6cce sweord Biowulfes,\ngomol ond gr\u00e6gm\u00e6l. Him \u00fe\u00e6t gife\u00f0e ne w\u00e6s\n\u00fe\u00e6t him irenna ecge mihton\nhelpan \u00e6t hilde; w\u00e6s sio hond to strong,\n2685\nse \u00f0e meca gehwane, mine gefr\u00e6ge,\nswenge ofersohte, \u00feonne he to s\u00e6cce b\u00e6r\nw\u00e6pen wundrum heard; n\u00e6s him wihte \u00f0e sel.\n\u00fea w\u00e6s \u00feeodscea\u00f0a \u00feriddan si\u00f0e,\nfrecne fyrdraca, f\u00e6h\u00f0a gemyndig,\n2690\nr\u00e6sde on \u00f0one rofan, \u00fea him rum ageald,\nhat ond hea\u00f0ogrim, heals ealne ymbefeng\nbiteran banum; he geblodegod wear\u00f0\nsawuldriore, swat y\u00f0um weoll.\n\u00f0a ic \u00e6t \u00feearfe gefr\u00e6gn \u00feeodcyninges\n2695\nandlongne eorl ellen cy\u00f0an,\ncr\u00e6ft ond cen\u00f0u, swa him gecynde w\u00e6s.\nNe hedde he \u00fe\u00e6s heafolan, ac sio hand gebarn\nmodiges mannes, \u00fe\u00e6r he his m\u00e6ges healp,\n\u00fe\u00e6t he \u00feone ni\u00f0g\u00e6st nio\u00f0or hwene sloh,\n2700\nsecg on searwum, \u00fe\u00e6t \u00f0\u00e6t sweord gedeaf,\nfah ond f\u00e6ted, \u00fe\u00e6t \u00f0\u00e6t fyr ongon\nswe\u00f0rian sy\u00f0\u00f0an. \u00fea gen sylf cyning\ngeweold his gewitte, w\u00e6llseaxe gebr\u00e6d\nbiter ond beaduscearp, \u00fe\u00e6t he on byrnan w\u00e6g;\n2705\nforwrat Wedra helm wyrm on middan.\nFeond gefyldan (ferh ellen wr\u00e6c),\nond hi hyne \u00fea begen abroten h\u00e6fdon,\nsib\u00e6\u00f0elingas. Swylc sceolde secg wesan,\n\u00feegn \u00e6t \u00f0earfe! \u00fe\u00e6t \u00f0am \u00feeodne w\u00e6s\n2710\nsi\u00f0ast sigehwila sylfes d\u00e6dum,\nworlde geweorces. \u00f0a sio wund ongon,\n\u00fee him se eor\u00f0draca \u00e6r geworhte,\nswelan ond swellan; he \u00fe\u00e6t sona onfand,\n\u00fe\u00e6t him on breostum bealoni\u00f0e weoll\n2715\nattor on innan. \u00f0a se \u00e6\u00f0eling giong\n\u00fe\u00e6t he bi wealle wishycgende\nges\u00e6t on sesse; seah on enta geweorc,\nhu \u00f0a stanbogan stapulum f\u00e6ste\nece eor\u00f0reced innan healde.\n2720\nHyne \u00fea mid handa heorodreorigne,\n\u00feeoden m\u00e6rne, \u00feegn ungemete till\nwinedryhten his w\u00e6tere gelafede,\nhilde s\u00e6dne, ond his helm onspeon.\nBiowulf ma\u00feelode (he ofer benne spr\u00e6c,\n2725\nwunde w\u00e6lbleate; wisse he gearwe\n\u00fe\u00e6t he d\u00e6ghwila gedrogen h\u00e6fde,\neor\u00f0an wynne; \u00f0a w\u00e6s eall sceacen\ndogorgerimes, dea\u00f0 ungemete neah):\n\"Nu ic suna minum syllan wolde\n2730\ngu\u00f0gew\u00e6du, \u00fe\u00e6r me gife\u00f0e swa\n\u00e6nig yrfeweard \u00e6fter wurde\nlice gelenge. Ic \u00f0as leode heold\nfiftig wintra; n\u00e6s se folccyning,\nymbesittendra \u00e6nig \u00f0ara,\n2735\n\u00fee mec gu\u00f0winum gretan dorste,\negesan \u00f0eon. Ic on earde bad\nm\u00e6lgesceafta, heold min tela,\nne sohte searoni\u00f0as, ne me swor fela\na\u00f0a on unriht. Ic \u00f0\u00e6s ealles m\u00e6g\n2740\nfeorhbennum seoc gefean habban;\nfor \u00f0am me witan ne \u00f0earf waldend fira\nmor\u00f0orbealo maga, \u00feonne min sceace\u00f0\nlif of lice. Nu \u00f0u lungre geong\nhord sceawian under harne stan,\n2745\nWiglaf leofa, nu se wyrm lige\u00f0,\nswefe\u00f0 sare wund, since bereafod.