1:1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet i Kristus Jesus
1:2 - til Timoteus, min elskede sønn: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!
1:3 Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, likesom jeg uavlatelig kommer dig i hu i mine bønner natt og dag,
1:4 full av lengsel efter å se dig - idet jeg minnes dine tårer - forat jeg kan bli fylt med glede,
1:5 da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig.
1:6 Derfor minner jeg dig om at du igjen optender den Guds nådegave som er i dig ved min håndspåleggelse.
1:7 For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd.
1:8 Skam dig derfor ikke ved vår Herres vidnesbyrd eller ved mig, hans fange, men lid ondt med mig for evangeliet i Guds kraft,
1:9 han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke efter våre gjerninger, men efter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus fra evige tider,
1:10 men nu er blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse, han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet,
1:11 og for det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger.
1:12 Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer mig ikke ved det; for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er mig overgitt, inntil hin dag.
1:13 Ha til forbillede de sunde ord som du har hørt av mig, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus;
1:14 ta vare på den fagre skatt som er dig overgitt, ved den Hellige Ånd, som bor i oss!
1:15 Du vet dette at alle de i Asia vendte sig fra mig; blandt disse er Fygelus og Hermogenes.
1:16 Herren vise miskunn mot Onesiforus' hus! for han har ofte vederkveget mig og ikke skammet sig ved mine lenker;
1:17 men da han var kommet til Rom, søkte han med stor iver efter mig og fant mig.
1:18 Herren gi han må finne miskunn hos Herren på hin dag! Og til hvor stor tjeneste han var i Efesus, det vet du selv best.
2:1 Så bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus,
2:2 og det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre!
2:3 Lid ondt med mig som en god Kristi Jesu stridsmann!
2:4 Ingen som gjør krigstjeneste, blander sig inn i livets sysler, forat han kan tekkes sin hærfører.
2:5 Men om nogen også strider i veddekamp, får han dog ikke kransen hvis han ikke strider på den rette måte.
2:6 Den bonde som arbeider, bør først nyte fruktene.
2:7 Forstå det jeg sier! for Herren skal gi dig forstand på alt.
2:8 Kom Jesus Kristus i hu, som er opstanden fra de døde, av Davids ætt, efter mitt evangelium,
2:9 for hvis skyld jeg lider ondt like til dette å være bundet som en ugjerningsmann; men Guds ord er ikke bundet.
2:10 Derfor tåler jeg alt for de utvalgtes skyld, forat også de skal vinne frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet.
2:11 Det er et troverdig ord; for er vi død med ham, skal vi og leve med ham;
2:12 holder vi ut, skal vi og herske med ham; fornekter vi, skal han og fornekte oss;
2:13 er vi troløse, så er han trofast; for han kan ikke fornekte sig selv.
2:14 Minn om dette, idet du vidner for Herrens åsyn at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang for dem som hører på.
2:15 Legg vinn på å fremstille dig for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noget å skamme sig over, idet du rettelig lærer sannhetens ord.
2:16 Men hold dig fra det vanhellige tomme snakk! for de går alltid videre i ugudelighet,
2:17 og deres ord vil ete om sig som dødt kjøtt. Blandt disse er Hymeneus og Filetus,
2:18 som har faret vill fra sannheten, idet de sier at opstandelsen allerede har vært, og de nedbryter troen hos somme.
2:19 Men Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren kjenner sine, og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet!
2:20 Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære.
2:21 Holder da nogen sig ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.
2:22 Men fly ungdommens lyster, og jag efter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!
2:23 Og vis fra dig de dårlige og uforstandige stridsspørsmål, for du vet at de føder strid!
2:24 Men en Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, duelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt,
2:25 så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang vilde gi dem omvendelse, så de kunde kjenne sannheten
2:26 og våkne igjen av sitt rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje.
3:1 Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.
3:2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige,
3:3 ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode,
3:4 svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud,
3:5 som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra.
3:6 For til dem hører de som lurer sig inn i husene og fanger kvinnfolk som er tynget av synder og drives av mangehånde lyster
3:7 og alltid lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse.
3:8 Som Jannes og Jambres stod Moses imot, således står også disse sannheten imot, mennesker som er fordervet i sitt sinn og uduelige I troen.
3:9 Dog, de skal ikke få mere fremgang; for deres uforstand skal bli åpenbar for alle, likesom og hines blev.
3:10 Men du har efterfulgt min lære, min ferd, mitt forsett, min tro, min langmodighet, min kjærlighet, min tålmodighet,
3:11 mine forfølgelser, mine lidelser, sådanne som møtte mig i Antiokia, i Ikonium, i Lystra, sådanne forfølgelser som jeg har utholdt, og Herren har fridd mig ut av dem alle sammen.
3:12 Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.
3:13 Men onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går frem til det verre; de fører vill og farer vill.
3:14 Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av,
3:15 og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre dig vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.
3:16 Den hele Skrift er innblest av Gud av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet,
3:17 forat det Guds menneske kan være fullkommen, duelig til all god gjerning.
4:1 Jeg vidner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans åpenbarelse og hans rike;
4:2 Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære!
4:3 For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret,
4:4 og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr.
4:5 Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!
4:6 For jeg ofres allerede, og tiden for min bortgang er forhånden.
4:7 Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.
4:8 Så ligger da rettferdighetens krans rede for mig, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi mig på hin dag, dog ikke mig alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse.
4:9 Gjør dig umak for å komme snart til mig!
4:10 For Demas forlot mig, fordi han fikk kjærlighet til den nuværende verden, og drog til Tessalonika, Kreskens til Galatia, Titus til Dalmatia;
4:11 Lukas er alene hos mig. Ta Markus og ha ham med dig! for han er mig nyttig til tjeneste.
4:12 Tykikus har jeg sendt til Efesus.
4:13 Når du kommer, da ha med dig den kappe som jeg lot bli i Troas hos Karpus, og bøkene, især skinnbøkene!
4:14 Kobbersmeden Aleksander gjorde mig meget ondt; Herren vil lønne ham efter hans gjerninger.
4:15 Vokt dig for ham du også! for han stod hårdt imot våre ord.
4:16 Ved mitt første forsvar møtte ingen med mig, men alle forlot mig; gid det ikke må bli dem tilregnet!
4:17 Men Herren stod hos mig og styrket mig, forat forkynnelsen skulde fullbyrdes ved mig og alle folk få høre den, og jeg blev fridd ut av løvens gap.
4:18 Herren skal fri mig fra all ond gjerning og frelse mig inn i sitt himmelske rike; ham være æren i all evighet! Amen.
4:19 Hils Priska og Akvilas og Onesiforus' hus!
4:20 Erastus blev i Korint; Trofimus lot jeg syk efter mig i Milet.
4:21 Gjør dig umak for å komme før vinteren! Eubulus og Pudens og Linus og Klaudia og alle brødrene hilser dig.
4:22 Den Herre Jesus være med din ånd! Nåden være med eder!