\nBio nu on ofoste, \u00fe\u00e6t ic \u00e6rwelan,\ngold\u00e6ht ongite, gearo sceawige\nswegle searogimmas, \u00fe\u00e6t ic \u00f0y seft m\u00e6ge\n2750\n\u00e6fter ma\u00f0\u00f0umwelan min al\u00e6tan\nlif ond leodscipe, \u00feone ic longe heold.\"\n\u00f0a ic snude gefr\u00e6gn sunu Wihstanes\n\u00e6fter wordcwydum wundum dryhtne\nhyran hea\u00f0osiocum, hringnet beran,\n2755\nbrogdne beadusercean under beorges hrof.\nGeseah \u00f0a sigehre\u00f0ig, \u00fea he bi sesse geong,\nmago\u00feegn modig ma\u00f0\u00f0umsigla fealo,\ngold glitinian grunde getenge,\nwundur on wealle, ond \u00fe\u00e6s wyrmes denn,\ngold on grunde, gumcynnes gehwone\noferhigian, hyde se \u00f0e wylle.\nSwylce he siomian geseah segn eallgylden\nheah ofer horde, hondwundra m\u00e6st,\ngelocen leo\u00f0ocr\u00e6ftum; of \u00f0am leoma stod,\n2770\n\u00fe\u00e6t he \u00feone grundwong ongitan meahte, wr\u00e6te giondwlitan. N\u00e6s \u00f0\u00e6s wyrmes \u00fe\u00e6r\nonsyn \u00e6nig, ac hyne ecg fornam.\n\u00f0a ic on hl\u00e6we gefr\u00e6gn hord reafian,\neald enta geweorc, anne mannan,\n2775\nhim on bearm hladon bunan ond discas\nsylfes dome; segn eac genom,\nbeacna beorhtost. Bill \u00e6r gescod\n(ecg w\u00e6s iren) ealdhlafordes\n\u00feam \u00f0ara ma\u00f0ma mundbora w\u00e6s\n2780\nlonge hwile, ligegesan w\u00e6g\nhatne for horde, hioroweallende\nmiddelnihtum, o\u00f0\u00fe\u00e6t he mor\u00f0re swealt.\nAr w\u00e6s on ofoste, eftsi\u00f0es georn,\nfr\u00e6twum gefyr\u00f0red; hyne fyrwet br\u00e6c,\n2785\nhw\u00e6\u00f0er collenfer\u00f0 cwicne gemette\nin \u00f0am wongstede Wedra \u00feeoden\nellensiocne, \u00fe\u00e6r he hine \u00e6r forlet.\nHe \u00f0a mid \u00feam ma\u00f0mum m\u00e6rne \u00feioden,\ndryhten sinne, driorigne fand\n2790\nealdres \u00e6t ende; he hine eft ongon\nw\u00e6teres weorpan, o\u00f0\u00fe\u00e6t wordes ord\nbreosthord \u00feurhbr\u00e6c.\ngomel on gioh\u00f0e (gold sceawode):\n\"Ic \u00f0ara fr\u00e6twa frean ealles \u00f0anc,\n2795\nwuldurcyninge, wordum secge,\necum dryhtne, \u00fee ic her on starie,\n\u00fe\u00e6s \u00f0e ic moste minum leodum\n\u00e6r swyltd\u00e6ge swylc gestrynan.\nNu ic on ma\u00f0ma hord mine bebohte\n2800\nfrode feorhlege, fremma\u00f0 gena\nleoda \u00feearfe; ne m\u00e6g ic her leng wesan.\nHata\u00f0 hea\u00f0om\u00e6re hl\u00e6w gewyrcean\nbeorhtne \u00e6fter b\u00e6le \u00e6t brimes nosan;\nse scel to gemyndum minum leodum\n2805\nheah hlifian on Hronesn\u00e6sse,\n\u00fe\u00e6t hit s\u00e6li\u00f0end sy\u00f0\u00f0an hatan\nBiowulfes biorh, \u00f0a \u00f0e brentingas\nofer floda genipu feorran drifa\u00f0.\"\nDyde him of healse hring gyldenne\nmine magas to metodsceafte,\neorlas on elne; ic him \u00e6fter sceal.\"\n\u00fe\u00e6t w\u00e6s \u00feam gomelan ging\u00e6ste word\nbreostgehygdum, \u00e6r he b\u00e6l cure,\nhate hea\u00f0owylmas; him of hre\u00f0re gewat\n2820\nsawol secean so\u00f0f\u00e6stra dom.\n\u00f0a w\u00e6s gegongen guman unfrodum\nearfo\u00f0lice, \u00fe\u00e6t he on eor\u00f0an geseah\n\u00feone leofestan lifes \u00e6t ende\nbleate geb\u00e6ran. Bona swylce l\u00e6g,\n\u00fe\u00e6t se widfloga wundum stille\nhreas on hrusan hord\u00e6rne neah.\nNalles \u00e6fter lyfte lacende hwearf\nmiddelnihtum, ma\u00f0m\u00e6hta wlonc\nansyn ywde, ac he eor\u00f0an gefeoll\n2835\nfor \u00f0\u00e6s hildfruman hondgeweorce.\nHuru \u00fe\u00e6t on lande lyt manna \u00f0ah,\nm\u00e6genagendra, mine gefr\u00e6ge,\n\u00feeah \u00f0e he d\u00e6da gehw\u00e6s dyrstig w\u00e6re,\n\u00fe\u00e6t he wi\u00f0 attorscea\u00f0an ore\u00f0e ger\u00e6sde,\n2840\no\u00f0\u00f0e hringsele hondum styrede,\ngif he w\u00e6ccende weard onfunde\nbuon on beorge. Biowulfe wear\u00f0\ndryhtma\u00f0ma d\u00e6l dea\u00f0e forgolden;\nh\u00e6fde \u00e6ghw\u00e6\u00f0er ende gefered\n2845\nl\u00e6nan lifes. N\u00e6s \u00f0a lang to \u00f0on\n\u00fe\u00e6t \u00f0a hildlatan holt ofgefan,\ntydre treowlogan tyne \u00e6tsomne.\n\u00f0a ne dorston \u00e6r dare\u00f0um lacan\non hyra mandryhtnes miclan \u00feearfe,\n2850\nac hy scamiende scyldas b\u00e6ran,\ngu\u00f0gew\u00e6du, \u00fe\u00e6r se gomela l\u00e6g,\nwlitan on Wilaf. He gewergad s\u00e6t,\nfe\u00f0ecempa, frean eaxlum neah,\nwehte hyne w\u00e6tre; him wiht ne speow.\n2855\nNe meahte he on eor\u00f0an, \u00f0eah he u\u00f0e wel,\non \u00f0am frumgare feorh gehealdan,\nne \u00f0\u00e6s wealdendes wiht oncirran;\nwolde dom godes d\u00e6dum r\u00e6dan\ngumena gehwylcum, swa he nu gen de\u00f0.\n\u00fe\u00e6t se mondryhten se eow \u00f0a ma\u00f0mas geaf,\neoredgeatwe, \u00fee ge \u00fe\u00e6r on standa\u00f0,\n\u00feonne he on ealubence oft gesealde\nhealsittendum helm ond byrnan,\n\u00feeoden his \u00feegnum, swylce he \u00ferydlicost\n2870\nower feor o\u00f0\u00f0e neah findan meahte,\n\u00fe\u00e6t he genunga gu\u00f0gew\u00e6du\nwra\u00f0e forwurpe, \u00f0a hyne wig beget.\nNealles folccyning fyrdgesteallum\ngylpan \u00feorfte; hw\u00e6\u00f0re him god u\u00f0e,\n2875\nsigora waldend, \u00fe\u00e6t he hyne sylfne gewr\u00e6c\nana mid ecge, \u00fea him w\u00e6s elnes \u00feearf.\nIc him lifwra\u00f0e lytle meahte\n\u00e6tgifan \u00e6t gu\u00f0e, ond ongan swa \u00feeah\nofer min gemet m\u00e6ges helpan;\n2880\nsymle w\u00e6s \u00fey s\u00e6mra, \u00feonne ic sweorde drep\nferh\u00f0geni\u00f0lan, fyr unswi\u00f0or\nweoll of gewitte. Wergendra to lyt\n\u00ferong ymbe \u00feeoden, \u00fea hyne sio \u00ferag becwom. Nu sceal sinc\u00feego ond swyrdgifu,\nleofes ond la\u00f0es. Nu ys leodum wen\norleghwile, sy\u00f0\u00f0an underne\nFroncum ond Frysum fyll cyninges\nwide weor\u00f0e\u00f0. W\u00e6s sio wroht scepen\nheard wi\u00f0 Hugas, sy\u00f0\u00f0an Higelac cwom\n2915\nfaran flotherge on Fresna land,\n\u00fe\u00e6r hyne Hetware hilde gen\u00e6gdon,\nelne geeodon mid oferm\u00e6gene,\n\u00fe\u00e6t se byrnwiga bugan sceolde,\nfeoll on fe\u00f0an, nalles fr\u00e6twe geaf\n2920\nealdor dugo\u00f0e. Us w\u00e6s a sy\u00f0\u00f0an\nMerewioingas milts ungyfe\u00f0e.\nNe ic to Sweo\u00f0eode sibbe o\u00f0\u00f0e treowe\nwihte ne wene, ac w\u00e6s wide cu\u00f0\n\u00fe\u00e6tte Ongen\u00f0io ealdre besny\u00f0ede\n2925\nH\u00e6\u00f0cen Hre\u00feling wi\u00f0 Hrefnawudu,\n\u00fea for onmedlan \u00e6rest gesohton\nGeata leode Gu\u00f0scilfingas.\nSona him se froda f\u00e6der Ohtheres,\neald ond egesfull, ondslyht ageaf,\n2930\nabreot brimwisan, bryd ahredde,\ngomela iomeowlan golde berofene,\nOnelan modor ond Ohtheres,\nond \u00f0a folgode feorhgeni\u00f0lan,\no\u00f0\u00f0\u00e6t hi o\u00f0eodon earfo\u00f0lice\n2935\nin Hrefnesholt hlafordlease.\nBes\u00e6t \u00f0a sinherge sweorda lafe,\nwundum werge, wean oft gehet\nearmre teohhe ondlonge niht,\ncw\u00e6\u00f0, he on mergenne meces ecgum\n2940\ngetan wolde, sum on galgtreowum fuglum to gamene. Frofor eft gelamp\nsarigmodum somod \u00e6rd\u00e6ge,\nsy\u00f0\u00f0an hie Hygelaces horn ond byman,\ngealdor ongeaton, \u00fea se goda com\n2945\nleoda dugo\u00f0e on last faran.\nW\u00e6s sio swatswa\u00f0u Sweona ond Geata,\nw\u00e6lr\u00e6s weora wide gesyne,\nhu \u00f0a folc mid him f\u00e6h\u00f0e towehton.\nGewat him \u00f0a se goda mid his g\u00e6delingum,\nsy\u00f0\u00f0an Hre\u00f0lingas to hagan \u00ferungon.\n\u00fe\u00e6r wear\u00f0 Ongen\u00f0iow ecgum sweorda,\nblondenfexa, on bid wrecen,\n\u00fe\u00e6t se \u00feeodcyning \u00f0afian sceolde\nEafores anne dom. Hyne yrringa\n2965\nWulf Wonreding w\u00e6pne ger\u00e6hte,\n\u00fe\u00e6t him for swenge swat \u00e6drum sprong\nfor\u00f0 under fexe. N\u00e6s he forht swa \u00f0eh,\ngomela Scilfing, ac forgeald hra\u00f0e\nwyrsan wrixle w\u00e6lhlem \u00feone,\n2970\nsy\u00f0\u00f0an \u00f0eodcyning \u00feyder oncirde.\nNe meahte se snella sunu Wonredes\nealdum ceorle ondslyht giofan,\nac he him on heafde helm \u00e6r gescer,\n\u00fe\u00e6t he blode fah bugan sceolde,\n2975\nfeoll on foldan; n\u00e6s he f\u00e6ge \u00fea git,\nac he hyne gewyrpte, \u00feeah \u00f0e him wund hrine.\nLet se hearda Higelaces \u00feegn bradne mece, \u00fea his bro\u00f0or l\u00e6g,\neald sweord eotonisc, entiscne helm\n2980\nbrecan ofer bordweal; \u00f0a gebeah cyning,\nfolces hyrde, w\u00e6s in feorh dropen.\n\u00f0a w\u00e6ron monige \u00fee his m\u00e6g wri\u00f0on,\nricone ar\u00e6rdon, \u00f0a him gerymed wear\u00f0\n\u00fe\u00e6t hie w\u00e6lstowe wealdan moston.\n2985\n\u00feenden reafode rinc o\u00f0erne,\nnam on Ongen\u00f0io irenbyrnan,\nheard swyrd hilted ond his helm somod,\nhares hyrste Higelace b\u00e6r. He\u00f0am fr\u00e6twum feng ond him f\u00e6gre gehet\n2990\nleana mid leodum, ond gel\u00e6ste swa;\ngeald \u00feone gu\u00f0r\u00e6s Geata dryhten,\nHre\u00f0les eafora, \u00fea he to ham becom,\nIofore ond Wulfe mid oferma\u00f0mum,\nsealde hiora gehw\u00e6\u00f0rum hund \u00feusenda\n2995\nlandes ond locenra beaga (ne \u00f0orfte him \u00f0a lean o\u00f0witan\nmon on middangearde), sy\u00f0\u00f0an hie \u00f0a m\u00e6r\u00f0a geslogon,\nond \u00f0a Iofore forgeaf angan dohtor,\nhamweor\u00f0unge, hyldo to wedde.\n\u00fe\u00e6t ys sio f\u00e6h\u00f0o ond se feondscipe,\n3000\nw\u00e6lni\u00f0 wera, \u00f0\u00e6s \u00f0e ic wen hafo,\n\u00fee us secea\u00f0 to Sweona leoda,\nsy\u00f0\u00f0an hie gefricgea\u00f0 frean userne\nealdorleasne, \u00feone \u00f0e \u00e6r geheold\nwi\u00f0 hettendum hord ond rice\n3005\n\u00e6fter h\u00e6le\u00f0a hryre, hwate Scildingas,\nfolcred fremede o\u00f0\u00f0e fur\u00f0ur gen\neorlscipe efnde. Nu is ofost betost\n\u00fe\u00e6t we \u00feeodcyning \u00fe\u00e6r sceawian\nond \u00feone gebringan, \u00fee us beagas geaf,\n3010\non adf\u00e6re. Ne scel anes hw\u00e6t\nmeltan mid \u00feam modigan, ac \u00fe\u00e6r is ma\u00f0ma hord,\ngold unrime grimme geceapod,\nond nu \u00e6t si\u00f0estan sylfes feore\nbeagas gebohte. \u00fea sceall brond fretan,\n3015\n\u00e6led \u00feeccean, nalles eorl wegan\nma\u00f0\u00f0um to gemyndum, ne m\u00e6g\u00f0 scyne\nhabban on healse hringweor\u00f0unge,\nac sceal geomormod, golde bereafod,\noft nalles \u00e6ne elland tredan,\n3020\nnu se herewisa hleahtor alegde,\ngamen ond gleodream. For\u00f0on sceall gar wesan\nmonig, morgenceald, mundum bewunden,\nh\u00e6fen on handa, nalles hearpan sweg\nwigend weccean, ac se wonna hrefn\n3025\nfus ofer f\u00e6gum fela reordian,\nearne secgan hu him \u00e6t \u00e6te speow,\n\u00feenden he wi\u00f0 wulf w\u00e6l reafode.\"\nSwa se secg hwata secggende w\u00e6s\nla\u00f0ra spella; he ne leag fela\n3030\nwyrda ne worda. Weorod eall aras;\neodon unbli\u00f0e under Earnan\u00e6s,\nwollenteare wundur sceawian.\nFundon \u00f0a on sande sawulleasne\nhlimbed healdan \u00feone \u00fee him hringas geaf\n3035\n\u00e6rran m\u00e6lum; \u00fea w\u00e6s ended\u00e6g\ngodum gegongen, \u00fe\u00e6t se gu\u00f0cyning,\nWedra \u00feeoden, wundordea\u00f0e swealt.\n\u00e6r hi \u00fe\u00e6r gesegan syllicran wiht,\nwyrm on wonge wi\u00f0err\u00e6htes \u00fe\u00e6r\n3040\nla\u00f0ne licgean; w\u00e6s se legdraca\ngrimlic, gryrefah, gledum besw\u00e6led.\nSe w\u00e6s fiftiges fotgemearces\nlang on legere, lyftwynne heold\nnihtes hwilum, ny\u00f0er eft gewat\n3045\ndennes niosian; w\u00e6s \u00f0a dea\u00f0e f\u00e6st,\nh\u00e6fde eor\u00f0scrafa ende genyttod.\nHim big stodan bunan ond orcas,\ndiscas lagon ond dyre swyrd,\nomige, \u00feurhetone, swa hie wi\u00f0 eor\u00f0an f\u00e6\u00f0m\n3050\n\u00feusend wintra \u00fe\u00e6r eardodon.\n\u00feonne w\u00e6s \u00fe\u00e6t yrfe, eacencr\u00e6ftig,\niumonna gold galdre bewunden,\n\u00fe\u00e6t \u00f0am hringsele hrinan ne moste\ngumena \u00e6nig, nefne god sylfa,\n3055\nsigora so\u00f0cyning, sealde \u00feam \u00f0e he wolde\n(he is manna gehyld) hord openian,\nefne swa hwylcum manna swa him gemet \u00f0uhte.\n\u00fea w\u00e6s gesyne \u00fe\u00e6t se si\u00f0 ne \u00f0ah\n\u00feam \u00f0e unrihte inne gehydde\n3060\nwr\u00e6te under wealle. Weard \u00e6r ofsloh\nfeara sumne; \u00fea sio f\u00e6h\u00f0 gewear\u00f0\ngewrecen wra\u00f0lice. Wundur hwar \u00feonne\neorl ellenrof ende gefere\nlifgesceafta, \u00feonne leng ne m\u00e6g\n3065\nmon mid his magum meduseld buan.\nSwa w\u00e6s Biowulfe, \u00fea he biorges weard\nsohte, searoni\u00f0as; seolfa ne cu\u00f0e\n\u00feurh hw\u00e6t his worulde gedal weor\u00f0an sceolde.\nSwa hit o\u00f0 domes d\u00e6g diope benemdon\n3070\n\u00feeodnas m\u00e6re, \u00fea \u00f0\u00e6t \u00fe\u00e6r dydon,\n\u00fe\u00e6t se secg w\u00e6re synnum scildig,\nhergum gehea\u00f0erod, hellbendum f\u00e6st,\nwommum gewitnad, se \u00f0one wong strude,\nn\u00e6s he goldhw\u00e6te gearwor h\u00e6fde\n3075\nagendes est \u00e6r gesceawod.\nWiglaf ma\u00f0elode, Wihstanes sunu:\n\"Oft sceall eorl monig anes willan\nwr\u00e6c adreogan, swa us geworden is.\nNe meahton we gel\u00e6ran leofne \u00feeoden,\n3080\nrices hyrde, r\u00e6d \u00e6nigne,\n\u00fe\u00e6t he ne grette goldweard \u00feone,\nlete hyne licgean \u00fe\u00e6r he longe w\u00e6s,\nwicum wunian o\u00f0 woruldende;\nheold on heahgesceap. Hord ys gesceawod,\n3085\ngrimme gegongen; w\u00e6s \u00fe\u00e6t gife\u00f0e to swi\u00f0\n\u00fee \u00f0one \u00feeodcyning \u00feyder ontyhte.\nIc w\u00e6s \u00fe\u00e6r inne ond \u00fe\u00e6t eall geondseh,\nrecedes geatwa, \u00fea me gerymed w\u00e6s,\nnealles sw\u00e6slice si\u00f0 alyfed\n3090\ninn under eor\u00f0weall. Ic on ofoste gefeng\nmicle mid mundum m\u00e6genbyr\u00f0enne\nhordgestreona, hider ut \u00e6tb\u00e6r\ncyninge minum. Cwico w\u00e6s \u00fea gena,\nwis ond gewittig; worn eall gespr\u00e6c\n3095\ngomol on geh\u00f0o ond eowic gretan het,\nb\u00e6d \u00fe\u00e6t ge geworhton \u00e6fter wines d\u00e6dum\nin b\u00e6lstede beorh \u00feone hean,\nmicelne ond m\u00e6rne, swa he manna w\u00e6s\nwigend weor\u00f0fullost wide geond eor\u00f0an,\n3100\n\u00feenden he burhwelan brucan moste.\nUton nu efstan o\u00f0re si\u00f0e,\nseon ond secean searogimma ge\u00fer\u00e6c,\nwundur under wealle; ic eow wisige,\n\u00fe\u00e6t ge genoge neon sceawia\u00f0\n3105\nbeagas ond brad gold. Sie sio b\u00e6r gearo,\n\u00e6dre ge\u00e6fned, \u00feonne we ut cymen,\nond \u00feonne geferian frean userne,\nleofne mannan, \u00fe\u00e6r he longe sceal\non \u00f0\u00e6s waldendes w\u00e6re ge\u00feolian.\"\nHuru se snotra sunu Wihstanes\nacigde of cor\u00f0re cyninges \u00feegnas\nsyfone tosomne, \u00fea selestan,\neode eahta sum under inwithrof hilderinca; sum on handa b\u00e6r\n3125\n\u00e6ledleoman, se \u00f0e on orde geong.\nN\u00e6s \u00f0a on hlytme hwa \u00fe\u00e6t hord strude,\nsy\u00f0\u00f0an orwearde \u00e6nigne d\u00e6l\nsecgas gesegon on sele wunian,\nl\u00e6ne licgan; lyt \u00e6nig mearn\n3130\n\u00fe\u00e6t hi ofostlice ut geferedon\ndyre ma\u00f0mas. Dracan ec scufun,\nwyrm ofer weallclif, leton weg niman,\nflod f\u00e6\u00f0mian fr\u00e6twa hyrde. \u00fea w\u00e6s wunden gold on w\u00e6n hladen,\n3135\n\u00e6ghw\u00e6s unrim, \u00e6\u00feeling boren,\nhar hilderinc to Hronesn\u00e6sse.\nHim \u00f0a gegiredan Geata leode\nad on eor\u00f0an unwaclicne, helmum behongen, hildebordum,\nhyn\u00f0o ond h\u00e6ftnyd. Heofon rece swealg.\nGeworhton \u00f0a Wedra leode\nhleo on hoe, se w\u00e6s heah ond brad, w\u00e6gli\u00f0endum wide gesyne,\nond betimbredon on tyn dagum\n3160\nbeadurofes becn, bronda lafe\nwealle beworhton, swa hyt weor\u00f0licost\nforesnotre men findan mihton.\nHi on beorg dydon beg ond siglu,\neall swylce hyrsta, swylce on horde \u00e6r\n3165\nni\u00f0hedige men genumen h\u00e6fdon,\nforleton eorla gestreon eor\u00f0an healdan,\ngold on greote, \u00fe\u00e6r hit nu gen lifa\u00f0\neldum swa unnyt swa hit\u00e6ror w\u00e6s.\n\u00fea ymbe hl\u00e6w riodan hildediore,\n3170\n\u00e6\u00feelinga bearn, ealra twelfe,\nwoldon ceare cwi\u00f0an ond kyning m\u00e6nan,\nwordgyd wrecan ond ymb wer sprecan;\neahtodan eorlscipe ond his ellenweorc\ndugu\u00f0um demdon, swa hit gedefe bi\u00f0\n3175\n\u00fe\u00e6t mon his winedryhten wordum herge,\nferh\u00f0um freoge, \u00feonne he for\u00f0 scile\nof lichaman l\u00e6ded weor\u00f0an.\nSwa begnornodon Geata leode\nhlafordes hryre, heor\u00f0geneatas,\n3180\ncw\u00e6don \u00fe\u00e6t he w\u00e6re wyruldcyninga manna mildust ond mon\u00f0w\u00e6rust,\nleodum li\u00f0ost ond lofgeornost.","title":"Beowulf in Anglo-Saxon","type":"page"}
